Øyer og mødre (Litteratur i august)

Baby E som gir meg en av bøkene mine.

PROSA 
1. DETRANSITION, BABY av Torrey Peters
2. THE AUTOBIOGRAPHY OF MY MOTHER av Jamaica Kincaid 
3. INTIMACIES av Katie Kitamura

SAKPROSA
4. ABIDA RAJA: FRIHETENS ØYEBLIKK av Håkon F. Høydal 
5. I'M GLAD MY MOM DIED av Jennette McCurdy 
6. ANTECKNINGAR FRÅN EN Ö av Tove Jansson og Tuulikki Pietilä

Tidligere i august var jeg på Tegnerforbundet for å se Tove Jansson-utstillingen. Den anbefales, og særlig filmen Haru - de ensammas ö, som også kan sees der. Utstillingen står i noen dager til. Etter utstillingen dro jeg rett i en bokhandel for å kjøpe og lese Anteckningar från en ö, og jeg elsket den også. Kanskje enda mer, siden den i motsetning til filmen, som bare parafraserte Jansson, bestod av hennes egne ord. 

Dette skjedde forresten den samme dagen som jeg dro på Litteraturhuset for å overvære en forelesning om Jamaica Kincaid og Jean Rhys, holdt av Denise DeCaires Narain. Det var også fint. Jeg tror The Autobiography of My Mother er noe av det beste jeg har lest - noensinne. Hun må da være en nobelpriskandidat? Jean Rhys har jeg ennå ikke lest, selv om jeg tok med meg Wide Sargasso Sea fra min brors boksamling en gang i fjor sommer. 

Nå er det høst. Jeg sykler med barna på slep, frykter hjortelusen når vi går i skogen, skriver på romanen og gleder meg til vi kan fyre opp bål og spise middagene ute, for da slipper man å vaske så mye. Av og til tenker jeg også litt på hvilket parti jeg skal stemme på, det har nemlig aldri vært så vanskelig som i år. Det er av en eller annen grunn mer kinkig å sette seg inn i lokalvalg enn i stortingsvalg - det er liksom ikke så mye informasjon å få på nyhetene, til enhver tid. Uansett, jeg skal nok klare å bestemme meg. 

Godt valg, og god høst!

Yellowface (Litteratur i juli)

Det eneste bokbildet jeg tok i juli.

Bilde av gjerdet vårt, som lovet
i forrige månedsoppsummering. 

POESI
1. UNGDOM av Sigrid Undset

PROSA

2. YELLOWFACE av Rebecca F. Kuang
3. PENANCE av Eliza Clark 
4. LUCY BY THE SEA av Elizabeth Strout
5. KJÆRLIGHET OG SOMMER av William Trevor 
6. JEG HETER LUCY BARTON av Elizabeth Strout

Åh, Lucy, som jeg er lei av deg! Jeg ble så interessert i Lucy Barton etter å ha lest Åh, William!, men nå, to bøker senere, er jeg mettet. Allerede noen sider inn i Lucy by the Sea var jeg lei. Og det hjalp ikke at boka var en koronaroman. Å, fy faen, finnes det en eneste roman om livet under pandemien som ikke er GØRR kjedelig? Nei, jeg tror ikke det. Så nå leser jeg om Olive Kitteridge i stedet (det er ikke verre enn som så). 

Den beste boka jeg leste i juli var Yellowface, fordi den var så morsom og underholdende. Les den som en light beach read, hvis ferien ennå ikke er over. Selv skal vi på hyttetur i Sverige til helga. Foruten Olive Kitteridge tar jeg med Detransition, baby og Pariseren. 
 

Falurød, villbringebær og Lucy Barton (Litteratur i juni)

Romanutkast. 

Tok ikke bilde av en eneste bok i juni, så 
her er en liten gutt som spiser iskrem.

