tirsdag 2. juli 2019

Kjønnsstatistikk juni


En av mennene jeg leste i juni. 

En bok jeg leste i juni som både menn og
kvinner skrev i. 

I juni leste leste jeg flest bøker av kvinner. 80 % av det jeg leste var skrevet av kvinner, bare 20 % av det jeg leste var skrevet av menn. Det kan også nevnes at den beste skjønnlitterære boka jeg leste var skrevet av en kvinne (The Mars Room av Rachel Kushner), og at den dårligste skjønnlitterære boka jeg leste var skrevet av en mann (Nickel-guttene av Colson Whitehead). 


Det skal også sies at jeg leste en del babybøker denne måneden, og de er som oftest skrevet av kvinner. I hvert fall de jeg velger å lese. (Min ektemann leste også en babybok denne måneden, og den var faktisk skrevet av en mann - så de finnes faktisk.)

I juli planlegger jeg imidlertid å lese Gun Island av Amitav Ghosh, og han er jo en mann. Det må være over ti år siden jeg leste en roman av ham sist, men jeg husker jeg likte den godt (Et hav av valmuer). 

mandag 1. juli 2019

Litteratur i juni

I juni har jeg stort sett hatt permisjon og bare ventet på at babyen skal komme, så jeg har lest en del bøker (fødebaggen har jeg derimot ennå ikke pakket...).

Den aller beste skjønnlitterære boka jeg leste var The Mars Room av Rachel Kushner. Tips til sommerferien, sier jeg bare! The Great Derangement av Amitav Ghosh var den aller beste sakprosaboka. Meget interessant om det å skrive under den økologiske krisa, og nå har jeg den nyeste romanen til Ghosh klar på lesebrettet (Gun Island). Kanskje jeg får lest den før babyen kommer, kanskje ikke.

Den dølleste boka jeg leste var Nickel-guttene av Colson Whitehead. Jeg fatter ikke hvorfor det er så stor begeistring rundt ham, jeg synes romanene hans er fryktelig platte. Karakterene hans har jo ikke noe liv. Styr unna.

Det hender jeg tenker på å skrive et eget innlegg med tips til sommerlektyre, men så går tiden til andre ting. For eksempel svømming og lesing. Men jeg tipser jo om bøker hver måned, og det man leser til andre tider i året kan man vel lese om sommeren også. (For eksempel bøkene jeg skrev om i februar.)

God sommer!


Leste (et utvalg av) talene til Thunberg samlet,
men hadde lest/hørt dem før alle sammen. 

Har skrevet et essay om cli-fi i sommerens utgave av BLA.
Essayet kan også leses på nett her. 

Den beste boka jeg leste i juni! Les den!

Ektemann leste The Vegetarian, jeg leste Den ærlige
bedrageren. Vegetarianeren
leste jeg på norsk i fjor,
og jeg tenker på den ennå. Det er en bok som bare blir bedre
med tiden. Apropos er det en fin artikkel om Han Kang i
nyeste nummer av BLA
, i anledning hennes besøk på årets
litteraturfestival i Lillehammer. 

Leste en bok av Vigdis Hjorth. Ikke en av hennes beste. 

Hoppet i taket da jeg leste at Nørholm åpnes for
publikum i august! Her kan man kjøpe billetter. 

Badet i havet og begynte på Echo Mountain av Anna
Kleiva. 


PROSA
1. CIRCE av Madeline Miller
2. HOTELL MONTEBELLO av Rebecca Wexelsen
3. TAKK, GANSKE BRA av Vigdis Hjorth
4. DU ER MEG FOR SØVNIG av Caroline Kaspara Palonen
5. CITY OF GIRLS av Elizabeth Gilbert
6. NICKEL-GUTTENE av Colson Whitehead
7. DEN ÆRLIGE BEDRAGEREN av Tove Jansson 
8. HERR LEONARD LEONARD av Kjell Askildsen
9. THE MARS ROOM av Rachel Kushner

SAKPROSA
10. THE GREAT DERANGEMENT av Amitav Ghosh
11. SMÅEN BLIR FØDT av Gro Nylander
12. SMÅEN 0-2 ÅR av Gro Nylander
13. MIRAKLENES TID av Hedvig Montgomery
14. THIS IS NOT A DRILL av Exctinction Rebellion
15. NO ONE IS TOO SMALL TO MAKE A DIFFERENCE av Greta Thunberg 

