Bokbloggturnéen # 1: Jørgen + Anne er sant

Jeg har begynt å blogge for Bokbloggturnéen, og den første boka jeg altså skal skrive om er Jørgen + Anne er sant av Vigdis Hjorth (i forgårs skrev Myldretid om den, i morgen skriver Fotoblekka om den), en gammel klassiker jeg har visst om, men aldri lest før (jeg tror ikke jeg har lest noe av Vigdis Hjorth tidligere i det hele tatt). Nå er den filmatisert (den går på kino i disse dager), boka relanseres - og jeg har altså lest den.

Jørgen + Anne er sant handler om Anne, ti år, som blir forelska i den nye gutten, Jørgen Ruge; han har blå anorakk og nøkler som klirrer når han løper og de leker høk over høk (jeg tror jeg identifiserer denne leken som haien kommer - for Kathleen, ti år), og det er stort sett det boka handler om; om fjerde klasse, om hemmelige kjærlighetsbrev under steiner, om venninner som spør for deg om han du er forelska i vil være sammen med deg, om pling på boks (som het bom 50 hos oss da jeg var ti år), om å sykle rundt og om å spise sykt mange pølser og sjokoladeboller i bursdagsselskap. Det er en barnebok som også voksne kan lese; jeg kjente meg i hvertfall igjen i veldig mye, selv om denne boka er fra 1984 og jeg ikke en gang levde da. Noe med skrivestilen fikk meg til å tenke på skoledagbøker. F.eks. dette sitatet:

-Fugledansen, fugledansen, ropte de og løp frem slik at stolene veltet.
-Javel, da, sa læreren.
Men da begynte Siri å gråte. For undulaten hennes var død på torsdag , og så kunne de ikke ta fugledansen likevel.

Anyways, Jørgen + Anne er sant er en gøyal og sjarmerende bok. Pluss den fineste sangen Anne vet er Edelweiss og jeg er enig.