Blandingen av bøkene jeg leste (og leser) i januar er en god miks av litt av hvert.
1. HUMLEFANGEREN av Janne S. Drangsholt ¤ ¤ ¤ (¤)
En gang i høst satt jeg på Norli i Galleriet og drakk rødvin og hørte et knippe av årets debutanter høytopplese. En av dem var Janne S. Drangsholt. Utdraget hun leste opp handlet om hovedpersonen Rakel som skulle på jobbintervju, og selve jobbintervjuet, men jeg skjønte ikke hva slags jobb det kunne være. Noe fishy, tenkte jeg, eller kanskje ikke. Det ante meg at det kanskje var en jobb som lignet jobben Julie tar i Charlotte Glaser Munchs Nødinngang. Jeg ble nysgjerrig og endte derfor opp med å plukke med meg Humlefangeren under en tur på biblioteket.
Humlefangeren handler om Rakel som drar til Japan for å studere og få sitt gamle liv på avstand. Der møter hun Saeki som har forbindelser til giftgassangrepet i Tokyos undergrunnsbane. Etter at jeg hadde lest boken, leste jeg sikkert fire-fem wikipedia-artikler om terrorhandlingen og sekten som stod bak og tenkte no way om jeg drar til Japan noensinne.
Altså, en spennende og interessant bok med overraskende (og kanskje litt usannsynlige) vendinger, men enkel. En kosebok hadde jeg sagt, hvis det ikke hadde vært for at temaet ikke er så hyggelig.
2. VOKSNE DIKT av Geir Gulliksen ¤ ¤ ¤ ¤
En fin diktsamling. Ikke like fin som Se på meg nå, men finere enn Et ansikt som minner om norsk politikk. Noen av linjene er så utrolig slående, gjenkjennende og fine at de bare kan være for seg selv. Se:
vi skulle alltid på kino og se en film om noe du hadde opplevd
og
[...]
jeg husker jeg var nitten. Nå er jeg femogtredve
over alt har jeg møtt par som ligner deg og meg
3. ALABAMA? av Helge Torvund ¤ ¤
timeglasset er poesi
sand mine ord
Dette utdraget var det eneste jeg likte fra denne diktsamlingen som ellers gikk meg hus forbi. Det hjalp ikke at et av diktene handlet om Baudelaire.
4. WOOD NYMPH SEEKS CENTAUR av Francesca Lia Block ¤ ¤
Jennifer Egans A Visit From the Goon Squad er riktignok den første e-boka jeg kjøpte, men Wood Nymph Seeks Centaur er den første boka jeg leste på lesebrett. En bok som kanskje er den kjipeste FLB-boka jeg har lest (eller kanskje jeg holder på å vokse fra FLB?). Pinlig nok er det en slags datingbok hvor FLB beskriver de forskjellige mennesketypene i verden som mytiske figurer. Jeg er jo på en livslang egotrip (det er vi alle som én, vi mennesker flest liker bare ikke å innrømme det), så jeg kjedet meg etter at jeg hadde funnet min karakteristikk. Gå glipp av denne boka.
Viser innlegg med etiketten bokbloggturnéen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bokbloggturnéen. Vis alle innlegg
tirsdag 24. januar 2012
tirsdag 25. oktober 2011
Bøkene jeg leste i oktober, del 1
1. FRU BOVARY av Gustave Flaubert ¤ ¤ ¤ ¤
Det plager meg at jeg skriver at den heter Fru Bovary og ikke Madame Bovary, men i den utgaven jeg leste i, en sliten en fra biblioteket med gule, falmede sider som nesten ble til støv bare jeg bladde om til neste side, så var Madame Bovary oversatt til Fru Bovary, så jeg må bare skrive det her også. Selv om det høres rart ut og vi har hele tiden snakket om Madame Emma Bovary på skolen. Jeg tror det er dette som kalles tvangstanker.
Anyways, dere vet sikkert alle en masse om denne boka fra før av. Jeg vet i hvertfall en masse om denne boka nå, siden det er pensum for min del. Hva som er mer interessant er at jeg på det tidspunkt hvor Emma Bovary kommer inn i boka, trodde at jeg leste en bok om min søster. Det gikk en ganske lang stund før jeg igjen kom på at jeg leste en 1800-tallsroman om den franske provinsen. Altså konkluderer jeg med at denne boka fortsatt er brennheit og aktuell.
2. NØDINNGANG av Charlotte Glaser Munch ¤ ¤ ¤
Denne skrev jeg om for Bokbloggturnéen her.
3. KLATREBARONEN av Italo Calvino ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne boka handler om Cosimo som klatrer opp i trærne en dag når han er tolv år gammel pga. av trette med de adelige foreldrene sine, og så blir han der oppe resten av sitt liv, derav ordet 'klatrebaronen.' En tidvis morsom og underholdende roman. Jeg har skrevet om den tidligere her.
4. WATCHWORDS av Roger McGouch ¤ ¤ ¤
Interessante dikt. McGouch sammentrekker mange ord slik at det blir noen lange og nye ord, han tillintetgjør med andre ord den engelske orddelingen, av og til i hvertfall. Også er det i blant noen spennende oppsett, f.eks. i diktet 10.15 thursday morning Memphis Tennesse. Diktene handler mye om å se på damene som ikke er til stede lenger. Selv om diktene av og til minner meg litt om en britisk og snillere versjon av Bukowski, så griper de meg ikke helt altså. (Eller det er kanskje nettopp derfor, fordi de er britiske og snillere.)
Her er et udrag:
*Here twelve stanza I've left out
(in case she reads this) about
the sad, the happy times,
how we lived between the rhymes
5. HAPPY SALLY av Sara Stridsberg ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg vet jeg sier hele tiden at det bare er menn som skriver bra bøker, og et godt bevis på at det er sant, er Sara Stridsberg. For dere vet: ingen regler uten unntak, og Sara Stridsberg er unntaket. Drömfakulteten er noe av det beste jeg har lest i hele mitt liv. Kanskje nettopp derfor er det jeg har kviet meg fra å lese de andre bøkene hennes, selv om ens beste konkurrent når en er en litterær gudinne, må være en selv. Anyways, jeg leste Happy Sally også på svensk, for den er ikke en gang oversatt til norsk. Det er ikke godt å si om tonen og stemningen fra Drömfakulteten er til stede i Happy Sally fordi den faktisk er det, eller om det bare er intens ønsketenkning fra min side. Om den er der, så er den i hvertfall der i en veldig, veldig mindre grad. Men gjør det noe egentlig? Er det noe å bli skuffet over? Nei. For Happy Sally kom før Drömfakulteten og det interessante er å se hvordan hun først skrev denne og siden Drömfakulteten, hvordan det ser ut til at kimen til Drömfakulteten ligger her i Happy Sally. Den ligger og venter et eller annet sted langs motorveien i Amerika, venter på å bli til Drömfakulteten.
Darling River, på en annen side, som kom etter Drömfakulteten, blir det vanskeligere å lese. Hvordan kommer den til å være sammenlignet med Drömfakulteten? Den som tilogmed har klare referanser til en annen av de beste bøkene jeg har lest i mitt liv: Nabokovs Lolita. Jeg har den tilogmed i min egen bokhylle, Darling River. Jeg har hatt den der i flere måneder, men ikke turt å lese den ennå. Tenk om den suger i forhold til Drömfakulteten og så blir jeg kjempeskuffet og bare misliker Sara Stridsberg etterpå? Eller tenk om det går andre veien, tenk om den er bedre enn Drömfakulten og så har jeg hastet meg gjennom den og den er over? Uiiiiiii!!!
