Ni notiser om en lørdag i Paris

1. Jeg sitter igjen i Jardin des Tuilleries, ser på ravner og det får meg til å tenke på en drøm jeg hadde for mange år siden, en drøm jeg fortsatt husker, helt klart og tydelig, det er noen av dem, kanskje færre enn jeg kan telle på en hånd. Jeg drømte om svarte ravner som fløy over en sjøgrønn verden - hele verden var i sjøgrønne nyeanser -, og jeg satt i en robåt i en innsjø og det er den mest estetiske drømmen jeg noensinne har hatt, og den tenker jeg altså på der jeg sitter i Jardin de Tuilleries, stappmett på laks, tunfisk, flyndre og kamskjell inntatt på en japansk restaurant hvor vi satt foran kokken og så på at han lagde maten, og jeg drakk kaffe og spiste belgisk sjokolade til dessert, enda det bare var frokosten vår (hvis jeg ikke regner med en banan spist i full fart mellom ostehopping og bussen).

2. You are so pretty, sier en mann til meg over en øl, og jeg som nettopp har lest Never let me go av Kazuo Ishiguro sier: But I smoke, so I'm really not something.

3. Jeg røyker Camel i Paris, jeg som ellers røyker Prince og Marlboro light. Jeg tror kanskje det har noe med at ei venninne av meg som har bodd her alltid røykte det når hun kom hjem til Norge, alltid Camel; det hender jeg tenker litt på henne når jeg tenker på Paris, hun er linken mellom et sigarettmerke og denne byen.

4. Jeg snubler bokstavelig talt inn i en kø med unge kvinner et sted i Paris jeg ikke husker navnet på, men det er like ved en gang med tak over, fylt med de fineste butikker og antikvariater, og det hele skjer fordi jeg går samtidig som jeg ser bergtatt inn på skoene i utstillingsvinduene til Christian Louboutin, og det er nettopp inn dit kvinnene skal, de står i kø nettopp for å få komme inn i butikken og prøve disse skoene, og Guillaume roper this way! fra en helt annen retning, jeg har ikke lagt merke til hvor han har gått, og kvinnene i køen smiler litt av meg, for klart de forstår, det er ikke et hvilketsomhelst utstillingsvindu.

5. Sitron - og timiansorbé på en øy i Seinen.

6. Jeg har ikke med lommeboka til Paris, den er for stor og tung; istedetfor har jeg sedlene i en lomme innenfor omslaget på denne boka, og myntene i en tom sigarettpakke sammen med dagsbilletten til Paris' kollektive transport. Hvilket fører til at det ser ut som jeg røyker oftere enn jeg gjør, og at jeg skriver mer enn jeg gjør.

7. Jeg skulle liksom dra til Paris uten å spise makroner, men fordi det engelske ordet for makroner, macaroons, er så gøy å si, snakket jeg så mye om dem til Guillaume at det ble for dumt å ikke prøve dem (dessuten skal man jo ikke bedømme noe før det er prøvd), så jeg måtte bare likevel, og jeg kjøpte en med pistasjenøttsmak og en med sitronsmak, hvorpå vi satte oss på en rød- og hvitkonfettibestrødd trapp utenfor en polsk kirke, og jeg spiste dem opp og måtte innrømme at de jo er ganske gode, men at jeg tror jeg foretrekker boller mer rosiner.

8. På vei ut av Jardin des Tuilleries hører jeg noen snakke norsk, jeg hører språket mitt over trafikklydene og barnelatteren og de andre språkene, og det føles ut som om jeg har vært borte hjemmefra i en evighet.

9. Vi sitter på bussholdeplassen på vei til å storkjøpe ost og vin når en gammel dame med trillekoffert kommer bort og jeg reiser meg umiddelbart opp (på refleks) og gir henne plass, og hun setter seg ned og smiler i den røde kåpa si og snakker til oss på fransk, og Guillaume sier til meg på engelsk at damen sier vi er de høfligste franske, unge menneskene hun har møtt, og dermed skjønner hun at jeg ikke er fransk, hun sier ah, anglaise, smiler fortsatt, og Guillaume sier til henne at jeg ikke er engelsk, men en norvégienne, for det er nemlig det jeg er i Frankrike, jeg er ikke en nordmann, men en norvégienne; jeg er noe fint og lett, ikke noe tungt og subbende ikledd superundertøy og allværsjakke og en trang til å kjøpe billig alkohol. Nei, jeg er en norvégienne på vei til å kjøpe et lass med stinkende oster til å ha med hjem, så stinkende at damen i check in-skranken dagen etter kommer til å kommentere det i det hun klistrer merkelappen AMS - KRS på rundt en av stroppene på ryggsekken min, og mennesker på flybussen fra Kjevik til Kvadraturen kommer til å snu seg og lure på hva som lukter sånn, men det bekymrer meg ikke der, på bussholdeplassen i Paris, og siden kommer bussen og vi stiger på alle tre, og når den gamle damen skal av litt senere, smiler hun til meg og former et lydløst au revoir.