[...] Jeg så ut av vinduet, det regnet. Jeg syntes det var jævlig og trist. Det så nesten litt østblokk- land ut, akkurat den utsikten jeg så. Da jeg gikk på ungdomsskolen var vi på klassetur til Polen på høsten. Det så ut der som det gjør i østblokk- filmer, hvor man ser blokker helt like hverandre på rekke og rad og menneskene er triste og ensomme og fattige og himmelen bak er grå, grå, grå. Sånn så det ut nå. Jeg tenkte at denne dagen ikke kom til å bli noe bedre enn det jeg følte akkurat da. Om bare Julia kunne ringe den dagen og, akkurat som dagen før - og dagen før det igjen. Jeg lurte på om det var mest sannsynlig for at hun kom til å gjøre det fordi alle gode ting er tre, eller om det var mest sannsynlig at hun ikke kom til å gjøre det fordi hun allerede hadde gjort det to dager på rad. Jeg så på mobilen hele tiden, hver gang jeg så på den tenkte jeg at jeg kanskje hadde fått en melding uten at jeg hadde hørt det. Det var idiotisk, for hybelen min var så liten at jeg ikke kunne gå noe sted der uten at jeg hørte den, og jeg hadde ikke på musikk. Jeg bestemte meg for å slå på radioen, så fikk jeg en grunn til å sjekke mobilen hele tiden.
Men jeg ble dritlei av å høre på nyheter og låter jeg egentlig ikke hadde lyst til å høre på akkurat da, så jeg skrudde den av og tok på meg boblejakka. Julia hatet den, hun syntes jeg burde kle meg mer feminint. Kåper for eksempel. Jeg brukte alltid kåper før. Jeg hadde to igjen, en blå en og en besj trenchcoat. Sistnevnte var jo ikke akkurat en kåpe, men Julia ville likt om jeg gikk med den oftere. Det var bare det at boblejakka mi var varmere og mer praktisk.
Jeg hadde kjøpt den for en hundrelapp av en kamerat som ikke brukte den lenger. Jeg hadde vært på besøk hos han og var full og tatt den på meg da jeg bare skulle ned på butikken og kjøpe røyk. Jeg syntes jeg kledde den også. Jeg stod foran helfigurspeilet han hadde på gangen og syntes jeg så ganske tøff ut. Den var svart med hette med pelskant og var ganske stor, men den satt fint likevel. Også hadde den store lommer nok for alt jeg trengte. Den fikk meg til å se ut som en jente som bare har lånt jakka til kjæresten, og det likte jeg.
Jeg åpnet vinduet og tente en røyk. Det var egentlig ikke lov til å røyke inne på hybelen, men det dreit jeg i. I det minste åpnet jeg vinduet. Jeg lente meg ut av det og så rett ned på asfalten. Det var ikke så langt ned. Jeg spyttet. Jeg hater når folk spytter, men jeg skulle bare høre på den tiden spyttklysen var i lufta til den nådde bakken. Det tok ikke så lang tid. Som sagt var det ikke langt ned.
Etter at jeg hadde røyka ferdig, gjorde jeg det samme med sneipen. Jeg hadde et askebeger inne på rommet, men jeg ville bare høre på den tiden i mellom da jeg slapp den og til den traff bakken. Jeg hørte at den traff asfalten og jeg så ned en stund før jeg bestemte meg for å dra på biblioteket og lese om indianere.
Da jeg kom til biblioteket var det stengt for dagen. Jeg lurte på hvordan det var mulig å unngå å se hvor mye klokka var når jeg sjekket mobilen for meldinger annethvert minutt. [...]
torsdag 31. mars 2011
tirsdag 29. mars 2011
Bøkene jeg leste i mars, del 1
JØRGEN + ANNE ER SANT av Vigdis Hjorth ¤ ¤ ¤ ¤
Denne har jeg skrevet om på bloggen før, da jeg anmeldte den for Bokbloggturnéen.
MARMOR av Hans Petter Blad ¤ ¤ ¤
En helt ok diktsamling hvor jeg endte med å like appendiksen bak best, for da forstod jeg alt sammen, alt det jeg allerede hadde lest, men jeg må innrømme at da jeg var kommet så langt, var jeg så trøtt at jeg ikke helt fikk tenkt så mye over denne aha-opplevelsen før jeg la meg til å sove.
FRA GUTTEN SOM STOD VED ELVEN av Mads Skjørberg ¤ ¤ (¤)
Enda en diktsamling. Som fanget min interesse hovedsaklig fordi jeg gjenkjente jenta avbildet på coveret som en jeg gikk på folkehøyskole med, i tillegg til at det var en debutantbok, og det er jeg ganske opptatt av fordi jeg vil vite hvor landet ligger; skriver de bra disse debutantene, så bra at jeg kan rettferdiggjøre at jeg ikke er utgitt ennå? Vel, det gjorde ikke denne boka. Jeg tenkte bare at Mads, han må ha pult noen for å få utgitt denne, og så tenkte jeg at det var litt frekt å skrive det, kanskje, dette er jo ikke musikkbransjen, men så tenkte jeg faen heller, det var det jeg tenkte og jeg kan jo ikke lyve.
ENKEN av Gil Adamson ¤ ¤ ¤ ¤
Forlaget Oktober skriver på baksiden at dette er en bok som blander sammen western og den gotiske romanen, hvilket fikk meg til å tenke på Edgar Allan Poe rett og slett fordi han er det eneste sikre jeg klarer å forbinde til begrepet den gotiske romanen, for hva er egentlig en gotisk roman, tenker jeg, og det er sannsynligvis ingen stor gåte, det er bare det at jeg kan nada om de ulike sjangerene. Anyways, det fanget min interesse og jeg leste boka og det var en type roman jeg sjeldent pleier å lese, men jeg likte den, det var underholdende å lese om kvinnen som stikker av på hest (det er en hest på coveret, kanskje trakk dét meg også litt) gjennom skog, fjell, indianerland og gruvelandsbyer i Nord-Amerika på begynnelsen av 1900-tallet.
BABY JANE av Sofi Oksanen ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg ble helt opprømt da coveret på denne (som forøvrig er et herlig digg cover å se på) poppet opp på bokelskere.no og jeg tenkte Hva? Har det kommet en Sofi Oksanen-bok uten at jeg har hørt om det!? Noe jeg fant ut etterhvert skyldtes at den ikke er ny, den ble skrevet før den hyllede Utrenskning som hun vant Nordisk Råds litteraturpris for -over Knausgård-, men at den ikke ble utgitt på norsk før i år. Hadde jeg fulgt litt bedre med i andre medier enn norske, hadde jeg kanskje fått med meg at den ble oversatt til svensk for en lengre stund siden, og følgelig også lest den for lenge siden. Anyways. Tittelen refererer til filmen What Ever Happened to Baby Jane? fra 1962, noe man skjønner godt når man kommer lengre inn i boka og også inn i angsten til hovedpersonens kjæreste. Noe Oksanen, som alltid, skriver realistisk og fryktelig om. For Oksanen skriver aldri noe fint om noe som egentlig bare er mørkt og tragisk i virkeligheten, hun romantiserer ikke noe, noe mange forfattere kan finne på å gjøre (og andre kunstskapere også for den saks skyld). Faktisk er det i grunnen litt tortur å lese Oksanen, og selv om Baby Jane ikke rusker like mye i meg som de andre bøkene hennes, har den likevel denne deprimerende stemningen som også finnes i Stalins kyr og Utrenskning, og det er absolutt en meget bra bok som er verdt å lese.
THE WATERS & THE WILD av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤
Tre stjerner til en Francesca Lia Block-bok! Nå står ikke verden til påske! Men dere leser rett. Jeg har lest ganske mange bøker av henne, og selv om jeg har vært borti bøker av henne som ikke har blitt mine favoritter, så har jeg i det minste likt dem. The Waters & The Wild er den første FLB-boka jeg har blitt skuffa over - og jeg hadde egentlig ingen veldig store forventninger, annet enn det man har når man elsker FLB og skal lese enda en FLB-bok (ok, det er kanskje dét som regnes for store forventninger). FLBs vakre beskrivelser av dagligdagse ting var fraværende, på en slik måte en meget velartikulert mann ikke er så velartikulert lenger når det på nachspielet nærmer seg ti på formiddagen, og jeg følte ikke jeg ble noe særlig kjent med noen av hovedpersonene. Jeg følte og at boka var litt for enkel, litt for lett. Og det er ikke det at Francesca Lia Block er en vanskelig forfatter å lese, ikke i det hele tatt, men denne ble litt i overkant for lett, ja, den var rett og slett for opplagt.
