torsdag 5. september 2019

Kjønnsstatistikk i august

Leste fire bøker i august, og alle var skrevet av damer.

Som jeg allerede har nevnt, er jeg mest opptatt av å lese om babyer og mammaer for tiden, så det er kanskje ikke så rart at det blir høy kvinneandel da. Sånn får det bare være.

Dette bildet er staget, men det er sant
at jeg gikk rundt med baby i bæretøyet
mens jeg leste i denne romanen
(Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg). 

onsdag 4. september 2019

Litteratur i august


Besøkte Hamsuns skrivestue på Nørholm i Grimstad tidlig i august
 (på Hamsuns fødselsdag den 4., faktisk). 


I august begynte jeg på masterstudier i litteraturvitenskap på UiO. Det er noen uker siden, og jeg har bare vært på ett seminar (av sånn ca. åtte). I dag droppet jeg å dra på seminar for å dra på barselyoga med Tobie i stedet. Det var skikkelig koselig. Jeg skjenket hovedpersonen i Velkommen til dyrehagen en takknemlig tanke. Det er flere uker siden jeg leste den boka, men jeg tenker fortsatt på den nesten hver dag. Den er nesten litt som en venn. Det er kanskje ikke så rart, siden den handler om babyer og en relativt ny mor - en kvinne som først ikke ville ha barn, men som så ville, ville, ville, og det er jo meg. Jeg elsket å lese den boka. Hør her da: 

Verden er rund. For det meste har det ikke vært mulig å leve her. For det meste har vi ikke levd; vi gjør det nå, menneskeslekten dukket opp i siste minutt før midnatt. Mine døtre fantes i meg da jeg fantes i min mor, da jeg ble løfta ut i lyset. 
     Du kan lese ti tusen bøker om krigene menneskene har ført mot hverandre, massemordene, massakrene. Men det finnes en annen historie også, den er større. Ingen skriver den, men den synges hver dag og alle har sunget den. En sang uten ord. Den bæres, den løftes og den holdes. Varsomt på armen. 

Eksemplaret mitt er stappa av eselører, så jeg kunne fortsatt, men det har jeg ikke tid til. Bare les boka? 

Leser visst bare om livet med barn for tiden, eller livet uten (jeg leste Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg her forleden). Sånn er det jo, i hvert fall for meg: når noe stort i livet har skjedd, er det gjerne det jeg vil lese om. Til og med under et seminar om Roland Barthes (det ene seminaret jeg klarte å kare meg til, med baby og ektemann og brystpumpe på slep), klarte jeg å få innlegget jeg skulle holde til å handle om barn - av alle kapitlene i Mytologier valgte jeg nemlig å presentere kapitlet 'Romaner og barn'. (Det er egentlig et ganske kjedelig kapittel, ganske passé, men det fikk jeg ikke rede på før jeg hadde valgt kapittelet - kun basert på overskriften.) 

Neida, jeg leser litt andre ting også. F.eks. leser jeg meg SAKTE gjennom novellesamlingen Du vet at du vil av Kristen Roupenian og Mansfield Park av Jane Austen (pensum!). I august leste jeg en diktsamling av Eldrid Lunden, og det var nydelig. Og Svømme hjem av Deborah Levy som kommer på God natt, Oslo om et par uker!!! Det gleder jeg meg til. Fin roman, forresten. Leste ingenting dårlig i august. Eller jo, det gjorde jeg, men de bøkene avbrøt jeg bare. (Det er en ny egenskap jeg har fått etter at Tobie kom - jeg legger fra meg bøker. Før leste jeg alltid til siste side, men ikke nå lenger. Jeg gidder bare ikke.)

Fortsettelse følger. God bokhøst!


SAKPROSA 
1. MAMMASJOKKET av Helena Brodtkorb 

POESI
2. DET ER BERRE EIT SPØRSMÅL OM TID av Eldrid Lunden 

PROSA 
3. SVØMME HJEM av Deborah Levy
4. VELKOMMEN TIL DYREHAGEN av Silje Bekeng-Flemmen

tirsdag 6. august 2019

Kjønnsstatistikk juli

Én av de fem bøkene jeg leste i juli var skrevet av en mann. 20 % menn og 80 % damer, altså. (Samme ratio som i måneden før.)

Jeg kan nevne at boka som var skrevet av en mann, Se på oss nå av Geir Gulliksen handlet ganske mye om babyer og brystmelk til å være skrevet av en mann. Jeg vet ikke helt hva det skal bety, om det betyr noe.

På et tidspunkt var jeg på biblioteket og lånte en haug bøker, det var noen dager før babyen vår ble født. Jeg trakk ut en roman fra hylla, en roman om en nybakt mor skrevet av en mann. Jeg gikk med den i favnen en stund, før jeg plukket ut så mange bøker jeg ville lese at jeg var nødt til å legge fra meg noe. Da la jeg fra meg romanen om en nybakt mor skrevet av en mann. Jeg tenkte vel noe sånt som denne er kanskje ikke så interessant likevel. (Sier dette noe om mine fordommer?)

Imidlertid tok jeg med Fugl av Sigbjørn Skåden med hjem, så den skal jeg lese snart. Forhåpentligvis før dette arrangementet på Arendalsuka om en ukes tid.

mandag 5. august 2019

Litteratur i juli

Under pæretreet med en sovende baby leste jeg Isakstuens Rase.


I juli fødte jeg en baby, så jeg fikk ikke lest så mye. Over halvparten av bøkene ble lest før. Etterpå brukte jeg flere uker på å lese Se på oss nå. 

Ingenting av det jeg leste i juli var spesielt dårlig. Best likte jeg Echo Mountain og Rase. Sistnevnte var enda bedre enn Vær snill med dyrene, som jeg forøvrig også likte godt.

Nå hygger jeg meg med barselbølgen i norsk samtidslitteratur. Har nettopp lest Velkommen til dyrehagen av Silje Bekeng-Flemmen, men det får jeg fortelle mer om ved en senere anledning, når babyen ikke er sulten.


PROSA
1. SE PÅ OSS NÅ av Geir Gulliksen
2. FERDIG MED TING av Prableen Kaur 
3. SMILEFJES. TOMMEL OPP. REGNBUE. av Victoria Durnak
4. RASE av Monica Isakstuen

SAKPROSA
5. ECHO MOUNTAIN av Anna Kleiva

tirsdag 2. juli 2019

Kjønnsstatistikk juni


En av mennene jeg leste i juni. 

En bok jeg leste i juni som både menn og
kvinner skrev i. 

I juni leste leste jeg flest bøker av kvinner. 80 % av det jeg leste var skrevet av kvinner, bare 20 % av det jeg leste var skrevet av menn. Det kan også nevnes at den beste skjønnlitterære boka jeg leste var skrevet av en kvinne (The Mars Room av Rachel Kushner), og at den dårligste skjønnlitterære boka jeg leste var skrevet av en mann (Nickel-guttene av Colson Whitehead). 


Det skal også sies at jeg leste en del babybøker denne måneden, og de er som oftest skrevet av kvinner. I hvert fall de jeg velger å lese. (Min ektemann leste også en babybok denne måneden, og den var faktisk skrevet av en mann - så de finnes faktisk.)

I juli planlegger jeg imidlertid å lese Gun Island av Amitav Ghosh, og han er jo en mann. Det må være over ti år siden jeg leste en roman av ham sist, men jeg husker jeg likte den godt (Et hav av valmuer). 

mandag 1. juli 2019

Litteratur i juni

I juni har jeg stort sett hatt permisjon og bare ventet på at babyen skal komme, så jeg har lest en del bøker (fødebaggen har jeg derimot ennå ikke pakket...).

Den aller beste skjønnlitterære boka jeg leste var The Mars Room av Rachel Kushner. Tips til sommerferien, sier jeg bare! The Great Derangement av Amitav Ghosh var den aller beste sakprosaboka. Meget interessant om det å skrive under den økologiske krisa, og nå har jeg den nyeste romanen til Ghosh klar på lesebrettet (Gun Island). Kanskje jeg får lest den før babyen kommer, kanskje ikke.

Den dølleste boka jeg leste var Nickel-guttene av Colson Whitehead. Jeg fatter ikke hvorfor det er så stor begeistring rundt ham, jeg synes romanene hans er fryktelig platte. Karakterene hans har jo ikke noe liv. Styr unna.

Det hender jeg tenker på å skrive et eget innlegg med tips til sommerlektyre, men så går tiden til andre ting. For eksempel svømming og lesing. Men jeg tipser jo om bøker hver måned, og det man leser til andre tider i året kan man vel lese om sommeren også. (For eksempel bøkene jeg skrev om i februar.)

God sommer!


Leste (et utvalg av) talene til Thunberg samlet,
men hadde lest/hørt dem før alle sammen. 

Har skrevet et essay om cli-fi i sommerens utgave av BLA.
Essayet kan også leses på nett her. 

Den beste boka jeg leste i juni! Les den!

Ektemann leste The Vegetarian, jeg leste Den ærlige
bedrageren. Vegetarianeren
leste jeg på norsk i fjor,
og jeg tenker på den ennå. Det er en bok som bare blir bedre
med tiden. Apropos er det en fin artikkel om Han Kang i
nyeste nummer av BLA
, i anledning hennes besøk på årets
litteraturfestival i Lillehammer. 

Leste en bok av Vigdis Hjorth. Ikke en av hennes beste. 