POESI
16. ØY, ØY av Caroline Kaspara Palonen

torsdag 20. juni 2019

[T]he climate crisis is also a crisis of culture, and thus of the imagination.
- Amitav Ghosh, The Great Derangement

lørdag 1. juni 2019

Litt kjønnsstatistikk for mai

Denne måneden leste jeg seks bøker skrevet av menn, og åtte bøker skrevet av kvinner, det vil si omtrent 50/50. (42,8 % menn og 57,2 % kvinner for å være nøyaktig.) Det meste av skjønnlitteraturen jeg leste var skrevet av kvinner, bortsett fra to grafiske bøker, og en roman av Omar El Akkad, American War. (Jeg holdt det jeg lovet i forrige måned.) Ellers stod mennene bak månedens sakprosa (men det skal sies at Third Culture Kids var en antologi med både kvinner og menn i, selv om redaktøren altså var mann).

American War må jeg si noe om. Jeg fikk den anbefalt på Twitter av flere da jeg etterlyste cli-fi-litteratur, og overalt på internett omtales den også som cli-fi-litteratur. Skuffelsen var dermed STOR da jeg leste den. Bortsett fra introen og bokas premiss, at den omhandler et USA som er i borgerkrig en gang inn i fremtiden (rundt 2090) på grunn av uenigheter om bruk av fossilt drivstoff, handler den svært lite om klima. Først tenkte jeg: Typisk menn å måtte ty til krig for å gjøre klima og miljø interessantMen ok, la meg se hva den har å si da. Romanen viste seg å ikke ha noe særlig å si om klodens klimatiske omgivelser i 2090. Først og fremst beskrev romanen radikalisering og terror under krig, og det kunne romanen like godt ha tatt for seg ved å skrive om den faktiske borgerkrigen som var, fremfor å finne opp en ny. At sørstatene og nordstatene i USA hadde gått til krig på grunn av The Sustainability Act var bare en liten detalj som El Akkad ikke gadd å skrive noe mer om. Hvorfor The Sustainability Act ble opprettet, hva den innebar, hvordan omgivelsene i landet hadde blitt osv. ble knapt beskrevet.*  Etterpå leste jeg en haug intervjuer med Omar El Akkad, og stadig ble American War omtalt som en cli-fi-roman. Jeg tror det er derfor jeg ble så irritert. Å kalle romanen en cli-fi-roman er en overdrivelse. Hadde jeg lest den med et annet utgangspunkt, uten å tenke på den som en cli-fi-roman, hadde jeg kanskje likt den bedre. (Eller ikke, krig er jo veldig kjedelig å lese om - det måtte kanskje et lokkemiddel som klima og miljø til for at jeg skulle gidde å lese en roman om krig.)

Ok, det var den ranten. Ellers dro jeg på et forfatterarrangement med en mannlig forfatter. Det var i anledning utgivelsen av Robert Macfarlanes Underland. Macfarlane er visst en kjent og velrenommert forfatter i sjangeren naturlitteratur, men helt ny for meg. Forfatterintervjuet jeg overvar var interessant, men etter to kapitler inn i Underland kan jeg ennå ikke si at jeg er så veldig begeistret. Vi får se.

Ellers leste jeg hele to bøker av Adrian Tomine, og det blir neppe de eneste, for det var skikkelig bra. Her er en god anmeldelse av Killing and Dying. "Anbefales på det varmeste", som de sier.





*Apropos, er det noen forfattere som tar utfordringen å skrive om bompengekrigen? 

fredag 31. mai 2019

Litteratur i mai

For første gang i mitt liv ble jeg invitert til Litteraturfestivalen i Lillehammer, men jeg kunne ikke dra siden jeg er høygravid. Jaja, jeg satser på å bli invitert igjen en annen gang.

Noen litteratur-relaterte ting som derimot skjedde:

- Jeg fulgte Viet Thanh Nguyens twitter-tråd i anledning 'Asian Pacific American Heritage Month', hvor han hver dag i mai anbefalte en Asia-amerikansk forfatter. En av anbefalingene var den grafiske romanen Shortcomings av Adrian Tomine, som jeg leste og likte, men enda bedre likte jeg Tomines Killing and Dying. Det er ikke en grafisk roman, men en grafisk novellesamling. Anbefalt sommerlesning!

- Kickstarterkampanjen til antologien An Invite to Eternity startet.

- Judith Kerr døde, og jeg kom på at jeg faktisk leste den søte The Tiger Who Came to Tea tidligere i år, uten å sette den på lista over bøker lest. Jeg må ha tenkt noe så teit som at barnebøker ikke telles, men hvorfor det, egentlig? The Tiger Who Came to Tea er jo kjempebra! Mye bedre enn mye litteratur for voksne. Derfor setter jeg den på lista nå.

