søndag 15. november 2020

The land is always stalking people. The land makes people live right. The land looks after us. The land looks after people.
Annie Peaches

tirsdag 10. november 2020

Kvinner (og menn) i oktober

Hei og hopp, jeg har ikke glemt oktoberstatistikken! Her kommer den: 70 % kvinner, 30 % menn. En stor overvekt av kvinner i oktober, altså, men hjelper det om jeg sier at en mann stod bak en av de mest minneverdige romanene jeg leste? (Morgenstjernen av Karl-Ove Knausgård.) I tillegg hendte det i oktober at jeg hørte på en podcastepisode med to mannlige poeter og fikk lyst til å lese (en av) dem etterpå.* Kan dere tro det? 

Apropos kvinner og menn, jeg kan heller ikke la det passere at Louise Glück fikk Nobels litteraturpris: jeg ble så glad da hun fikk den. Sikkert fordi jeg føler at hun er litt "min". Det finnes ingen poet jeg har flere diktsamlinger av i hylla enn henne, og jeg siterte henne til og med i debutromanen min. Jeg elsker Glück. Jeg leser diktene hennes om og om igjen, spesielt The Wild Iris. Å lese Glück kjennes langt inn i sjela. Hør bare her: I couldn't do it again, / I an hardly bear to look at it— / in the garden, in light rain / the young couple planting / a row of peas, as though / no one has ever done this before (...) (som forøvrig er starten på diktet "The Garden"). 

Jeg kan også nevne at Facebook-gruppa Undervalued British Women Novelists 1930-1960 er et lite skattkammer på internett - der diskuteres bl.a. Barbara Comyns, Leonora Carrington og Dodie Smith (selv om hun kanskje ikke er "undervalued" akkurat, hun skrev faktisk The Hundred and One Dalmatinians) - og at jeg har funnet meg en bokklubb! Tilfeldighetene vil ha det til at det bare er kvinner i klubben (nei, det er faktisk ikke sant, vi fant hverandre gjennom en feministgruppe). Den første boka vi skal lese er Purple Hibiscus av Chimamanda Ngozi Adichie. Det gleder jeg meg til! 









*Den andre av dem har jeg allerede lest, for flere år siden. 

søndag 1. november 2020

Litteratur i oktober

PROSA
1. TIL SLUTT BLIR DU SELVLYSENDE av Marie Landmark 
2. GUL BOK av Zeshan Shakar 
3. MORGENSTJERNEN av Karl-Ove Knausgård
4. VÆRET OG UVIRKSOMHETEN av Fatou Åsbakk 
5. BEBO av Anne Helene Guddal 
6. I CAPTURE THE CASTLE av Dodie Smith 
7. VONDE BLOMAR av Gunhild Øyehaug

POESI 
8. VANNET BESTEMMER av Annabelle Despard 
9. DEN EGENTLIGE KOMMUNEN av Morten Langeland

ESSAY 
10. LEONORAS REISE av Susanne Christensen 


Denne uka så jeg en pingvin på veien i Frogn da jeg kjørte i skumringen, og jeg følte jeg nærmest var med i Morgenstjernen. Det var selvfølgelig ikke en pingvin, men en alkefugl på avveier, sannsynligvis en lomvie. Det har vært observert en del alkefugler ved Oslofjorden i det siste, men før jeg fant ut av det, trodde jeg nesten at jeg var blitt gal. Senere så jeg enda en, svømmende i sjøen ved Nesoddtangen. Jeg så den gjennom vinduet på Signalen Sjøbad, hvor vi feiret min manns doktorgrad. Først var lomvien langt borte, så kom den nærmere, og da var det ikke lenger noen tvil. Kort tid etter sank mørket seg, og ingen fugler var å se. Vinteren er like rundt hjørnet, og snart er det neste år. 



Dette leser jeg nå (mannen min
disputerte forrige uke, hurra!).

En morsom bok jeg leste i oktober.

torsdag 15. oktober 2020

Utdrag fra en samtale






Tidligere i høst fikk jeg sammen med en god venn lage en podkastepisode om skriving for Litteraturhuset i Kristiansand. Episoden fikk ordet 'utdrag' i tittelen fordi Atle Håland måtte klippe ned en samtale som ikke tok slutt, hvor vi blant annet snakket om skrivehverdagen, amerikanske versus norske noveller, hva som er skrivingens store tema som vi alltid kommer tilbake til, og hvorfor det er så vanskelig å skrive om det. Episoden kan en høre på Spotify eller her.

fredag 2. oktober 2020

Kvinner og menn i september

9 av 11 bøker jeg leste i september var skrevet av kvinner, men frykt ikke, Morgenstjernen ligger i skuffen og venter på meg! I morgen skal jeg dessuten anskaffe Gul bok.*

Til tross for laber statistikk, september var i hvert fall bedre enn forrige måned, da jeg bare leste kvinner.

(Forøvrig begynte jeg faktisk å lese David Abram, The Speel of the Sensuous i septembermen jeg ble ikke ferdig.)










*Jeg har fått i ærend å kjøpe denne til min mann. Han skal lese den til sitt neste bokklubb-møte. Hvorfor har ikke jeg en bokklubb, egentlig? Jeg vil gjerne være med i en bokklubb!

torsdag 1. oktober 2020

Litteratur i september

I september ruslet jeg rundt i Stensparken og Fagerborg med Sigrid Undset-selskapet. Vi besøkte Kristiania-adressene til Undset, jeg så deler av Oslo jeg aldri har sett før og fikk lyst til å lese Elleve år. Eller, det vil si, jeg var faktisk på Fagerborg to dager tidligere. Tilfeldighetene gjorde at to forskjellige hendelser førte meg opp til denne delen av Oslo i løpet av en svært kort tid. To dager før byvandringen var jeg nemlig med på å spille inn en podcast med Litteraturhuset i Kristiansand, i en leilighet på Fagerborg. Episoden jeg er med i handler om skriving, men den er ikke ute ennå. Imidlertid ligger det tre andre episoder av serien ute, og min favoritt er episoden med Annabelle Despard og Camilla Bøksle. Der snakker de om bøkene sine, om det å skrive etc. I tillegg gleden av å høre førstnevnte lese diktene sine. Anbefales! 