Det plager meg at jeg skriver at den heter Fru Bovary og ikke Madame Bovary, men i den utgaven jeg leste i, en sliten en fra biblioteket med gule, falmede sider som nesten ble til støv bare jeg bladde om til neste side, så var Madame Bovary oversatt til Fru Bovary, så jeg må bare skrive det her også. Selv om det høres rart ut og vi har hele tiden snakket om Madame Emma Bovary på skolen. Jeg tror det er dette som kalles tvangstanker.
Anyways, dere vet sikkert alle en masse om denne boka fra før av. Jeg vet i hvertfall en masse om denne boka nå, siden det er pensum for min del. Hva som er mer interessant er at jeg på det tidspunkt hvor Emma Bovary kommer inn i boka, trodde at jeg leste en bok om min søster. Det gikk en ganske lang stund før jeg igjen kom på at jeg leste en 1800-tallsroman om den franske provinsen. Altså konkluderer jeg med at denne boka fortsatt er brennheit og aktuell.
2. NØDINNGANG av Charlotte Glaser Munch ¤ ¤ ¤
Denne skrev jeg om for Bokbloggturnéen her.
3. KLATREBARONEN av Italo Calvino ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne boka handler om Cosimo som klatrer opp i trærne en dag når han er tolv år gammel pga. av trette med de adelige foreldrene sine, og så blir han der oppe resten av sitt liv, derav ordet 'klatrebaronen.' En tidvis morsom og underholdende roman. Jeg har skrevet om den tidligere her.
4. WATCHWORDS av Roger McGouch ¤ ¤ ¤
Interessante dikt. McGouch sammentrekker mange ord slik at det blir noen lange og nye ord, han tillintetgjør med andre ord den engelske orddelingen, av og til i hvertfall. Også er det i blant noen spennende oppsett, f.eks. i diktet 10.15 thursday morning Memphis Tennesse. Diktene handler mye om å se på damene som ikke er til stede lenger. Selv om diktene av og til minner meg litt om en britisk og snillere versjon av Bukowski, så griper de meg ikke helt altså. (Eller det er kanskje nettopp derfor, fordi de er britiske og snillere.)
Her er et udrag:
*Here twelve stanza I've left out
(in case she reads this) about
the sad, the happy times,
how we lived between the rhymes
5. HAPPY SALLY av Sara Stridsberg ¤ ¤ ¤ (¤)Jeg vet jeg sier hele tiden at det bare er menn som skriver bra bøker, og et godt bevis på at det er sant, er Sara Stridsberg. For dere vet: ingen regler uten unntak, og Sara Stridsberg er unntaket. Drömfakulteten er noe av det beste jeg har lest i hele mitt liv. Kanskje nettopp derfor er det jeg har kviet meg fra å lese de andre bøkene hennes, selv om ens beste konkurrent når en er en litterær gudinne, må være en selv. Anyways, jeg leste Happy Sally også på svensk, for den er ikke en gang oversatt til norsk. Det er ikke godt å si om tonen og stemningen fra Drömfakulteten er til stede i Happy Sally fordi den faktisk er det, eller om det bare er intens ønsketenkning fra min side. Om den er der, så er den i hvertfall der i en veldig, veldig mindre grad. Men gjør det noe egentlig? Er det noe å bli skuffet over? Nei. For Happy Sally kom før Drömfakulteten og det interessante er å se hvordan hun først skrev denne og siden Drömfakulteten, hvordan det ser ut til at kimen til Drömfakulteten ligger her i Happy Sally. Den ligger og venter et eller annet sted langs motorveien i Amerika, venter på å bli til Drömfakulteten.
Darling River, på en annen side, som kom etter Drömfakulteten, blir det vanskeligere å lese. Hvordan kommer den til å være sammenlignet med Drömfakulteten? Den som tilogmed har klare referanser til en annen av de beste bøkene jeg har lest i mitt liv: Nabokovs Lolita. Jeg har den tilogmed i min egen bokhylle, Darling River. Jeg har hatt den der i flere måneder, men ikke turt å lese den ennå. Tenk om den suger i forhold til Drömfakulteten og så blir jeg kjempeskuffet og bare misliker Sara Stridsberg etterpå? Eller tenk om det går andre veien, tenk om den er bedre enn Drömfakulten og så har jeg hastet meg gjennom den og den er over? Uiiiiiii!!!
mandag 10. oktober 2011
Bokbloggturnéen #4: Nødinngang
Nødinngang handler om Julie som nettopp er ferdig med videregående og skal flytte sammen med kjæresten sin og studere juss til høsten. Men først skal hun tilbringe sommeren i London sammen med sin venninne Ida og jobbe på en geishaklubb. Og geishaklubb, det er litt skummelt for en så skikkelig jente som Julie. Julie er sånn type skikkelig som kjæresten min av og til snakker om finnes, men som jeg aldri har trodd på finnes. Ei sånn jente som jobber kjempehardt på videregående, som begynner rett på juss etterpå av den eneste grunn at sånn er det bare (og alt annet er uaktuelt) og som kjøper leilighet sammen med kjæresten sin som også skal studere juss. Jeg trodde sånne jenter bare var en myte han hadde funnet på. Men nei. Charlotte Glaser Munch vet også noe om dem. Og jeg fascineres.
Jeg fascineres over Julie som leser The History of Art i smug fordi hun elsker kunst, men ikke kan vise det fram til familie og kjæreste fordi de kommer til å synes at hun er en kunstfrik. Jeg fascineres over at hun bare godtar alt kjæresten hennes sier. Jeg fascineres over at hun ikke synes hun bør drikke seg så drita ute på byen og snakke med andre gutter, fordi kjæresten hennes sitter hjemme. Jeg fascineres over at hun aldri har vært alene i en storby før og synes London er kjempeskummel. Jeg fascineres over mangelen på eventyrlyst. Over streitheten. Osv. Jeg tenker hele tiden at dette er bare tull, det er ingen som er så streite som dette, men så kommer jeg på en dag forleden hvor vi satt og spiste veggispizza og jeg sa til kjæresten min at verden går fremover, for nesten alle jeg kjenner synes det er helt greit å spise veggismat (i motsetning til da jeg var yngre, da "alle" sa 'det er så bra å ikke spise kjøtt, men jeg må ha det'), hvorså han sa at verden går ikke fremover, det er bare jeg som velger min omgangskrets.
Anyways, Julie drar til London og Ida, som er stereotypen på den ville venninna som drar med seg den skikkelige venninna med på masse tant og fjas (for å sitere visse danske politikere når de snakker om kunst). Akkurat dét er ikke et nytt tema innefor dagens ungdomsfortellinger, f.eks. leste jeg jo nettopp om Jane og Scarlett i chick lit-en L.A. Candy. Men geishaklubber har jeg ikke hørt om før (og nei, det er faktisk ikke et bordell), og i følge omslaget så har forfatteren selv jobbet på et sånt sted. (Uhum, Knausgård-tendenser. Neida.)
Jeg vil anbefale den til alle jenter på sytten år som er oppslukt forelsket og ikke vet hva de gjør (dere kommer til å bli nitten og angre dere), og til litt eldre folk som kanskje trenger litt lett lektyre og ikke vil bli sett med en chick lit (det er litt mer stuerent å lese en ungdomsroman). (Og så, hvis dere vil lese flere anmeldelser av denne, kan dere lese en av Labyrinthine i morgen.)
tirsdag 4. oktober 2011
Bøkene jeg leste i september, del 3
9. WUTHERING HEIGHTS av Emily Brontë ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg har alltid trodd at jeg har lest denne før. Det er i hvertfall det jeg har innbilt meg selv (og sagt til andre når jeg har disset empirewaist-litteratur). Jeg tror kanskje jeg har tatt feil. For da jeg leste denne nå igjen, i anledning pensum, kunne jeg ikke huske noenting. Jeg trodde jeg visste hva som kom til å skje med Catherine og Heathcliff. Jeg satt og ventet på at ting skulle skje som aldri skjedde, og jeg tror jeg har forvekslet disse to med et annet berømt kjærestepar innenfor engelsk litteratur, kanskje Jane Eyre og typen hennes, men jeg skal ikke si noe sikkert, for som sagt, jeg har jo trodd feil før. For alt jeg vet har jeg kanskje ikke lest Jane Eyre heller. Kanskje har jeg ikke lest alle bøkene til Jane Austen. (Jo, det har jeg og de handler alle sammen om det samme.) Kanskje har jeg ikke lest Ringenes Herre, jeg bare tror jeg har gjort det! Kanskje jeg ikke har lest Nabokovs Lolita heller, jeg bare går rundt og sier at det er yndlingsboka mi! Kanskje har jeg egentlig ikke lest noenting, jeg bare går rundt og innbiller meg det? Hjelp!
Neida.
Jeg har i hvertfall lest Wuthering Heights nå da, og jeg ble overrasket. For den gir meg merkelige vibber og jeg venter hele tiden på at noe skal skje, men det skjer ikke, og så er boka over og så... å. Men? Og det er det som er overraskende, at den bare går slik som den gjør uten at den kommer til et punkt. For jeg tenkte på forhånd at den kom til å være veldig typisk. Jeg hadde tenkt at den kom til å være Jane Eyre-ish (seriøst: jeg har faktisk lest den). Noe den ikke var i det hele tatt. (Og så kunne jeg sikkert skrevet en haug mer, men jeg tror kanskje jeg sparer det til eksamen.)
10. SATANS YNGEL av Sanne Munk Jensen ¤ ¤ (¤)
Denne skrev jeg om for Bokbloggturneen, altså kan du lese om den her.
11. MOCKINGBIRD WISH ME LUCK av Charles Bukowski ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Jeg skulle ta bybanen hjem, men kom på at jeg verken hadde mp3-spiller med ladet batteri eller noen ulest bok i sekken, så jeg spurtet inn på biblioteket og lånte den første og beste diktsamlingen jeg så, og det er jeg kjempeglad for at jeg gjorde. Jeg liker Bukowski, men jeg har aldri lest noen av diktene hans (jeg har bare lest korttekstene og novellene hans), ikke før denne lille tilfeldigheten, og jeg er så glad for det for jeg digget Mockingbird Wish Me Luck. Jeg digger tilogmed tittelen! Jeg brettet innmari mange eselører og er helt nødt til å EIE denne boka, jeg som hater å eie bøker. Jeg må ha denne og lese i den alltid. Spesielt et av diktene, the shower, er noe av det fineste jeg har lest noen gang! Å, herregud, så fint, jeg leste det for femtende gang og fikk fortsatt gåsehud!
12. DET RADIOAKTIGE av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ (¤)
Jeg vil så gjerne like alt det Nils-Øivind Haagensen skriver, bare fordi jeg elsker Adressebøkene sånn, men jeg gjør ikke det. Dette er, som Adressebøkene ikke er, en roman (Adressebøkene er dikt), en roman som ikke klarer å engasjere meg i det hele tatt. Jeg synes faktisk den er kjedelig og jeg klarer ikke å se noe.
Jeg har alltid trodd at jeg har lest denne før. Det er i hvertfall det jeg har innbilt meg selv (og sagt til andre når jeg har disset empirewaist-litteratur). Jeg tror kanskje jeg har tatt feil. For da jeg leste denne nå igjen, i anledning pensum, kunne jeg ikke huske noenting. Jeg trodde jeg visste hva som kom til å skje med Catherine og Heathcliff. Jeg satt og ventet på at ting skulle skje som aldri skjedde, og jeg tror jeg har forvekslet disse to med et annet berømt kjærestepar innenfor engelsk litteratur, kanskje Jane Eyre og typen hennes, men jeg skal ikke si noe sikkert, for som sagt, jeg har jo trodd feil før. For alt jeg vet har jeg kanskje ikke lest Jane Eyre heller. Kanskje har jeg ikke lest alle bøkene til Jane Austen. (Jo, det har jeg og de handler alle sammen om det samme.) Kanskje har jeg ikke lest Ringenes Herre, jeg bare tror jeg har gjort det! Kanskje jeg ikke har lest Nabokovs Lolita heller, jeg bare går rundt og sier at det er yndlingsboka mi! Kanskje har jeg egentlig ikke lest noenting, jeg bare går rundt og innbiller meg det? Hjelp!
Neida.
Jeg har i hvertfall lest Wuthering Heights nå da, og jeg ble overrasket. For den gir meg merkelige vibber og jeg venter hele tiden på at noe skal skje, men det skjer ikke, og så er boka over og så... å. Men? Og det er det som er overraskende, at den bare går slik som den gjør uten at den kommer til et punkt. For jeg tenkte på forhånd at den kom til å være veldig typisk. Jeg hadde tenkt at den kom til å være Jane Eyre-ish (seriøst: jeg har faktisk lest den). Noe den ikke var i det hele tatt. (Og så kunne jeg sikkert skrevet en haug mer, men jeg tror kanskje jeg sparer det til eksamen.)
10. SATANS YNGEL av Sanne Munk Jensen ¤ ¤ (¤)
Denne skrev jeg om for Bokbloggturneen, altså kan du lese om den her.
11. MOCKINGBIRD WISH ME LUCK av Charles Bukowski ¤ ¤ ¤ ¤ ¤Jeg skulle ta bybanen hjem, men kom på at jeg verken hadde mp3-spiller med ladet batteri eller noen ulest bok i sekken, så jeg spurtet inn på biblioteket og lånte den første og beste diktsamlingen jeg så, og det er jeg kjempeglad for at jeg gjorde. Jeg liker Bukowski, men jeg har aldri lest noen av diktene hans (jeg har bare lest korttekstene og novellene hans), ikke før denne lille tilfeldigheten, og jeg er så glad for det for jeg digget Mockingbird Wish Me Luck. Jeg digger tilogmed tittelen! Jeg brettet innmari mange eselører og er helt nødt til å EIE denne boka, jeg som hater å eie bøker. Jeg må ha denne og lese i den alltid. Spesielt et av diktene, the shower, er noe av det fineste jeg har lest noen gang! Å, herregud, så fint, jeg leste det for femtende gang og fikk fortsatt gåsehud!
12. DET RADIOAKTIGE av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ (¤)
Jeg vil så gjerne like alt det Nils-Øivind Haagensen skriver, bare fordi jeg elsker Adressebøkene sånn, men jeg gjør ikke det. Dette er, som Adressebøkene ikke er, en roman (Adressebøkene er dikt), en roman som ikke klarer å engasjere meg i det hele tatt. Jeg synes faktisk den er kjedelig og jeg klarer ikke å se noe.
lørdag 1. oktober 2011
Bokbloggturnéen #3: Satans yngel
Jeg har lest Sanne Munk Jensens Satans yngel. En liten bok om Alma og Tobi, to studenter i København, som bestemmer seg for å få et barn. Mest fordi Tobi vil ha en guttunge som han kan kalle Toke (eller Thor). Alma fordi... "ja, ok, da." Og så handler det om det og om hvilken barnevogn som er best og om Alma har gjort det riktige eller ei og om hvor barnslig Tobi er og om venneparet deres som allerede har en unge og er babybesserwissere. I tillegg får Alma vite hvem faren hennes er, noe hun ikke har visst før, og hun havner nesten i en romanse med veilederen sin på universitet (her er nesten virkelig som i uttrykket 'nesten holder ingen mann på hesten'). En lettlest (kanskje litt for lettlest?) bok som jeg tror havner i glemmeboken om et par timer. Men på en annen side fikk den meg til å ville bestille en time hos legen asap for å sterilisere meg, så: la oss dele denne ut til alle ungdomsskoleelever!
Anyways, hvis du vil lese flere anmeldelser av denne, så skrev Et lite smil om denne i går, og Linn <3 skriver om den i morgen.
torsdag 30. juni 2011
Bøkene jeg leste i juni
Denne måneden har vært stusselig hva angår lesning. Jeg har bare lest elleve bøker, hvor tre av dem er diktsamlinger, en annen en tegneserieroman og den siste en gjenlesning. Jeg legger skylden over på Oslo, Paris og København. Dessuten har jeg vært syk, og når jeg er syk foretrekker jeg filmer og teite magasiner fremfor bøker.
1. GRISEHJERTER av Ingeborg Arvola ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne skrev jeg om for Bokbloggturnéen her.
2. NU, JÄVLAR av Heidi Linde ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne handler om forskjellige mennesker i en liten by på Østlandet (var det Tønsberg? Kongsvinger? Kongsberg? Kragerø?) og de hadde det ganske kjipt alle sammen. Jada, livet gikk forbi for dem alle sammen. Jessica og den svenske teatermannen som hun hadde et forhold til og tenker tilbake på nå som hun er gift med en mannen-i-gata-håndtverker. Lydia som er venninne med dronning Sonja, som det forvørig er viet få kapitler til, og det var synd, for jeg merket at det var de jeg hadde lyst til å lese mer om. Hva skjedde med dem liksom? Og hva skjedde egentlig med alle sammen? Hva med hun som var sykt kjerringgravid og bitter? Jeg synes boken sluttet så brått, men det var kanskje meningen, det var kanskje meningen for å få en følelse av at alle bare fortsatte livene sine i samme bane. Og ps: hater tittelen. Hva er poenget med den?
3. DU HAR ET STED Å LØPE INN av Synne Lea ¤ ¤ ¤
Dikt i sjangeren not my cup of cake (overført til ekte kaker må det bli delfiakake), fant jeg ut etter å ha lest den, til tross for at jeg fikk tak i stemningen. Noen har dødd, tror jeg. Eller kanskje ikke, men hvem vet egentlig, det er jo bare dikteren som vet det.
4. FRENCH MILK av Lucy Knisley ¤ ¤ ¤
Denne lille tegneserieromanen leste jeg rett før jeg dro til Paris. Den handler om Lucy (ja, forfatteren) fra USA og moren hennes som drar til Paris hvor de skal være i seks uker (eller noe i den duren). Lucy tegner side opp og ned med makroner, foie gras (som er blitt forbudt i delstaten hennes, så hun er kjempeglad for at de har det i Frankrike og hun forsvarer det med at andre dyr i matindustrien har det verre, og jeg blir sint for foie gras er helt jævelig og burde være forbudt overalt), baguetter, oster osv. Og jada, jeg elsker beskrivelser av mat, og bilder av mat, men det er bare det at Lucy Knisley tegner altfor enkle tegninger av den. Det er ikke interessant å se den femtende siden med noen runde sirkler som det står Camembert og Brie på, det er kjedelig. Og forresten så skriver hun aldri ordet macaroons selv om hun tegner makroner hele tiden, nei, hun kaller dem cookies. Ellers besøker de muséer (det var pga. denne boken at jeg noen dager etter gikk og så Monets vannliljer på Musé de l'Orangerie) og røyker sigaretter og drikker rødvin og en type melk som de ikke har hjemme i statene (derav tittelen på boka), og enda de er langt vekk fra amerikanerklisjéen, så klarer jeg likevel ikke å unngå å tenke at de er sykt americans. Spesielt tenker jeg det når Lucy forteller om flyturen hjem til USA. Konlusjon: grei underholdning for en times tid. Det finnes verre ting å bruke en time på på en dag det regner og tordner ute. F.eks. søppelmagasinet Mag, hvor de trykker bilder av Ashley Olsen og skriver at det er Mary-Kate Olsen. Det er faktisk big deal.
5. LEGENDER OM ET SELVMORD av David Vann ¤ ¤ ¤ ¤
Denne ville jeg lese fordi jeg hadde lest i en anmeldelse at den minnet om det gåtefulle i Yann Martels Historien om Pi, som jeg ble helt sjokkert av på slutten for det var virkelig ikke det jeg hadde tenkt at jeg kom til å lese. Og dermed ble jeg lesende denne boken med en tanke om at det på slutten skulle komme et svar på alt i denne boka også, og sammen med at ting i denne boken bare ble merkeligere og merkeligere, gjorde det at jeg ikke klarte å legge den fra meg, jeg måtte bare lese videre for å få vite svaret, for å nøste opp trådene, men så... var det ingen løsning og jeg ble kjempeskuffa og visste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg følte jeg ble snytt for noe av David Vann, jeg tenkte Du kan ikke gjøre dette mot meg!, jeg tenkte at nå blir jeg gal også, for hva er det som egentlig skjer i denne boken, nå skjønner jeg ingenting og forfattere burde ikke få lov til å komme seg unna med en så løs tråd, aaargh.
6. NEVER LET ME GO av Kazuo Ishiguro ¤ ¤ ¤ ¤
Denne begynte jeg å lese uten å vite noesomhelst om den på forhånd annet enn at Francesca Lia Block hadde anbefalt den på bloggen sin. Jeg ble helt bergtatt av den vemodige stemningen i denne boken og selve temaet som gjorde meg fryktelig nysgjerrig, jeg måtte bare lese videre, samtidig som jeg irriterte meg litt over den noe enkle tonen til jeg-personen Kathy. Det gikk heldigvis over etterhvert som jeg ble vant til henne, og så ble jeg bare mer og mer satt ut av hele boka, før jeg leste den ferdig i check in-køen på Charles de Gaulle (det finnes ikke noe sted det ikke passer å lese) og bestemte meg for å se filmen da jeg var kommet hjem, som forøvrig sugde, men hva tenkte jeg på, Keira Knightley, Carey Mulligan, Andrew Garfield og Sally Hawkins i én og samme film, og jeg orker ikke trynet på noen av dem? (KK bare fordi hun har vært verdens mest irriterende vesen helt siden Pirates of the Carribbean, CM fordi hun er på andreplass, AG fordi han liksom skulle være så sykt søt som Tommy i Never let me go, men jeg måtte bare spy, og SH ene alene pga. drittfilmen Happy-Go-Lucky). Anyways, jeg er nødt til å lese mer av Kazuo Ishiguro (og jeg tror det blir The Remains of the Day.)
7. HOW TO (UN)CAGE A GIRL av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
En diktsamling av en av yndlingsforfatterne mine. Sykt fin. forty-five thoughts for my daughter and my virtual daughters har jeg lest flere ganger enn jeg kan telle med fingre og tær. Jeg har kanskje lest den én gang om dagen helt siden jeg leste det for første gang. Andre dikt jeg vil trekke frem fra denne samlingen er: duty: for sofia (som handler om Sofia Coppola), collage og lost in los angeles.
8. TI LIKNANDE VERSJONAR av Anna Kleiva ¤ ¤ ¤
En helt ok diktsamling som verken gir meg positive eller negative frysninger. Sikkert litt unfair at jeg leste den så kort tid etter at jeg leste Francesca Lia Blocks How to (Un)Cage a Girl, men sånn er nå livet, det er ikke rettferdig. Denne renner ut i sanden for min del.
9. WIVES AND LOVERS av Richard Bausch ¤ ¤ (¤)
Denne kjøpte jeg på Shakespeare & Company i Paris, før jeg uka etter tok den med meg til København, leste den ferdig og etterlot meg den i en exchange books-hylle på hostellet like før vi dro. (Jeg manglet lesestoff og byttet den mot en Nicholas Sparks-bok fordi alle de andre bøkene i hylla var tyske, og jeg tenkte det er bedre å lese noe enn ikke noe, men jeg fikk aldri lest den for jeg sovnet hele tiden på toget, sovnet og så ut av vinduet enda det er gørrkjedelig å ta toget i Danmark, alt er bare flatt og boring å se på.) Leseropplevelsen var ikke noe å skryte av. Boka bestod av tre short novels, og de lignet sånn på hverandre alle sammen at de alle gled inn i den samme smørja av utroskap, utroskap og utroskap, døde familiemedlemmer og endeløs sipping og anger over at livet ble som det ble. Å, hold kjeft nå, tenker jeg, hold kjeft, patetiske mennesker, har dere aldri hørt utrykket å gråte over spilt melk. Livet går ingen annen retning enn dit man leder det selv. Fucking losers.
10. DØDEN & CO av Lukas Moodysson ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Tidligere har jeg bare befattet meg med filmene til Lukas Moodysson. (Jeg så Mammut i vinter og grein og grein som en foss, og Fucking Åmål blir jeg aldri lei av å se.) Jeg visste nemlig ikke at han skrev før noen anbefalte meg diktene hans i høst, hvilket jeg ennå har til gode å få lest, for Døden & Co er ikke en diktsamling, men en roman. En roman om Lucas som mister faren sin og tenker på jenta han hadde da han var tyve, som han nå tenker på som Kate Moss; Kate Moss som drar ham ned i avgrunnen, og siden finner han Natalia Vodianova (dette elsker jeg, jeg synes jo Natalia Vodianova er verdens vakreste menneske) som drar ham opp fra avgrunnen, og så handler det om å kjøpe Christian Louboutin-sko og om skrive; en masse om det å skrive og å sammenligne alt som skjer med ting man han lest i skjønnlitteraturen og jeg tenker Lukas Moodysson, you're my man, vi har så mye til felles du og jeg; og så handler den om hva som får Lucas til å skrive en bok om trafficking og jeg tenker at det må være Lilja 4-ever, og så drar Lucas til Thailand, hvor han bruker opp alle pengene og får en idé som jeg tror blir til Mammut, og nå har jeg bestilt alle diktbøkene hans fra bokus.se.
11. NECKLACE OF KISSES av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne leste jeg i februar, og allerede nå har jeg lest den på nytt.
1. GRISEHJERTER av Ingeborg Arvola ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne skrev jeg om for Bokbloggturnéen her.
2. NU, JÄVLAR av Heidi Linde ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne handler om forskjellige mennesker i en liten by på Østlandet (var det Tønsberg? Kongsvinger? Kongsberg? Kragerø?) og de hadde det ganske kjipt alle sammen. Jada, livet gikk forbi for dem alle sammen. Jessica og den svenske teatermannen som hun hadde et forhold til og tenker tilbake på nå som hun er gift med en mannen-i-gata-håndtverker. Lydia som er venninne med dronning Sonja, som det forvørig er viet få kapitler til, og det var synd, for jeg merket at det var de jeg hadde lyst til å lese mer om. Hva skjedde med dem liksom? Og hva skjedde egentlig med alle sammen? Hva med hun som var sykt kjerringgravid og bitter? Jeg synes boken sluttet så brått, men det var kanskje meningen, det var kanskje meningen for å få en følelse av at alle bare fortsatte livene sine i samme bane. Og ps: hater tittelen. Hva er poenget med den?
3. DU HAR ET STED Å LØPE INN av Synne Lea ¤ ¤ ¤
Dikt i sjangeren not my cup of cake (overført til ekte kaker må det bli delfiakake), fant jeg ut etter å ha lest den, til tross for at jeg fikk tak i stemningen. Noen har dødd, tror jeg. Eller kanskje ikke, men hvem vet egentlig, det er jo bare dikteren som vet det.
4. FRENCH MILK av Lucy Knisley ¤ ¤ ¤
Denne lille tegneserieromanen leste jeg rett før jeg dro til Paris. Den handler om Lucy (ja, forfatteren) fra USA og moren hennes som drar til Paris hvor de skal være i seks uker (eller noe i den duren). Lucy tegner side opp og ned med makroner, foie gras (som er blitt forbudt i delstaten hennes, så hun er kjempeglad for at de har det i Frankrike og hun forsvarer det med at andre dyr i matindustrien har det verre, og jeg blir sint for foie gras er helt jævelig og burde være forbudt overalt), baguetter, oster osv. Og jada, jeg elsker beskrivelser av mat, og bilder av mat, men det er bare det at Lucy Knisley tegner altfor enkle tegninger av den. Det er ikke interessant å se den femtende siden med noen runde sirkler som det står Camembert og Brie på, det er kjedelig. Og forresten så skriver hun aldri ordet macaroons selv om hun tegner makroner hele tiden, nei, hun kaller dem cookies. Ellers besøker de muséer (det var pga. denne boken at jeg noen dager etter gikk og så Monets vannliljer på Musé de l'Orangerie) og røyker sigaretter og drikker rødvin og en type melk som de ikke har hjemme i statene (derav tittelen på boka), og enda de er langt vekk fra amerikanerklisjéen, så klarer jeg likevel ikke å unngå å tenke at de er sykt americans. Spesielt tenker jeg det når Lucy forteller om flyturen hjem til USA. Konlusjon: grei underholdning for en times tid. Det finnes verre ting å bruke en time på på en dag det regner og tordner ute. F.eks. søppelmagasinet Mag, hvor de trykker bilder av Ashley Olsen og skriver at det er Mary-Kate Olsen. Det er faktisk big deal.
5. LEGENDER OM ET SELVMORD av David Vann ¤ ¤ ¤ ¤
Denne ville jeg lese fordi jeg hadde lest i en anmeldelse at den minnet om det gåtefulle i Yann Martels Historien om Pi, som jeg ble helt sjokkert av på slutten for det var virkelig ikke det jeg hadde tenkt at jeg kom til å lese. Og dermed ble jeg lesende denne boken med en tanke om at det på slutten skulle komme et svar på alt i denne boka også, og sammen med at ting i denne boken bare ble merkeligere og merkeligere, gjorde det at jeg ikke klarte å legge den fra meg, jeg måtte bare lese videre for å få vite svaret, for å nøste opp trådene, men så... var det ingen løsning og jeg ble kjempeskuffa og visste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg følte jeg ble snytt for noe av David Vann, jeg tenkte Du kan ikke gjøre dette mot meg!, jeg tenkte at nå blir jeg gal også, for hva er det som egentlig skjer i denne boken, nå skjønner jeg ingenting og forfattere burde ikke få lov til å komme seg unna med en så løs tråd, aaargh.
6. NEVER LET ME GO av Kazuo Ishiguro ¤ ¤ ¤ ¤
Denne begynte jeg å lese uten å vite noesomhelst om den på forhånd annet enn at Francesca Lia Block hadde anbefalt den på bloggen sin. Jeg ble helt bergtatt av den vemodige stemningen i denne boken og selve temaet som gjorde meg fryktelig nysgjerrig, jeg måtte bare lese videre, samtidig som jeg irriterte meg litt over den noe enkle tonen til jeg-personen Kathy. Det gikk heldigvis over etterhvert som jeg ble vant til henne, og så ble jeg bare mer og mer satt ut av hele boka, før jeg leste den ferdig i check in-køen på Charles de Gaulle (det finnes ikke noe sted det ikke passer å lese) og bestemte meg for å se filmen da jeg var kommet hjem, som forøvrig sugde, men hva tenkte jeg på, Keira Knightley, Carey Mulligan, Andrew Garfield og Sally Hawkins i én og samme film, og jeg orker ikke trynet på noen av dem? (KK bare fordi hun har vært verdens mest irriterende vesen helt siden Pirates of the Carribbean, CM fordi hun er på andreplass, AG fordi han liksom skulle være så sykt søt som Tommy i Never let me go, men jeg måtte bare spy, og SH ene alene pga. drittfilmen Happy-Go-Lucky). Anyways, jeg er nødt til å lese mer av Kazuo Ishiguro (og jeg tror det blir The Remains of the Day.)
7. HOW TO (UN)CAGE A GIRL av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
En diktsamling av en av yndlingsforfatterne mine. Sykt fin. forty-five thoughts for my daughter and my virtual daughters har jeg lest flere ganger enn jeg kan telle med fingre og tær. Jeg har kanskje lest den én gang om dagen helt siden jeg leste det for første gang. Andre dikt jeg vil trekke frem fra denne samlingen er: duty: for sofia (som handler om Sofia Coppola), collage og lost in los angeles.
8. TI LIKNANDE VERSJONAR av Anna Kleiva ¤ ¤ ¤
En helt ok diktsamling som verken gir meg positive eller negative frysninger. Sikkert litt unfair at jeg leste den så kort tid etter at jeg leste Francesca Lia Blocks How to (Un)Cage a Girl, men sånn er nå livet, det er ikke rettferdig. Denne renner ut i sanden for min del.
9. WIVES AND LOVERS av Richard Bausch ¤ ¤ (¤)
Denne kjøpte jeg på Shakespeare & Company i Paris, før jeg uka etter tok den med meg til København, leste den ferdig og etterlot meg den i en exchange books-hylle på hostellet like før vi dro. (Jeg manglet lesestoff og byttet den mot en Nicholas Sparks-bok fordi alle de andre bøkene i hylla var tyske, og jeg tenkte det er bedre å lese noe enn ikke noe, men jeg fikk aldri lest den for jeg sovnet hele tiden på toget, sovnet og så ut av vinduet enda det er gørrkjedelig å ta toget i Danmark, alt er bare flatt og boring å se på.) Leseropplevelsen var ikke noe å skryte av. Boka bestod av tre short novels, og de lignet sånn på hverandre alle sammen at de alle gled inn i den samme smørja av utroskap, utroskap og utroskap, døde familiemedlemmer og endeløs sipping og anger over at livet ble som det ble. Å, hold kjeft nå, tenker jeg, hold kjeft, patetiske mennesker, har dere aldri hørt utrykket å gråte over spilt melk. Livet går ingen annen retning enn dit man leder det selv. Fucking losers.
10. DØDEN & CO av Lukas Moodysson ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Tidligere har jeg bare befattet meg med filmene til Lukas Moodysson. (Jeg så Mammut i vinter og grein og grein som en foss, og Fucking Åmål blir jeg aldri lei av å se.) Jeg visste nemlig ikke at han skrev før noen anbefalte meg diktene hans i høst, hvilket jeg ennå har til gode å få lest, for Døden & Co er ikke en diktsamling, men en roman. En roman om Lucas som mister faren sin og tenker på jenta han hadde da han var tyve, som han nå tenker på som Kate Moss; Kate Moss som drar ham ned i avgrunnen, og siden finner han Natalia Vodianova (dette elsker jeg, jeg synes jo Natalia Vodianova er verdens vakreste menneske) som drar ham opp fra avgrunnen, og så handler det om å kjøpe Christian Louboutin-sko og om skrive; en masse om det å skrive og å sammenligne alt som skjer med ting man han lest i skjønnlitteraturen og jeg tenker Lukas Moodysson, you're my man, vi har så mye til felles du og jeg; og så handler den om hva som får Lucas til å skrive en bok om trafficking og jeg tenker at det må være Lilja 4-ever, og så drar Lucas til Thailand, hvor han bruker opp alle pengene og får en idé som jeg tror blir til Mammut, og nå har jeg bestilt alle diktbøkene hans fra bokus.se.
11. NECKLACE OF KISSES av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne leste jeg i februar, og allerede nå har jeg lest den på nytt.
søndag 5. juni 2011
Bokbloggturnéen #2: Grisehjerter
Grisehjerter avskrekket meg litt ved første øyekast; jeg likte verken coveret eller tittelen, og teksten på baksiden fortalte meg at dette ikke var en bok jeg hadde lyst til å lese. I tillegg ble jeg i vinter, lenge før denne boka havnet på skatollet mitt, stående i en bokbutikk og lese i Ingeborg Arvolas 40 postkort og den syntes jeg var ganske dum, så da jeg skulle til å begynne på Grisehjerter og jeg koblet disse bøkene sammen, tenkte jeg Faen, er det hun jeg skal lese. Heldigvis viste det seg at Grisehjerter er bedre enn som så.
Boka starter med at en familie på tre flytter til kvinnens foreldre oppe i nord etter at mannen har fått sparken fra jobben sin, hvor han gjorde underslag fordi han trengte penger til spillgalskapen sin. Nå er de bankerotte og må bo på en gård. Og det er der det skjer saker og ting. For ikke så langt unna er skjønnhetsklinikken til kvinnen, Kine, sin gamle flamme, og et gammelt naboektepar må selge alle geitene sine, og enda en nabokvinne som er blitt forlatt av mannen sin og som har en datter som går i terapi og henger med barnebarnet til ekteparet som ikke lenger har noen geiter, og hun er forøvrig en hestejente og det synes jeg er veldig gøy og jeg tenkte litt på at en dag skal jeg også ha en araberhest som Carino. Se bare her hvor fint det er med hest: Krystle prøver på nytt. Denne gangen plukker Bell gulrota fra håndflata og gomler den stoisk i seg. Knask, knask, knask, knask. For en fin lyd. Krystle forestiller seg at hun kan spise sånn, med tenner sterke nok til å knuse hva som helst, en gulrot i en jafs, knask, knask, en gulrot på tvers og gjerne en til. Og jeg kan gjerne ha den hesten oppi nord. Jeg er nemlig ganske opptatt av nord-Norge for tiden siden jeg nettopp leste i en annen bok, Heidi Lindes Nu, jävlar, at det er gunstig for studiegjelda å bo der oppe, så nå skal jeg flytte til nord-Norge etter at jeg er ferdig på universitetet. Apropos Nu, jävlar, så ble Grisehjerter litt blandet med den mens jeg leste; begge to handler om forskjellige mennesker på et lite avgrenset område, om utroskap, om kaffetørste naboer, om å ha småbarn og om Obama på TV. Grisehjerter er nemlig ingen original bok (ikke Nu, jävlar heller for den saks skyld), men underholdende nok. Menneskene er såpass interessante at jeg lurer på hva som kommer til å skje videre, og da jeg skulle fortelle kjæresten min hva denne boken handlet om, snakket jeg i en flom fordi jeg hadde lest ganske mye rart. Det har hun tatt fra Fight Club, sa kjæresten min om en av episodene i boka jeg fortalte om som jeg ikke skal spoile fordi det er helt på slutten. (Den er det forresten lenge siden jeg har sett, jeg fikk litt lyst til å se den igjen nå.) Gjorde ikke dét dere nysgjerrige? Det er ok, for jeg kan godt anbefale denne boken hvis en trenger noe lett lektyre på en heit sommerdag, og det blir det jo forhåpentligvis mange av snart, det er jo blitt juni! Hurra!
Og PS, det holdt jeg på å glemme, dette er jo en anmeldelse i Bokbloggturnéen, så jeg må jo si hvem som skrev om Grisehjerter i går; det var Et lite smil.
tirsdag 29. mars 2011
Bøkene jeg leste i mars, del 1
JØRGEN + ANNE ER SANT av Vigdis Hjorth ¤ ¤ ¤ ¤
Denne har jeg skrevet om på bloggen før, da jeg anmeldte den for Bokbloggturnéen.
MARMOR av Hans Petter Blad ¤ ¤ ¤
En helt ok diktsamling hvor jeg endte med å like appendiksen bak best, for da forstod jeg alt sammen, alt det jeg allerede hadde lest, men jeg må innrømme at da jeg var kommet så langt, var jeg så trøtt at jeg ikke helt fikk tenkt så mye over denne aha-opplevelsen før jeg la meg til å sove.
FRA GUTTEN SOM STOD VED ELVEN av Mads Skjørberg ¤ ¤ (¤)
Enda en diktsamling. Som fanget min interesse hovedsaklig fordi jeg gjenkjente jenta avbildet på coveret som en jeg gikk på folkehøyskole med, i tillegg til at det var en debutantbok, og det er jeg ganske opptatt av fordi jeg vil vite hvor landet ligger; skriver de bra disse debutantene, så bra at jeg kan rettferdiggjøre at jeg ikke er utgitt ennå? Vel, det gjorde ikke denne boka. Jeg tenkte bare at Mads, han må ha pult noen for å få utgitt denne, og så tenkte jeg at det var litt frekt å skrive det, kanskje, dette er jo ikke musikkbransjen, men så tenkte jeg faen heller, det var det jeg tenkte og jeg kan jo ikke lyve.
ENKEN av Gil Adamson ¤ ¤ ¤ ¤
Forlaget Oktober skriver på baksiden at dette er en bok som blander sammen western og den gotiske romanen, hvilket fikk meg til å tenke på Edgar Allan Poe rett og slett fordi han er det eneste sikre jeg klarer å forbinde til begrepet den gotiske romanen, for hva er egentlig en gotisk roman, tenker jeg, og det er sannsynligvis ingen stor gåte, det er bare det at jeg kan nada om de ulike sjangerene. Anyways, det fanget min interesse og jeg leste boka og det var en type roman jeg sjeldent pleier å lese, men jeg likte den, det var underholdende å lese om kvinnen som stikker av på hest (det er en hest på coveret, kanskje trakk dét meg også litt) gjennom skog, fjell, indianerland og gruvelandsbyer i Nord-Amerika på begynnelsen av 1900-tallet.
BABY JANE av Sofi Oksanen ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg ble helt opprømt da coveret på denne (som forøvrig er et herlig digg cover å se på) poppet opp på bokelskere.no og jeg tenkte Hva? Har det kommet en Sofi Oksanen-bok uten at jeg har hørt om det!? Noe jeg fant ut etterhvert skyldtes at den ikke er ny, den ble skrevet før den hyllede Utrenskning som hun vant Nordisk Råds litteraturpris for -over Knausgård-, men at den ikke ble utgitt på norsk før i år. Hadde jeg fulgt litt bedre med i andre medier enn norske, hadde jeg kanskje fått med meg at den ble oversatt til svensk for en lengre stund siden, og følgelig også lest den for lenge siden. Anyways. Tittelen refererer til filmen What Ever Happened to Baby Jane? fra 1962, noe man skjønner godt når man kommer lengre inn i boka og også inn i angsten til hovedpersonens kjæreste. Noe Oksanen, som alltid, skriver realistisk og fryktelig om. For Oksanen skriver aldri noe fint om noe som egentlig bare er mørkt og tragisk i virkeligheten, hun romantiserer ikke noe, noe mange forfattere kan finne på å gjøre (og andre kunstskapere også for den saks skyld). Faktisk er det i grunnen litt tortur å lese Oksanen, og selv om Baby Jane ikke rusker like mye i meg som de andre bøkene hennes, har den likevel denne deprimerende stemningen som også finnes i Stalins kyr og Utrenskning, og det er absolutt en meget bra bok som er verdt å lese.
THE WATERS & THE WILD av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤
Tre stjerner til en Francesca Lia Block-bok! Nå står ikke verden til påske! Men dere leser rett. Jeg har lest ganske mange bøker av henne, og selv om jeg har vært borti bøker av henne som ikke har blitt mine favoritter, så har jeg i det minste likt dem. The Waters & The Wild er den første FLB-boka jeg har blitt skuffa over - og jeg hadde egentlig ingen veldig store forventninger, annet enn det man har når man elsker FLB og skal lese enda en FLB-bok (ok, det er kanskje dét som regnes for store forventninger). FLBs vakre beskrivelser av dagligdagse ting var fraværende, på en slik måte en meget velartikulert mann ikke er så velartikulert lenger når det på nachspielet nærmer seg ti på formiddagen, og jeg følte ikke jeg ble noe særlig kjent med noen av hovedpersonene. Jeg følte og at boka var litt for enkel, litt for lett. Og det er ikke det at Francesca Lia Block er en vanskelig forfatter å lese, ikke i det hele tatt, men denne ble litt i overkant for lett, ja, den var rett og slett for opplagt.