PROSA
1. ÅH, WILLIAM! av Elizabeth Strout
2. LØPE ULV av Kerstin Ekman
3. ET BARNS MEMOARER av Selma Lagerlöf
4. DAGBOK FOR SELMA OTTILIA LAGERLÖF av Selma Lagerlöf
5. GIRL, WOMAN, OTHER av Bernardine Evaristo

POESI 
6. ØST FOR VERDENS ENDE av Jon Ståle Ritland 

Juni begynte i den kalde vinden i Norfolk, og sluttet hjemme på Fagerstrand, hvor vi for tiden bygger og maler et gjerde i falurød. (Kanskje dere får se hvordan det blir i neste månedsoppsummering.) Passende nok var halvparten av bøkene jeg leste den siste måneden svenske, og jeg likte alle sammen. 

I skrivende stund er jeg midt i Elizabeth Strouts Jeg heter Lucy Barton, etter at jeg ved en tilfeldighet plukket med meg Åh, William! på bokbussen. Jeg ble så nysgjerrig på hva hovedpersonen Lucy Barton hadde holdt på med tidligere i livet, så jeg måtte lese mer. 

Girl, Woman, Other skrev jeg om i forrige måned. Den eneste boka av en mannlig forfatter jeg leste (eller egentlig en poet, da), inneholdt dette: 

hver sommer vokser lys opp fra bakken 
den dype og vennlige gulfargen i kantarell

villbringebærenes rødhet som mørkner
mens de modner, de fyldige blå plommene

får greinene til å bøye seg mot jorden, vi safter 
og sylter, konserverer lyset, sparer det 

til vinteren, slik at fargene kan få skinne 
på nytt, inne i kroppene [...]


Veldig fint det med å konservere lyset. 

Jeg leste faktisk én mann til i juni, eller jeg gav en mann i det minste et forsøk. Etter halvannet kapittel av Gjennom det store mørket av Seán Hewitt, orket jeg ikke mer. Dere som har fulgt denne bloggen en stund vet jo at jeg knapt leser bøker av menn, og det er muligens fordi menn skriver om så kjedelige ting*. Gjennom det store mørket er en homofil manns memoarer, og det ble rett og slett så mye mann at jeg holdt på å kjede meg i hjel, jeg måtte bare legge den fra meg. Gudene vet hvorfor jeg plukket den opp i utgangspunktet**. 

Anyways, jeg gav The Dawn of Everything til kjæresten i bursdagsgave, så jeg håper på å få lest den selv i løpet av juli. (Den er skrevet av ikke bare én mann, men to!) Og om noen dager utgis Eliza Clarks andre roman. Spennende!

Min andre roman kommer forresten neste vår, og det er også veldig spennende - i hvert fall for meg! Så i sommer skal jeg ikke bare lese, men også skrive en del, mellom Legoland og bading, oransjevin og langbordsmiddag, jordbær og Susanne Sundfør på festival. Første stopp er en hytte på en øy utenfor Tvedestrand, det gleder jeg meg til. 

Takk, forresten, til dere som kom med synspunkter på romanens tittel!

*Hehe, jeg vet ikke om jeg tuller, eller om det er sant - kanskje begge deler.

**Nåja, jeg tror det var fordi forfatteren var irsk og boka også handlet om katolikker. Apropos: Her er kort, liten podcastepisode om hvorfor man bør lese Kristin Lavransdatter. 

Brukte bøker og titler (Litteratur i mai)

En pose bøker for 50 kr på den
lokale brukthandelen. 

Spot on utdrag fra Jamaica Kincaids Lucy. 

Gammel røykekupé gjort om til en bruktbokhandel
i Norfolk. 

Her kommer en forsinket oppsummering for mai, hvis siste dager ble tilbragt i Norfolk, i den kalde vinden fra Nordsjøen. Derav forsinkelsen, vi var ikke hjemme igjen før i går. 