Andre litterære greier i september: Jeg var på Litteraturhuset i Oslo og hørte Gunhild Øyehaug lese, anskaffet Vonde blomar som nå ligger i stuebordsskuffen (ekvivalenten til det å ha en stabel med bøker som skal leses i nærmeste fremtid), jeg deltok i en forfattersamtale om fugler på Deichman Bjørvika (og besøkte dermed det nye biblioteket for første gang), jeg leste Tingenes tilstand i går og må summe jeg, jeg opprettet mitt eget litterære konsulent-/oversetterfirma, jeg skrev masse, jeg arbeidet med oversettelsen av en novelle (et arbeid jeg liker veldig godt), jeg gikk i bokhandelen på måfå og plukket med meg Ædnan, et epos om Sápmi, det angrer jeg ikke på, for det var noe av det beste jeg leste denne måneden. Ein dag vaknar me og det er sommar var også fin. Ellers er jeg glad for å igjen kunne delta på kulturarrangement, det er nok mer enn korona som har satt en stopper for det det siste året (baby! men nå er han ikke lenger en baby). I helga skal jeg på konsertforestilling og høre joik! Gleder meg veldig til det. 


Ser dere hvilken bok som
venter på meg her!!!


PROSA
1. MR. FOX av Barbara Comyns
2. EIN DAG VAKNAR ME OG DET ER SOMMAR av Ingrid Z. Aanestad
3. EVENTYR FOR VOKSNE av Grethe Fatima Syéd
4. I DAG JEG, I MORGEN DU av Kjersti Annesdatter Skomsvold
5. THE GOLDEN KEY av Marian Womack
6. HAVFRUEHJERTE av Ingvild Lothe
7. TINGENES TILSTAND av Sandra Lillebø 

SAKPROSA
8. OVER HAV OG LAND av Brit Bildøen
9. BILL ODDIE'S LITTLE BLACK BIRD BOOK av Bill Oddie

POESI
10. ÆDNAN av Linnea Axelsson
11. BRITISK MUSEUM av Jørn H. Sværen

torsdag 3. september 2020

Kvinner i august

 Leste 100 % kvinner i august. Gjør det altså mye bedre enn denne gjengen

Mansplaining er ingen ny greie. Her fra Mr. Fox av
Barbara Comyns (1987). 


onsdag 2. september 2020

Litteratur i august

Leste masse i august, men bare to hele romaner. Dødevaskeren var fæl, Sight var stort sett veldig kjedelig (jeg begynte på den i januar 2019). 

Sees på Deichman Bjørvika 10. september kl. 19?

PROSA
1. DØDEVASKEREN av Sara Omar
2. SIGHT av Jessie Greengrass

Fra Barbara Comyns Mr. Fox (1987) som 
jeg leste ut i dag.

fredag 7. august 2020

Kvinner og menn i juli

Hvis vi tar bort essaysamlingen Fem kvinner, tre menn og en datter skriver om Vigdis Hjorth, leste jeg to menn i juli, og fem kvinner. Det kan imidlertid ikke ikke nevnes at den ene kvinnen (Marie Hamsun) skrev om en mann (Knut), og at det rett og slett var hele premisset med boken (Under gullregnen): Å skrive om sin (berømte) mann. 


Ellers fikk jeg endelig summet meg til å lese Gerd Brantenberg, som en lesende feminist verdig. Sangen om St. Croix var boka, og den likte jeg. Det var en veldig gjenkjennelig passasje i boka hvor en av småjentene lider seg gjennom en time i heimkunnskap. Jeg lider med henne! Over tretti år er jeg blitt, men jeg glemmer aldri hvor forferdelig heimkunnskap var. Jeg må lese mer av Brantenberg! Helst Egalias døtre som må ha stått på leselisten min i omtrent seksten år nå. 


Forøvrig leste jeg i et essay i Vinduet at Haldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas delte opp dagen i to da de levde sammen på Vinje: den ene halvdelen passet Haldis på barna mens Tarjei skrev, den andre delen av dagen passet Tarjei på barna mens Haldis skrev. Det var litt fint å lese, for sånn er det hjemme hos oss også. 


Dette bildet er faktisk ikke fra juli, men fra en av de 
siste dagene. Boka er Koke bjørn av Mikael Niemi. 


tirsdag 4. august 2020

Litteratur i juli: Gullregn, mus og andre dyr

Det er travelt her for tiden. Jeg skriver og skriver, buskene rundt forbi er fulle av bringebær, og det går en rutebåt til øyene i Oslofjorden fra kaia der vi bor. Alle øyene skal utforskes før rutebåten slutter å gå i slutten av august. Baby T er forresten ett år blitt, og han går og går. En dag diktet jeg haiku om sommeren han ble født, mest for moro skyld. 


I juli var vi i Kristiansand. Jeg leste Longyearbyen der, en riktig god roman om det klaustrofobiske ved å være på Svalbard. Jeg leste også Alle andre, men jeg likte tv-serien best. Ellers diskuterte jeg Felt og tenkte jeg mye på Maus. Etterpå ville jeg lese Hanna Arendt, men da jeg skulle låne henne på biblioteket, var boka jeg var ute etter allerede utlånt. 


Livet er fint. Jeg har ikke så mye å tilføye. 



