Det ble påske og jeg tenkte at Trekkoppfuglen er det nærmeste krim jeg kommer til å komme, også tok jeg meg selv i det, hvordan kunne jeg tenke den tanken, jeg som hater krim, men elsker Murakami? Dog, ved nærmere ettertanke, syntes jeg ikke det var så rart. Murakami er jo jævla mystisk da. Alle de løse trådene som jeg etter å ha lest boka ut ikke klarte å samle helt sammen. Det fikk meg til å tenke litt på David Lynch. Kanskje også fordi jeg befant meg i en samtale om ham for ikke så lenge siden. Trekkoppfuglen fikk meg også til å tenke på Kafka på stranden, som var den første Haruki Murakami-boka jeg leste, kanskje tenkte jeg på den fordi katter har noe viktig å si i både denne og i Kafka på stranden. Og også kanskje selve bokens form. Jeg tenkte i hvertfall mye på Kafka på stranden mens jeg leste denne, jeg tenkte på guttejentabibliotekaren i Kafka på stranden og biblioteket hun/han jobber på og på den hytta han/hun forteller om, den hvor det er helt mørkt og ingen sjel i mils omkrets og Murakamis lange og intense beskrivelse av akkurat det. Fantastisk bok. Denne likte jeg også kjempegodt, men ikke like mye som Kafka på stranden altså. Forresten fikk jeg et nytt syn på det å gifte seg etter å ha lest Trekkoppfuglen. Jeg fikk nesten lyst til å fri til kjæresten min, men ved nøyere ettertanke, hva spiller det for noen rolle, vi skal jo uansett være sammen hele livet, akkurat som Simone og Jean-Paul, da gjør det ikke noe om man er gift eller ei.
12. INNSIRKLING av Carl Frode Tiller ¤ ¤ ¤ ¤
Carl Frode Tiller tar ting på kornet og jeg ler inni meg. Av Jon som liksom truer med selvmord hele tiden (vi hadde en slik karakter på folkehøyskolen, hun endte riktignok med å sette fyr på skolen, så noe klarte hun jo å gjøre), men som aldri ville gjort det på ekte, til Oddrun som ser ned på de som jobber på kafeteriaen på Domus, som om det å jobbe i kaféen på kulturhuset og selge teaterbilletter er så mye bedre, som drikker en flaske rødvin på tirsdags formiddag, for det er ok å være alkoholiker når man er kunster, ikke sant, til Silje og Egils teite krangel som jeg kjenner meg igjen i, for sånn er det vel å bo sammen med kjæresten. Jeg får sympati med menneskene hans, ikke minst med presten Arild, samtidig som jeg tenker på hvor patetiske de er, på hvor menneskelige de er, og jeg tenker om dem som jeg tenker om mennesker i den virkelige verden, inklusive meg selv. Jeg gleder meg til å lese Innsirkling 2, for den skal visst være enda bedre!
13. FOOTNOTES IN GAZA av Joe Sacco ¤ ¤ ¤ (¤)
12. INNSIRKLING av Carl Frode Tiller ¤ ¤ ¤ ¤
Carl Frode Tiller tar ting på kornet og jeg ler inni meg. Av Jon som liksom truer med selvmord hele tiden (vi hadde en slik karakter på folkehøyskolen, hun endte riktignok med å sette fyr på skolen, så noe klarte hun jo å gjøre), men som aldri ville gjort det på ekte, til Oddrun som ser ned på de som jobber på kafeteriaen på Domus, som om det å jobbe i kaféen på kulturhuset og selge teaterbilletter er så mye bedre, som drikker en flaske rødvin på tirsdags formiddag, for det er ok å være alkoholiker når man er kunster, ikke sant, til Silje og Egils teite krangel som jeg kjenner meg igjen i, for sånn er det vel å bo sammen med kjæresten. Jeg får sympati med menneskene hans, ikke minst med presten Arild, samtidig som jeg tenker på hvor patetiske de er, på hvor menneskelige de er, og jeg tenker om dem som jeg tenker om mennesker i den virkelige verden, inklusive meg selv. Jeg gleder meg til å lese Innsirkling 2, for den skal visst være enda bedre!
13. FOOTNOTES IN GAZA av Joe Sacco ¤ ¤ ¤ (¤)
Journalistikk i tegneserieformat. Joe Sacco reiser rundt og prøver å finne ut hva som skjedde i Rafah og Khan Younis i 1956, samtidig som han tegner hva som hender der i dag.
14. FØR JEG BRENNER NED av Gaute Heivoll ¤ ¤ ¤
Denne har jeg tenkt lenge på at jeg skal lese, og nå har jeg altså lest den. Den var helt ok, men ikke noe mer enn det. Jeg skjønner ikke hypen.
15. HARUKI OG JEG av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Fine diktene, spesielt når Haruki forteller om sitt nøkterne liv, og om hva man skal gjøre for å skrive romaner, selv om jeg tenker at forfatteren må ha lest Haruki Murakamis What I Talk About When I Talk About Running, og når Haruki snakker om kona si som spør om han er våken når han kanskje sover, og når forfatteren snakker om dama som han aldri kunne huske bursdagen til, og om barnet i Shinjuku som ikke kan være barnslig, for barn er bare barn de, de er bare det de er.
14. FØR JEG BRENNER NED av Gaute Heivoll ¤ ¤ ¤
Denne har jeg tenkt lenge på at jeg skal lese, og nå har jeg altså lest den. Den var helt ok, men ikke noe mer enn det. Jeg skjønner ikke hypen.
15. HARUKI OG JEG av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Fine diktene, spesielt når Haruki forteller om sitt nøkterne liv, og om hva man skal gjøre for å skrive romaner, selv om jeg tenker at forfatteren må ha lest Haruki Murakamis What I Talk About When I Talk About Running, og når Haruki snakker om kona si som spør om han er våken når han kanskje sover, og når forfatteren snakker om dama som han aldri kunne huske bursdagen til, og om barnet i Shinjuku som ikke kan være barnslig, for barn er bare barn de, de er bare det de er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar