søndag 5. juni 2011

Bokbloggturnéen #2: Grisehjerter



Grisehjerter avskrekket meg litt ved første øyekast; jeg likte verken coveret eller tittelen, og teksten på baksiden fortalte meg at dette ikke var en bok jeg hadde lyst til å lese. I tillegg ble jeg i vinter, lenge før denne boka havnet på skatollet mitt, stående i en bokbutikk og lese i Ingeborg Arvolas 40 postkort og den syntes jeg var ganske dum, så da jeg skulle til å begynne på Grisehjerter og jeg koblet disse bøkene sammen, tenkte jeg Faen, er det hun jeg skal lese. Heldigvis viste det seg at Grisehjerter er bedre enn som så.

Boka starter med at en familie på tre flytter til kvinnens foreldre oppe i nord etter at mannen har fått sparken fra jobben sin, hvor han gjorde underslag fordi han trengte penger til spillgalskapen sin. Nå er de bankerotte og må bo på en gård. Og det er der det skjer saker og ting. For ikke så langt unna er skjønnhetsklinikken til kvinnen, Kine, sin gamle flamme, og et gammelt naboektepar må selge alle geitene sine, og enda en nabokvinne som er blitt forlatt av mannen sin og som har en datter som går i terapi og henger med barnebarnet til ekteparet som ikke lenger har noen geiter, og hun er forøvrig en hestejente og det synes jeg er veldig gøy og jeg tenkte litt på at en dag skal jeg også ha en araberhest som Carino. Se bare her hvor fint det er med hest: Krystle prøver på nytt. Denne gangen plukker Bell gulrota fra håndflata og gomler den stoisk i seg. Knask, knask, knask, knask. For en fin lyd. Krystle forestiller seg at hun kan spise sånn, med tenner sterke nok til å knuse hva som helst, en gulrot i en jafs, knask, knask, en gulrot på tvers og gjerne en til. Og jeg kan gjerne ha den hesten oppi nord. Jeg er nemlig ganske opptatt av nord-Norge for tiden siden jeg nettopp leste i en annen bok, Heidi Lindes Nu, jävlar, at det er gunstig for studiegjelda å bo der oppe, så nå skal jeg flytte til nord-Norge etter at jeg er ferdig på universitetet. Apropos Nu, jävlar, så ble Grisehjerter litt blandet med den mens jeg leste; begge to handler om forskjellige mennesker på et lite avgrenset område, om utroskap, om kaffetørste naboer, om å ha småbarn og om Obama på TV. Grisehjerter er nemlig ingen original bok (ikke Nu, jävlar heller for den saks skyld), men underholdende nok. Menneskene er såpass interessante at jeg lurer på hva som kommer til å skje videre, og da jeg skulle fortelle kjæresten min hva denne boken handlet om, snakket jeg i en flom fordi jeg hadde lest ganske mye rart. Det har hun tatt fra Fight Club, sa kjæresten min om en av episodene i boka jeg fortalte om som jeg ikke skal spoile fordi det er helt på slutten. (Den er det forresten lenge siden jeg har sett, jeg fikk litt lyst til å se den igjen nå.) Gjorde ikke dét dere nysgjerrige? Det er ok, for jeg kan godt anbefale denne boken hvis en trenger noe lett lektyre på en heit sommerdag, og det blir det jo forhåpentligvis mange av snart, det er jo blitt juni! Hurra!

Og PS, det holdt jeg på å glemme, dette er jo en anmeldelse i Bokbloggturnéen, så jeg må jo si hvem som skrev om Grisehjerter i går; det var Et lite smil.

2 kommentarer:

SecretPages... sa...

Det coveret der er så kult!

Nina C. sa...

Virker som en interessant bok:)