PROSA

1. DYRENE I AFRIKA av Erlend Loe

2. FELT av Vilde Fastvold

3. LONGYEARBYEN av Heidi Sævareid

4. ALLE ANDRE av Sally Rooney

5. SANGEN OM ST. CROIX av Gerd Brantenberg


TEGNESERIE

6. MAUS av Art Spiegelman


SAKPROSA

7. UNDER GULLREGNEN av Marie Hamsun

8. FEM KVINNER, TRE MENN OG EN DATTER SKRIVER OM VIGDISH HJORTH av Eva Grøner (red.)



Dette har ikke noe med bøker å gjøre, men min baby
ble 1 år i juli. Å, tenkt at han er så GAMMEL blitt!



En meget god roman jeg leste i juli. 



torsdag 2. juli 2020

En polarheltinne og en etterlysning

En av tingene jeg bet meg merke i da jeg leste Svalbardguide var at den var fylt av menn. Svalbard har så mange mannete stedsnavn. Greit nok, det var sikkert flest menn som dro til Svalbard i gamle dager, men det var faktisk kvinner der også, og de blir jo knapt nevnt i denne boka. (Jeg kan telle tre steder.) F.eks. står det om Monacobreen at den er oppkalt etter fyrst Albert den første av Monaco som organiserte ekspedisjoner til Svalbard sammen med Gunnar Isachsen. Her kunne det passet med litt ekstra informasjon, nemlig at botanikeren Hanna Resvoll-Holmsen var med på en av disse ekspedisjonene! Hvorfor ikke?!

Nesodden, på en annen side, får sin Torborg Nedreaas' vei. 

(Jeg har Polarheltinner på leselisten, forøvrig.)




Jeg har ikke glemt prosentene: I juni leste jeg 66,67% kvinner. Det er litt mindre skjevt enn sist. Ellers var en en av bøkene jeg leste en biografi om en kvinne (Angela Merkel). Apropos biografi finnes det en biografi om Hanna Resvoll-Holmsen. Den heter En grønnstrømpe og hennes samtid, er skrevet av Bredo Berntsen og er ikke å få tak i. Kan noen hjelpe meg? Jeg MÅ lese den. Å, så GLAD jeg ville blitt om jeg fikk den boka i hendene. Hjelp!

onsdag 1. juli 2020

Litteratur i juni; skog, sci-fi, en politikerbiografi og en guide til Svalbard

Forrige uke var vi på hytta, og jeg fikk lest masse. Der, i skogen, leste jeg bl.a. Oktoberbarn og debutromanen Skabelon. Begge to virkelige gode romaner. Den sistnevnte handler om en familie som bor i et hus i skogen, og mer om den (og forfatteren) kan du lese her. Det er en den eneste debutromanen som har utkommet i år som jeg har lest (så vidt jeg husker), men jeg tør likevel satse en knapp på at den blir nominert til debutantprisen neste år. 

Vet ikke om John Richard Norman i den barokke romanen Normans område ville vært enig, eller om han bare ville blitt kvalm. Jeg ble i hvert fall ikke kvalm av å lese Normans område, snarere ble jeg heller engstelig for å selv skrive dårlig. Begeistret ble jeg og, i stor grad deler vi synet på lesing, og å ha opplevd å bli kvalm av å lese: jeg hadde et år hvor jeg ikke orket å lese noen ting, jeg var rett og slett mett på litteratur og syntes alt var dårlig, jeg leste nesten ingenting det året, jeg følte bare en sterk aversjon. John Richard Norman opplever samme greia og stikker av fra sin jobb som forlagsredaktør til en liten øy (på Hvaler?) hvor han blir i et helt år, uten knapt å lese. I stedet forelsker han seg i en kvinne på øya, og så. Jeg sier ikke mer. 

Skabelon er riktignok den eneste debutromanen av i år jeg har lest, men jeg leste en debutroman fra i fjor: Kroppen er en morder. Den var ganske leseverdig, til tross for sine mangler (det er en anmeldelse av romanen i nyeste nummer av Fett som jeg er svært enig i: bl.a. tar hovedpersonen helt umotiverte reiser - det får meg til å tenke på at forfatteren gjorde det i virkeligheten og følte at hun måtte skrive om dem, men romanen hadde jo ikke blitt mindre sann av at hun bare hadde droppet å ta dem med - det ville bare gjort romanen bedre og mer enhetlig). Den handler om en ung kvinne som strever med å få barn, og det handler det også om i Hundeparken av selveste Sofi Oksanen, eller rettere sagt kvinner som strever med å få barn, mer nøyaktig: surrogati og eggdonasjon osv. Et tema som kan innby til grufullheter, i hvert fall kjente jeg meg litt uggen da jeg leste denne nyhetsartikkelen for noe uker siden, men romanen til Oksanen kjedet meg egentlig bare. Jeg syntes den var fryktelig intetsigende og måtte i grunnen bare presse meg gjennom. Hun er helt tapt for meg nå, synes ikke hun har skrevet noe bra siden Utrenskning. 

Ellers hygget jeg meg med Vernon Subutex I, mange år etter "alle andre" (likevel: et boktips til sommerstabelen!), og tv-serien Normal People, faktisk såpass mye at jeg nå vurderer å lese Normal People, selv om jeg syntes Conversations with friends var kjedelig og fryktelig overvurdert. Vi får se, jeg har allerede en digg stabel med bøker (og tidsskrifter) som venter. 

Forøvrig synes jeg sommerferie i Norge er helt nydelig. En av naboene er jordbærbonde, så det er bare å gå hundre meter og plukke en kilo jordbær til en femtilapp, og langs grusveiene vokser det morelltrær og markjordbær, og senere kan vi gå i skogen et steinkast unna og plukke blåbær. Det minner meg forresten på å fortelle at jeg skrev litt om skogen - og ikke minst Barbara Comyns! - i dette essayet om korona for Forfatternes klimaaksjon, publisert nå nylig. 

Neste uke drar vi til Sørlandet, det blir fint, det, og. 

God sommer!