I England besøkte vi flere National Trust-steder, og alle hadde en bruktbokhandel. Jeg kjøpte med meg Girl, Woman, Other av Bernardine Evaristo for halvannen pund, og selv om jeg var skeptisk etter å ha lest tilegnelsen på første side (hvor woke kan det bli), så kan jeg nå konstantere at det var et godt kjøp. Men jeg har altså ikke lest den ferdig ennå, derfor er den ikke på listen: 

PROSA 
1. ANITA (53) av Astrid Nordang 
2. HENDELSEN av Annie Ernaux
3. FORBRYTER OG STRAFF av Kathrine Nedrejord 

4. DETTE ER IKKE OSS av Neda Alaei
5. DE KALLER MEG ULVEN av Zeshan Shakar 
6. LUCY av Jamaica Kincaid 
7. MÅRBACKA av Selma Lagerlöf 
8. THE GUEST av Emma Cline 
9. ANNIE JOHN av Jamaica Kincaid 

10. THE HAPPY COUPLE av Naoise Dolan 

I mai leste jeg altså bare prosa, og nesten ingen menn. Ingen poesi, ingen sakprosa. Bare én av bøkene var skrevet av en mann. Jeg oppdaget Jamaica Kincaid gjennom den feministiske bokklubben til Gullberg & Bostadløkken, og det er jeg veldig glad for. Elsket Lucy og gikk sporenstreks til anskaffelse av flere bøker, bl.a. Annie John. Ellers var det en fryd å lese Mårbacka, og jeg slukte både The Guest og The Happy Couple. Anbefaler begge to som strandlektyre. 

Apropos, så googlet jeg Cline, og det kom opp at hun har skrevet en novella med tittelen Harvey, men jeg finner den ikke til salgs noe sted, bortsett fra i svensk, fransk og spansk oversettelse, og på hjemmesiden til Cline står den ikke listet opp i det hele tatt. Så, hva er greia? Skammet Cline seg over å ha skrevet den? Ble hun saksøkt? Trakk forlaget boka tilbake? Hva skjedde? Hvorfor vil hun ikke vedkjenne seg boka? Et mysterium! 

Fra et mysterium til en nøtt: Jeg holder på å skrive ferdig en roman, og jeg har to mulige titler. Alternativene er som følgende: 

1) En dag skal også vi bli forfedre 

2) De jordbundne 

Hva klinger best, er mest interessant etc.? Uten at man på forhånd vet noe om hva boka handler om. Jeg heller mer til én av dem, men det er bare såvidt. Konstruktiv tilbakemelding taes i mot med takk. 

God sommer, jeg håper det begynner å regne snart! 

Tøyen og Verden sa ja! (Litteratur i april)

Ditto! (Fra Kasse 19.)

Høytlesning fra en bok om verdens land og
 flagg. I forgrunnen sees den angivelig "rasistiske"
  Sitronlimonaden. (Jeg fikk tilfeldigvis øye
på boka på biblioteket og måtte sjekke selv.)

Så Grunnleggende plantediversitet utstilt på
Deichman Tøyen. Sammen med et frøbibliotek!

Leste utdrag fra en kommende roman
på Splittet Kjerne på Deichman Tøyen. 

Satt litt ute og leste når det ikke snødde. 

PROSA 
1. CRAZY RICH ASIANS av Kevin Kwan
2. ER MOR DØD av Vigdis Hjorth 
3. DE VAKRE DAGENE av Rannveig Fern Leite Molven
4. MY DARK VANESSA av Kate E. Russel
5. KASSE 19 av Claire-Louise Bennet

POESI 
6. Å VÆRE FLERE av Steinar Opstad 

SAKPROSA
7. POWER av Shahida Arabi

 

Den aller beste boka jeg leste i april er ikke på lista, fordi det er en barnebok: Verden sa ja av Kaia Dahle Nyhus. Ble tipset om den av min eldste sønn, som har lest og sett et teaterstykke basert på boka sammen med barnehagen. Heldige han. Elsker boka så mye at jeg gjerne leser den igjen og igjen. Ikke rart den vant Kritikerprisen for beste barnebok da den kom ut. 

Ellers koste jeg meg med Crazy Rich Asians. Veldig guilty pleasure, samtidig som jeg liker at den kaster om seg med malaysiske strofer (som er veldig likt indonesisk). Apropos asiatere,  etter å ha hatt den på leselista siden et utdrag av den var på pensum i kurset amerikansk kultur og litteratur, har jeg endelig begynt på klassikeren The Joy Luck Club. Imidlertid er det ikke første gang jeg leser en bok av Amy Tan, for da jeg var liten leste jeg Den kinesiske siameserkatten, og jeg oppdaget ikke før jeg var voksen at den var skrevet av Amy Tan. Den har vi også lest i april, dog ikke like mange ganger som Verden sa ja. 

Satte også pris på Kasse 19, selv om jeg ikke likte den like godt som Pond. Kjente meg igjen i avsnittet hvor jeg-personen skriver om hvordan hun sakte, men sikkert, slutter å lese bøker av mannlige forfattere (se første bilde). Jeg har imidlertid lest to bøker av mannlige forfattere nå i april, men jeg antar at det er som Bennett skriver, [...] fra tid til annen, helt sporadisk, kunne det være noe av en mann [...], og ikke noe dypere enn som så. 

Nature goes on existing

"The point is that the pleasures of spring are available to everybody, and cost nothing. Even in the most sordid street the coming of spring will register itself by some sign or other, if it is only a brighter blue between the chimney pots or the vivid green of an elder sprouting on a blitzed site. Indeed it is remarkable how Nature goes on existing unofficially, as it were, in the very heart of London. I have seen a kestrel flying over the Deptford gasworks, and I have heard a first-rate performance by a blackbird in the Euston Road. There must be some hundreds of thousands, if not millions, of birds living inside the four-mile radius, and it is rather a pleasing thought that none of them pays a halfpenny of rent."

- Fra George Orwells essay Some Thoughts on the Common Toad.

Den evige vinteren (Litteratur i mars)

Prøvde å finne et bokbilde fra mars, men
 jeg fant bare bilder av hester og barn. 

Baby E spiller minigolf i Algarve. 

 

PROSA 
1. THREE ROOMS av Jo Hamya
2. HVIS DETTE VAR EN FILM av Teuta Dibrani 
3. THE BREEDING PIG av Celin Ringseth

SAKPROSA 
4. CANNIBAL CAPITALISM av Nancy Fraser

Mars startet i solskinnet i Algarve, og jeg tenkte at da vi kom hjem igjen, ville det snart være vår hjemme, men nei. I det minste er det blitt lyst! Endelig er det lys på utebanen når vi rir på ettermiddagen, hurra! Og snart er det påske og jeg skal skrive. Etter tre måneder med arbeidsstipend fra Forfatterforbundet begynner det å nemlig å nærme seg en roman. Kanskje er det også derfor jeg ikke har lest så mye, og følgende er det heller ikke så mye å skrive hjem om, men jeg kan forsøke å oppsummere: Three Rooms fikk meg til å miste nattesøvnen fordi jeg ble besatt av å lese om Grenfell Tower. Cannibal Capitalism sier det opplagte om verdens tilstand (det er kanskje noen som trenger å høre det, men de plukker neppe opp en bok skrevet av en Marx-ekspert). For andre måned på rad leste jeg bare bøker av kvinnelige forfattere.

I påska aner jeg ikke hva jeg skal lese, annet enn et par selvhjelpsbøker (!) i bokappen. Kanskje ender jeg opp med å bare lese det, hvem vet. Jeg skal i hvert fall både på stranda og i skogen, på bakeri og bibliotek. Det blir bra, og vår blir det bok til slutt.

Algarve og Keiseren av Portugalia (Litteratur i februar)

PROSA 

1. KEISEREN AV PORTUGALIA av Selma Lagerlöf

2. DIAMANTKVELDER av Hilde Rød-Larsen

3. EXCITING TIMES av Naoise Dolan

SAKPROSA

4. HEIM av Ingrid Z. Aanestad
5. THINGS I DON'T WANT TO KNOW av Deborah Levy

Befinner meg for øyeblikket i Algarve, hvor jeg vasser i havet, skriver (!), spiller minigolf og lager bacalao. Jeg tror jeg har lest én bok i løpet av de snart to ukene vi har vært her, nemlig Things I Don't Want To Know. Jeg leste Levys The Cost Of Living for et par år siden, og visste ikke da at det var bok nummer to i en memoartrilogi. Jeg visste det ikke før jeg leste Things I Don't Want To Know, som er den første boka i trilogien. Ikke at det gjorde noe, for begge bøkene står godt for seg selv. Jeg likte Things I Don't Want To Know veldig godt, men elsket The Cost Of Living. Jeg har ennå ikke glemt Levys møte med Silver. 

Videre skal jeg fatte meg i korthet: Keiseren av Portugalia var den beste boka jeg leste i februar. Diamantkvelder var en positiv overraskelse. Exciting Times var lett og skarp på en gang - for meg en god underholdningsroman. Les den hvis du liker Sally Rooney, blunk, blunk. 

I februar leste jeg ingen (!!!) menn. Er det bare å gi opp og omfavne realitetene? At kvinner skriver, om ikke best, så mest interessant?

E og jeg vasser i Atlanterhavet. 

T og jeg leser Torbjørn Egner.

FOR en roman!!!

"Sometimes I thought the war was just a dreary myth -- to save electricity, perhaps." (Litteratur i januar)

Utdrag fra A Touch of Mistletoe. 

Tobie og Beauty. 

PROSA
1. SOMMERTID av Hilde Rød-Larsen
2. A TOUCH OF MISTLETOE av Barbara Comyns 
3. ALT DET LYSE OG ALT DET MØRKE av Brynjulf Jung Tjønn
4. TERRITORY OF LIGHT av Yuko Tsushima
5. CHINA IRONS EVENTYR av Gabriela Cabezón Cámara
6. BOKEN OM TILIA av Silje Aanes Fagerlund

POESI 
7. PROFETEN av Kahlil Gibran 

SAKPROSA
8. ROOMS OF THEIR OWN av Alex Johnson

Jeg kom over et dikt kalt "Om barn" på Facebook, en gammel kjenning hadde postet det på veggen sin, hun skrev hun hadde lest det opp i konfirmasjonen sin, og jeg syntes det var så fint at jeg straks leste det igjen, og enda en gang, og lånte boken teksten var et utdrag fra, Profeten av Kahlil Gibran. Boka har stadig dukket opp på radaren min, men jeg har aldri giddet å undersøke den nærmere eller tenkt på å lese den før nå. Jeg skjønte etterhvert at diktet var svært kjent; i en artikkel som dukket opp da jeg søkte etter diktet og forfatteren, ble det til og med beskrevet som banalt og svulstig, men det endret ikke noe på hva jeg syntes om det. Jeg synes ikke jeg har lest noe som beskriver barn bedre enn det diktet. Kanskje er det banalt og svulstig, men jeg syntes det var så fint likevel. Boka var forøvrig nydelig, med flere vers jeg leste om igjen. Jeg fant også ut at Ole Paus og Ketil Bjørnstad har laget en hel plate hvor boka er lest inn med musikk til, som jeg har hørt på flere ganger allerede. Velkommen etter, liksom. 

Den beste romanen jeg leste i januar, var imidlertid Territory of Light. Boka er kort, og består av tolv kapitler. Hvert kapittel ble originalt publisert hvert for seg, i et tidsskrift, måned for måned i løpet av et år. Jeg ble fanget av den fine prosaen, og drevet fremover av uventede vendinger, en undring over hvordan det skulle gå med hovedpersonen og den tre år gamle datteren hennes i den nye leiligheten. Romanen fanger det komplekse ved morsrollen. En gang hadde jeg og hun jeg bodde med, to fosterkatter boende hos oss. De to fosterkattene var mor og datter, men datteren var blitt så gammel at verken moren eller datteren trengte hverandre lenger. Mens datteren føk rundt, mer eller mindre likegyldig til morens misbilligelse, var moren synlig lei av datteren. Moren hveste og viste tydelig forakt hver gang datteren var i nærheten. Det gjaldt å finne et hjem til i hvert fall én av dem så fort som mulig, slik at de skulle slippe å gå oppi hverandre lenger. Jeg tenkte mye på de to kattene da jeg leste Territory of Light, selv om moren helt klart elsker, og er i stand til å ta vare på, datteren etter at ektemannen har bestemt seg for å forlate dem. 

Helt tilfeldig ble det til at jeg leste flere bøker om mennesker med barn som blir forlatt av en partner. I A Touch of Mistletoe blir hovedpersonen Vicky forlatt av ektemannen etter at en bombe smadrer huset deres. Han klarer rett og slett ikke å leve livet som før lenger, og reiser sin kos til Amerika. I Boken om Tilia blir hovedpersonen forlatt av kjæresten like etter at hun blir gravid, men hun bestemmer seg for å få barnet likevel, det er ingenting som kan endre på det. Alt det lyse og alt det mørke handler om Vibeke som vokser opp med faren sin, som så forlater henne, slik at hun må tilbringe resten av barndommen hos sin tante, og når hun selv får et barn, som tenåring, må hun til slutt gi barnet fra seg fordi hun selv ikke er i stand til å ta vare på det. I China Irons eventyr, føder tenåringsjenta China Irons to barn før hun rømmer over pampasen med hunden Stjærne og skotske Liz. Selv er hun foreldreløs. Og i Sommertid handler det om et middelaldrende ektepar med knuter på tråden, han er nettopp blitt pensjonist og det er mange år siden han forlot kone og barn til fordel for den yngre kvinnen han nå er gift med, som for lengst er passert femti. Forøvrig en nokså kjedelig bok, som jeg ærlig må innrømme at jeg bare plukket opp i påvente om at biblioteket skulle få inn Diamantkvelder. 

Den observante leser har kanskje allerede lagt merke til det imponerende antallet mannlige forfattere jeg har lest denne måneden, hele tre stykker. Klapp på skulderen til meg! Fortsette det slik, vil jeg kanskje oppnå en 50/50-fordeling når året er over. Eller, hvem er det jeg forsøker å lure. Jeg er midt i Keiseren av Potugalia, og nå vil jeg bare lese Selma Lagerlöf resten av året. 

Litteraturåret 2022

Nok et leseår er over! Det er allerede januar, så jeg skal ikke dvele for lenge ved det som var. 65 bøker skrevet av kvinner, 21 bøker skrevet av menn. To av bøkene var skrevet av to forfattere, hvor den ene var en mann og den andre en kvinne (Fra ligging til legging og biografien om Katti Anker Møller). Hvis jeg inkluderer dem, blir det en kvinneandel på over 75 %. Det ble altså litt færre kvinner og litt flere menn enn i fjor. 

I år har jeg ikke kommet på noen litterære nyttårsforsetter, annet enn å forsøke å lese flere av bøkene jeg allerede har i hylla. 

Godt nytt leseår!

Beste norske 
Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg.
"Verdens vakreste bok", ble det skrevet om hypen Å vanne blomster om kvelden. Jeg ville heller satt den merkelappen på Lene din ensomhet langsomt mot min. Jeg leste den til og med TO ganger fordi den var så fin å være i. 
Boblere: Marianegropen av Ida Lødemel Tvedt, Hvordan er det å være voksen? av Anna Fiske. 


Beste debutbok
Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg.
Bobler: Marianegropen av Ida Lødemel Tvedt.

Utdrag fra Lene din ensomhet
langsomt mot min. 

Den beste boka som stod i hylla i årevis uten at jeg fikk lest dem før i år
Fuglenes anatomi av Merethe Lindstrøm. 


Årets skuffelse
Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin.
Cathrine Krøger gav boka en sekser. Da ble jeg nysgjerrig. Men så var det bare en helt alminnelig sviske av en løkkeskriftroman. Altså, boka handler om noen som har mistet et barn i en brann, men det eneste boka gjør, er å forskjønne sorgen til hovedpersonen og få at til å handle om romantisk kjærlighet. Dessuten har hver eneste karakter i boka minst én utenomekteskapelig affære, hvor fransk klisjé er ikke det. Usj. 
Boblere: Mannen fra Milano av Marit Tusvik, Uroens bok av Fernando Pessoa, Inne i speilsalen av Liv Strömquist. 

Årets novellesamling 
Fattige skjæbner av Sigrid Undset. 
Bobler: Kitchen Curse av Eka Kurniawan.


Årets dårligste 
du fucker med hjertet mitt nå av Alexander Fallo. 
Jeg blir sur bare jeg tenker på denne boka. SØPPEL, er alt jeg har å si.


Årets bok skrevet av en mannlig forfatter 
Kvit, norsk mann av Brynjulf Jung Tjønn. 
Bobler: En tid for å leve av Jan Kjærstad.


Årets biografi 
Katti Anker Møller - en biografi av Jens Olai Jenssen og Elisabeth Lønnå.


Årets sakprosa
Marianegropen av Ida Lødemel Tvedt
Boblere: Hvordan er det å være voksen? av Anna Fiske, Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof. 

En bra barnebok vi leste flere
ganger i år. 

Beste klassiker 
Löwensköld-trilogien av Selma Lagerlöf. 


Årets pageturner 
Boy Parts av Eliza Clarke.
Bobler: House of Hearts av Francesca Lia Block. 


Beste poesi
Vinteroppskrifter fra kollektivet av Louise Glück.
Boblere: Kvit, norsk mann av Brunjulf Jung Tjønn, Karbonforbindelser av Jon Ståle Ritland, Melanin hvitere enn blekemiddel av Sumaya Jirde Ali. 


Årets oppdagelse 
Selma Lagerlöf, selv om hun strengt tatt ikke er helt ny. Da jeg gikk på Steinerskolen som barn var det høytopplesning fra Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige. Vi farget og tovet vår egen Nils  ridende på en flyvende gås. Men akk, det er så lenge siden at jeg regner årets lesning av Selma Lagerlöf som en ny oppdagelse. 
Bobler: Camino forlag. Leste Slemme piker av Camila Sosa Villada i sommer og ble veldig begeistret. Etter det leste jeg flere bøker fra Camino, og det var et frisk pust i lesningen. Sjekk dem ut!


Årets gjenlesning 
Dept. of Speculation av Jenny Offill. 


Årets enkeltdikt 
Hentet av Johann Grip. Å, jeg elsker dette diktet!

Vidunderlige ting i livet som ikke er
bøker I: Hester!

Årets barnebok 
Hvordan er det å være voksen? av Anna Fiske.
Jeg elsker denne boka, og selv om jeg har lest den mange ganger i år, er jeg enda ikke lei. Jeg blir like rørt hver eneste gang; ikke nødvendigvis av det samme avsnittet som sist, men et annet. Jeg synes Anna Fiske med denne boka har fanget noe av det helt essensielle ved å leve. 

Vidunderlige ting i livet som ikke er bøker II:
Å lete etter modne maiskolber sammen med T.

Årets roman
Charlotte Löwensköld av Selma Lagerlöf og Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg.