fredag 1. november 2019

Kjønnsstatistikk oktober

50/50 menn og kvinner i oktober, akkurat sånn det burde være?

PS: Her kan du lese om salgsboom for kvinnelige norske forfattere. 

Mannlig forfatter som jeg fikk
anbefalt av en mann. (Veldig bra bok, da, jeg skal
innrømme det.)

torsdag 31. oktober 2019

Litteratur i oktober

Noen av bøkene jeg leste i oktober, noen av bøkene jeg tenkte å begynne på,
noen av bøkene jeg begynte på, men ikke fullførte (ennå), og bøker som ikke
er mine og som jeg mest sannsynlig aldri kommer til å lese. (Og Barney the Bear.)




















SAKPROSA 
1. SKIKK OG BRUK av Sigrid Sollund
2. BLI MOR NO? av Kristina Leganger Iversen
3. 33 NORSKE TRÆR av Ole Mathismoen
4. DOWN TO EARTH: POLITICS IN THE NEW CLIMATIC REGIME av Bruno Latour

PROSA 
5. DRAPET PÅ KOMMANDANTEN. BOK 2 av Haruki Murakami

POESI
6. F. EKS. JULI av Eldrid Lunden


Den beste boka jeg leste i oktober må ha vært Bli mor no?. Var også meget interessant å lese Latours lille bok, og Skikk og bruk, en moderne skikk og bruk-bok som jeg lærte mye av. Etter å ha lest den har jeg i større grad begynt å starte e-poster med 'kjære' i stedet for 'hei', selv om jeg ikke kjenner vedkommende jeg skriver til så godt. Det er visst nemlig god skikk og bruk å gjøre det. Ikke var boka bare interessant og lærerik, men morsom også.

Den kjipeste boka jeg leste var Murakami, som jeg tidligere i dag leverte inn en litt laber anmeldelse av. Likte den første boka, men ikke bok nummer to. Det er typisk Murakami, synes jeg. Begynner bra, og så daler det bare nedover og jeg begynner å kjede meg.

I morgen skal vi på livets første utenlandsreise med baby. Det blir neppe noe lesing på reisen da. Hei!

onsdag 2. oktober 2019

Litt septemberstatistikk

7 av 9 bøker i september var skrevet av damer, 78 % damer altså. 

Hva er unnskyldningen denne gangen? At jeg har lest om amming og mamming? Det er nok litt av grunnen, men ikke hele. 

Jeg holder for tiden på å lese Den afrikanske farmen av Karen Blixen. Det står om den at da Hemingway vant nobelprisen, sa han at prisen heller burde ha gått til Isak Dinesen og Den afrikanske farmen. Hadde han sagt det om han visste at Isak Dinesen egentlig var kvinnen Karen Blixen? 

Ikke vet jeg. 

tirsdag 1. oktober 2019

Litteratur i september

I september fant jeg ut at noen har skrevet en masteroppgave om Grunnleggende plantediversitet. Der blir romanen bl.a. lest opp mot Arne Næss' dypøkologiske teori. Det er litt av en ære å bli lest så godt og grundig!

Apropos det, så tok jeg over som redaksjonssekretær i Forfatternes klimaaksjon i forrige uke. Tips meg gjerne om forfattere dere ville likt å se på nettsiden!

Ellers har jeg begynt å anmelde bøker igjen, etter en liten sommerpause. I helga var vi på hytta og der leste jeg Pupp? En skikkelig skuffende bok. I grunnen var det en del skuffende bøker denne måneden. En positiv overraskelse var imidlertid Du vet at du vil. Den var slettes ikke som jeg hadde forventet, mye mer interessant enn som så!


PROSA
1. ALDRI, ALDRI, ALDRI av Linn Strømsborg
2. MEG, MEG, MEG av Linnéa Myhre
3. FUGL av Sigbjørn Skåden
4. PRZEWALSKIS HEST av Maja Lunde
5. DU VET AT DU VIL av Kristen Roupenian

SAKPROSA
6. PUPP? av Mina Lystad og Kristin Grue
7. MAMMA FOR FØRSTE GANG av Gro Nylander

POESI
8. KOM OG SETT MEG I ORDEN av Kristian Bergquist
9. HADDE DU BODD HER HADDE DU VÆRT HJEMME NÅ av Kjersti Bjørkmo

torsdag 5. september 2019

Kjønnsstatistikk i august

Leste fire bøker i august, og alle var skrevet av damer.

Som jeg allerede har nevnt, er jeg mest opptatt av å lese om babyer og mammaer for tiden, så det er kanskje ikke så rart at det blir høy kvinneandel da. Sånn får det bare være.

Dette bildet er staget, men det er sant
at jeg gikk rundt med baby i bæretøyet
mens jeg leste i denne romanen
(Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg). 

onsdag 4. september 2019

Litteratur i august


Besøkte Hamsuns skrivestue på Nørholm i Grimstad tidlig i august
 (på Hamsuns fødselsdag den 4., faktisk). 


I august begynte jeg på masterstudier i litteraturvitenskap på UiO. Det er noen uker siden, og jeg har bare vært på ett seminar (av sånn ca. åtte). I dag droppet jeg å dra på seminar for å dra på barselyoga med Tobie i stedet. Det var skikkelig koselig. Jeg skjenket hovedpersonen i Velkommen til dyrehagen en takknemlig tanke. Det er flere uker siden jeg leste den boka, men jeg tenker fortsatt på den nesten hver dag. Den er nesten litt som en venn. Det er kanskje ikke så rart, siden den handler om babyer og en relativt ny mor - en kvinne som først ikke ville ha barn, men som så ville, ville, ville, og det er jo meg. Jeg elsket å lese den boka. Hør her da: 

Verden er rund. For det meste har det ikke vært mulig å leve her. For det meste har vi ikke levd; vi gjør det nå, menneskeslekten dukket opp i siste minutt før midnatt. Mine døtre fantes i meg da jeg fantes i min mor, da jeg ble løfta ut i lyset. 
     Du kan lese ti tusen bøker om krigene menneskene har ført mot hverandre, massemordene, massakrene. Men det finnes en annen historie også, den er større. Ingen skriver den, men den synges hver dag og alle har sunget den. En sang uten ord. Den bæres, den løftes og den holdes. Varsomt på armen. 

Eksemplaret mitt er stappa av eselører, så jeg kunne fortsatt, men det har jeg ikke tid til. Bare les boka? 

Leser visst bare om livet med barn for tiden, eller livet uten (jeg leste Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg her forleden). Sånn er det jo, i hvert fall for meg: når noe stort i livet har skjedd, er det gjerne det jeg vil lese om. Til og med under et seminar om Roland Barthes (det ene seminaret jeg klarte å kare meg til, med baby og ektemann og brystpumpe på slep), klarte jeg å få innlegget jeg skulle holde til å handle om barn - av alle kapitlene i Mytologier valgte jeg nemlig å presentere kapitlet 'Romaner og barn'. (Det er egentlig et ganske kjedelig kapittel, ganske passé, men det fikk jeg ikke rede på før jeg hadde valgt kapittelet - kun basert på overskriften.) 

Neida, jeg leser litt andre ting også. F.eks. leser jeg meg SAKTE gjennom novellesamlingen Du vet at du vil av Kristen Roupenian og Mansfield Park av Jane Austen (pensum!). I august leste jeg en diktsamling av Eldrid Lunden, og det var nydelig. Og Svømme hjem av Deborah Levy som kommer på God natt, Oslo om et par uker!!! Det gleder jeg meg til. Fin roman, forresten. Leste ingenting dårlig i august. Eller jo, det gjorde jeg, men de bøkene avbrøt jeg bare. (Det er en ny egenskap jeg har fått etter at Tobie kom - jeg legger fra meg bøker. Før leste jeg alltid til siste side, men ikke nå lenger. Jeg gidder bare ikke.)

Fortsettelse følger. God bokhøst!


SAKPROSA 
1. MAMMASJOKKET av Helena Brodtkorb 

POESI
2. DET ER BERRE EIT SPØRSMÅL OM TID av Eldrid Lunden 

PROSA 
3. SVØMME HJEM av Deborah Levy
4. VELKOMMEN TIL DYREHAGEN av Silje Bekeng-Flemmen

tirsdag 6. august 2019

Kjønnsstatistikk juli

Én av de fem bøkene jeg leste i juli var skrevet av en mann. 20 % menn og 80 % damer, altså. (Samme ratio som i måneden før.)

Jeg kan nevne at boka som var skrevet av en mann, Se på oss nå av Geir Gulliksen handlet ganske mye om babyer og brystmelk til å være skrevet av en mann. Jeg vet ikke helt hva det skal bety, om det betyr noe.

På et tidspunkt var jeg på biblioteket og lånte en haug bøker, det var noen dager før babyen vår ble født. Jeg trakk ut en roman fra hylla, en roman om en nybakt mor skrevet av en mann. Jeg gikk med den i favnen en stund, før jeg plukket ut så mange bøker jeg ville lese at jeg var nødt til å legge fra meg noe. Da la jeg fra meg romanen om en nybakt mor skrevet av en mann. Jeg tenkte vel noe sånt som denne er kanskje ikke så interessant likevel. (Sier dette noe om mine fordommer?)

Imidlertid tok jeg med Fugl av Sigbjørn Skåden med hjem, så den skal jeg lese snart. Forhåpentligvis før dette arrangementet på Arendalsuka om en ukes tid.

mandag 5. august 2019

Litteratur i juli

Under pæretreet med en sovende baby leste jeg Isakstuens Rase.


I juli fødte jeg en baby, så jeg fikk ikke lest så mye. Over halvparten av bøkene ble lest før. Etterpå brukte jeg flere uker på å lese Se på oss nå. 

Ingenting av det jeg leste i juli var spesielt dårlig. Best likte jeg Echo Mountain og Rase. Sistnevnte var enda bedre enn Vær snill med dyrene, som jeg forøvrig også likte godt.

Nå hygger jeg meg med barselbølgen i norsk samtidslitteratur. Har nettopp lest Velkommen til dyrehagen av Silje Bekeng-Flemmen, men det får jeg fortelle mer om ved en senere anledning, når babyen ikke er sulten.


PROSA
1. SE PÅ OSS NÅ av Geir Gulliksen
2. FERDIG MED TING av Prableen Kaur 
3. SMILEFJES. TOMMEL OPP. REGNBUE. av Victoria Durnak
4. RASE av Monica Isakstuen

SAKPROSA
5. ECHO MOUNTAIN av Anna Kleiva