5. THINGS I DON'T WANT TO KNOW av Deborah Levy
onsdag 1. mars 2023
Algarve og Keiseren av Portugalia (Litteratur i februar)
5. THINGS I DON'T WANT TO KNOW av Deborah Levy
onsdag 1. februar 2023
"Sometimes I thought the war was just a dreary myth -- to save electricity, perhaps." (Litteratur i januar)
Utdrag fra A Touch of Mistletoe. |
Tobie og Beauty. |
1. SOMMERTID av Hilde Rød-Larsen
2. A TOUCH OF MISTLETOE av Barbara Comyns
3. ALT DET LYSE OG ALT DET MØRKE av Brynjulf Jung Tjønn
4. TERRITORY OF LIGHT av Yuko Tsushima
5. CHINA IRONS EVENTYR av Gabriela Cabezón Cámara
6. BOKEN OM TILIA av Silje Aanes Fagerlund
POESI
7. PROFETEN av Kahlil Gibran
SAKPROSA
8. ROOMS OF THEIR OWN av Alex Johnson
Jeg kom over et dikt kalt "Om barn" på Facebook, en gammel kjenning hadde postet det på veggen sin, hun skrev hun hadde lest det opp i konfirmasjonen sin, og jeg syntes det var så fint at jeg straks leste det igjen, og enda en gang, og lånte boken teksten var et utdrag fra, Profeten av Kahlil Gibran. Boka har stadig dukket opp på radaren min, men jeg har aldri giddet å undersøke den nærmere eller tenkt på å lese den før nå. Jeg skjønte etterhvert at diktet var svært kjent; i en artikkel som dukket opp da jeg søkte etter diktet og forfatteren, ble det til og med beskrevet som banalt og svulstig, men det endret ikke noe på hva jeg syntes om det. Jeg synes ikke jeg har lest noe som beskriver barn bedre enn det diktet. Kanskje er det banalt og svulstig, men jeg syntes det var så fint likevel. Boka var forøvrig nydelig, med flere vers jeg leste om igjen. Jeg fant også ut at Ole Paus og Ketil Bjørnstad har laget en hel plate hvor boka er lest inn med musikk til, som jeg har hørt på flere ganger allerede. Velkommen etter, liksom.
Den beste romanen jeg leste i januar, var imidlertid Territory of Light. Boka er kort, og består av tolv kapitler. Hvert kapittel ble originalt publisert hvert for seg, i et tidsskrift, måned for måned i løpet av et år. Jeg ble fanget av den fine prosaen, og drevet fremover av uventede vendinger, en undring over hvordan det skulle gå med hovedpersonen og den tre år gamle datteren hennes i den nye leiligheten. Romanen fanger det komplekse ved morsrollen. En gang hadde jeg og hun jeg bodde med, to fosterkatter boende hos oss. De to fosterkattene var mor og datter, men datteren var blitt så gammel at verken moren eller datteren trengte hverandre lenger. Mens datteren føk rundt, mer eller mindre likegyldig til morens misbilligelse, var moren synlig lei av datteren. Moren hveste og viste tydelig forakt hver gang datteren var i nærheten. Det gjaldt å finne et hjem til i hvert fall én av dem så fort som mulig, slik at de skulle slippe å gå oppi hverandre lenger. Jeg tenkte mye på de to kattene da jeg leste Territory of Light, selv om moren helt klart elsker, og er i stand til å ta vare på, datteren etter at ektemannen har bestemt seg for å forlate dem.
Helt tilfeldig ble det til at jeg leste flere bøker om mennesker med barn som blir forlatt av en partner. I A Touch of Mistletoe blir hovedpersonen Vicky forlatt av ektemannen etter at en bombe smadrer huset deres. Han klarer rett og slett ikke å leve livet som før lenger, og reiser sin kos til Amerika. I Boken om Tilia blir hovedpersonen forlatt av kjæresten like etter at hun blir gravid, men hun bestemmer seg for å få barnet likevel, det er ingenting som kan endre på det. Alt det lyse og alt det mørke handler om Vibeke som vokser opp med faren sin, som så forlater henne, slik at hun må tilbringe resten av barndommen hos sin tante, og når hun selv får et barn, som tenåring, må hun til slutt gi barnet fra seg fordi hun selv ikke er i stand til å ta vare på det. I China Irons eventyr, føder tenåringsjenta China Irons to barn før hun rømmer over pampasen med hunden Stjærne og skotske Liz. Selv er hun foreldreløs. Og i Sommertid handler det om et middelaldrende ektepar med knuter på tråden, han er nettopp blitt pensjonist og det er mange år siden han forlot kone og barn til fordel for den yngre kvinnen han nå er gift med, som for lengst er passert femti. Forøvrig en nokså kjedelig bok, som jeg ærlig må innrømme at jeg bare plukket opp i påvente om at biblioteket skulle få inn Diamantkvelder.
Den observante leser har kanskje allerede lagt merke til det imponerende antallet mannlige forfattere jeg har lest denne måneden, hele tre stykker. Klapp på skulderen til meg! Fortsette det slik, vil jeg kanskje oppnå en 50/50-fordeling når året er over. Eller, hvem er det jeg forsøker å lure. Jeg er midt i Keiseren av Potugalia, og nå vil jeg bare lese Selma Lagerlöf resten av året.
søndag 1. januar 2023
Litteraturåret 2022
Nok et leseår er over! Det er allerede januar, så jeg skal ikke dvele for lenge ved det som var. 65 bøker skrevet av kvinner, 21 bøker skrevet av menn. To av bøkene var skrevet av to forfattere, hvor den ene var en mann og den andre en kvinne (Fra ligging til legging og biografien om Katti Anker Møller). Hvis jeg inkluderer dem, blir det en kvinneandel på over 75 %. Det ble altså litt færre kvinner og litt flere menn enn i fjor.
I år har jeg ikke kommet på noen litterære nyttårsforsetter, annet enn å forsøke å lese flere av bøkene jeg allerede har i hylla.
Godt nytt leseår!
Beste norske
Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg.
"Verdens vakreste bok", ble det skrevet om hypen Å vanne blomster om kvelden. Jeg ville heller satt den merkelappen på Lene din ensomhet langsomt mot min. Jeg leste den til og med TO ganger fordi den var så fin å være i.
Boblere: Marianegropen av Ida Lødemel Tvedt, Hvordan er det å være voksen? av Anna Fiske.
Beste debutbok
Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg.
Bobler: Marianegropen av Ida Lødemel Tvedt.
Utdrag fra Lene din ensomhet langsomt mot min. |
Den beste boka som stod i hylla i årevis uten at jeg fikk lest dem før i år
Fuglenes anatomi av Merethe Lindstrøm.
Årets skuffelse
Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin.
Cathrine Krøger gav boka en sekser. Da ble jeg nysgjerrig. Men så var det bare en helt alminnelig sviske av en løkkeskriftroman. Altså, boka handler om noen som har mistet et barn i en brann, men det eneste boka gjør, er å forskjønne sorgen til hovedpersonen og få at til å handle om romantisk kjærlighet. Dessuten har hver eneste karakter i boka minst én utenomekteskapelig affære, hvor fransk klisjé er ikke det. Usj.
Boblere: Mannen fra Milano av Marit Tusvik, Uroens bok av Fernando Pessoa, Inne i speilsalen av Liv Strömquist.
Årets novellesamling
Fattige skjæbner av Sigrid Undset.
Bobler: Kitchen Curse av Eka Kurniawan.
Årets dårligste
du fucker med hjertet mitt nå av Alexander Fallo.
Jeg blir sur bare jeg tenker på denne boka. SØPPEL, er alt jeg har å si.
Årets bok skrevet av en mannlig forfatter
Kvit, norsk mann av Brynjulf Jung Tjønn.
Bobler: En tid for å leve av Jan Kjærstad.
Årets biografi
Katti Anker Møller - en biografi av Jens Olai Jenssen og Elisabeth Lønnå.
Årets sakprosa
Marianegropen av Ida Lødemel Tvedt
Boblere: Hvordan er det å være voksen? av Anna Fiske, Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof.
En bra barnebok vi leste flere ganger i år. |
Beste klassiker
Löwensköld-trilogien av Selma Lagerlöf.
Årets pageturner
Boy Parts av Eliza Clarke.
Bobler: House of Hearts av Francesca Lia Block.
Beste poesi
Vinteroppskrifter fra kollektivet av Louise Glück.
Boblere: Kvit, norsk mann av Brunjulf Jung Tjønn, Karbonforbindelser av Jon Ståle Ritland, Melanin hvitere enn blekemiddel av Sumaya Jirde Ali.
Årets oppdagelse
Selma Lagerlöf, selv om hun strengt tatt ikke er helt ny. Da jeg gikk på Steinerskolen som barn var det høytopplesning fra Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige. Vi farget og tovet vår egen Nils ridende på en flyvende gås. Men akk, det er så lenge siden at jeg regner årets lesning av Selma Lagerlöf som en ny oppdagelse.
Bobler: Camino forlag. Leste Slemme piker av Camila Sosa Villada i sommer og ble veldig begeistret. Etter det leste jeg flere bøker fra Camino, og det var et frisk pust i lesningen. Sjekk dem ut!
Årets gjenlesning
Dept. of Speculation av Jenny Offill.
Årets enkeltdikt
Hentet av Johann Grip. Å, jeg elsker dette diktet!
Vidunderlige ting i livet som ikke er bøker I: Hester! |
Årets barnebok
Hvordan er det å være voksen? av Anna Fiske.
Jeg elsker denne boka, og selv om jeg har lest den mange ganger i år, er jeg enda ikke lei. Jeg blir like rørt hver eneste gang; ikke nødvendigvis av det samme avsnittet som sist, men et annet. Jeg synes Anna Fiske med denne boka har fanget noe av det helt essensielle ved å leve.
Vidunderlige ting i livet som ikke er bøker II: Å lete etter modne maiskolber sammen med T. |
Årets roman
Charlotte Löwensköld av Selma Lagerlöf og Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg.