Litteratur i februar

Til tross for skuddår fikk jeg lest lite i februar. Det skjer så fryktelig mye annet i livet for tiden, stort sett ting av den negative sorten. Jeg prøver å tenke positivt: i det minste er ingen av oss smittet av koronaviruset. (Bank i bordet.)

Et lite lyspunkt denne måneden var Vi er fem av Matias Faldbakken. Klapp, klapp, klapp, for en fantastisk roman. Original! (Som er et ord jeg antagelig også brukte om Faldbakkens forrige: The Hills.) 

Avsluttende står dette i diktsamlingen Min imaginære venn av Guddal:

Jeg er ikke motivert av evigheten 
sier jeg til meg selv 
og tømmer støvlene for grus

Vi har ikke skaffet oss bokhyller ennå, så her ligger
alle bøkene i stabler langs veggen. Oppå bøkene ligger
et håndvevd bæresjal jeg fikk låne av en snill dame. Det
er oppkalt etter et litterært vesen, patronum
 (skytsverge) i Harry Potters univers.
(Gnist Wovens Forbidden Forest Patronum.)

PROSA 
1.VI ER FEM av Matias Faldbakken

POESI
2. MIN IMAGINÆRE VENN av Anne Helene Guddal

SAKPROSA
3. OM MUSER OG MENN av Marta Breen

På tur med Baby T og skytsverge. 

Jeg fikk låne enda et håndvevd bæresjal i februar, fra
en annen snill dame. Denne også oppkalt etter en
litterær figur: Tom Bombadil i Ringenes
Herre.