Jeg leser om lyrikere fra antikken, det må være det kjedeligste, og alle heter det samme, hvordan skal jeg klare å skille han som skriver politiske smededikt (Alkaios) fra han som skriver om "lysten som sykdom" (Arkilokos)? Det er helt gresk for meg. Jeg har mer lyst til å sette meg i bilen og kjøre rundt og høre på raplyrikk. Og så var det dette med eposene. Hva var det nå kvinnen Odyssevs var hos het igjen, hun han var hos da han var borte fra kona (Penelope, heter hun, det er lett å huske, for det er et av de fineste navnene jeg vet om). Kyklope? Nei, det det enøyde monsteret, det burde jeg vite, jeg har da vokst opp med Donald. Kassiopeia? Nei, det er feil, ikke Kassiopeia, det er et stjernebilde. Kalypso! Kalypso heter hun, men jeg husker ikke hva hun er, en halvgudinne? Jeg ser henne for meg på en stein ved havet, bak bølgene, men det er jo også feil, det er den lille havfruen, den lille havfruen på Langelinie i København, det er havfruen. Tenker jeg på sirenene? Sirenene! Sirenene med den vakre sangen. Det vet alle. Så kommer jeg på en tjukk bok jeg hadde da var liten, en tjukk bok med 365 små fortellinger som var basert på sagn, myter og virkelige historier verden rundt. Den leste jeg mye i, ofte. En av historiene handlet om en DIGER, DØDELIG manet. Og den historien vet jeg er ekte, for det finnes så store maneter, mener jeg å ha lest, eller store og store, det jeg mener er vel at det finnes maneter som har sinnsykt lange tråder. Og apropos, her en dag leste jeg en nyhet som handlet om at noen hadde blitt livsfarlig skadet pga. en manet som var mindre enn det øverste leddet på en finger! Tenk at noe kan være så giftig. Uansett, hvor er det blitt av den boken? Jeg lærte masse av den boken. Jeg lærte om quaggaen (selv om jeg ikke kan huske at quagga var ordet), kunne ikke forstå at et dyr har fantes, men ikke lenger finnes. Det var greit med dinosaurene, for skikkelsene deres var så fremmede, så ute av denne verden-ish. Og så så lenge siden, lenge før oss. Det var verre med quaggaen. Den lignet på zebraen, og zebraen finnes jo. Eller den fuglen, den fuglen som er med i Alice in Wonderland. Dodo-en. Det var jo en fugl, hvordan kunne en fugl være utdødd? (Det var før jeg fant ut at dinosaurer også var noen slags fugler, i hvertfall Tyranosaurus Rex.) Jeg trodde det var en fantasifugl som aldri hadde fantes. Historien om dodo-en ble blandet sammen med historier om havfruer og andre mytiske skikkelser, for det var sånn den boka var. Litt sånn som den myteomspunnede skikkelsen Sapfo, dikteren fra Lesbos, hvem var egentlig hun, alt er bare spekulasjoner, men hvordan har jeg endt med å ha et visst bilde av henne likevel? Har jeg spunnet videre på fragmenter (eller har noen andre gjort det for meg)? Har jeg latt fantasien flyte av gårde etter bare å ha lest ett av diktene hennes (jeg har kanskje lest det mange ganger, jeg har i hvertfall lest det to ganger, for jeg har lest det oversatt til norsk og jeg har lest det oversatt til svensk)? Vet jeg egentlig ingenting? Forveksler jeg at det ikke finnes noe kunnskap om henne med en annen dikter som det ikke finnes kunnskap om, finnes det egentlig kunnskap om henne? Kanskje jeg bare må prøve meg på gloseprøveteknikken; ale, aisle, island eller hva det nå var vi ble innprenta forskjellen på i engelsk på videregående, det var et ord der som lignet fryktelig mye på aisle som vi ikke måtte tro at aisle betydde, jeg kan ikke huske hva. Det er bare å lære seg forskjellen. Alkaios, Arkilokos, Anakreon, Alkman.
Viser innlegg med etiketten havfruer. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten havfruer. Vis alle innlegg
mandag 7. mai 2012
søndag 20. mars 2011
Uke elleve/fint
Ord folk har søkt på denne uka for dermed å komme inn på min blogg. ♥
sukkerrør
sukkerrør
araberhest
hestefilmer
“verdens beste suppe”
blåbær lønnesirup
charlotte gainsbourg
dansk iskrem med flødebolle
havfruer
hylleblomst + norge
majo no takkyubin
snusmumrikkens vårvise
majo no takkyubin
snusmumrikkens vårvise
kamillak
tirsdag 1. mars 2011
Bøkene jeg leste i februar, del 2
PÅ VEGNE AV VENNER av Kristopher Schau ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg trodde Schau var usympatien selv, men nei. Denne boken, som egentlig er mer et essay, handler om kommunale begravelser; begravelsene hvor det ikke kommer noen, i hvertfall ikke særlig mange. Færre enn Schau kan telle på en hånd. Han velger å gå på noen av disse for å se hvordan det er, og tankene hans rundt disse begravelsene er altså På vegne av venner og den er langt fra usympatisk. Tvert i mot gjør Schau seg mange fine (og ærlige) observasjoner. Jeg liker f.eks. hvordan han som et eksempel på viktigheten av små ting i livet, nevner det å spise en pose boller på en benk i en park (selv om han snakker om boller fra 7-eleven og jeg synes at bollene deres er overvurderte, jeg ville heller kjøpt mine boller hos Geheb), eller det om å måtte skape noe for å liksom kunne forsvare sin egen eksistens og ikke bli deprimert. Det ser jeg og jeg kan nikke og si meg enig, det jeg ikke ser er hva han vil med denne boken. Den røde tråden samler seg ikke til et nøste på slutten. Jeg føler ikke slutten er en ordentlig slutt, og hvis den er åpen, så er det den meningsløs, for den får meg ikke til å tenke videre på livet (og døden) etterpå, boka tar ikke mer tid enn den korte kvelden det tar meg å lese den, og det er kanskje det at den tar kort tid som gjør at jeg synes den er ålreit nok, for jeg tror den kommer til å glemmes fort, og det hadde vært verre å lese en bok som fort blir glemt om den var tykk.
NECKLACE OF KISSES av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne boka handler om Weetzie Bat mange, mange år etter at hun og Dirk cruisa rundt i LA i en cabriolét og hun lette etter My Secret Agent Lover Man som hun siden fant (i boka Weetzie Bat), og nå, i denne boka, er han ikke lenger My Secret Agent Lover Man, men Max, og hun har stukket av fra livet sitt og innlosjert seg på et rosa hotell hvor resepsjonisten er blå og en faun kommer med room-service; brett med skiver av honningmelon, cantaloupemelon, vannmelon, ananas og mango, og blåbær, jordbær, solbær og druer og nypresset appelsinjuice og gule roser og alt er så fint og jeg vil også bo på dette mystiske hotellet, og det er en havfrue ved navn Shelley i bassenget som Weetzie drikker drinker med og Shelley forteller at hun savner moren sin som er i havet, og en edderkoppkvinne som spinner den fineste silken som hun lager kjoler av i en butikk i nærheten, og det er en diva som kaller seg Heaven; hun arrangerer fester og synger så Weetzie gråter, og denne boka er bare så fin og ingenting er rart i det hele tatt og likevel så magisk, jeg skjønner ikke at det er mulig; å lese denne er det nærmeste man kommer å være på to steder samtidig; der hvor du enn måtte befinne deg fysisk, og i et eventyrland som ikke på noen måte er dårligere enn det du klarte å forestille deg som barn.
MØT MEG, MØT MEG, MØT MEG av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
En bok om å være på interrail og ha ei jente som ikke lenger er jenta di, en bok om å være alene på fremmede steder, stasjoner og hjertesmerte, en bok om å besøke antikvariater uten å kjøpe en eneste bok, en bok om kjærligheten og lange samtaler om den med jenta i skranken på hotellet i Paris, men også om det å høre på Eels Manchester Girl og Cowboy Junkies 200 More Miles, en sang som forøvrig er "[e]n låt som sier at det å være på veien er som å være satt i parantes", hvilket også beskriver denne boka. Ja, i tillegg til ordet fin altså.
