mandag 13. juni 2011

Ting jeg skriver i Jardin des Tuilleries

kl.13 (eller i hvertfall nesten)

Gikk av ved Les Halles og så at kartet jeg printa ut fra Google maps var så stort at de fleste gater var uten navn. Tenkte fuck, men alt ordner seg hvis jeg bare finner Seinen, og jeg ser en demo som jeg ikke ser hva er for/mot, ser et av de gjenkjennelige spirene til Notre Dame, som jeg vet ligger ved Seinen, trasker langs Seinen, forbi Louvre og inn i Jardin des Tuilleries. Går midt i joggesporet. Ser en dame som har en slags gripestokk som gjør at hun slipper å bøye seg hver gang den lille hunden hennes kommer med ballen. En liten besj, krøllete hund. Når frem til Musée de l'Orangerie, hvor jeg nå sitter utenfor og tenker at Eiffeltårnet jo er ganske stygt, det er jo bare metall, mørk metall, men tenker at jeg jo liker sånt, men at heisekraner i all sin generelhet er finere.

Jeg spiser nisten min, grovbrød med brunost, før jeg går inn i Musée de l'Orangerie for å se på Claude Monets nymfer. Noe jeg ikke tenkte på før jeg leste Lucy Knisleys French Milk for to dager siden, hjemme i vår egen stue, og tenkte hm, jeg har jo begynt å like kunst, i hvertfall Edvard Munch, why not ta et skritt til, og Claude Monet er jo fint, sant, er det ikke liljene hans i de barnebøkene hvor Linnea løper rundt, hun med hatten og en svart/hvit kjole, sammen med han gartneren/maleren?

kl.15 (Jardin de Tuilleries)

Det rommet med liljene var ikke rundt, men ovalt. Forresten var det ikke nymfer som jeg skrev i stad, men liljer. Jeg visste jo det. Liljer på fransk er nymphéa, det var derfor jeg kom til å skrive det. Kjøpte et postkort av rommet som jeg skal sende til kjæresten min fordi jeg snakket om l'Orangerie (det har btw noe med appelsiner å gjøre, det hørte jeg på audio-guiden) og hvordan bilder kunne henge i et rundt rom før jeg dro, da måtte jo bildene være bøyd, sa jeg, og han sa at et rom trengte ikke være så stort før rette bilder kan henge der, det er litt som at vi oppfatter bakken rett, selv om jorden er rundt. Men rommene i l'Orangerie viste seg å være ovale, og bildene var faktisk avrundet.

Jeg så en sykt høy mann, han var sikkert 2,5 m!

Også kjøpte jeg to postkort med motiv av Marie Laurencin, for de var så fine, maleriene hennes, og i så fine farger i blått, rosa og grått. Bleu, rose, gris. Og at av dem er et portrett av Coco Chanel. Elsker Coco Chanel. Jeg skal gifte meg i Coco Chanel. Forresten skal jeg oppover kartet nå, til Ritz.

Kom til å tenke på noe K sa om A da de var i Paris. De hadde vært på Louvre og A hadde gått rette veien til Mona Lisa, og etter det hadde hun satt seg rett ned for å vente på at de andre skulle bli ferdig med muséet. Trash! (Men jeg elsker trash da.)

4 kommentarer:

knirk sa...

Jeg er syyyyyyyyykt misunnelig. Hvorfor er du i Paris? Ferie? Reiser du alene? Jeg er SÅ misunnelig! Jeg vil også!

Kathleen sa...

Jeg er hjemme nå da, var der bare i fem dager. Alene ja. Min først utenlandstur alene, og det var helt fantastisk. Skjønner ikke at jeg ikke har reist alene før nå.

Nora sa...

Du skriver veldig bra ! Gøy at du var i Paris, jeg bor ca 1 1/2 time unna med TGV. Jeg liker Paris, det er en fin by.

Kristine sa...

Så fantastisk å reise på ukesferie alene! Har ikke tenkt på det som en mulighet en gang, før nå. Har alltid forbundet å reise alene med at man reiser 5 måneder i birkenstocks og khakibukse, med tova fletter i håret og en bergans 12-liters på ryggen. Takk for at du utvider verdenssynet mitt!