KAPTEINENS VERS av Pablo Neruda ¤ ¤ ¤
Jeg fatter meg ikke på Pablo Neruda. Jeg synes ikke han er noe tess, jeg altså. Kanskje jeg må lære meg spansk for å lese diktene hans på orginalspråket. Kanskje jeg forstår fascinasjonen da.
Denne har jeg skrevet om på bloggen før, da jeg anmeldte den for Bokbloggturnéen.
MARMOR av Hans Petter Blad ¤ ¤ ¤
En helt ok diktsamling hvor jeg endte med å like appendiksen bak best, for da forstod jeg alt sammen, alt det jeg allerede hadde lest, men jeg må innrømme at da jeg var kommet så langt, var jeg så trøtt at jeg ikke helt fikk tenkt så mye over denne aha-opplevelsen før jeg la meg til å sove.
FRA GUTTEN SOM STOD VED ELVEN av Mads Skjørberg ¤ ¤ (¤)
Enda en diktsamling. Som fanget min interesse hovedsaklig fordi jeg gjenkjente jenta avbildet på coveret som en jeg gikk på folkehøyskole med, i tillegg til at det var en debutantbok, og det er jeg ganske opptatt av fordi jeg vil vite hvor landet ligger; skriver de bra disse debutantene, så bra at jeg kan rettferdiggjøre at jeg ikke er utgitt ennå? Vel, det gjorde ikke denne boka. Jeg tenkte bare at Mads, han må ha pult noen for å få utgitt denne, og så tenkte jeg at det var litt frekt å skrive det, kanskje, dette er jo ikke musikkbransjen, men så tenkte jeg faen heller, det var det jeg tenkte og jeg kan jo ikke lyve.
ENKEN av Gil Adamson ¤ ¤ ¤ ¤
Forlaget Oktober skriver på baksiden at dette er en bok som blander sammen western og den gotiske romanen, hvilket fikk meg til å tenke på Edgar Allan Poe rett og slett fordi han er det eneste sikre jeg klarer å forbinde til begrepet den gotiske romanen, for hva er egentlig en gotisk roman, tenker jeg, og det er sannsynligvis ingen stor gåte, det er bare det at jeg kan nada om de ulike sjangerene. Anyways, det fanget min interesse og jeg leste boka og det var en type roman jeg sjeldent pleier å lese, men jeg likte den, det var underholdende å lese om kvinnen som stikker av på hest (det er en hest på coveret, kanskje trakk dét meg også litt) gjennom skog, fjell, indianerland og gruvelandsbyer i Nord-Amerika på begynnelsen av 1900-tallet.
BABY JANE av Sofi Oksanen ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg ble helt opprømt da coveret på denne (som forøvrig er et herlig digg cover å se på) poppet opp på bokelskere.no og jeg tenkte Hva? Har det kommet en Sofi Oksanen-bok uten at jeg har hørt om det!? Noe jeg fant ut etterhvert skyldtes at den ikke er ny, den ble skrevet før den hyllede Utrenskning som hun vant Nordisk Råds litteraturpris for -over Knausgård-, men at den ikke ble utgitt på norsk før i år. Hadde jeg fulgt litt bedre med i andre medier enn norske, hadde jeg kanskje fått med meg at den ble oversatt til svensk for en lengre stund siden, og følgelig også lest den for lenge siden. Anyways. Tittelen refererer til filmen What Ever Happened to Baby Jane? fra 1962, noe man skjønner godt når man kommer lengre inn i boka og også inn i angsten til hovedpersonens kjæreste. Noe Oksanen, som alltid, skriver realistisk og fryktelig om. For Oksanen skriver aldri noe fint om noe som egentlig bare er mørkt og tragisk i virkeligheten, hun romantiserer ikke noe, noe mange forfattere kan finne på å gjøre (og andre kunstskapere også for den saks skyld). Faktisk er det i grunnen litt tortur å lese Oksanen, og selv om Baby Jane ikke rusker like mye i meg som de andre bøkene hennes, har den likevel denne deprimerende stemningen som også finnes i Stalins kyr og Utrenskning, og det er absolutt en meget bra bok som er verdt å lese.
THE WATERS & THE WILD av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤
Tre stjerner til en Francesca Lia Block-bok! Nå står ikke verden til påske! Men dere leser rett. Jeg har lest ganske mange bøker av henne, og selv om jeg har vært borti bøker av henne som ikke har blitt mine favoritter, så har jeg i det minste likt dem. The Waters & The Wild er den første FLB-boka jeg har blitt skuffa over - og jeg hadde egentlig ingen veldig store forventninger, annet enn det man har når man elsker FLB og skal lese enda en FLB-bok (ok, det er kanskje dét som regnes for store forventninger). FLBs vakre beskrivelser av dagligdagse ting var fraværende, på en slik måte en meget velartikulert mann ikke er så velartikulert lenger når det på nachspielet nærmer seg ti på formiddagen, og jeg følte ikke jeg ble noe særlig kjent med noen av hovedpersonene. Jeg følte og at boka var litt for enkel, litt for lett. Og det er ikke det at Francesca Lia Block er en vanskelig forfatter å lese, ikke i det hele tatt, men denne ble litt i overkant for lett, ja, den var rett og slett for opplagt.
KAPTEINENS VERS av Pablo Neruda ¤ ¤ ¤
Jeg fatter meg ikke på Pablo Neruda. Jeg synes ikke han er noe tess, jeg altså. Kanskje jeg må lære meg spansk for å lese diktene hans på orginalspråket. Kanskje jeg forstår fascinasjonen da.
Etiketter:
andre kontinenter,
bokbloggturnéen,
dikt,
film,
Francesca Lia Block,
litteratur,
Sverige
fredag 25. mars 2011
5 på topp danske filmer
Fra før av har jeg lagd en filmlister over 5 på topp norske filmer, 5 på topp hestefilmer, 5 på topp japanske filmer, 5 på topp filmer basert på bøker jeg har lest, 5 på topp tyskspråklige filmer, 5 på topp franskspråklige filmer og 5 på topp filmer målt i antall ganger jeg har sett dem. Her kommer min 5 på topp liste over danske filmer.
1. I Kina spiser de hunde (1999)
Fordi den rett og slett er sykt underholdende.
2. Adams æbler (2005)
Så absurd og morsom.
3. Pusher (1996)
Denne er også sykt underholdende + dør litt av Mads Mikkelsen.
4. Tærkel i knibe (2004)
Ler høyt hver gang jeg se denne, og det er ikke få ganger jeg har sett den! Spesielt av den ene sangen hvor Terkel hopper rundt i skyene og av Steinerskolelæreren.
5. Flammen & Citronen (2008)
En god film om motstandsbevegelsen i Damark under andre verdenskrig.
Boblere: Idiotene
1. I Kina spiser de hunde (1999)
Fordi den rett og slett er sykt underholdende.
2. Adams æbler (2005)
Så absurd og morsom.
3. Pusher (1996)
Denne er også sykt underholdende + dør litt av Mads Mikkelsen.
4. Tærkel i knibe (2004)
Ler høyt hver gang jeg se denne, og det er ikke få ganger jeg har sett den! Spesielt av den ene sangen hvor Terkel hopper rundt i skyene og av Steinerskolelæreren.
5. Flammen & Citronen (2008)
En god film om motstandsbevegelsen i Damark under andre verdenskrig.
Boblere: Idiotene
torsdag 24. mars 2011
5 på topp bøker i stabelen på skatollet mitt II
Bokstavelig talt:
1. EN KORT HISTORIE OM TRAKTOREN I UKRAINA av Marina Lewycka
Aner ingenting om denne boka annet enn det tittelen sier. Altså at den sikkert handler om Ukraina. Jeg tenkte nemlig da jeg var på biblioteket og lånte den at alle bøkene som lå og ventet på meg hadde jeg en eller annen forventning til, enten pga. anbefalinger eller at jeg hadde lest en bok hvor de var referert til. Jeg tenkte Jeg vil bli overrasket, jeg tar med denne.
2. TIDEN DET TAR av Hanne Ørstavik
Jeg leste i et eller annet tidsskrift at jeg burde lese Hanne Ørstavik, så da jeg så denne framme på biblioteket tok jeg den med.
3. OCEANEN av Göran Sonnevi
En diktbok. Göran Sonnevi ble referert til i en bok jeg likte kjempegodt.
4. BUZZ ALDRIN, HVOR BLE DET AV DEG I ALT MYLDERET? av Johan Harstad
Introen i denne boka er berømt i min verden. Jeg leste den (introen) for kjempelenge siden og kunne ikke huske hva boka het, til jeg tok denne opp ved en tilfeldighet nå nylig (fordi tittelen fenget meg og fordi jeg godt vet hvem Buzz Aldrin er) og så dermed at den berømte introen jo var i denne boka! Jeg kunne følgelig ikke la være å låne den.
5. FRIHET av Jonathan Franzen
Se her.
1. EN KORT HISTORIE OM TRAKTOREN I UKRAINA av Marina Lewycka
Aner ingenting om denne boka annet enn det tittelen sier. Altså at den sikkert handler om Ukraina. Jeg tenkte nemlig da jeg var på biblioteket og lånte den at alle bøkene som lå og ventet på meg hadde jeg en eller annen forventning til, enten pga. anbefalinger eller at jeg hadde lest en bok hvor de var referert til. Jeg tenkte Jeg vil bli overrasket, jeg tar med denne.
2. TIDEN DET TAR av Hanne Ørstavik
Jeg leste i et eller annet tidsskrift at jeg burde lese Hanne Ørstavik, så da jeg så denne framme på biblioteket tok jeg den med.
3. OCEANEN av Göran Sonnevi
En diktbok. Göran Sonnevi ble referert til i en bok jeg likte kjempegodt.
4. BUZZ ALDRIN, HVOR BLE DET AV DEG I ALT MYLDERET? av Johan Harstad
Introen i denne boka er berømt i min verden. Jeg leste den (introen) for kjempelenge siden og kunne ikke huske hva boka het, til jeg tok denne opp ved en tilfeldighet nå nylig (fordi tittelen fenget meg og fordi jeg godt vet hvem Buzz Aldrin er) og så dermed at den berømte introen jo var i denne boka! Jeg kunne følgelig ikke la være å låne den.
5. FRIHET av Jonathan Franzen
Se her.
onsdag 23. mars 2011
5 på topp ting som holder meg fra å skrive et nytt, briljant, glimrende innlegg her på bloggen II
1. Jeg holder på å lage søknad til Skrivekunstakademiet i Bergen. Hvilket er ganske kjedelig, fordi jeg er et rodehode hva angår mapper og dokumeter på datamaskinen, så jeg må lete gjennom alt sammen for å finne de tekstene jeg vil ha med, deretter rette på dem, hvilket er enda mer kjedelig for når jeg har skrevet ferdig en tekst anser jeg vårt forhold aom avsluttet, jeg vil helst ikke se meg tilbake, jeg vil heller tenke på det neste jeg skal skrive.
2. Jeg hører på Nouvelle Vagues versjon av Grauzones Eisbär på repeat og tenker litt på isbjørnen Knut som er død.
3. Jeg har nettopp fått meg en ny mp3-spiller, noe jeg ikke har hatt på en lang stund, så når jeg hører på musikk og går og er kommet frem til dit jeg skal, må jeg bare gå ti runder til rundt i nabolaget. Eller når jeg sitter på bussen går jeg av ti busstopp før jeg egentlig skal av. Sånt tar tid.
4. Jeg leser pensumsammendrag for neste uke er det en ex.phil.-prøve og jeg tror egentlig jeg klarer meg, men det skader ikke å lese en gang til.
5. Jeg sitter ved en vegg i sola og drikker kaffe fra termos og leser Simone de Beauvoir og Peter Singer mens jeg hører vinden på alle kanter, men det går greit, for jeg har en god anorakk.
2. Jeg hører på Nouvelle Vagues versjon av Grauzones Eisbär på repeat og tenker litt på isbjørnen Knut som er død.
3. Jeg har nettopp fått meg en ny mp3-spiller, noe jeg ikke har hatt på en lang stund, så når jeg hører på musikk og går og er kommet frem til dit jeg skal, må jeg bare gå ti runder til rundt i nabolaget. Eller når jeg sitter på bussen går jeg av ti busstopp før jeg egentlig skal av. Sånt tar tid.
4. Jeg leser pensumsammendrag for neste uke er det en ex.phil.-prøve og jeg tror egentlig jeg klarer meg, men det skader ikke å lese en gang til.
5. Jeg sitter ved en vegg i sola og drikker kaffe fra termos og leser Simone de Beauvoir og Peter Singer mens jeg hører vinden på alle kanter, men det går greit, for jeg har en god anorakk.
tirsdag 22. mars 2011
søndag 20. mars 2011
Uke elleve/fint
Ord folk har søkt på denne uka for dermed å komme inn på min blogg. ♥
sukkerrør
sukkerrør
araberhest
hestefilmer
“verdens beste suppe”
blåbær lønnesirup
charlotte gainsbourg
dansk iskrem med flødebolle
havfruer
hylleblomst + norge
majo no takkyubin
snusmumrikkens vårvise
majo no takkyubin
snusmumrikkens vårvise
kamillak
torsdag 17. mars 2011
Vi dro ut til IKEA og kjøpte et stellebord, det fylte vi med stabler av kluter og håndklær, og på veggen over klistret jeg en serie postkort med bilder av seler, hvaler, fisker, skilpadder, løver, aper og The Beatles i den fargesprakende perioden, så barnet skulle se hvilken fantastisk verden det hadde kommet til.
-Fra Karl Ove Knausgårds 'Min kamp 2'
-Fra Karl Ove Knausgårds 'Min kamp 2'
tirsdag 15. mars 2011
For første gang i mitt liv slo det meg hvor jævla stygg våren er, hvor grå og skitten den er når snøen ligger der og ikke har smeltet helt vekk ennå og det er hauger av grus og flekker av våt asfalt på veien, og hvordan våren lukter av hundedritt overalt (nei, jeg har ikke fått det på skoene) og eksos og jeg får lyst til å begynne å røyke igjen fordi det er så jævlig, og spiller det noen rolle fra eller til, jeg føler meg forgiftet etter bare å ha stått og ventet på bussen i fem minutter uansett, mens bilene kjører forbi, og av støvet som virvler rundt; det er aldri så mye skitt og støv som når det er vår. Jeg har i grunnen ikke lagt merke til det før nå, for tidligere har jeg aldri tenkt på våren som stygg, jeg har bare elsket den og vendt meg mot solen, sittet ved solvegger med solbriller og kopper med kaffe og jakka åpen, myst mot sola, vært blind for resten av våren; for det stygge ved den, for denne stusselige styggheten, denne våren som er så tidlig at trærne ikke har fått sine grønne blader ennå, slik at den kan kamuflere dette stygge på et eller annet vis, akkurat hvordan vet jeg ikke. For hvordan kan blader skjule støv og dritt? Hvor forsvinner denne lorten når tidlig vår går over til sen vår og det snart blir sommer? Forsvinner den bare ut i ingenting? Er den der fortsatt, denne styggheten, bare uten det at vi kan se den? Kamuflert? Eller gjemt, stuet vekk og lagret et sted hvor den kan finnes fram igjen til en ny årstid, en mellomårstid, kanskje, en gang på høsten, i det regnet siver ned? Eller dagene etter at regnet har sivet ned, eller til slapsedager, eller før den tid? Allerede til sommeren? Til dager mellom de himmelblå og brisne, mellom ølflasker og saltvannsbølger og knottskyer ved kveldstider? Kommer den tilbake da?
mandag 14. mars 2011
Mens vi venter på Anh Hung Trans filmatisering av 'Norwegian Wood' II
På fredag postet jeg en liste over mine 5 på topp filmer basert på bøker jeg har lest, i anledning at det bare var én uke til Anh Hung Trans filmatisering av Haruki Murakamis Norwegian Wood kommer på kino. I dag er det bare fire dager igjen. Jeg skal derfor komme med min liste over
5 på topp japanske filmer
1. Briller/Megane (2007)
Dette er så sykt min film; hallo, den handler rett og slett om gulinger med briller! Stort sett gjør de ikke så mye i denne filmen annet enn å tilbringe tiden på en helt vanvittig fin strand og å spise mat på drømmekjøkkenet mitt. Dessuten heter regissøren det samme som et av barna mine skal hete (hvilket også er navnet på en av hovedpersonene i nettopp Norwegian Wood*).
2. Kikis budservice/Majo no Takkyūbin (1989)Jeg blir sykt glad av å se på heksen Kiki og katten hennes som flytter til en by i et tegnet landskap som ligner mer på en salig miks av Tyskland/Frankrike/Italia enn Japan. Der starter de budservice og bor i et bakeri som lukter nybakte brød hver morgen.
3. Battle Royale/Batoru rowaiaru (2000)
4. Ildfluenes grav/Hotaru no Haka (1988)
5. Min nabo Totoro/Tonari no Totoro (1988)
Boblere: Ponyo
*For alt jeg vet er kanskje dette et vanlig navn i Japan, kanskje tilsvarende Ingvild på norsk.
5 på topp japanske filmer
1. Briller/Megane (2007)
Dette er så sykt min film; hallo, den handler rett og slett om gulinger med briller! Stort sett gjør de ikke så mye i denne filmen annet enn å tilbringe tiden på en helt vanvittig fin strand og å spise mat på drømmekjøkkenet mitt. Dessuten heter regissøren det samme som et av barna mine skal hete (hvilket også er navnet på en av hovedpersonene i nettopp Norwegian Wood*).
2. Kikis budservice/Majo no Takkyūbin (1989)Jeg blir sykt glad av å se på heksen Kiki og katten hennes som flytter til en by i et tegnet landskap som ligner mer på en salig miks av Tyskland/Frankrike/Italia enn Japan. Der starter de budservice og bor i et bakeri som lukter nybakte brød hver morgen.
3. Battle Royale/Batoru rowaiaru (2000)
Denne filmen blir jeg derimot ikke glad av å se. Hva faen er dette?! tenkte jeg da jeg så den. Jeg ble helt kvalm og magen vrendte seg. Ikke kan jeg si så mye om den heller, for alt ville vært spoiler. Jeg lå bare fyllesyk på en madrass på besøk hos noen i Oslo da noen satte på denne og jeg plutselig hadde sett hele. Noe motvillig. (Men akkurat som noen digger å pine seg selv med grøssere og tull fra den paranormale verden, så liker også jeg å bli skremt, bare av mennesker i stedet. I hvertfall på film.)
4. Ildfluenes grav/Hotaru no Haka (1988)
Enda en tegnefilm fra Studio Ghibli. I motsetning til Kikis budservice er dette imidlertid ikke en glad-film. Den gjør meg derimot like trist som Kikis budservice gjør meg glad. Wikipedia sier at den av flere filmkritikere er regnet som en av de sterkeste antikrigsfilmene noensinne laget - og det tror jeg på. Denne filmen er så veldig mye tristere enn noen annen film om andre verdenskrig jeg har sett (og det burde si litt, for har vi ikke alle sett hundre filmer om akkurat det emnet på ungdomsskolen?). Den handler om de to søsknene Setsuko og Seita som mister moren sin i ildbombingen av Kobe i slutten av andre verdenskrig, mens faren antageligvis har dødd i tjeneste for marinen, slik at de deretter må klare seg alene, og det er forferdelig og jeg får helt vondt.
5. Min nabo Totoro/Tonari no Totoro (1988)
Ok, her er en glad-film igjen. Som Kikis budservice er også denne lagd av Hayao Miyazaki. Og den gjør meg minst like glad. Fine filmen!
Boblere: Ponyo
*For alt jeg vet er kanskje dette et vanlig navn i Japan, kanskje tilsvarende Ingvild på norsk.
søndag 13. mars 2011
lørdag 12. mars 2011
fredag 11. mars 2011
Mens vi venter på Anh Hung Trans filmatisering av 'Norwegian Wood'
Om én uke kommer Anh Hung Trans filmatisering av Haruki Murakamis roman Norwegian Wood på kino. Jeg grugleder meg. Norwegian Wood er en av favorittbøkene mine i hele verden, den skal da ikke filmatiseres, men så skal den nå det likevel, og da er det jo ikke verst at det er han som har lagt Duften av grønn papaya om morgenen som har regissert den. Og når jeg tenker meg litt om, så er det jo faktisk flere bra filmer basert på bøker jeg digger. Så værsågod, her er min liste over
5 på topp filmer basert på bøker jeg har lest
1. The Virgin Suicides (1999)
Basert på Jeffrey Eugenides Jomfrudød. Jeg så riktignok filmen før jeg leste boken, men da visste jeg ikke om jeg likte filmen eller ikke. Jeg visste ikke om den var enten veldig bra eller veldig dårlig. Men så leste jeg boka og så filmen igjen, og igjen og igjen, og nå liker jeg den nesten bare mer og mer for hver gang. Kirsten Dunst er bare helt nydelig og mystisk, hun glimter av noe jeg ikke får tak i, akkurat som filmen og boken også gjør det.
2. The Road (2009)
Basert på Cormac McCarthys Veien. Denne så jeg også før jeg leste boka (eller noen bok av forfatteren i det hele tatt), men gjør det noe når filmen er så bra at jeg er helt nødt til å dra på biblioteket dagen etter og låne Cormac McCarthy og siden lese enda mer av ham? Både filmen og boken gir meg frysninger.
3. Lolita (1997)
Basert på Vladimir Nabokovs Lolita. Her snakker vi om Adrian Lynes versjon, for Stanley Kubricks versjon er jo sensurert til det ødelagte. Riktignok romatiserer denne filmen boka en smule; Humbert er rett og slett altfor sympatisk, og det er han jo slettes ikke i boka, men Dominique Swain er Lolita akkurat som jeg forestiller meg Nabokovs Lolita. Og så er stemingen og bildene da, veldig estetisk.
4. Animal Farm (1999)
Basert på George Orwells Kamerat Napoleon. Denne så jeg på barnefilmfestivalen med klassen da jeg gikk på barneskolen, og magen vrengte seg og jeg ble kvalm. Ti år senere leste jeg boka og ble kvalm på akkurat den samme måten.
5. Charlie og sjokoladefabrikken (1971)
Basert på Roald Dahls Charlie og sjokoladefabrikken. Ikke til å forveksle med Tim Burtons strømlinjede og gørrkjedelige versjon fra 2005. Charlie og sjokoladefabrikken så jeg hundre ganger da jeg var liten, til tross for at ompalompaene var sykt skumle og jeg var like redd hver gang, men det var en sånn type redsel jeg holdt inni meg.
Boblere: Populærmusikk fra Vittula, Ringenes Herre, Mathilda, Kometen kommer, Ringeren i Notre-Dame (ja, ok, vet det er en LANG vei fra Victor Hugos store roman til den veldig endrede historien i Disneys tegnefilm, men jeg elsker begge to), Heksene, Silkesvarten (rett og slett fordi boka var dritkjedelig - i motsetning til filmen som jeg så hundreogto ganger).
5 på topp filmer basert på bøker jeg har lest
1. The Virgin Suicides (1999)
Basert på Jeffrey Eugenides Jomfrudød. Jeg så riktignok filmen før jeg leste boken, men da visste jeg ikke om jeg likte filmen eller ikke. Jeg visste ikke om den var enten veldig bra eller veldig dårlig. Men så leste jeg boka og så filmen igjen, og igjen og igjen, og nå liker jeg den nesten bare mer og mer for hver gang. Kirsten Dunst er bare helt nydelig og mystisk, hun glimter av noe jeg ikke får tak i, akkurat som filmen og boken også gjør det.
2. The Road (2009)
Basert på Cormac McCarthys Veien. Denne så jeg også før jeg leste boka (eller noen bok av forfatteren i det hele tatt), men gjør det noe når filmen er så bra at jeg er helt nødt til å dra på biblioteket dagen etter og låne Cormac McCarthy og siden lese enda mer av ham? Både filmen og boken gir meg frysninger.
3. Lolita (1997)
Basert på Vladimir Nabokovs Lolita. Her snakker vi om Adrian Lynes versjon, for Stanley Kubricks versjon er jo sensurert til det ødelagte. Riktignok romatiserer denne filmen boka en smule; Humbert er rett og slett altfor sympatisk, og det er han jo slettes ikke i boka, men Dominique Swain er Lolita akkurat som jeg forestiller meg Nabokovs Lolita. Og så er stemingen og bildene da, veldig estetisk.
4. Animal Farm (1999)
Basert på George Orwells Kamerat Napoleon. Denne så jeg på barnefilmfestivalen med klassen da jeg gikk på barneskolen, og magen vrengte seg og jeg ble kvalm. Ti år senere leste jeg boka og ble kvalm på akkurat den samme måten.
5. Charlie og sjokoladefabrikken (1971)
Basert på Roald Dahls Charlie og sjokoladefabrikken. Ikke til å forveksle med Tim Burtons strømlinjede og gørrkjedelige versjon fra 2005. Charlie og sjokoladefabrikken så jeg hundre ganger da jeg var liten, til tross for at ompalompaene var sykt skumle og jeg var like redd hver gang, men det var en sånn type redsel jeg holdt inni meg.
Boblere: Populærmusikk fra Vittula, Ringenes Herre, Mathilda, Kometen kommer, Ringeren i Notre-Dame (ja, ok, vet det er en LANG vei fra Victor Hugos store roman til den veldig endrede historien i Disneys tegnefilm, men jeg elsker begge to), Heksene, Silkesvarten (rett og slett fordi boka var dritkjedelig - i motsetning til filmen som jeg så hundreogto ganger).
onsdag 9. mars 2011
Å se ut av vinduene i dag
Jeg har klistret et klistremerke fra naturmuseet og den botaniske hagen på diktboka jeg har latt stå uberørt siden januar, et sånt klistremerke man får når man betaler seg inn på et museum og klistrer på genseren, på brystet; det er blått med en tegning av et tre og en bever, jeg har skrevet med rød penn ved siden av at vi var der, datoen, og at vi kjøpte en liten kaktus, Echinocactus grusonii; vi har tatt den med fra et varmt drivhus til vårt kalde kjøkkenvindu, til lukten av stekte nudler og ingefær, til lyden av håndvisping av fløte og franske gloser fra cd-spilleren, jeg tenkte her får den sol nok, og hvis ikke det var nok skulle jeg flytte den fra vindu til vindu, etter hvor solen skinner mest, men i dag er det ikke sol, i dag drypper det, i dag regner det, i dag er det grått, i dag er det ingen vits i å flytte kaktusen, i dag gidder jeg ikke å gå til den andre siden av Odderøya likevel, hvor jeg hadde tenkt til å gå på delvis tørr asfalt, grus og smeltende is, i solskinnet, jeg hadde tenkt til å sitte på den andre siden av Odderøya og kjenne sol og havlukt på en benk mens jeg leste pensum, jeg tenkte kanskje at denne onsdagen ville likne på lørdagen, da vi gikk på tur og nesten ingen andre gikk på tur fordi de kanskje satt inne ved tv-ene sine og så på ski-VM, det gjorde i hvertfall mannen inni en av bokbutikkene, nede i brettspillavdelingen, mens jeg prøvde å forklare min kjæreste hvor gøy Ligretto er, og forskjellen på Alias og Party-Alias, og at alle mytene jeg tror om Afrika skyldes Den forsvunne diamanten, som jeg ikke har spilt siden jeg var barn, mens jeg samtidig ble helt henrykt over å finne et spørrespill om verdens dyr og kom på at jeg hadde glemt å ta med sentrumsgavekortet mitt, som jeg fikk en gang i desember, men fortsatt ikke har brukt og hadde tenkt til å bruke på Sofi Oksanens Baby Jane fordi den nettopp er kommet ut på norsk og no way om jeg får lånt den på biblioteket fordi jeg aldri får summet meg til å reservere bøker, jeg har faktisk aldri reservert en bok i hele mitt liv, og fordi jeg tenkte at Sofi Oksanen fortjener pengene boka måtte koste, selv om hun sikkert er millionær fra før av nå siden Utrenskning har blitt solgt til over tyve forskjellige land og fordi hun er sykt flink. Men så gikk vi på biblioteket, det var kanskje dagen etter allerede, og hvilken bok stirrer meg ikke i øynene i det jeg kommer opp trappen til voksenavdelinga, om ikke Baby Jane, med et cover man ikke kan ta feil av, knallgult og kræsjpink og elektroblått, et diggbart cover spør du meg, så nå har jeg lest den og jeg har fotsatt gavekortet mitt og jeg gikk inn på Wikipedia for å lese om Oksanen, og leser at Baby Jane ble skrevet før Utrenskning (men etter Stalins kyr), de har bare ikke giddet å utgi Baby Jane på norsk før nå, alle som er blodfan av Oksanen har sikkert lest den på svensk for lenge siden (oversatt fra finsk), det er sikkert derfor den lå der til utlån, at ingen hadde lånt den, velkommen etter, Kathleen, vi har lest Baby Jane for lenge siden, vi har søkt etter Madonnas True Blue, Holes Dying, Courtney Loves Sunset Strip, Marc Almonds A Lover Spurned og Marianne Faithfulls The Ballad of Lucy Jordan på Spotify for lenge siden.
Som jeg gjorde etter å ha lest ut Baby Jane, etterfulgt av at jeg begynte å søke på bilder av Marianne Faithfull for å sjekke om hun var like pen som f.eks. Françoise Hardy da hun var ung, for jeg kan bare huske å ha sett Marianne Faithfull som tjukk, gammel dame i den halvteite Irina Palm, og i Marie Antoinette, som jeg har sett mange ganger uten å skjønne at hun jo spiller mora til Marie Antoinette, før jeg så den på storkjerm på Cinemateket sist uke mens jeg spiste bakeriboller som jeg fikk lyst på etter å ha skrevet om nettopp boller, for akkurat en uke siden i dag faktisk, sammen med en masse mennesker jeg aldri har sett på Cinemateket før, en masse jenter i søte kjoler og kåper og sløyfer i håret, de er der sikkert i dag også, når Sofia Coppolas Somewhere skal vises, som jeg har sett, men gjerne ser igjen. Elle Fanning er så nydelig, nesten mer nydelig enn søsteren sin, der hun bare går rundt og er ti år og steker egg og skøyter på kunstisen, nydelig gjennom hele filmen som også er helt nydelig, hvis jeg skulle valgt en farge å beskrive filmen med hadde jeg sagt lyserosa, akkurat som den kjolen jeg nettopp har anskaffet meg, som ligger i skapet; jeg har alltid sagt at jeg elsker jo rosa, så lenge jeg slipper å ikle meg det, men nå har jeg fått meg en lyserosa kjole og den er kjempefin, den er myk og draperer seg som jeg er fristet til å si at bare en lyserosa kjole kan, i et forsøk på å være poetisk, men ender kanskje opp med å være pretensiøs i stedet, et ord jeg ikke virkelig forstod før jeg ble kjent med Julie og jeg fikk henne til å lese Echo, en bok jeg elsker og slettes ikke synes er pretensiøs, men som jeg forstår at andre synes kan være pretensiøs, noe som ikke er mulig i følge enten Habermas eller Gadamer, det går ikke ann å si "Jeg forstår hva du mener, men jeg er uenig", for da forstår du faktisk ikke. Hadde du forstått, hadde du vært enig.
Hvilket er pensum og minner meg på at selv om det regner og jeg ikke kan gå til andre siden av Odderøya med en termos full av espresso og lese vitenskapsfilosofi, så må jeg likevel lese vitenskapsfilosofi et annet sted, ved skatollet kanskje, eller i sofaen med flisteppe, eller på biblioteket, eller ved kjøkkenvinduet.