THE TIGER: A TRUE STORY OF VENGEANCE AND SURVIVAL av John Vaillant ¤ ¤ ¤ ¤
En lærerik bok om Russland, landets historie og den sibirske tigeren, flettet rundt en sann historie om en menneskeetende tiger i taigaen i Sibir, delvis skrevet som krim.
DØDEN OG PINGVINEN av Andrej Kurkov ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne måtte jeg selvfølgelig lese fordi ordet pingvin er i tittelen (og avbildet på omslaget). Boka handler om den mislykkede forfatteren Viktor og pingvinen hans Misja, og hvordan de roter seg inn i Ukrainas post-Sovjet underverden, og stemningen i boka er mystisk og litt skremmende, litt uggen liksom, jeg har følelsen av at jeg hele tiden må være på vakt, det kan skje noe nå og det er ikke sikkert det er bra, og jeg liker det.
WAR'S END av Joe Sacco ¤ ¤ ¤ (¤)
To tegneserie"noveller" om Bosnia tegnet og skrevet av den samme som tegnet og skrev Palestine. War's end er på langt nær like bra, men helt ok.
Jeg trodde Schau var usympatien selv, men nei. Denne boken, som egentlig er mer et essay, handler om kommunale begravelser; begravelsene hvor det ikke kommer noen, i hvertfall ikke særlig mange. Færre enn Schau kan telle på en hånd. Han velger å gå på noen av disse for å se hvordan det er, og tankene hans rundt disse begravelsene er altså På vegne av venner og den er langt fra usympatisk. Tvert i mot gjør Schau seg mange fine (og ærlige) observasjoner. Jeg liker f.eks. hvordan han som et eksempel på viktigheten av små ting i livet, nevner det å spise en pose boller på en benk i en park (selv om han snakker om boller fra 7-eleven og jeg synes at bollene deres er overvurderte, jeg ville heller kjøpt mine boller hos Geheb), eller det om å måtte skape noe for å liksom kunne forsvare sin egen eksistens og ikke bli deprimert. Det ser jeg og jeg kan nikke og si meg enig, det jeg ikke ser er hva han vil med denne boken. Den røde tråden samler seg ikke til et nøste på slutten. Jeg føler ikke slutten er en ordentlig slutt, og hvis den er åpen, så er det den meningsløs, for den får meg ikke til å tenke videre på livet (og døden) etterpå, boka tar ikke mer tid enn den korte kvelden det tar meg å lese den, og det er kanskje det at den tar kort tid som gjør at jeg synes den er ålreit nok, for jeg tror den kommer til å glemmes fort, og det hadde vært verre å lese en bok som fort blir glemt om den var tykk.
NECKLACE OF KISSES av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne boka handler om Weetzie Bat mange, mange år etter at hun og Dirk cruisa rundt i LA i en cabriolét og hun lette etter My Secret Agent Lover Man som hun siden fant (i boka Weetzie Bat), og nå, i denne boka, er han ikke lenger My Secret Agent Lover Man, men Max, og hun har stukket av fra livet sitt og innlosjert seg på et rosa hotell hvor resepsjonisten er blå og en faun kommer med room-service; brett med skiver av honningmelon, cantaloupemelon, vannmelon, ananas og mango, og blåbær, jordbær, solbær og druer og nypresset appelsinjuice og gule roser og alt er så fint og jeg vil også bo på dette mystiske hotellet, og det er en havfrue ved navn Shelley i bassenget som Weetzie drikker drinker med og Shelley forteller at hun savner moren sin som er i havet, og en edderkoppkvinne som spinner den fineste silken som hun lager kjoler av i en butikk i nærheten, og det er en diva som kaller seg Heaven; hun arrangerer fester og synger så Weetzie gråter, og denne boka er bare så fin og ingenting er rart i det hele tatt og likevel så magisk, jeg skjønner ikke at det er mulig; å lese denne er det nærmeste man kommer å være på to steder samtidig; der hvor du enn måtte befinne deg fysisk, og i et eventyrland som ikke på noen måte er dårligere enn det du klarte å forestille deg som barn.
