100 ting som er BEDRE enn røyk

(Dette er en revidert utgave av den listen jeg skrev med penn på papir en morgen på kjøkkenet forrige uke, på dag fire eller fem frivillig uten røyk).

1. tørkede bananer.
2. myk hud.
3. å ri på hest.

















4. kokosmelkcurrys.
5. lakrisbåter.
6. lukten av høst.
7. trekkoppfly.
8. extra-virgin olivenolje.
9. å sykle.
10. vegansk white russian.
11. å skrelle mandariner.
12. tusjer i alle farger.
13. viewmaster.
14. sitronkake.
15. Tove Jansson-tegninger.
16. snø.
17. kyss.
18. lukten av kald, klar vinternatt.
19. lukten av vått gress og jord.
20. lukten av våt asfalt.
21. "a concise chinese-english dictionary for lovers".
22. å cruise med bil og høy musikk.
23. tindersticks "vertrauen II".
24. engangskamerabilder.


















25. lønnesirup.
26. glitrende iskrystaller i asfalten.
27. fylledansing.
28. Kjell Askildsen-noveller.
29. å sende brev.
30. hummus.
31. lunsjpauser.
32. kakao kokt på premiumsjokolade.
33. sand på våte føtter som nesten har tørka sånn at det nesten blir peeling.
34. vann.
35. strawberry daquiri.
36. ullgensere.
37. Tyskland.
38. junior boys.
39. skrivebøker.
40. vaniljefudge.
41. strømpebukser som ikke glir ned.
42. pikniker.
43. filmer med hester i hovedrollen.
44. "noe i nærheten av lykke".
45. brokkoli.
46. engelske sladreblader.
47. lukten av stall.
48. boller med kardemomme i.
49. tetris.
50. undervannsbilder.
51. London.
52. å lage toast i vaffeljernet istedetfor i toastmaskinen.
53. nyvaska sengetøy.
54. lønning.
55. kokebøker.
56. alt som er skrevet av francesca lia block.
57. mozarts requiem.
58. "den fabelaktige amelie fra montmartre".
59. Paris.
60. Victor Hugos "Ringeren i Notre-Dame".
61. ost og kjeks.
62. "duften av grønn papaya om morgenen".
63. My Little Pony.
64. bløtkake til frokost.
65. Alpene.
66. bussturen m/ferje mellom Stavanger og Bergen.
67. sex & the city-episoder.
68. fernetshots.
69. nyklippa hår.
70. den berømte hvitløksdressingen.
























71. bjellelyd.
72. vitenskaps-"se&hør"-magasiner.
73. fine kjoler.
74. tivoli.
75. kaninhoppespillautomater.
76. Adrian Lynes filmatisering av "Lolita".
77. å reise med tog.
78. København.
79. pannekaker.
80. "min nabo totoro".
81. kald øl.
82. avocado.
83. nye håndklær.
84. lettrømme.
85. å ligge under dynen når det er kaldt.
86. "tapt paradis"-diktet av andré bjerke.
87. makrell i tomat.
88. kirkeklokker som spiller melodier.
89. å kose med katten.
90. "Goodbye, Lenin!".
91. Yann Tiersen.
92. lyden av speilreflekskameraer.
93. Ronja Røverdatter.
94. å dusje så lenge og i så varmt vann at huden blir litt rød og jeg blir svimmel etterpå.
95. fyrverkeri.
96. frisk basilikum i vinduskarmen.
97. julebrus fra Sørlandet.
98. kaktus-te.
99. å finne bøker på bruktmarked som jeg har hatt lyst til å lese lenge.
100. "Bikubesong".


(101. at jeg befinner meg i Oslo neste helg sammen med gode venner jeg ikke har møtt på eeeeevig lenge!)

Edderkopper og vampyrer på radioen

Nyhetene kommer ikke inn i stua med trykte ord lenger, dagsavisene når ikke denne døra. I stedet hører jeg på radio. Jeg har aldri i mitt liv hørt så mye på radio som nå. Jeg går inn på kjøkkenet om morgenen og skrur på boomblasteren som ligger oppå kjøleskapet og hører på radioen mens jeg inntar mine frokoster (jeg har to: den første består bare av et glass vann, en frukt og en kopp te), mens jeg tar oppvasken, mens jeg lager mat, ikke bare om morgenen, senere også, men jeg foretrekker nerdeprogammene på formiddagen, det var der de kunne informerer meg om å ha funnet den første vegetariske edderkoppen, på Costa Rica, og nå lurer jeg på hva den spiser og hvordan den får tak i maten sin, spindelvev er vel ikke like nødvendig da? For det er jo sånn med radio, at man setter seg ikke ned for å lytte til den i konsentrasjon, på samme måte som man setter seg ned og leser avisen (jeg kan ikke sammenligne med tv, for tv er totalt ikke-eksisterende i mitt liv), man gjør noe annet, og i dette tilfellet med edderkopp-nyhetene gikk jeg altså rundt i leiligheten fra rom til rom, jeg tror jeg holdt på å rydde stua, det var min tur til å rydde den, men også min tur til å ta kjøkkenet, så det ble litt frem og tilbake, jeg trenger vel ikke si noe mer enn det, alle vet hvordan man rydder et hjem (selv om man kanskje ikke gjør det så ofte).

Over til noe ikke-vegetarisk, det var på nyhetene rett etter allehelgensnatten at jeg hørte at en mann hadde blitt bitt av øret av en annen mann utkledd i vampyrkostyme, -han måtte sys med tolv sting forresten-, for en helt fantastisk nyhet, jeg tenkte, hallo, hvem som sier den vampyrkledte var utkledd som en annen tenker ikke utenfor boksen, vedkommende må være alldeles fantasiløs, tenk om det var en ekte vampyr, ganske greit å komme seg unna med å være utkledd på en halloweenkveld på en lørdag. Min venninne H var derimot uenig, hadde det vært en ekte hadde han vel ikke bitt en mann i øret, men jeg mener han sikkert var ute av trening og hadde intensjon om å treffe halsen, men klarte det ikke, og traff øret i stedet.

Apropos sånne vesener, jeg hørte og på radioen om en eller annen avdød fiolinist, han levde for lenge siden og var sikkert russer (eller fra et annet sted i Øst-Europa), at han var så flink til å spille at de trodde han var besatt av djevelen, det sa de på et musikkprogram som går hver formiddag, de sa noe mer om denne fiolinisten også, men jeg har glemt det, noe om myter i musikkverdenen. I går snakket de om italiensk filmmusikk og jeg tenkte straks på den syke musikken i horrorfilmene til Dario Argento, men nei, de snakket bare om Sergio Leone og spaghetti-westernen. Men mens jeg hørte på denne musikken (intromusikken til Ondt blod i Vesten, jeg regner med at den er bedre kjent som Once Upon a Time in the West) kom jeg på en sang jeg har tenkt og tenkt og tenkt på, jeg har tenkt så mye på den fordi den er superkul, jeg vet hva den heter, den heter "Vertrauen II", jeg har ikke hørt den på mange år og nå vil jeg høre den igjen, men jeg husker ikke hva bandet heter, alt jeg vet er at bandet også har en sang som heter det samme som meg og at bandnavnet deres trolig begynner på M (men det kan godt hende jeg tar feil av det siste der). Det hele er jo litt merkelig, for jeg hørt jo så mye på dem for noen år siden, jeg kan ikke begripe hvorfor jeg ikke husker det, eller kanskje det er helt som det skal være, jeg hørte jo på dem i en tid hvor jeg hørte på nye band hele, hele, hele tiden, jeg samlet inn nye band på den rosa iPoden (ved navn Kurt Harald - etter Kurt Cobain som jeg regner med ikke trenger videre introduksjon, og etter en type vi hadde mye moro med på den alderen, uten noen gang å snakke med han) hver eneste dag, ikke rart jeg har glemt et bandnavn. Selv om jeg likte disse da. Ja, jeg likte dem, og "Vertrauen II" er så fet, den var så fet at jeg tilogmed husker jeg sendte bulletin til alle på MySpace om at de måtte høre den, årh, jeg har så lyst til å høre den igjen nå.* Jeg må finne den! Tut-tut!




*Jeg fant sangen til slutt, bandet begynte alldeles ikke på M, men T! Sangen er Tindersticks - 'Vertrauen II'.

Generelt, og likevel nei

Å være voksen er akkurat som de kjipe klisjéene: jobben tar så mye tid, men det går ikke ann å jobbe mindre heller, for studiegjeld, husleie og strøm skal betales, og det er sikkert noen andre du skylder penger til også, ikke kan du be om litt fri, for det hadde du jo for en måned siden, det blir ikke noe av den turen til Bergen for å treffe gamle venner og spise pannekaker og drikke bananmilkshake i skostredet før jul, fly er for dyrt (og du hater det og ser på det som et transportmiddel bare hvis det er absolutt nødvendig og i dette tilfellet er det ikke det), du har fri når han jobber, du jobber når han har fri, og du sover når han jobber, eller noe sånt, det henger i hvertfall ikke i hop, du har noen planer du ikke kan gå i gang med ennå fordi du må lese til eksamen, det ligger klær i vaskemaskinen du ikke har hengt opp til tørk ennå, du skulle ønske du kunne sette deg i en bil på landeveien herfra til Paris (men du har ikke lappen ennå), sette deg på Orientekspressen til Istanbul og bli akkurat der en liten stund.

(Men i morges stod jeg opp og så Alice In Wonderland og spiste bløtkake til frokost på en tirsdag.)

I <3 skjeletter

Bildet er lånt fra Ffffound.

Kanskje

Kanskje har jeg for liten tid, kanskje er jeg for intern, kanskje har jeg for mye å si, kanskje har jeg for lite å si, kanskje har jeg ikke struktur, kanskje har jeg en jobb hvor jeg ikke får vite timelistene før kun én uke i forveien, kanskje er jeg ikke så estetisk anlagt - verken her eller der, kanskje skriver jeg et brev, eller i dagboken, eller i den hemmelige boken som ligger i skatollet og har et tema jeg ikke vil si, kanskje leser jeg for mange aviser (jeg er blitt flink, istedenfor fem om dagen leser jeg nå bare et par), kanskje er pensum for mye tull, kanskje vil jeg heller drikke øl, kanskje gidder jeg rett og slett ikke, kanskje sitter jeg på bussen og noterer (eller jeg møter gamle kjente der), kanskje distraherer katten min meg når han tar seg en spasertur over tastaturet, kanskje vasker jeg klær og henger dem opp i kjelleren, kanskje drikker jeg hot chilli mocha to go-kaffe og snakker med italienere, kanskje prioriterer jeg feil, eller kanskje prioriterer jeg faktisk helt riktig (det kommer ann på hvem som ser det), kanskje leser jeg Kjell Askildsen-noveller (nei, jeg har akkurat lest gjennom hele hans forfatterskap, det er ikke mer igjen å lese!), kanskje vet jeg for lite, kanskje er jeg for gammel (jeg er i hvertfall ikke for ung!), kanskje går jeg på tur og ser på hestene på jordet, kanskje alt jeg sier nå er vrøvl, kanskje har jeg ikke nok idéer, kanskje er jeg for sliten, kanskje sover jeg med brillene på, kanskje vil jeg heller spise pistasjenøtter og drikke lakriste på kjøkkenet og høre på radioen og glede meg til lyden av skritt opp trappen.

You alright?

Jeg har vært i London siden sist (og vel så det); vi besøkte Sofia i Brick Lane (vel, egentlig Bethnal Green, men det er jo bare et kvarters gange forbi et par desiweddingshops, så er vi der) og drakk mengder med mojitos, øl og rum & coke og spiste uendelig mengder med sandwicher (alle i dette landet vet hva hummus og tahini er), de fleste gode, noe man ikke kan si om de vi spiste i ondskapens akse utenfor Fabric (btw var alle på selve utestedet portugisere) hvor de var sykt ekle og vi deretter ble anklagd for å ha stjelt dem, etter at taxisjåføren som kjørte oss dit stjal ti pund og en rekke andre ting som gjorde at det ble hetende det, men som jeg ikke helt husker right now. Men det hadde ikke noe å gjøre med Sexy Devil On The Dancefloor, for hun forlot vi på The BigChill House ved Kings Cross, hvor jeg kjøpte en mugge med ekkel Rum'n'Ting (den ble drukket opp likevel) og noen franskmenn sa at jeg så mye yngre ut enn tyve (hallo, jeg er flattered! Selv om må bety at jeg ser ut som jeg er seksten) og hvor det var sykt digg musikk (DJ Skitz m.fl.), i likhet med de fleste stedene vi var på, når jeg tenker meg om: YoYo på Nothing Hill Arts Club og Dam Funk på Plastic People (hvor det forøvrig hendte at "Do you know who Nas is?" ble til "Do you know the nazis?"), eller vent, hipsterfest på Egg var en skuffelse (der var det forresten verre sikkerhetskontroll enn på en flyplass for å få komme inn: metalldetektor og kroppsvisitering, ja). Ellers kranglet vi med pirattaxisjåfører (en gang fikk Sofia og jeg tak i en, men så nektet han plutselig å kjøre oss da Roger og EA dukket opp) og kjøpte en haug trashblader (noen av overskriftene: "I saved my mum from anorexia", "To scary for halloween" (ved siden av et bilde av en skjelett-tynn kropp), "I married my best mates fella, then her twin" og "I sacrified my baby for evil cult leader", sykt trash, sykt gøy), Cunt Gay Rum og korianderis (den ekleste isen evvah) på lokalbutikken rundt hjørnet. Dessuten mangojuice og dried cherries & berries som fortsatt ligger i kofferten min, sammen med papirposer med te, rom, tons av sigaretter, en svart trenchcoat, en sykt dyr (men sykt god) olivenolje og en sykt dyr (men sykt god) balsamicoeddik med oregano, en rosa boks med mummitrollgodteri, en eske pandagodteri og en eske med noe-alle-gulinger-spiser-hele-tiden (i følge Sofia)-,derfor-må-du-óg-godteri, enda en eske med rosa kjeks og masse små esker med pastiller som jeg ikke kan røpe hva er fordi jeg skal gi dem til en som ikke har fått dem ennå, skaffet i Chinatown, selvfølgelig, pluss miso, tamari og en kilo shiitakesopp, umulig å få tak i i Norge, og i veska har jeg en mynt med en manet på som jeg lagde selv ved å putte en penny inn i en dreiemaskin i akvariumet under Salvador Dali-museet; EA og jeg så maneter og sjøhester (de snurrer halen rundt vannplanter som ser ut som gressløkplanter og ser veldig trøtte ut) og pirajaer og hammerhai og rokker og vanlige haier og skilpadder og Nemo og Dory og de andre fiskene i det som er en av mine yndlingstegnefilmer og fisker som ikke ser ut som de er fisker, men steiner, og flyndrer og anemoner i alle farger.

En annen dag gikk EA og jeg i demonstrasjon mot krigen i Irak, fra Hyde Park (ååå, der er det egen ridestier!) til Trafalgar Square, vi så på hustakene, en mann med kappe og lykt og drager formet som fugler bundet fast til takene som "fløy" rundt over oss. Litt senere så vi ikke på takene, men på gaten; lederen for nazi-partiet BNP omringet av politi og demonstranter, æsj. Æsj på en annerledes måte: vi så en Crocsbutikk også, men jeg så aldri noen gå med dem. Alle gikk med superhigh heels, svarte, matte strømpebukser, sassy coats, jeg ble så fascinert, alle var superstilige, borte vekk var alle sammen da vi var på flyplassen på vei hjem, og det har ikke noe med det å gjøre, men ingen 'sorry darling's bare noen såvidt snitter deg med jakka heller. Kommer ikke over hvor ustillig dette landet plutselig ble (Norge altså), jeg har vært i London mange ganger, men har ikke sett så mange stilige folk overalt før nå, men en slipper i hvertfall å sjekke baksiden av alle juicekartonger her, for over der er det jo sukker i nesten alt (her putter jeg inn æsj-ordet for tredje gang, alle gode ting er tre, du vet det?).

Nå skal jeg vaske klærne som ble svette av all dansinga (og ikke-dansing: 'sykt emo hilsen roger'); at man kunne kjøpe svære boller med grønnsaker og frukt for 1 pund i Roman Road hvor EA og jeg sov med vindu ut mot veien og våknet til bylyder, punjabi og bilhorn og min skuffelse over at en mjauende falafel ikke var en av lydene fra den libanesiske restauranten under oss som fikk et sikkerhetskamera ødelagt fordi noen glemte nøkkelen og noen fikk en idé om å klatre opp på en søppeldunk for å komme inn vinduveien og andre glimrende idéer, at jeg spiste sushi med rogn på første gang i mitt liv, at hvert eneste flysete jeg får tildelt ikke eksisterer, at vi var mindre enn 50 meter vekk fra 50 Cent og så Mel C (synd jeg aldri digga Spice Girls), at å spille pacman og pose i photoboothen på Rough Trade-platesjappa er gøyere enn å faktisk titte/høre på plater og at det er litt flaut at jeg ikke er god på noe musikkspråk, men at then again; siden så mange rundt meg er musikknerder, så gjør det jo egentlig ikke noe, for da er jeg jo sikret godlyd i øret uansett, og at guling-genene mine slo seg løs i spillehallen ved Picadilly Circus (jeg vant i kaninhoppracing bl.a.), får jeg heller fortelle om en annen gang.

Bildet lånt fra på ffffound.