Hoppet i taket da jeg leste at Nørholm åpnes for
publikum i august! Her kan man kjøpe billetter. 

Badet i havet og begynte på Echo Mountain av Anna
Kleiva. 


PROSA
1. CIRCE av Madeline Miller
2. HOTELL MONTEBELLO av Rebecca Wexelsen
3. TAKK, GANSKE BRA av Vigdis Hjorth
4. DU ER MEG FOR SØVNIG av Caroline Kaspara Palonen
5. CITY OF GIRLS av Elizabeth Gilbert
6. NICKEL-GUTTENE av Colson Whitehead
7. DEN ÆRLIGE BEDRAGEREN av Tove Jansson 
8. HERR LEONARD LEONARD av Kjell Askildsen
9. THE MARS ROOM av Rachel Kushner

SAKPROSA
10. THE GREAT DERANGEMENT av Amitav Ghosh
11. SMÅEN BLIR FØDT av Gro Nylander
12. SMÅEN 0-2 ÅR av Gro Nylander
13. MIRAKLENES TID av Hedvig Montgomery
14. THIS IS NOT A DRILL av Exctinction Rebellion
15. NO ONE IS TOO SMALL TO MAKE A DIFFERENCE av Greta Thunberg 

POESI
16. ØY, ØY av Caroline Kaspara Palonen

torsdag 20. juni 2019

[T]he climate crisis is also a crisis of culture, and thus of the imagination.
- Amitav Ghosh, The Great Derangement

lørdag 1. juni 2019

Litt kjønnsstatistikk for mai

Denne måneden leste jeg seks bøker skrevet av menn, og åtte bøker skrevet av kvinner, det vil si omtrent 50/50. (42,8 % menn og 57,2 % kvinner for å være nøyaktig.) Det meste av skjønnlitteraturen jeg leste var skrevet av kvinner, bortsett fra to grafiske bøker, og en roman av Omar El Akkad, American War. (Jeg holdt det jeg lovet i forrige måned.) Ellers stod mennene bak månedens sakprosa (men det skal sies at Third Culture Kids var en antologi med både kvinner og menn i, selv om redaktøren altså var mann).

American War må jeg si noe om. Jeg fikk den anbefalt på Twitter av flere da jeg etterlyste cli-fi-litteratur, og overalt på internett omtales den også som cli-fi-litteratur. Skuffelsen var dermed STOR da jeg leste den. Bortsett fra introen og bokas premiss, at den omhandler et USA som er i borgerkrig en gang inn i fremtiden (rundt 2090) på grunn av uenigheter om bruk av fossilt drivstoff, handler den svært lite om klima. Først tenkte jeg: Typisk menn å måtte ty til krig for å gjøre klima og miljø interessantMen ok, la meg se hva den har å si da. Romanen viste seg å ikke ha noe særlig å si om klodens klimatiske omgivelser i 2090. Først og fremst beskrev romanen radikalisering og terror under krig, og det kunne romanen like godt ha tatt for seg ved å skrive om den faktiske borgerkrigen som var, fremfor å finne opp en ny. At sørstatene og nordstatene i USA hadde gått til krig på grunn av The Sustainability Act var bare en liten detalj som El Akkad ikke gadd å skrive noe mer om. Hvorfor The Sustainability Act ble opprettet, hva den innebar, hvordan omgivelsene i landet hadde blitt osv. ble knapt beskrevet.*  Etterpå leste jeg en haug intervjuer med Omar El Akkad, og stadig ble American War omtalt som en cli-fi-roman. Jeg tror det er derfor jeg ble så irritert. Å kalle romanen en cli-fi-roman er en overdrivelse. Hadde jeg lest den med et annet utgangspunkt, uten å tenke på den som en cli-fi-roman, hadde jeg kanskje likt den bedre. (Eller ikke, krig er jo veldig kjedelig å lese om - det måtte kanskje et lokkemiddel som klima og miljø til for at jeg skulle gidde å lese en roman om krig.)

Ok, det var den ranten. Ellers dro jeg på et forfatterarrangement med en mannlig forfatter. Det var i anledning utgivelsen av Robert Macfarlanes Underland. Macfarlane er visst en kjent og velrenommert forfatter i sjangeren naturlitteratur, men helt ny for meg. Forfatterintervjuet jeg overvar var interessant, men etter to kapitler inn i Underland kan jeg ennå ikke si at jeg er så veldig begeistret. Vi får se.

Ellers leste jeg hele to bøker av Adrian Tomine, og det blir neppe de eneste, for det var skikkelig bra. Her er en god anmeldelse av Killing and Dying. "Anbefales på det varmeste", som de sier.





*Apropos, er det noen forfattere som tar utfordringen å skrive om bompengekrigen?