Som jeg gjorde etter å ha lest ut Baby Jane, etterfulgt av at jeg begynte å søke på bilder av Marianne Faithfull for å sjekke om hun var like pen som f.eks. Françoise Hardy da hun var ung, for jeg kan bare huske å ha sett Marianne Faithfull som tjukk, gammel dame i den halvteite Irina Palm, og i Marie Antoinette, som jeg har sett mange ganger uten å skjønne at hun jo spiller mora til Marie Antoinette, før jeg så den på storkjerm på Cinemateket sist uke mens jeg spiste bakeriboller som jeg fikk lyst på etter å ha skrevet om nettopp boller, for akkurat en uke siden i dag faktisk, sammen med en masse mennesker jeg aldri har sett på Cinemateket før, en masse jenter i søte kjoler og kåper og sløyfer i håret, de er der sikkert i dag også, når Sofia Coppolas Somewhere skal vises, som jeg har sett, men gjerne ser igjen. Elle Fanning er så nydelig, nesten mer nydelig enn søsteren sin, der hun bare går rundt og er ti år og steker egg og skøyter på kunstisen, nydelig gjennom hele filmen som også er helt nydelig, hvis jeg skulle valgt en farge å beskrive filmen med hadde jeg sagt lyserosa, akkurat som den kjolen jeg nettopp har anskaffet meg, som ligger i skapet; jeg har alltid sagt at jeg elsker jo rosa, så lenge jeg slipper å ikle meg det, men nå har jeg fått meg en lyserosa kjole og den er kjempefin, den er myk og draperer seg som jeg er fristet til å si at bare en lyserosa kjole kan, i et forsøk på å være poetisk, men ender kanskje opp med å være pretensiøs i stedet, et ord jeg ikke virkelig forstod før jeg ble kjent med Julie og jeg fikk henne til å lese Echo, en bok jeg elsker og slettes ikke synes er pretensiøs, men som jeg forstår at andre synes kan være pretensiøs, noe som ikke er mulig i følge enten Habermas eller Gadamer, det går ikke ann å si "Jeg forstår hva du mener, men jeg er uenig", for da forstår du faktisk ikke. Hadde du forstått, hadde du vært enig.
Hvilket er pensum og minner meg på at selv om det regner og jeg ikke kan gå til andre siden av Odderøya med en termos full av espresso og lese vitenskapsfilosofi, så må jeg likevel lese vitenskapsfilosofi et annet sted, ved skatollet kanskje, eller i sofaen med flisteppe, eller på biblioteket, eller ved kjøkkenvinduet.
Etiketter:
andre kontinenter,
biblioteket,
boller,
dikt,
film,
folk jeg ikke kjenner men liker likevel,
Frankrike,
fransk,
hjerte,
kaffe,
Kristiansand,
litteratur,
museum,
musikk,
Sverige
tirsdag 8. mars 2011
Hvordan går det med de litterære målene for 2011?
I desember skrev jeg en liste over ti litterære mål for 2011, og nå er det mars. Har jeg egentlig nådd noen av dem?
1. Lese en bok på fransk.
Jeg leser novellesamlingen Musique de scenes av Françoise Sagan, men det går virkelig treigt. Etter flere uker er jeg fortsatt på den første novella og jeg må slå opp ordboken for tredjehvert ord. Jeg er ikke en gang helt sikker på om jeg har fått med meg hva som skjer. Det er noe med en dame som roper på katten sin et sted i det sommerhete Frankrike, hun er forbanna på mannen sin for han er ikke der, men antagelig i en annen kvinnes favn, så dama bestemmer seg for å dra på casino og der vinner hun sykt mange penger og lenger har jeg ikke kommet. Jeg tror kanskje jeg burde ha valgt en litt lettere bok. F.eks. en barnebok.
2. Lese en bok på tysk.
Dette har jeg ikke tenkt på i det hele tatt, for jeg har vært altfor travelt opptatt med fransken. Jeg har imidlertid en tanke om at jeg skal lese Yoko Tawada på tysk. Hvis jeg liker hennes Talisman Forvandlinger på norsk.
3. Lese flere diktbøker.
Jeg har lest ca. ti diktbøker. Noen mer eller mindre så som så (les: rævva), mens andre har vært fine, f.eks. Victoria Durnaks Stockholm sier og Ruth Lillegravens Store stygge dikt. (Les mer om dem her.)
4. Lese Jack Kerouacs On the Road.
Dette har jeg ikke gjort ennå. Jeg har ikke tenkt på det i det hele tatt. Det er altfor mange andre bøker som har ligget og ventet i en haug ved skatollet (det er ikke lenger plass i selve skatollet).
5. Lese flere av forfatterene som intervjues i Alf van der Hagens Dialoger- bøker.
Dette har jeg heller ikke tenkt på i det hele tatt. Jeg har jo lest Tove Nilssens Nede i himmelen da, men hun er jo en av forfatterne i denne boka som jeg har lest en del av fra før av, så egentlig tells hun ikke.
6. Lese Gaute Heivolls Før jeg brenner ned.
Hver gang jeg ser en bok av Gaute Heivoll på biblioteket tenker jeg på dette målet. Det er bare det at hver gang jeg ser en bok av ham er det enten en av barnebøkene hans eller Himmelarkivet, og det er jo ikke de jeg vil lese, så jeg går derfra og tenker ikke noe mer på det.
7. Lese Samuel Beckett.
Dette målet har jeg i hvertfall ikke tenkt på.
8. Lese Orhan Pamuk.
Dette tenker jeg av og til på når jeg ser hans Snø som ligger i skatollet mitt. Problemet er at jeg kjøpte den for fem spenn, altså har jeg ikke lånt den og ergo: jeg føler ikke noe press på å måtte lese den i nærmeste framtid. Dessuten har Orhan Pamuk vært offer for euroburger-debatten, så jeg har blitt litt skeptisk til ham.
9. Lese Jonathan Franzen.
Jeg lånte nettopp Frihet på biblioteket, så jeg er i hvertfall et skritt på vei.
10. Lese John F. Fitzgeralds The Great Gatsby.
Dette tenkte jeg så smått på da jeg så boka på norsk liggende på et bord i en bokbutikk. Jeg tenkte da at den må jeg få lest, men at det skal skje på engelsk, deretter tenkte jeg at jeg ville kjøpe det ligrettospillet til tilbud fordi ligretto er sykt gøy.
1. Lese en bok på fransk.
Jeg leser novellesamlingen Musique de scenes av Françoise Sagan, men det går virkelig treigt. Etter flere uker er jeg fortsatt på den første novella og jeg må slå opp ordboken for tredjehvert ord. Jeg er ikke en gang helt sikker på om jeg har fått med meg hva som skjer. Det er noe med en dame som roper på katten sin et sted i det sommerhete Frankrike, hun er forbanna på mannen sin for han er ikke der, men antagelig i en annen kvinnes favn, så dama bestemmer seg for å dra på casino og der vinner hun sykt mange penger og lenger har jeg ikke kommet. Jeg tror kanskje jeg burde ha valgt en litt lettere bok. F.eks. en barnebok.
2. Lese en bok på tysk.
Dette har jeg ikke tenkt på i det hele tatt, for jeg har vært altfor travelt opptatt med fransken. Jeg har imidlertid en tanke om at jeg skal lese Yoko Tawada på tysk. Hvis jeg liker hennes Talisman Forvandlinger på norsk.
3. Lese flere diktbøker.
Jeg har lest ca. ti diktbøker. Noen mer eller mindre så som så (les: rævva), mens andre har vært fine, f.eks. Victoria Durnaks Stockholm sier og Ruth Lillegravens Store stygge dikt. (Les mer om dem her.)
4. Lese Jack Kerouacs On the Road.
Dette har jeg ikke gjort ennå. Jeg har ikke tenkt på det i det hele tatt. Det er altfor mange andre bøker som har ligget og ventet i en haug ved skatollet (det er ikke lenger plass i selve skatollet).