KAPTEINENS VERS av Pablo Neruda ¤ ¤ ¤
Jeg fatter meg ikke på Pablo Neruda. Jeg synes ikke han er noe tess, jeg altså. Kanskje jeg må lære meg spansk for å lese diktene hans på orginalspråket. Kanskje jeg forstår fascinasjonen da.
Denne har jeg skrevet om på bloggen før, da jeg anmeldte den for Bokbloggturnéen.
MARMOR av Hans Petter Blad ¤ ¤ ¤
En helt ok diktsamling hvor jeg endte med å like appendiksen bak best, for da forstod jeg alt sammen, alt det jeg allerede hadde lest, men jeg må innrømme at da jeg var kommet så langt, var jeg så trøtt at jeg ikke helt fikk tenkt så mye over denne aha-opplevelsen før jeg la meg til å sove.
FRA GUTTEN SOM STOD VED ELVEN av Mads Skjørberg ¤ ¤ (¤)
Enda en diktsamling. Som fanget min interesse hovedsaklig fordi jeg gjenkjente jenta avbildet på coveret som en jeg gikk på folkehøyskole med, i tillegg til at det var en debutantbok, og det er jeg ganske opptatt av fordi jeg vil vite hvor landet ligger; skriver de bra disse debutantene, så bra at jeg kan rettferdiggjøre at jeg ikke er utgitt ennå? Vel, det gjorde ikke denne boka. Jeg tenkte bare at Mads, han må ha pult noen for å få utgitt denne, og så tenkte jeg at det var litt frekt å skrive det, kanskje, dette er jo ikke musikkbransjen, men så tenkte jeg faen heller, det var det jeg tenkte og jeg kan jo ikke lyve.
ENKEN av Gil Adamson ¤ ¤ ¤ ¤
Forlaget Oktober skriver på baksiden at dette er en bok som blander sammen western og den gotiske romanen, hvilket fikk meg til å tenke på Edgar Allan Poe rett og slett fordi han er det eneste sikre jeg klarer å forbinde til begrepet den gotiske romanen, for hva er egentlig en gotisk roman, tenker jeg, og det er sannsynligvis ingen stor gåte, det er bare det at jeg kan nada om de ulike sjangerene. Anyways, det fanget min interesse og jeg leste boka og det var en type roman jeg sjeldent pleier å lese, men jeg likte den, det var underholdende å lese om kvinnen som stikker av på hest (det er en hest på coveret, kanskje trakk dét meg også litt) gjennom skog, fjell, indianerland og gruvelandsbyer i Nord-Amerika på begynnelsen av 1900-tallet.
BABY JANE av Sofi Oksanen ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg ble helt opprømt da coveret på denne (som forøvrig er et herlig digg cover å se på) poppet opp på bokelskere.no og jeg tenkte Hva? Har det kommet en Sofi Oksanen-bok uten at jeg har hørt om det!? Noe jeg fant ut etterhvert skyldtes at den ikke er ny, den ble skrevet før den hyllede Utrenskning som hun vant Nordisk Råds litteraturpris for -over Knausgård-, men at den ikke ble utgitt på norsk før i år. Hadde jeg fulgt litt bedre med i andre medier enn norske, hadde jeg kanskje fått med meg at den ble oversatt til svensk for en lengre stund siden, og følgelig også lest den for lenge siden. Anyways. Tittelen refererer til filmen What Ever Happened to Baby Jane? fra 1962, noe man skjønner godt når man kommer lengre inn i boka og også inn i angsten til hovedpersonens kjæreste. Noe Oksanen, som alltid, skriver realistisk og fryktelig om. For Oksanen skriver aldri noe fint om noe som egentlig bare er mørkt og tragisk i virkeligheten, hun romantiserer ikke noe, noe mange forfattere kan finne på å gjøre (og andre kunstskapere også for den saks skyld). Faktisk er det i grunnen litt tortur å lese Oksanen, og selv om Baby Jane ikke rusker like mye i meg som de andre bøkene hennes, har den likevel denne deprimerende stemningen som også finnes i Stalins kyr og Utrenskning, og det er absolutt en meget bra bok som er verdt å lese.
THE WATERS & THE WILD av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤
Tre stjerner til en Francesca Lia Block-bok! Nå står ikke verden til påske! Men dere leser rett. Jeg har lest ganske mange bøker av henne, og selv om jeg har vært borti bøker av henne som ikke har blitt mine favoritter, så har jeg i det minste likt dem. The Waters & The Wild er den første FLB-boka jeg har blitt skuffa over - og jeg hadde egentlig ingen veldig store forventninger, annet enn det man har når man elsker FLB og skal lese enda en FLB-bok (ok, det er kanskje dét som regnes for store forventninger). FLBs vakre beskrivelser av dagligdagse ting var fraværende, på en slik måte en meget velartikulert mann ikke er så velartikulert lenger når det på nachspielet nærmer seg ti på formiddagen, og jeg følte ikke jeg ble noe særlig kjent med noen av hovedpersonene. Jeg følte og at boka var litt for enkel, litt for lett. Og det er ikke det at Francesca Lia Block er en vanskelig forfatter å lese, ikke i det hele tatt, men denne ble litt i overkant for lett, ja, den var rett og slett for opplagt.
KAPTEINENS VERS av Pablo Neruda ¤ ¤ ¤
Jeg fatter meg ikke på Pablo Neruda. Jeg synes ikke han er noe tess, jeg altså. Kanskje jeg må lære meg spansk for å lese diktene hans på orginalspråket. Kanskje jeg forstår fascinasjonen da.
fredag 4. mars 2011
Bokbloggturnéen # 1: Jørgen + Anne er sant
Jørgen + Anne er sant handler om Anne, ti år, som blir forelska i den nye gutten, Jørgen Ruge; han har blå anorakk og nøkler som klirrer når han løper og de leker høk over høk (jeg tror jeg identifiserer denne leken som haien kommer - for Kathleen, ti år), og det er stort sett det boka handler om; om fjerde klasse, om hemmelige kjærlighetsbrev under steiner, om venninner som spør for deg om han du er forelska i vil være sammen med deg, om pling på boks (som het bom 50 hos oss da jeg var ti år), om å sykle rundt og om å spise sykt mange pølser og sjokoladeboller i bursdagsselskap. Det er en barnebok som også voksne kan lese; jeg kjente meg i hvertfall igjen i veldig mye, selv om denne boka er fra 1984 og jeg ikke en gang levde da. Noe med skrivestilen fikk meg til å tenke på skoledagbøker. F.eks. dette sitatet:
-Fugledansen, fugledansen, ropte de og løp frem slik at stolene veltet.
-Javel, da, sa læreren.
Men da begynte Siri å gråte. For undulaten hennes var død på torsdag , og så kunne de ikke ta fugledansen likevel.
Anyways, Jørgen + Anne er sant er en gøyal og sjarmerende bok. Pluss den fineste sangen Anne vet er Edelweiss og jeg er enig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)