Skriveøvelser (slakt ønskes) #9

[...] Jeg våkner av meg selv og tenker (som jeg alltid gjør når jeg våkner av meg selv) at klokken sikkert er rundt 12-13-skiftet. Jeg ligger der en stund, tenker mye på hvis og hva om før jeg innser at jeg bare må stå opp. Jeg reiser meg forsiktig, prøver å lage så lite lyd som mulig, setter først det ene benet i gulvet (venstrebenet), så det andre, fisker opp strømpebuksene som ligger en armlengdes avstand borte på gulvet, -tatt av i rask fart kvelden før, liggende i en sammenkrøllet klump helt til nå-, jeg drar dem på meg, fortsetter å være så lydløs som mulig. Jeg lurer på hvor BH-en min er, jeg ser den ikke, så jeg går ut på gulvet, sitter på huk mens jeg løfter opp en bag som ligger slengt og finner dem under der, for et rot, tenker jeg i det jeg setter på stroppen. Fort, fort! Jeg hører et gjesp bak meg, fra sengen selvfølgelig. Goddammit. Jeg hører at han beveger seg. Faen, hvorfor har ingen av dem sovehjerte? -Mmm, hvor mye er klokka? -Jeg vet ikke. -Har du en røyk? -Ja. Skjønner ikke hvorfor jeg sa ja, for han står opp og vi går ut sammen, ut på bakkeplan. Jeg vet jeg ser forferdelig ut, for jeg har gnidd meg selv i øynene uten å se meg selv i speilet, jeg bare vet at det er masse sminke klint rundt i trynet mitt. Jeg kunne ha gått inn på badet mens han tok på seg klærne, men jeg gjorde det ikke. Baderomsinngangen kunne sees fra hvor han stod, jeg ville ikke han skulle se at jeg så på meg selv. Jeg rekker ham en sigarett og tar selv en mens jeg hutrer og brer den marineblå kåpen min tettere rundt meg (men det hjelper ikke, jeg fortsetter å hutre). Han har ikke lighter, han sier det ikke, bare liksom venter på at jeg skal rekke ham en. Jeg rekker han den ikke, bare tenner på sigaretten hans før jeg tenner på min egen. Vi sier ikke så mye til hverandre. Jeg ser ikke noe særlig på ham heller. Tenker at jeg burde lære noen ninjatriks, lære å bli en skygge, så hadde jeg ikke vekket ham og sluppet denne pinlige stillheten. Jeg blir nesten sint på ham når jeg tenker etter. Kunne han ikke latt som han fortsatt sov, eller elsker han slike pinlige stillheter? Er det ikke like fælt for ham som for meg? Han gjør ikke så mye for samtalen han heller akkurat. Si noe. Han sier ikke noe, i stedet kommer det en jente med langt, askeblondt hår ut døren og tenner seg en røyk hun også. Hun går i kledd en kort, grå ullkjole, viser hennes lange ben (i sorte strømpebukser, det er for kaldt for noe annet), ligner på en eller annen modell jeg har sett så mange ganger, men aldri husker navnet på. En mindre pen versjon, riktignok, men fortsatt pen. Eller, kanskje det er nettopp pen som er ordet; jenta foran meg er pen, mens modellen er vakker. Han spør henne om hun vet hvor mye klokken er. Jeg lurer på om de kjenner hverandre, de bor jo i samme bygning, han ser henne sikkert hver dag. De hilste på hverandre med et nikk da hun kom ut av døren. Hun bor sikkert i første etasje (eller andre) siden hun går ut hit for å ta seg en røyk og ikke ut på en av fellesverandaene. Hun svarer at klokken er tidlig på formiddagen. Det er det hun sier. Tidlig på formiddagen. Hun sier ikke noe klokkeslett, hun vet ikke noe circa en gang. For alt hun sier kan klokken være både 10 og 12, hva er tidlig på formiddagen? Men han sier Faen uansett, tidlig på formiddagen er tydeligvis for tidlig for ham uansett om det er 10 eller 12. Jeg unnskylder meg, sier at det ikke var meningen å vekke ham. Han svarer høflig, ja, tilogmed oppriktig tolker jeg det som, at han ikke mente det på den måten. Jenta er uberørt, ser bare ut på gaten, forbi oss. Ingen biler, ingen sykler, ingen gående, det er en alminnelig søndag. Grå. Enda jeg ikke vet hvor mye klokken er sier jeg at jeg må gå fordi jeg vet om en buss, og jeg skjønner hvor dumt det er rett etterpå, men det er too late, vi sier hadet uansett, ikke noe mer enn det. Jeg er lettet i det jeg går og når jeg kommer så langt at jeg vet han ikke kan se meg lenger (om han fortsatt står der), stopper jeg og liksom gisper etter luft, ikke akkurat bokstavelig, men på en måte. [...]