5. Lese flere av forfatterene som intervjues i Alf van der Hagens Dialoger- bøker.
Dette har jeg heller ikke tenkt på i det hele tatt. Jeg har jo lest Tove Nilssens Nede i himmelen da, men hun er jo en av forfatterne i denne boka som jeg har lest en del av fra før av, så egentlig tells hun ikke.
6. Lese Gaute Heivolls Før jeg brenner ned.
Hver gang jeg ser en bok av Gaute Heivoll på biblioteket tenker jeg på dette målet. Det er bare det at hver gang jeg ser en bok av ham er det enten en av barnebøkene hans eller Himmelarkivet, og det er jo ikke de jeg vil lese, så jeg går derfra og tenker ikke noe mer på det.
7. Lese Samuel Beckett.
Dette målet har jeg i hvertfall ikke tenkt på.
8. Lese Orhan Pamuk.
Dette tenker jeg av og til på når jeg ser hans Snø som ligger i skatollet mitt. Problemet er at jeg kjøpte den for fem spenn, altså har jeg ikke lånt den og ergo: jeg føler ikke noe press på å måtte lese den i nærmeste framtid. Dessuten har Orhan Pamuk vært offer for euroburger-debatten, så jeg har blitt litt skeptisk til ham.
9. Lese Jonathan Franzen.
Jeg lånte nettopp Frihet på biblioteket, så jeg er i hvertfall et skritt på vei.
10. Lese John F. Fitzgeralds The Great Gatsby.
Dette tenkte jeg så smått på da jeg så boka på norsk liggende på et bord i en bokbutikk. Jeg tenkte da at den må jeg få lest, men at det skal skje på engelsk, deretter tenkte jeg at jeg ville kjøpe det ligrettospillet til tilbud fordi ligretto er sykt gøy.
søndag 6. mars 2011
Når jeg dør...
...skal alt jeg eier testamenteres til Sea Shepherd:
Established in 1977, Sea Shepherd Conservation Society (SSCS) is an international non-profit, marine wildlife conservation organization. Our mission is to end the destruction of habitat and slaughter of wildlife in the world's oceans in order to conserve and protect ecosystems and species.
Sea Shepherd uses innovative direct-action tactics to investigate, document, and take action when necessary to expose and confront illegal activities on the high seas. By safeguarding the biodiversity of our delicately-balanced ocean ecosystems, Sea Shepherd works to ensure their survival for future generations.
Kilde: www.seashepherd.org/
fredag 4. mars 2011
Bokbloggturnéen # 1: Jørgen + Anne er sant
Jeg har begynt å blogge for Bokbloggturnéen, og den første boka jeg altså skal skrive om er Jørgen + Anne er sant av Vigdis Hjorth (i forgårs skrev Myldretid om den, i morgen skriver Fotoblekka om den), en gammel klassiker jeg har visst om, men aldri lest før (jeg tror ikke jeg har lest noe av Vigdis Hjorth tidligere i det hele tatt). Nå er den filmatisert (den går på kino i disse dager), boka relanseres - og jeg har altså lest den.
Jørgen + Anne er sant handler om Anne, ti år, som blir forelska i den nye gutten, Jørgen Ruge; han har blå anorakk og nøkler som klirrer når han løper og de leker høk over høk (jeg tror jeg identifiserer denne leken som haien kommer - for Kathleen, ti år), og det er stort sett det boka handler om; om fjerde klasse, om hemmelige kjærlighetsbrev under steiner, om venninner som spør for deg om han du er forelska i vil være sammen med deg, om pling på boks (som het bom 50 hos oss da jeg var ti år), om å sykle rundt og om å spise sykt mange pølser og sjokoladeboller i bursdagsselskap. Det er en barnebok som også voksne kan lese; jeg kjente meg i hvertfall igjen i veldig mye, selv om denne boka er fra 1984 og jeg ikke en gang levde da. Noe med skrivestilen fikk meg til å tenke på skoledagbøker. F.eks. dette sitatet:
-Fugledansen, fugledansen, ropte de og løp frem slik at stolene veltet.
-Javel, da, sa læreren.
Men da begynte Siri å gråte. For undulaten hennes var død på torsdag , og så kunne de ikke ta fugledansen likevel.
Anyways, Jørgen + Anne er sant er en gøyal og sjarmerende bok. Pluss den fineste sangen Anne vet er Edelweiss og jeg er enig.
Jørgen + Anne er sant handler om Anne, ti år, som blir forelska i den nye gutten, Jørgen Ruge; han har blå anorakk og nøkler som klirrer når han løper og de leker høk over høk (jeg tror jeg identifiserer denne leken som haien kommer - for Kathleen, ti år), og det er stort sett det boka handler om; om fjerde klasse, om hemmelige kjærlighetsbrev under steiner, om venninner som spør for deg om han du er forelska i vil være sammen med deg, om pling på boks (som het bom 50 hos oss da jeg var ti år), om å sykle rundt og om å spise sykt mange pølser og sjokoladeboller i bursdagsselskap. Det er en barnebok som også voksne kan lese; jeg kjente meg i hvertfall igjen i veldig mye, selv om denne boka er fra 1984 og jeg ikke en gang levde da. Noe med skrivestilen fikk meg til å tenke på skoledagbøker. F.eks. dette sitatet:
-Fugledansen, fugledansen, ropte de og løp frem slik at stolene veltet.
-Javel, da, sa læreren.
Men da begynte Siri å gråte. For undulaten hennes var død på torsdag , og så kunne de ikke ta fugledansen likevel.
Anyways, Jørgen + Anne er sant er en gøyal og sjarmerende bok. Pluss den fineste sangen Anne vet er Edelweiss og jeg er enig.
onsdag 2. mars 2011
Snusmumrikkens vårvise
av Tove Jansson
Jeg vandrer gjennom skogen en meget tidlig vår,
den vår som jeg har ventet på og savnet.
Med him'len full av vinger og jorden full av spor,
av alle kryp som endelig har våknet.
Jeg går som jeg behager i min gamle grønne hatt.
Jeg spiller alle dager, jeg spiller hver evige natt,
og eie vil jeg ikke, for man må jo være fri,
når man søker nye sanger, en egen melodi.
Jeg vandrer gjennom skogen en meget tidlig vår,
den vår som jeg har ventet på og savnet.
Med him'len full av vinger og jorden full av spor,
av alle kryp som endelig har våknet.
Jeg går som jeg behager i min gamle grønne hatt.
Jeg spiller alle dager, jeg spiller hver evige natt,
og eie vil jeg ikke, for man må jo være fri,
når man søker nye sanger, en egen melodi.
tirsdag 1. mars 2011
Bøkene jeg leste i februar, del 2
PÅ VEGNE AV VENNER av Kristopher Schau ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg trodde Schau var usympatien selv, men nei. Denne boken, som egentlig er mer et essay, handler om kommunale begravelser; begravelsene hvor det ikke kommer noen, i hvertfall ikke særlig mange. Færre enn Schau kan telle på en hånd. Han velger å gå på noen av disse for å se hvordan det er, og tankene hans rundt disse begravelsene er altså På vegne av venner og den er langt fra usympatisk. Tvert i mot gjør Schau seg mange fine (og ærlige) observasjoner. Jeg liker f.eks. hvordan han som et eksempel på viktigheten av små ting i livet, nevner det å spise en pose boller på en benk i en park (selv om han snakker om boller fra 7-eleven og jeg synes at bollene deres er overvurderte, jeg ville heller kjøpt mine boller hos Geheb), eller det om å måtte skape noe for å liksom kunne forsvare sin egen eksistens og ikke bli deprimert. Det ser jeg og jeg kan nikke og si meg enig, det jeg ikke ser er hva han vil med denne boken. Den røde tråden samler seg ikke til et nøste på slutten. Jeg føler ikke slutten er en ordentlig slutt, og hvis den er åpen, så er det den meningsløs, for den får meg ikke til å tenke videre på livet (og døden) etterpå, boka tar ikke mer tid enn den korte kvelden det tar meg å lese den, og det er kanskje det at den tar kort tid som gjør at jeg synes den er ålreit nok, for jeg tror den kommer til å glemmes fort, og det hadde vært verre å lese en bok som fort blir glemt om den var tykk.