MØT MEG, MØT MEG, MØT MEG av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
En bok om å være på interrail og ha ei jente som ikke lenger er jenta di, en bok om å være alene på fremmede steder, stasjoner og hjertesmerte, en bok om å besøke antikvariater uten å kjøpe en eneste bok, en bok om kjærligheten og lange samtaler om den med jenta i skranken på hotellet i Paris, men også om det å høre på Eels Manchester Girl og Cowboy Junkies 200 More Miles, en sang som forøvrig er "[e]n låt som sier at det å være på veien er som å være satt i parantes", hvilket også beskriver denne boka. Ja, i tillegg til ordet fin altså.
THE TIGER: A TRUE STORY OF VENGEANCE AND SURVIVAL av John Vaillant ¤ ¤ ¤ ¤
En lærerik bok om Russland, landets historie og den sibirske tigeren, flettet rundt en sann historie om en menneskeetende tiger i taigaen i Sibir, delvis skrevet som krim.
DØDEN OG PINGVINEN av Andrej Kurkov ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne måtte jeg selvfølgelig lese fordi ordet pingvin er i tittelen (og avbildet på omslaget). Boka handler om den mislykkede forfatteren Viktor og pingvinen hans Misja, og hvordan de roter seg inn i Ukrainas post-Sovjet underverden, og stemningen i boka er mystisk og litt skremmende, litt uggen liksom, jeg har følelsen av at jeg hele tiden må være på vakt, det kan skje noe nå og det er ikke sikkert det er bra, og jeg liker det.
WAR'S END av Joe Sacco ¤ ¤ ¤ (¤)
To tegneserie"noveller" om Bosnia tegnet og skrevet av den samme som tegnet og skrev Palestine. War's end er på langt nær like bra, men helt ok.
lørdag 19. februar 2011
Love in the time of global warming
...heter bloggen til eminente Francesca Lia Block, hvor hun poster dikt og bilder av ting hun (og jeg) liker; f.eks. undervannsbildene til Elena Kalis, bilder av Charlotte Gainsbourg og Twiggy og rosa tyllskjørt og hester på en slette. Tenkte at jeg skulle videreformidle det her jeg sitter og forspiser meg på blodappelsiner (nettet er nesten tomt) og leser hennes Necklace of Kisses og lurer på hvordan det er mulig å sitte innrullet i et ullpledd i dette snøkledde landet en dag i februar og likevel være et helt annet sted; innsjekket på et magisk, rosa hotell i Los Angeles med havfruer i bassenget og fauner som kommer med room-service og en blå dame i resepsjonen. Det er så fint at jeg ikke skjønner at det går ann.
Anyways, her et av diktene hennes. Fin lørdag!
on the good days when i get to go to a yoga class and do sun salutes to a patti smith song and then drink from a young thai coconut and then teach my students in my cottage full of my mother's books and my father's flower paintings and then i light the lights and see all of my friends and we dance around and sip champagne and wear false eyelashes and then maybe i get to go out to dinner at a japanese restaurant and sit in the tiny hidden booth room behind the curtain and eat lotus root that the immortals ate and then be cozy in a bed full of two children and a dog or maybe one wise, kind lover and i wish that life wasn't so short
i try to remember the night i lay in this same bed in the dark with the gauze over my bleeding eye and the world closing in black and i wished that life wasn't so long
Anyways, her et av diktene hennes. Fin lørdag!
gratitude
on the good days when i get to go to a yoga class and do sun salutes to a patti smith song and then drink from a young thai coconut and then teach my students in my cottage full of my mother's books and my father's flower paintings and then i light the lights and see all of my friends and we dance around and sip champagne and wear false eyelashes and then maybe i get to go out to dinner at a japanese restaurant and sit in the tiny hidden booth room behind the curtain and eat lotus root that the immortals ate and then be cozy in a bed full of two children and a dog or maybe one wise, kind lover and i wish that life wasn't so short
i try to remember the night i lay in this same bed in the dark with the gauze over my bleeding eye and the world closing in black and i wished that life wasn't so long
mandag 3. januar 2011
onsdag 12. mai 2010
Bloggen feirer 2 år!