PROSA
1. KROPPEN ER EN MORDER av Kitty Byng 
2. HUNDEPARKEN av Sofi Oksanen
3. VERNON SUBUTEX I av Virginie Despentes
4. OKTOBERBARN av Linda Boström Knausgård 
5. EPP av Axel Jensen 
6. SKABELON av Malin C. M. Rønning 
7. NORMANS OMRÅDE av Jan Kjærstad 

SAKPROSA
8. ANGELA MERKEL av Ingrid Brekke 
9. SVALBARDGUIDE av Pål Hermansen 


Vernon Subutex I og føttene til en sovende baby.
Jeg får lest mye når baby sover, så lenge jeg har en
bok innenfor rekkevidde!

Leste hele Axel Jensens Epp mens baby sov
i bæresjalet.

Hans Herbjørnsrud får sagt det.

Normans område, baby T, og meg ikledd svette
 treningsklær. Jeg har nemlig, etter halvannet års
pause, begynt å løpe igjen! Satser på halvmaraton
neste år!



tirsdag 30. juni 2020

Slutten av juni

Midtsommer er passert. Jeg er full av insektbitt. Etter en tur i skogen fikk jeg øye på noe lite på stuegulvet. Jeg tenkte jeg måtte plukke det opp, det så ut som noe Baby kunne sette i halsen. Da jeg bøyde meg ned og tok gjenstanden i nærmere ettersyn, viste det seg at det var en flått. Den var stor, jeg har aldri sett en større flått. Full av blod. Kom blodet fra hunden, Baby eller meg? Hvem hadde flåtten bitt seg fast til? Jeg kom fram til at det måtte være meg, at den hadde sneket seg inn under de lyserosa, vide linbuksene i løpet av turen, og der bitt seg fast og sugd ut blod. Den kunne ikke komme fra hunden, for da vi entret huset, lot jeg henne bli igjen i gangen mens jeg lukket døra inn til kjøkkenet som igjen fører til stua. Den aller største flåtten jeg har sett kunne bare komme fra hunden dersom den hadde ligget på stuegulvet siden før vi dro ut på tur, men det var halvannen time siden, så jeg fant det lite sannsynlig. Dessuten befant ikke hunden seg i stua før vi dro ut, hun var nemlig ovenpå sammen med matfar som arbeidet. At flåtten skulle komme fra Baby fant jeg også lite sannsynlig, han satt høyt på ryggen min, ruvende over gresset som strøk meg mykt langs de bare anklene. Jeg tenker alltid på flåtten når vi går på tur, når vi går gjennom kratt og høyt gress, langs busker og trær som sneier mot kroppen, når vi går på stier gjennom trange passasjer. Vi bor ved havet. Skogen vi går i ligger ved kysten. Flåtten elsker dette. Jeg elsker dette, men ikke flåtten.

Jeg fikk min kjæreste til å plukke opp flåtten. Sa: Kan du være så snill å komme ned litt. Selv måtte jeg amme til Baby, han hadde nettopp våknet og var sulten. Min kjæreste plukket opp verdens største flått og hev den ut av huset. Han sa han fikk lyst til å skvise den. Ikke her! sa jeg. Nei, selvfølgelig ikke, sa han. Jeg vet ikke om han gjorde det, klemte skviste poppet flåtten ute, eller om han bare hev den bort. Etterpå tenkte jeg på den, grå og stor, ekkel som fy. Jeg saumfarer bittene på kroppen. Hvilket er det flåtten har laget? Det er bitt og stikk på leggen, anklene, på ribbeina, på albuen - eller kanskje er det et utslett etter en giftig plante, det ser nesten sånn ut. Det som var for noen dager siden har spredt seg utover fra albuen og ut på armen. Det klør. Jeg sier til min kjæreste at flåtten var på meg. Han sier at det ikke kan være mulig, hvordan kan en flått bite seg fast på meg uten at jeg legger merke til det? Hele kroppen er fylt av insektbitt, jeg merker ikke at hver eneste en kommer til, plutselig er de bare der. Plutselig har kleggen og myggen spist, før jeg vet ordet av det. Flåtten også. Det har skjedd før at jeg ikke har lagt merke til dem før de hadde bitt seg fast og begynt å suge i seg blod, lepje i seg, at de har vært så godt i gang at det krevde sin makt å dra dem ut. Det skjer, sier jeg.

Vi kan ikke la være å gå i skogen. Vi kan ikke la være å gå i gresset, passere hogstfeltet og krattet som ligger der. Det kan vi ikke. Skogen skygger for oss, sparer oss fra solen. Jeg forter meg gjennom hogstfeltet, hvor solen steker, og bakken knitrer brannfarlig når vi går. Vi passerer hestene på beitet, en stor brun og en litt mindre flekkete, hvit og brun, med en maske over ansiktet. En maske som skal hindre insektene å komme til. Hestene liker dem heller ikke, de slår med halen, slår insektene bort. Blodsugerne og fluene som ikke gjør noe annet enn å sette seg på huden, men det i seg selv er irriterende nok.

Vi snakker om borreliose i senga mens Baby krabber rundt og blir trøtt, han har blitt fortalt om lille larven Aldrimett som blir til en vakker sommerfugl og skal snart legge seg. Vi har ikke noe særlig med flått i England, sier kjæresten min. Jo, sier jeg, da vi bodde i Cambridge fulgte jeg en fyr på Twitter som fikk Lyme's disease etter å ha sittet i gresset - i Cambridge. Vi satt også i gresset, ved elva Cam, med hundene, og Baby krabbet ikke rundt, han var inni magen min. Tung, og det var tungt å gå langs elva, men vi gjorde det likevel, for det er bedre enn å bare sitte inne.