NECKLACE OF KISSES av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne boka handler om Weetzie Bat mange, mange år etter at hun og Dirk cruisa rundt i LA i en cabriolét og hun lette etter My Secret Agent Lover Man som hun siden fant (i boka Weetzie Bat), og nå, i denne boka, er han ikke lenger My Secret Agent Lover Man, men Max, og hun har stukket av fra livet sitt og innlosjert seg på et rosa hotell hvor resepsjonisten er blå og en faun kommer med room-service; brett med skiver av honningmelon, cantaloupemelon, vannmelon, ananas og mango, og blåbær, jordbær, solbær og druer og nypresset appelsinjuice og gule roser og alt er så fint og jeg vil også bo på dette mystiske hotellet, og det er en havfrue ved navn Shelley i bassenget som Weetzie drikker drinker med og Shelley forteller at hun savner moren sin som er i havet, og en edderkoppkvinne som spinner den fineste silken som hun lager kjoler av i en butikk i nærheten, og det er en diva som kaller seg Heaven; hun arrangerer fester og synger så Weetzie gråter, og denne boka er bare så fin og ingenting er rart i det hele tatt og likevel så magisk, jeg skjønner ikke at det er mulig; å lese denne er det nærmeste man kommer å være på to steder samtidig; der hvor du enn måtte befinne deg fysisk, og i et eventyrland som ikke på noen måte er dårligere enn det du klarte å forestille deg som barn.
MØT MEG, MØT MEG, MØT MEG av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
En bok om å være på interrail og ha ei jente som ikke lenger er jenta di, en bok om å være alene på fremmede steder, stasjoner og hjertesmerte, en bok om å besøke antikvariater uten å kjøpe en eneste bok, en bok om kjærligheten og lange samtaler om den med jenta i skranken på hotellet i Paris, men også om det å høre på Eels Manchester Girl og Cowboy Junkies 200 More Miles, en sang som forøvrig er "[e]n låt som sier at det å være på veien er som å være satt i parantes", hvilket også beskriver denne boka. Ja, i tillegg til ordet fin altså.
THE TIGER: A TRUE STORY OF VENGEANCE AND SURVIVAL av John Vaillant ¤ ¤ ¤ ¤
En lærerik bok om Russland, landets historie og den sibirske tigeren, flettet rundt en sann historie om en menneskeetende tiger i taigaen i Sibir, delvis skrevet som krim.
DØDEN OG PINGVINEN av Andrej Kurkov ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne måtte jeg selvfølgelig lese fordi ordet pingvin er i tittelen (og avbildet på omslaget). Boka handler om den mislykkede forfatteren Viktor og pingvinen hans Misja, og hvordan de roter seg inn i Ukrainas post-Sovjet underverden, og stemningen i boka er mystisk og litt skremmende, litt uggen liksom, jeg har følelsen av at jeg hele tiden må være på vakt, det kan skje noe nå og det er ikke sikkert det er bra, og jeg liker det.
WAR'S END av Joe Sacco ¤ ¤ ¤ (¤)
To tegneserie"noveller" om Bosnia tegnet og skrevet av den samme som tegnet og skrev Palestine. War's end er på langt nær like bra, men helt ok.
Jeg trodde Schau var usympatien selv, men nei. Denne boken, som egentlig er mer et essay, handler om kommunale begravelser; begravelsene hvor det ikke kommer noen, i hvertfall ikke særlig mange. Færre enn Schau kan telle på en hånd. Han velger å gå på noen av disse for å se hvordan det er, og tankene hans rundt disse begravelsene er altså På vegne av venner og den er langt fra usympatisk. Tvert i mot gjør Schau seg mange fine (og ærlige) observasjoner. Jeg liker f.eks. hvordan han som et eksempel på viktigheten av små ting i livet, nevner det å spise en pose boller på en benk i en park (selv om han snakker om boller fra 7-eleven og jeg synes at bollene deres er overvurderte, jeg ville heller kjøpt mine boller hos Geheb), eller det om å måtte skape noe for å liksom kunne forsvare sin egen eksistens og ikke bli deprimert. Det ser jeg og jeg kan nikke og si meg enig, det jeg ikke ser er hva han vil med denne boken. Den røde tråden samler seg ikke til et nøste på slutten. Jeg føler ikke slutten er en ordentlig slutt, og hvis den er åpen, så er det den meningsløs, for den får meg ikke til å tenke videre på livet (og døden) etterpå, boka tar ikke mer tid enn den korte kvelden det tar meg å lese den, og det er kanskje det at den tar kort tid som gjør at jeg synes den er ålreit nok, for jeg tror den kommer til å glemmes fort, og det hadde vært verre å lese en bok som fort blir glemt om den var tykk.
NECKLACE OF KISSES av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne boka handler om Weetzie Bat mange, mange år etter at hun og Dirk cruisa rundt i LA i en cabriolét og hun lette etter My Secret Agent Lover Man som hun siden fant (i boka Weetzie Bat), og nå, i denne boka, er han ikke lenger My Secret Agent Lover Man, men Max, og hun har stukket av fra livet sitt og innlosjert seg på et rosa hotell hvor resepsjonisten er blå og en faun kommer med room-service; brett med skiver av honningmelon, cantaloupemelon, vannmelon, ananas og mango, og blåbær, jordbær, solbær og druer og nypresset appelsinjuice og gule roser og alt er så fint og jeg vil også bo på dette mystiske hotellet, og det er en havfrue ved navn Shelley i bassenget som Weetzie drikker drinker med og Shelley forteller at hun savner moren sin som er i havet, og en edderkoppkvinne som spinner den fineste silken som hun lager kjoler av i en butikk i nærheten, og det er en diva som kaller seg Heaven; hun arrangerer fester og synger så Weetzie gråter, og denne boka er bare så fin og ingenting er rart i det hele tatt og likevel så magisk, jeg skjønner ikke at det er mulig; å lese denne er det nærmeste man kommer å være på to steder samtidig; der hvor du enn måtte befinne deg fysisk, og i et eventyrland som ikke på noen måte er dårligere enn det du klarte å forestille deg som barn.
MØT MEG, MØT MEG, MØT MEG av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
En bok om å være på interrail og ha ei jente som ikke lenger er jenta di, en bok om å være alene på fremmede steder, stasjoner og hjertesmerte, en bok om å besøke antikvariater uten å kjøpe en eneste bok, en bok om kjærligheten og lange samtaler om den med jenta i skranken på hotellet i Paris, men også om det å høre på Eels Manchester Girl og Cowboy Junkies 200 More Miles, en sang som forøvrig er "[e]n låt som sier at det å være på veien er som å være satt i parantes", hvilket også beskriver denne boka. Ja, i tillegg til ordet fin altså.
THE TIGER: A TRUE STORY OF VENGEANCE AND SURVIVAL av John Vaillant ¤ ¤ ¤ ¤
En lærerik bok om Russland, landets historie og den sibirske tigeren, flettet rundt en sann historie om en menneskeetende tiger i taigaen i Sibir, delvis skrevet som krim.
DØDEN OG PINGVINEN av Andrej Kurkov ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne måtte jeg selvfølgelig lese fordi ordet pingvin er i tittelen (og avbildet på omslaget). Boka handler om den mislykkede forfatteren Viktor og pingvinen hans Misja, og hvordan de roter seg inn i Ukrainas post-Sovjet underverden, og stemningen i boka er mystisk og litt skremmende, litt uggen liksom, jeg har følelsen av at jeg hele tiden må være på vakt, det kan skje noe nå og det er ikke sikkert det er bra, og jeg liker det.
WAR'S END av Joe Sacco ¤ ¤ ¤ (¤)
To tegneserie"noveller" om Bosnia tegnet og skrevet av den samme som tegnet og skrev Palestine. War's end er på langt nær like bra, men helt ok.
Etiketter:
andre kontinenter,
blåbær,
boller,
Francesca Lia Block,
Frankrike,
havfruer,
litteratur,
Los Angeles,
musikk,
om å skrive,
Paris,
pingviner,
steder i Europa,
toget
Abonner på:
Innlegg (Atom)