Hurra, bloggen min fyller to år sånn circa i disse dager. Jeg tenkte derfor å kavalkadere over hver måned siden den gang, altså mai totusenogåtte*. Det var altså det jeg tenkte, men siden jeg er så flau over alt jeg skrev i mai, hopper vi over den måneden og begynner på juni 2008, selv om den ikke er noe å skryte av heller. Jeg vil likevel trekke frem Mimrestund, ikke pga. selve teksten, men fordi den har så mange fine bilder.*
Juli 2008: I følge bloggen er jeg helt schisofren og vet ikke helt om jeg vil ha jobb eller ikke , men innlegget om Roskilde er nok det mest serri.
August 2008: Vi sykler og jeg sykler og jeg lager min egen personlige matpyramide, men dette er deffo det gøyeste innlegget.
September 2008: Jeg filosoferer over livet videre, men det som hender der og da er mye gøyere!
Oktober 2008: Jeg mista mobilen og trodde som alltid hver gang det skjer at livet er over, jeg begynner å skrive om litt mer seriøse ting enn bare om hvor fyllesyk jeg er, som f.eks. om bussproblemer og dagbok vs. blogg, og jeg er absurd og føler meg gammel, men det er sikkert bare fordi jeg noen dager tidligere mimrer om barndommen.
November 2008: Tilogmed jeg nevner presidentvalget i USA og kjefter på NAV, jeg drømmer rare ting og innrømmer at en kaffe sjeldent er én kaffe, men ti øl.
Desember 2008: Jeg flasher bokhylla på rommet hos mamma og pappa som jeg ikke lenger bor i og begynner å forstå at det er flere enn jeg tror som leser bloggen.
Januar 2009: Jeg har akkurat oppdaget Dag Solstad, revealer min fortid som fantasyentusiast og bruker et helt innlegg på å skrive om ulike supper og grønnsaker.
Februar 2009: Jeg tar bilde av noe fint fra Danmark, besøker Bergen og skriver SYKT mye om mat, blant annet om vin, ost og fisk.
Mars 2009: Jeg skriver om bookcrossing og postcrossing og om hvordan det er å jobbe i en bank.
April 2009: Jeg planlegger å dra til Oslo, nevner A Concise Chinese-English Dictionary For Lovers av Xiaolu Guo for første gang (nå har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har skrevet om den boka på bloggen -I love it!) og skulle ønske jeg kunne male, hva nå enn det måtte bety.
Mai 2009: Jeg tegner en ubåt jeg har lyst på og øver meg på nynorsk (drep meg ikke, nynorskfantaster!).
Juni 2009: Havfruer og cyborger er et emne som går igjen og jeg skriver om noe så random som mitt forhold til Belgia.
Juli 2009: I god avisånd er det agurktid også hos meg, men jeg får da skrevet litt om mine beskjedne, men gode, mål med livet.
August 2009: Sofia og jeg ønsker oss en falabellahest, men det er ikke derfor vi holder auksjon i garasjen på Grim. Pluss jeg får meg endelig jobb, woho!
September 2009: Jeg kjøper mitt første møbel evvah, mens Mary-Kate er i Bergen.
Oktober 2009: Jeg kjøper oppvasksåpe og toalettpapir for første gang i mitt liv, mens turen til London sammen med Ea og Roger på besøk hos Sofia er min femte tur dit.
November 2009: Jeg er grepet av voksenverden og vil helst bare stikke av til Istanbul, jeg begynner for alvor å høre sykt mye på radio og jeg slutter å røyke, woho!
Desember 2009: En fryktelig dau måned når det gjelder blogging, alt dere får lese er at jeg er forelsket i Anton Chekhov og lagde drops på kjøkkenet sammen med Simon og Vilde.
