torsdag 30. november 2017

Bøker lest i november

Begynte på vinneren av Nordisk råds litteraturpris, Kirsten Thorups "Erindring
om kærligheden", men ble ikke ferdig før måneden var omme. 



POESI

1. A VILLAGE LIFE av Louise Glück

PROSA
2. JEG NEKTER Å TENKE av Lotta Elstad


ANNET
3. LITERALLY ME av Julie Houts

---

November var en fin lesemåned, til tross for denne lille listen. Den var fin fordi det var så mange dager hvor jeg bare ville hjem å lese om kvelden. Det ble kanskje ikke alltid sånn, nå i eksamenstiden, men jeg gleder meg veldig til siste eksamen er over og kan lese noe annet enn bare populasjonsgenetikk*. Jeg har skrevet en liste over alt jeg vil lese. Tenk, dette er siste gang jeg leser til eksamen i førjulstiden. Neste år kommer jeg bare til å skrive på masteroppgaven.
Ikke leste jeg noe kjipt i november heller. Literally Me var litt skuffende, men det tok ikke så lang tid å lese den, så det gjorde meg ikke så mye. A Village Life var forresten ikke den eneste diktsamlingen av Glück jeg leste. Jeg leste en del i The Wild Iris, som jeg allerede har lest og som ligger i bokhylla mi. Leste og leste de samme delene om og om igjen i noen dager før jeg dro i bokhandelen og brukte et gavekort på A Village Life. Fin, men ikke like fin som The Wild Iris.

Jeg nekter å tenke
leste jeg på en kveld. Det var en fornøyelse! Tilfeldighetene skulle forresten ha det til at jeg før jeg leste boka, leste om alle de manglende rettighetene man har som gravid frilanser, og de forholdene gjør meg i grunnen forbanna. 


Neste gang jeg skriver denne "spalta" er det kanskje et nytt år. Det gleder jeg meg veldig til. Skal bare bestå tre eksamener, jobbe, og korrekturlese det ene og det andre først.








*Tja, noen av bøkene på leselista mi er herfra. Evolusjonen slutter ikke å være spennende bare fordi det er juleferie. 

torsdag 2. november 2017

BLÅ av Maja Lunde

Opprinnelig publisert i Fædrelandsvennen tidligere i høst. 

--


Vår avhengighet av naturen

Blå er bok nummer to i noe som kanskje skal bli en klimakvartett fra Maja Lunde. Den forrige, Bienes historie, ble en stor suksess og er nå solgt til mange land. I Blå er det ikke bier det handler om, men vann. Det er noe misvisende å legge merkelappen ”klimakvartett” på disse bøkene, synes jeg, for det er ikke bare klimaet som truer naturen og det biologiske mangfoldet, og det er et faktum som vises godt i denne romanen. Her følger vi både naturverneren Signe i nåtid og David som er klimaflyktning i Frankrike i år 2041. Førstnevnte har et brennende engasjement for elva i bygda si, som er hjem til elvemuslingen og fossekallen. Disse trues ikke av menneskeskapte klimaendringer, men av utbygging. Signe og de andre naturvernerne vil ikke at fossen skal legges i rør. I Davids historie er det riktignok klimaet som er trusselen. Han og datteren Lou har flyktet fra hjemmet sitt sør i Frankrike, hvor det har vært fem år med tørke. Land som ligger i nord blir nevnt, der er det vann, livsnødvendig vann.

Vann er det overordnede temaet her, men hva som er linken mellom de to parallelle historiene er ikke helt klart for meg. Det er mange gode grunner til å ikke legge en foss i rør, men at den legges i rør betyr ikke at vannet forsvinner. Det betyr bare at den ikke er tilgjengelig for andre arter enn oss selv. Forsvinner vannet på grunn av klimaendringer, forsvinner den for alle. Det er altså to helt forskjellige problemstillinger og følger som presenteres i denne romanen. Signe selv understreker dette når hun sier til innbyggerne i dalen at det ikke er for deres skyld de aksjonerer mot utbygging. Kanskje holder det likevel at det handler om vannet generelt, at vi burde sette pris på den både for vår egen skyld og for fossekallens skyld. Blå er spennende, godt skrevet og Maja Lunde har fakta på plass, det er dermed liten grunn til å tro at denne romanen ikke også blir en suksess.

onsdag 1. november 2017

Bøker lest i oktober

Fra en hyttetur i oktober. 

PROSA
1. BLÅ av Maja Lunde
2. STIKLINGEN av Audur Ava Olafsdottir

SAKPROSA
3. SKAMLØS av Amina Bile, Nancy Herz og Sofia Nesrine Srour

---



Leste nesten ingenting denne måneden. Det har sine gode grunner, jeg måtte skrive i stedet.

Ellers skuffet over nobelprisvinneren i litteratur, jeg synes Kazuo Ishiguro er en helt middelmådig forfatter. Never let me go er fin, men det andre? Nja.

Jeg får neppe lest noe særlig i november heller, men mens vi er inne på lesing: fredag den 10. november skal jeg lese en tekst på slippfesten til det nye nummeret av VOKS tidsskrift,Ugla Bar i Oslo. Kom, kom!