Her en dag forsøkte Baby, pappa (Babys morfar) og jeg å gå en tur i ravinene i Rakkestad etter at det hadde tordnet. Det var snegler overalt, og klegg, klegg i massevis, den bet i leggene mine som ikke var dekket av stoff. Ellers hadde jeg regnjakke over meg og Baby, men det var klamt, det var slik det alltid er når det har vært tordenvær. Vi gikk oppover langs elva, jeg forestilte meg at alligatorer svømte i den. Insektene summet og stakk, sneglene okkuperte veien, jeg tok regnjakka av, og så på, og av og på og av og på og av og på, det var det eneste jeg gjorde, og så regnet det. Torden braket løs og regnet styrtet ned. Det styrtet ned på oss, vi snudde og gikk tilbake til bilen med uforrettet sak; vi skulle til en mølle, men kom aldri så langt. Babys pariserhatt ble klissvåt, men ikke resten av ham, han befant seg under regnjakka som dekket oss begge. Den gamle mølla får vi gå til en annen gang.

Snart er Baby ett år og han er ikke lenger en baby. Han har tatt sine første skritt for lenge siden. Da vi gikk forbi hestene sa jeg til ham at vi skal klappe hester en gang, men ikke nå, de stod bak et (ganske høyt) strømgjerde, og hunden, ikke minst, hun ville bare bjeffe på dem. Hun ville tøffe seg, jeg måtte få henne til å slutte, hva skal hun bjeffe på hestene for. Baby satt dessuten på ryggen, han bar en kongle, og et lommespeil som jeg kikker på ham med for å se om han har det bra bak i der. Mobiltelefonen legger jeg alltid fra meg igjen hjemme. En annen gang satt Baby der med en løvetann - en av de seneste! - i den ene hånden og en lilla kløverblomst i den andre. Andre ganger: blåbærris, svever, tannbørsten til pappaen sin, et stykke bark fra en furu, en kvist med lav på, en rangle. Han slipper når han sovner, da havner konglene på bakken, eller et sted inni sjalet, og det åpenbarer seg når vi kommer hjem og jeg løsner på knuten, slipper Baby ned mens konglen detter ned på gulvet, og det hender kjæresten min tråkker på en av konglene. Da farer han opp i smerte. Må dere dra inn konglene, spør han. Hundene tygger på dem og fliser dem opp rundt i stua. I begynnelsen, men ikke nå lenger; nå lar de konglene være. Det hender det drysser frø fra konglene over stuegulvet, gangen, kjøkkenbenken.

Det ligger flere spor etter ute inne. Jeg kastet ut syrinene som stod i en glassvase på spisebordet, de var blitt brune. Før var de lilla, og det var mange av dem utenfor kjøkkenvinduet og i hele nabolaget, men det er flere uker siden nå. Det var syriner, og nå er det ikke lenger syriner, i hvert fall ikke blomstene til syrinen, treet står jo. Det er nesten et år til neste gang vi sees. De tørre kronbladene drysset ned på gulvet i det jeg tok dem med ut, og etterpå ble de liggende.

tirsdag 2. juni 2020

Kvinner og menn i mai

I mai var hele fem av de seks bøkene jeg leste skrevet av kvinner. Forrige måned var altså bare et unntak.

Jeg kan jo opplyse om at Tørkevær, skrevet av feministikonet Suzanne Brøgger og en av bøkene jeg leste i mai, var, etter min mening, forferdelig dårlig. Ikke akkurat Brøggers mest kjente bok, og det er vel en grunn til det. Skal jeg gi henne en sjanse til? Jeg burde muligens det - men hvilken bok da? Jeg har Ja i bokhylla, kanskje den?

Ellers: Sørlandets litteraturpris 2020 hadde BARE kvinnelige vinnere! Gratulerer til Line Baugstø, Camilla Bøksle og Annemor Sundbø!*


Det mest mannete som skjedde på bokfronten her i mai:
En liten gutt blar i Christopher Hitchens
No One Left to Lie To, en bok om Bill Clinton.




*Jeg har ikke lest noen av dem.

mandag 1. juni 2020

Litteratur i mai, biblioteket er åpnet!

Det er sommer!

På fredag åpnet biblioteket igjen. Riktignok er det bare lov til å være der i femten minutter om gangen, og bare for å låne og levere bøker, men likevel. Jeg lånte en liten stabel som nå ligger på bordet, og ute blomstrer forresten syrinen.

Det har kommet meg for øre at det er et essay om Barbara Comyns i det nye nummeret av Vinduet, men jeg har ikke lest det ennå for her på Nesodden finnes det ikke noe utsalgssted for magasiner (!!!). Jeg får bare smøre meg med tålmodighet til neste gang jeg drar til Oslo (ikke så ofte for tiden, annet hvert sete på bussen er jo fortsatt tatt ut av bruk).

Derimot fikk jeg nyeste nummer av Melk i postkassen forleden, for der har jeg en novelle. Det er en dystopisk kjærlighetshistorie om en hemmelig agent. Andre ting som havnet i postkassen: en biografi om Angela Merkel og Mannen som så alt av Deborah Levy. Sistnevnte leste jeg sporenstreks. Det var desidert den beste boka jeg leste i mai, ved siden av Dialoger I, en samling forfattersamtaler. Jeg fikk boka for et tiår siden, men leste bare ett av intervjuene (det med Kjell Askildsen) før den ble liggende, muligens fordi jeg fikk prestasjonsangst. Boka er fra begynnelsen av nittitallet og var meget interessant. Dette sa f.eks. Einar Økland på et spørsmål om han tok det som en kompliment at det er blitt sagt at forfatterskapet hans holder pessimismen i live: -- Absolutt. Det er optimistane som har øydelagt verden. Dei trur at alt skal gå så fordømt mykje betre berre dei fører ein verdskrig, bygger eit unødvendig bygg eller raserer ein skog. Det er pessimistane som har prøvd å reparere og dempe øydeleggingsaktivitane. Andre forfattere van der Hagen har samtalt med i boka er bl.a.: Dag Solstad, Jan Erik Vold, Jon Fosse og Gro Dahle.