Januar 2010: I god bloggeånd har jeg årskavalkade over 2009 (bortsett fra at det ikke er noen bilder, bare tekst), og Mary-Kate-obsessionen blir ikke lenger holdt skjult for dere (ikke A Tea Partys Kjellerrock-konsert heller).
Februar 2010: Jeg får min nye data, Ea og jeg tar en forsmak på våren i Barcelona, jeg lager en hjemme hos-reportasje og jeg ser Kjell Askildsen IRL!!!
Mars 2010: Jeg leser Moby Dick (og hundre andre bøker), handler bøker på antikvariater og loppemarkeder og skriver et gjesteinnlegg på en annen blogg, enda jeg ikke har fri i påsken.
April 2010: Jeg avslører noen av mine guilty pleasures og dessuten at vi akter å dra vår kos til København i slutten av juni,og svarer for det meste på mine egne spørreskjemaer.
*Alle innlegg før dette puttet jeg inn etter at bloggen ble opprettet mai 2008. Jeg jukset litt for å fylle den litt opp fort. Det var sånne ting jeg hadde skrevet som notater på Facebook. Som f.eks. et notat om Videokassettene som ble slitt ut og En av mine foreleskelser.
Juli 2008: I følge bloggen er jeg helt schisofren og vet ikke helt om jeg vil ha jobb eller ikke , men innlegget om Roskilde er nok det mest serri.
August 2008: Vi sykler og jeg sykler og jeg lager min egen personlige matpyramide, men dette er deffo det gøyeste innlegget.
September 2008: Jeg filosoferer over livet videre, men det som hender der og da er mye gøyere!
Oktober 2008: Jeg mista mobilen og trodde som alltid hver gang det skjer at livet er over, jeg begynner å skrive om litt mer seriøse ting enn bare om hvor fyllesyk jeg er, som f.eks. om bussproblemer og dagbok vs. blogg, og jeg er absurd og føler meg gammel, men det er sikkert bare fordi jeg noen dager tidligere mimrer om barndommen.
November 2008: Tilogmed jeg nevner presidentvalget i USA og kjefter på NAV, jeg drømmer rare ting og innrømmer at en kaffe sjeldent er én kaffe, men ti øl.
Desember 2008: Jeg flasher bokhylla på rommet hos mamma og pappa som jeg ikke lenger bor i og begynner å forstå at det er flere enn jeg tror som leser bloggen.
Januar 2009: Jeg har akkurat oppdaget Dag Solstad, revealer min fortid som fantasyentusiast og bruker et helt innlegg på å skrive om ulike supper og grønnsaker.
Februar 2009: Jeg tar bilde av noe fint fra Danmark, besøker Bergen og skriver SYKT mye om mat, blant annet om vin, ost og fisk.
Mars 2009: Jeg skriver om bookcrossing og postcrossing og om hvordan det er å jobbe i en bank.
April 2009: Jeg planlegger å dra til Oslo, nevner A Concise Chinese-English Dictionary For Lovers av Xiaolu Guo for første gang (nå har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har skrevet om den boka på bloggen -I love it!) og skulle ønske jeg kunne male, hva nå enn det måtte bety.
Mai 2009: Jeg tegner en ubåt jeg har lyst på og øver meg på nynorsk (drep meg ikke, nynorskfantaster!).
Juni 2009: Havfruer og cyborger er et emne som går igjen og jeg skriver om noe så random som mitt forhold til Belgia.
Juli 2009: I god avisånd er det agurktid også hos meg, men jeg får da skrevet litt om mine beskjedne, men gode, mål med livet.
August 2009: Sofia og jeg ønsker oss en falabellahest, men det er ikke derfor vi holder auksjon i garasjen på Grim. Pluss jeg får meg endelig jobb, woho!
September 2009: Jeg kjøper mitt første møbel evvah, mens Mary-Kate er i Bergen.
Oktober 2009: Jeg kjøper oppvasksåpe og toalettpapir for første gang i mitt liv, mens turen til London sammen med Ea og Roger på besøk hos Sofia er min femte tur dit.
November 2009: Jeg er grepet av voksenverden og vil helst bare stikke av til Istanbul, jeg begynner for alvor å høre sykt mye på radio og jeg slutter å røyke, woho!
Desember 2009: En fryktelig dau måned når det gjelder blogging, alt dere får lese er at jeg er forelsket i Anton Chekhov og lagde drops på kjøkkenet sammen med Simon og Vilde.
Januar 2010: I god bloggeånd har jeg årskavalkade over 2009 (bortsett fra at det ikke er noen bilder, bare tekst), og Mary-Kate-obsessionen blir ikke lenger holdt skjult for dere (ikke A Tea Partys Kjellerrock-konsert heller).
Februar 2010: Jeg får min nye data, Ea og jeg tar en forsmak på våren i Barcelona, jeg lager en hjemme hos-reportasje og jeg ser Kjell Askildsen IRL!!!
Mars 2010: Jeg leser Moby Dick (og hundre andre bøker), handler bøker på antikvariater og loppemarkeder og skriver et gjesteinnlegg på en annen blogg, enda jeg ikke har fri i påsken.
April 2010: Jeg avslører noen av mine guilty pleasures og dessuten at vi akter å dra vår kos til København i slutten av juni,og svarer for det meste på mine egne spørreskjemaer.
*Alle innlegg før dette puttet jeg inn etter at bloggen ble opprettet mai 2008. Jeg jukset litt for å fylle den litt opp fort. Det var sånne ting jeg hadde skrevet som notater på Facebook. Som f.eks. et notat om Videokassettene som ble slitt ut og En av mine foreleskelser.
lørdag 15. august 2009
Pytt i panne
Jeg gleda meg dødsmasse til å hente engangskamerabildene jeg hadde til fremkalling, men så viste det seg at veldig mange av bildene jeg husker jeg tok har blitt borte, og å ikke ha på blitz når man skal ha på blitz betyr ikke at bildet bare blir mørkt, men at bildet rett og slett blir helt svart (jeg har ikke fotoskilz whatsoever). Så jeg har ikke så mye å vise. Men noe. Og btw, perioden disse bildene er tatt spenner fra februar i år til for noen dager siden.
Tekster som har noe med disse bildene å gjøre:
Andre engangskamerabilder:
mandag 29. juni 2009
Ikke akkurat havfruer, men litt
badet to ganger i går 
Det er så varmt ute at jeg må inn og ta en pause fra hammocken og Yann Martels Historien om Pi (egentlig Life of Pi siden jeg leser den på engelsk), en bok om skilpadder, skipsforlis og Stillehavet, og jeg snubler da tilfeldigvis og merkelig nok over de fine undervannsbildene til Elena Kalis.
PS: legg merke til hvor fascinerende skilpaddeskall er. Ryggraden er en del av skallet (eller skallet er en del av skjelettet, hvis du mener det er mer riktig å si), den går i en bue langs innsiden.
Det er så varmt ute at jeg må inn og ta en pause fra hammocken og Yann Martels Historien om Pi (egentlig Life of Pi siden jeg leser den på engelsk), en bok om skilpadder, skipsforlis og Stillehavet, og jeg snubler da tilfeldigvis og merkelig nok over de fine undervannsbildene til Elena Kalis.
PS: legg merke til hvor fascinerende skilpaddeskall er. Ryggraden er en del av skallet (eller skallet er en del av skjelettet, hvis du mener det er mer riktig å si), den går i en bue langs innsiden.
