Mandag etter palmesøndag

Jeg er i Oslo, jeg har så vondt i halsen, er det alle helgens sigaretter eller det åpne vinduet i soverommet jeg låner, kunne jo ikke lukke det når jeg elsker lyden av trikken utenfor og når det er så fint vær som det er her; det er sommer, vi har hatt årets første grill, i Sofienbergparken hvor alle barna løp omkring (eller syklet eller sparket på sparkesykkel), ørret i folie og potetsalat. Eller er det all alkoholen; fylla fire dager på rad, skrubbsår på haka som jeg ikke vet hvor kommer fra og tomme shotteglass på stuebordet hvor et tynt lag med fernet har størkna på bunnen? Eller, burde jeg ikke egentlig ta meg et glass fernet nå for å renske i halsen, eller er det bare vodka og whisky som får det til, eller jägermeister, men det drikker jeg ikke, ikke jägermeister, det får meg til å tenke på en gjeng gutter som ikke ennå er fylt tyve som drikker i en tom stue i kollektivet til noen (tomt, utenom en hylle med dvd-er av typen Fear and Loathing in Las Vegas og The Big Lebowski), hvor det er om å gjøre å bli mest mulig drita før det blir tid til å stikke til byen, så noen foreslår å spille en drikkelek med kortstokken, fullstendig hjernedødt spør du meg, hvorfor skal man satse på å bli mest mulig drita, hva er kult med å spy over en doskål, og dette tenker jeg når jeg ser en flaske med jägermeister, og det er nok grunner for min del til ikke å drikke det, denne vonde halsen skal heller få te med honning og halspastiller og alkohol- og sigarettfri helt til neste uke, for i dag drar jeg fra Oslo; jeg drar til en hytte i skogen og blir der hele påska over, blir der med semesteroppgaven i etikk og Haruki Murakamis Trekkoppfuglen og Carl Frode Tillers Innsirkling og mine nyarvede tursko som jeg må gå inn før jeg skal gå 3 mil over de syv fjell i slutten av mai, jeg sprekingen, tenk jeg skal gå 3 mil, jeg som nettopp har vært på fylla fire dager på rad, men også gått helt fra Grünerløkka til Maridalen og tilbake igjen, og på Tøyen og sett på bilder av Munch og også lest diktene hans, jeg visste ikke at han skrev dikt før i går, og jeg ble helt fullstendig forelska i noen av bildene hans at jeg måtte kjøpe noen postkort av dem etterpå sånn at jeg kan henge dem opp på veggen og se på dem, og det er rart, ikke noe som pleier å skje med meg, jeg blir sjeldent rørt av billedkunst, jeg har aldri helt blitt grepet av det før, ikke på samme måte som andre kunstformer gjør meg. Men det var likevel min idé å gå å se på Munch i utgangspunktet, det hadde seg nemlig slik at jeg var på en litteraturfestival i København i sommer, som happened to be på et kunstmuseum som viste en utstilling med Andy Warhol, og flere av bildene var tilfeligvis versjoner av Munch, hengt opp ved siden av Munch, og akkurat da jeg var der holdt jeg på å lese Sara Stridsbergs Drömfakulteten, hvor Andy Warhol blir framstilt som en person vi ikke skal like, og der jeg gikk blant kunsten i mellom et forfatterintervju med Knausgård (som forøvrig nettopp også hadde lest opp et kapittel fra en av bøkene sine som handlet om det å se på kunst) og et forfatterintervju med Günther Grass, tenkte Fuck Warhol, Munch sine originaler er jo mye kulere, og ikke før denne helgen kom jeg på at jeg jo bare kunne ta en liten rusletur gjennom den derre universitetsparken for å se på enda flere Munch-bilder, så jeg gjorde det og ble helt rent forelsket, og nå må jeg pakke sammen alle tingene mine, for snart skal jeg ta toget.