Nå holder jeg på med Dialoger II, nærmere sagt intervjuet med Hans Herbjørnsrud, som jeg faktisk aldri har lest (tror jeg).

En skulle forresten tro at jeg har klart å delta på noen litterære arrangementer, siden alt skjer digitalt for tiden og det passer fint når en har en baby og er stuck på "Oslos svar på Staten Island"*, men jeg har faktisk ikke vært på ett eneste ett. Jeg har tenkt på å delta flere ganger, men nei. Det er liksom grenser for mye skjerm en kan utsette seg for. Dessuten blomstrer jo som sagt syrinene.


PROSA
1. MANNEN SOM SÅ ALT av Deborah Levy
2. TØRKEVÆR av Suzanne Brøgger


POESI
3. PROSAISK LYRIKKBEVEGELSE av Maja Hagen Torjussen (red.)
4. DIALOGER I av Alf van der Hagen (red.)


SAKPROSA
5. BREVENE DINE LEGGER JEG UNDER MADRASSEN av Astrid Lindgren og Sara Schwardt
6. MEN DU SER IKKE SYK UT av Ragnhild Holmås



Nyeste nummer av Melk. 

En roman jeg gleder meg veldig til å lese.

En novelle jeg har skrevet. Se så fint illustrert den er
blitt av Magdalena Rechlowicz!

En roman jeg holder på å lese (og som,
for å være helt ærlig, er litt kjedelig?). 





*Noe jeg leste da jeg googlet en restaurant på Nesodden forleden dag.

søndag 3. mai 2020

Kvinner og menn i april

Hold på hatten: Jeg leste BARE menn i april!!! Wow. Riktignok var diktene til den ene mannen (Ulf Karl Olov Nilsson) oversatt til norsk av en kvinne (Monica Aarsprong).

Den observante bloggleser legger nok også merke til at jeg bare leste to bøker i april, så det er kanskje ikke så veldig imponerende å ha lest hundre prosent menn når alle bøkene en leste var to.

Svarte på en Tweet hvor vedkommende skulle anbefale en bok 
basert på de tre siste bøkene en likte. Jeg svarte de tre siste bøkene 
jeg likte som (også) finnes på engelsk. Fikk tips tilbake om en
mannlig forfatter! 




Forøvrig hadde jeg denne måneden et lite dilemma: På tampen av i fjor fikk jeg en forespørsel fra et tidsskrift om jeg ville oversette en valgfri tekst innenfor temaet feministisk sci-fi. Ja, gjerne, sa jeg. Nå står jeg mellom to-tre tekster, alle skrevet av kvinner. Dilemmaet er at teksten jeg (uten tvil) liker aller best har en mannlig protagonist, i motsetning til de to andre tekstene. Kan jeg velge denne teksten eller ikke? Det tenkte jeg en stund på, og jeg tenker fortsatt på det. Bedre kvalitetsmessig å velge denne teksten enn de to andre, synes jeg (og det er jo en kvinne som har skrevet den). Men er innholdet feministisk (nok)? Jeg er faktisk ikke helt sikker. Det må jeg tenke på litt til. 

lørdag 2. mai 2020

Litteratur i april, biblioteket er stengt

PROSA
1. PETER PAN IN KENSINGTON GARDEN og PETER AND WENDY av J.M. Barrie

POESI 
2. FORKLARINGSOPPLYSNINGANE av UKON (utvalgt og oversatt av Monica Aarsprong)

Det var det jeg leste i april. Eller: det var det jeg fullførte av bøker i april. Bøkene om Peter Pan har jeg hatt i hylla lenge, siden jeg leste Tiger Lily av Jodi Lynn Anderson (tror jeg). Den (to bøker i en) dukket plutselig bare opp i syne en kveld. Veldig triste bøker, må jeg si. Jeg hadde ikke forventet at det skulle være trist.

Apropos barnebøker, i går begynte jeg på Brevene dine legger jeg under madrassen. Også den fordi den plutselig bare dukket opp fra samlingen min. Det er nemlig baby T som driver og river ut tilfeldige bøker fra bokhylla, slik velger jeg visst ut hva jeg leser for tiden. Biblioteket er jo fortsatt stengt. Uansett, Brevene dine legger jeg under madrassen er brevvekslingen mellom Astrid Lindgren og den unge Sara Ljungcrantz. I brevene kan en lese hvordan Lindgren i blant refererer til en bok hun jobber med, liksom i forbifarten, aldri noe særlig detaljert eller inngående, bare en fotnote bakerst i boka røper at det er Brødrene Løvehjerte hun skriver. Fint. Bare et av litteraturens største mesterverk, liksom, ikke noe å dvele ved.

Tok ikke et eneste "bokbilde" i april - så her får dere
et bilde fra da vi prøvde å lage koronamemen hvor
hunder hopper over et stadig større gjerde av toalettpapir

onsdag 1. april 2020

Kvinner og menn i mars

I mars leste jeg fire damer og en mann. 80 % damer, altså, og mannen var Dag Solstad. Ikke særlig imponerende. Dette tyder på at jeg 1. fortsatt foretrekker bøker skrevet av damer, og 2. når jeg først leser en mann, leser jeg en etablert, mannlig forfatter hvis bøker jeg allerede vet er bra. 

Burde jeg gi en ung mannlig forfatter en sjanse? Fornuften sier ja, følelsene sier njeh. 

tirsdag 31. mars 2020

Litteratur i mars

Vi har omsider fått bokhyller. (Det ligger fortsatt
mange esker med bøker i garasjen, det er fordi
alt alltid går litt sakte i denne familien.)

Livet har ikke forandret seg sånn veldig, til tross for koronakrise. Har dermed ikke plutselig fått lest tusen bøker, men et par stykker har det jo blitt. Forøvrig skriver jeg veldig godt for tiden, tror jeg. Det er i hvert fall det jeg føler i blant. (Andre ganger hater jeg det jeg har skrevet.) Vi får se.