lørdag 27. juni 2009
Havfruer og cyborger som ikke er det
Jeg vet ikke om det er en vandrehistorie eller om det faktisk er sant det med jenta som satt stille i vannet i et døgn fordi hun ville bli en havfrue, før noen fant henne og plasserte henne på et mentalsykehus. Jeg kom til å tenke på henne da jeg satt som en sammenrullet ball i en sandgrop i vannet på Hove og egentlig tenkte at jeg ikke ikke ikke ville dyppe hodet fordi vannet var så møkkete (men antageligvis ikke like mye som meg selv, så hva skjedde med logikken?), før jeg kjente ett eller annet på låret og Leo sa at det var en sjøsnegle som sugde seg fast, og jeg trodde på det og fikk noia og spratt opp og løp inn på land igjen (hylende) fordi jeg forestilte meg sjøsnegler noe alá igler, det er så ekkelt, og om de så ikke er iglelignende, så ihvertfall sneglelignende, og snegler er det ekleste jeg vet om. Men det er annerledes på land, jeg har på meg sandaler og jeg kan se på bakken (jeg gjorde det hele tiden på Hove og fant dermed nesten-fulle røykpakker, uåpnede chipsposer og Cashlesskort med penger på som jeg brukte på smoothie og den beste falafelen jeg noensinne har smakt) og koordinere mine skritt vekk, når jeg er i vann kan jeg ikke se noe, jeg bader ikke med brillene på, og jeg er blind uten dem. Ikke bare blind, men naken også, for plutselig blir alle de andre sansene dårligere. Jeg vet at det blir sagt at når en sans blir borte, så forsterkes alle de andre, men sånn er det deffo ikke med meg. Når jeg ikke lenger ser (så godt), hører, lukter, smaker jeg heller ikke så godt. Jeg tok ikke med føle, for den tror jeg blir bedre av at synet blir dårligere. Men det er jo nettopp den sansen jeg helst ikke vil registrere med, jeg vil ikke føle sjøsnegler som suger seg til huden, jeg vil ikke måtte tråkke på en krabbe for å i det hele tatt registrere at den er der når jeg helst skulle ha sett den først. For da hadde det jo ikke skjedd at jeg hadde tråkket på den. Jeg skulle forresten også sett for lenge siden at ting kom til å gå galt. Min forhenværende videregående skole ringte meg i går mens jeg var på vei hjem fra Hove for å spørre om jeg hvor jeg hadde gjort av religion og etikk-karakteren, den har jeg ikke, og jeg funderer på hva jeg skal gjøre nå. Så vidt. Jeg skulle ønske jeg kunne kobles på, hva nå enn det vil si, jeg vet ikke. På en annen måte enn hun i filmen I'm A Cyborg, But That's OK riktignok, hun er også enda ei jente på mentalsykehus. Hun spiser ikke, for da kommer hun til å bli ødelagt, hun tror nemlig hun er en cyborg som får energi fra batterier. Men jeg, jeg er et romvesen for realz liksom, jeg skremmer folk når de finner meg sovende med åpne øyne (jeg vet ikke, jeg sover jo, men det sies så) og jeg har blå tær og de lengste fingrene jeg noensinne har sett, dessuten så kalde hender at det umulig kan være blod som flyter i mine årer, jeg kan heller ikke snakke, jeg må bruke armene og resten av kroppen til å kommunisere, jeg lagde hhdsfhwpoevxwyegjg-lyder i walkie talkien (eller jeg sier ordet 'politi' og får en skjennepreken fra vaktlederen fordi det er på linje med å si 'brann!', og jeg må unnskylde meg, selv om jeg bare hadde snakket om hiphop-politiet/National Rap Show/Tommy Tee på sambandet med de andre kidsa) og det er tusen andre ting også, men nå hører jeg folk som sier at det er 42 grader ute (nei, det er jo så klart ikke det, men det er varmt), og jeg er så tørst, jeg må gå og drikke litt rødsprit, nei, jeg mener vann, nei, øl, nei,
tirsdag 30. oktober 2007
Videokassettene som ble slitt ut
-Silkesvarten
-Den lille prinsessen
-Bambi
-Mummitrollene: kometen kommer
-Den lille havfruen
-Matilda
-Sound of Music
-Stuntrytteren
-Free Willy
-Charlie og sjokoladefabrikken (fra 1971)
-Løvenes konge
-Den lille prinsessen
-Bambi
-Mummitrollene: kometen kommer
-Den lille havfruen
-Matilda
-Sound of Music
-Stuntrytteren
-Free Willy
-Charlie og sjokoladefabrikken (fra 1971)
-Løvenes konge
Abonner på:
Innlegg (Atom)