- Jeg deltok på et arrangement med en MANNLIG forfatter! Det var et forfatterintervju med Robert Macfarlane i anledning utgivelsen av Underland. (Men det kan jeg heller fortelle mer om senere, når jeg teller opp månedens kvinne/mann-ratio).

- Jeg skrev et essay om cli-fi til BLAs neste nummer. Følg med (om det skulle være interessant)!


Tok en tur i Cambridges botaniske hage, hvor jeg
 avsluttet denne novellesamlingen. 

En dag satte vi oss ved elva Cam for å lese. 

De beste bøkene jeg leste i mai: Lost Objects, Hot Milk og Killing and Dying. 

Den mest opprørende boka jeg leste i mai: The Uninhabitable Earth. 

Den dårligste boka jeg leste i mai: The Birdwoman's Palate (som jeg sant skal sies begynte på en eller annen gang i fjor, men ikke leste ferdig før nå). Ikke les den. 

Den mest overvurderte/skuffende boka jeg leste i mai: American War. (Det kan jeg også fortelle mer om når jeg går gjennom kjønnsstatistikken for mai.)


PROSA
1. GOLD FAME CITRUS av Claire Vaye Watkins 
2. LOST OBJECTS av Marian Womack
3. AMERICAN WAR av Omar El Akkad
4. THE DREAMERS av Karen Thompson Walker
5. THE BIRDWOMAN'S PALATE av Laksmi Pamuntjak
6. THE CHANGELING av Joy Williams
7. THE TIGER WHO CAME TO TEA av Judith Kerr
8. HOT MILK av Deborah Levy

POESI
9. GJENTAGELSESTVANG av Joanna Rzadkowska

SAKPROSA
10. THE UNINHABITABLE EARTH av David Wallace-Wells
11. A BRIEF HISTORY OF INDONESIA av Tim Hannigan
12. THIRD CULTURE KIDS av Aon Raza Naqvi (red.)

GRAFISK FIKSJON
13. SHORTCOMINGS av Adrian Tomine
14. KILLING AND DYING av Adrian Tomine

onsdag 29. mai 2019

Skal det være et nett? Eller en kritisk lesning av din egen tekst?














I dag startet Kickstarter-kampanjen for An Invite to Eternity. Her kan du støtte boka og forlagets fremtidige bøker og få et nett, en kritisk lesning av din egen tekst, eller rett og slett et eksemplar av boka på kjøpet. (E-bok eller paperback, velg selv!) Mulighetene er mange, og ett pund er også et bidrag!

PS: Nevner igjen at jeg har med et bidrag i boka, i tilfelle det var uklart før. Dette er jo (en slags) reklame/selvpromotering?

lørdag 25. mai 2019

An Invite to Eternity

En av tingene jeg har holdt på med det siste halvåret her i England, har vært å skrive et bidrag til antologien An Invite to Eternity. Antologien er en samling prosatekster om merkelig/underlig (uncanny/strange) natur, redigert av forfatterne Marian Womack og Gary Budden. Mitt bidrag, med tittelen 'Snow, wind and diesel', handler om en forsker som har stukket av til Arktis. Det har vært ganske annerledes, men gøy, å skrive på engelsk og i en helt annen sjanger enn jeg vanligvis har skrevet i.* Antologien gis ut på Calque Press til høsten. Ville bare vise dere det fine omslaget, og si at jeg gleder meg! 


































Her er forresten de andre bidragsyterne: Helen Marshall (forord), Naomi Booth, Tiina Raevaara, Timothy J. Jarvis, Alexandra Manglis, DP Watt, Vida Cruz, Claire Dean, Regina Kanyu Wang, Malcolm Devlin, Gareth E. Rees, Usman T Malik, Camilla Grudova og Alberto Chimal.



*Ja, jeg er klar over at jeg skriver masse om natur, men til nå har det vært mer realistisk enn spekulativt. 

onsdag 15. mai 2019

I think the term ‘climate change fiction,’ as a descriptor of genre, will eventually fall out of use–much the same way we don’t tend to use the phrases ‘love fiction’ or ‘loss fiction’ to describe stories about foundational components of the human experience. The role of fiction in society is to wrestle with what it means to be human, and climate change is a deeply human thing. As such, I don’t think it imposes any new obligations on those who write about it, but rather indicts as delinquent those who don’t.
- Omar El Akkad