Noen bemerkninger om månedens bøker: Leste Den andre forsvinninga og ble glad. Leste Det grådige hjertet og tenkte at det var vanvittig dårlig, jeg trodde Bjørg Vik skulle være bra? Leste endelig Gymnaslærer Pedersen [...] og det var fornøyelig.

SAKPROSA
1. DEN ANDRE FORSVINNINGA av Kjersti Annesdatter Skomsvold

POESI
2. DET HAR INGENTING MED KJÆRLIGHET Å GJØRE av Cathrine Grøndahl

PROSA 
3. SPLIT TOOTH av Tanya Tagaq
4. DET GRÅDIGE HJERTET av Bjørg Vik
5. GYMNASLÆRER PEDERSENS BERETNING OM DEN STORE POLITISKE VEKKELSEN SOM HAR HJEMSØKT VÅRT LAND av Dag Solstad

torsdag 19. mars 2020

En øy på halvøya

Hva skulle vi gjort uten det digitale i disse tider? Hvem hadde trodd at en kan styre et land fra stua si? Når (hvis) virustrusselen en dag legger seg, kan vi se tilbake og si at det faktisk er mulig å droppe alle de evinnelige forretningsreisene med fly. Det er mulig å ta møtene på Skype. Det er ikke nødvendig å fly så mye. Verden går ikke under av den grunn (snarere er vel nordmenns globetrottervaner heller grunnen til hvorfor - men det visste jo vi som er over gjennomsnittet opptatt av klima og miljø godt fra før). 

Her kommer et lesetips: 

De omveltende samfunnsendringene til tross, det begynner å bli vår ute. I hvert fall her i hyttekommunen Nesodden. God tur, til den som kan!


Baby T pakket inn i stjerner. 

søndag 15. mars 2020

Koronakarantene?

Jeg har hjemmekontor hver dag året rundt, så dagene går som før. Mitt beste råd er: ta på deg skikkelige klær selv om du bare er hjemme. Det går ikke an å jobbe i joggebukse. Min mann derimot, vil nok si seg uenig i det, han har skrevet mange vitenskapelige artikler ikledd joggebukse. Selv skjønner jeg ikke at det går an. Jeg har ikke skrevet en eneste tekst ikledd joggebukser.

Det er ikke helt sant at dagene er som før. Babysvømmingen er avlyst, og helsekontrollene likeså. I morgen skulle jeg egentlig på et årsmøte, men det er avlyst. Biblioteket er stengt, men heldigvis rakk jeg å sende mannen min dit for å levere og hente noen bøker før det stengte. For å gjøre det enkelt ba jeg ham å låne noe av Dag Solstad, så nå ligger en liten haug med Solstad-bøker i stua. Etter å ha lest dem, tror jeg at jeg har lest ferdig hele forfatterskapet hans (i hvert fall alle romanene). Ellers finnes jo e-bøker, heldigvis. Et tips er The Memory Police av Yōko Ogawa. Den ble utgitt på originalspråket i 1994, men ikke før nylig ble romanen utgitt på engelsk. Det skulle man ikke trodd, så relevant som den føles i dag. Et annet tips i disse merkelige tider, er Authority av Jeff Vandermeer

Her er imidlertid en gladnyhet: Kina forbyr salg og oppdrett av ville dyr permanent

For guds skyld: Hold deg unna folk og hold deg hjemme hvis du kan!

Fire bøker av Dag Solstad. 

Her har vi nettopp kommet hjem fra en tur. Baby T
sover på ryggen. Vi trenger ikke gå langt for å komme
oss unna folk, det er en stor og folketom skog rett bak huset
omtrent. Svært hendig i disse tider!

mandag 2. mars 2020

Kvinner og menn i februar

Jeg leste én mann og to damer i februar. Det ble flere kvinner enn menn altså, men ikke så veldig mye mer. (Dobbelt så mange kvinner som menn, to tredjedeler kvinner versus en tredjedel menn (mann), bare en kvinne mer enn menn (mann) - her er det mange måter å si en ting på.)

Apropos kvinner, jeg har nylig blitt ansatt som redaksjonssjef i RadiOrakel - verdens eldste kvinneradio. Der skal jeg bl.a. passe på at minst femti prosent av musikken som spilles er laget av damer. Perfekt jobb for meg!

lørdag 29. februar 2020

Litteratur i februar

Til tross for skuddår fikk jeg lest lite i februar. Det skjer så fryktelig mye annet i livet for tiden, stort sett ting av den negative sorten. Jeg prøver å tenke positivt: i det minste er ingen av oss smittet av koronaviruset. (Bank i bordet.)

Et lite lyspunkt denne måneden var Vi er fem av Matias Faldbakken. Klapp, klapp, klapp, for en fantastisk roman. Original! (Som er et ord jeg antagelig også brukte om Faldbakkens forrige: The Hills.) 

Avsluttende står dette i diktsamlingen Min imaginære venn av Guddal:

Jeg er ikke motivert av evigheten 
sier jeg til meg selv 
og tømmer støvlene for grus


Vi har ikke skaffet oss bokhyller ennå, så her ligger
alle bøkene i stabler langs veggen. Oppå bøkene ligger
et håndvevd bæresjal jeg fikk låne av en snill dame. Det
er oppkalt etter et litterært vesen, patronum
 (skytsverge) i Harry Potters univers.
(Gnist Wovens Forbidden Forest Patronum.)


PROSA 
1.VI ER FEM av Matias Faldbakken

POESI
2. MIN IMAGINÆRE VENN av Anne Helene Guddal

SAKPROSA
3. OM MUSER OG MENN av Marta Breen


På tur med Baby T og skytsverge. 

Jeg fikk låne enda et håndvevd bæresjal i februar, fra
en annen snill dame. Denne også oppkalt etter en
litterær figur: Tom Bombadil i Ringenes
Herre. 

torsdag 6. februar 2020

Kvinner og menn i januar

I januar leste jeg 50/50 kvinner og menn! Utrolig! Wow! Kan du tro det!? Vi får håpe det fortsetter sånn resten av året.


Dette oppsynet av Baby T fikk meg til å tenke på en
viss "manne-film" basert på en av bøkene til en typisk
"manne-forfatter". (Ekstra hint: Johnny Depp spiller
hovedrollen.) 

onsdag 5. februar 2020

Litteratur i januar; eller livet; eller jeg skriver om Barbara Comyns for ente gang

Baby T dekonstruerer Tredje, og siste, roman om
Bjørn Hansen. 


Januar! Litt av en måned. Solgte leiligheten i Ås og flytta inn i et hus på Nesodden. Sletta Instagram-kontoen noen dager inn i året og har ikke sett meg tilbake. Fikk fyken av avisen jeg i sju (!) år har jobbet som frilanser for (de skal rett og slett kutte ned på litteraturanmeldelser og har dermed ikke bruk for meg lenger), med andre ord: jeg mistet jobben.* Tok oss en tur til Portugal. Lærte meg å bære Baby T på ryggen.

Leste (den gotiske? gotisk-hverdagslige) novellesamlingen The Doll's Alphabet av Camilla Grudova og ble begeistret. Veldig begeistret. Hver novelle var en herlig, sprø sak. Ikke på den søte biscotti-måten, men på den grufulle måten. I blant tenkte jeg på Iain Banks, men det var ikke akkurat Iain Banks. Noen nevner Kafka, men det er ikke akkurat Kafka heller. Det er umulig å ikke tenke på Barbara Comyns (men det er kanskje ikke noe rart, for en gang jeg googlet Barbara Comyns, dukket det opp en Granta-artikkel om Barbara Comyns skrevet av ei ved navn Camilla Grudova, og det var da jeg fattet interesse for Grudova.**). En kan tenke på mange, men Grudova er noe helt for seg selv. Jeg er fan og gleder meg til neste bok.

Ellers er det blitt februar, og i morgen er det Samenes nasjonaldag. Tips meg gjerne om samisk litteratur!


PROSA
1. TREDJE, OG SISTE, ROMAN OM BJØRN HANSEN av Dag Solstad
2. THE DOLL'S ALPHABET av Camilla Grudova
3. FUGLENE UNDER HIMMELEN av Karl Ove Knausgård

POESI 
4. MIN DØDE HUND av Joakim Kjørsvik

SAKPROSA 
5. BABY-LED WEANING av Gill Rapley og Tracey Murkett
6. BARNEBARN! av Gro Nylander



Baby T leker med Baby-led Weaning. 

Bar Baby T Lisboa rundt på ryggen. Casa Fernando
Pessoa var dessverre stengt på grunn av oppussing.




*Har noen tips til en jobb til meg? Gjerne en jobb hvor man får lønn og ikke honorar. Åpen for mye!

**Denne Granta-artikkelen handler om Comyns' A Touch of Mistletoe som jeg ennå ikke har lest for jeg har ikke fått tak i boka. Hjelp!

torsdag 9. januar 2020

Kvinner og menn i desember og 2019

I desember leste jeg tre bøker av kvinner og to av en mann. Det gir en kvinneandel på på 60%. Mer er det ikke å si om den saken.

La oss se over året. Jeg har telt. Jeg leste 108 bøker. 86 av dem var skrevet av kvinner. Det gir en kvinneandel på 80%. Det er mer enn året før (da var kvinneandelen på bare 70%). Jeg hadde et slags forsett om å lese flere menn i 2019, men det gikk visst ikke. Skal jeg forsøke på nytt, dette året? Ja, hvorfor ikke, jeg kan i det minste ha det i mente. Men hva skal jeg gjøre for å klare det? Trenger jeg rett og slett tips til lesverdige mannlige forfattere? Lykke til til meg selv.


En av bøkene jeg leste i 2019.

onsdag 8. januar 2020

Litteratur i desember

Over en uke av det nye året er allerede gått! Vi har flyttet fra Ås (men fortsatt ikke til dit vi skal bo). Nesten alle tingene våre ligger i en garasje i påvente av at vi kan flytte inn i huset. Jeg har et par bøker i ryggsekken og kofferten, bl.a. den nyeste til Solstad, Tredje, og siste roman, om Bjørn Hansen, og babybøker. Ja, det leste jeg mye av den siste måneden av 2019. 

PROSA
1. VOKSNE MENNESKER av Marie Aubert
2. FULL SPREDNING av Nina Lykke

SAKPROSA
3. GODE RÅD FRA FORELDRE TIL FORELDRE 1 av Tom McMahon
4.GODE RÅD FRA FORELDRE TIL FORELDRE 2 av Tom McMahon
5. FORELDRE OG BARN GJENNOM TIDENE av Nina Grunfeld

Bare hygge, med andre ord. 


Leste halvparten av denne boka før jeg ikke orket mer.
Det var altfor jævlig/hjerteskjærende. 

Jeg må stoppe litt opp og dvele ved året som gikk. Ikke mye, men litt. Den beste boka må ha vært The Skin Chairs av Barbara Comyns - uten å ha tenkt for lenge og for mye på det (om jeg gjorde det, ville det etterhvert blitt umulig å velge). Baby T ble født i året som gikk og det var det beste som skjedde, uten at det har noe med bøker å gjøre, eller så har det alt med bøker å gjøre. For ikke sant, hva er vitsen med litteratur om det ikke handler om livet. 

Jeg har ingen lesenyttårsforsetter, men jeg kan nevne at jeg i de tidlige dager av dette året slettet Instagram-kontoen min, hvilket vil frigjøre mer tid til f.eks. lesing. Dere finner meg andre steder. 

Følg forresten med på forfatternesklimaaksjon.no - der blir det mye spennende fremover!

Godt nytt (litteratur)år.