tirsdag 26. april 2011

Ting som jeg tenker som bare jeg får vite, men som jeg har glemt i det jeg ankommer stasjonen

Hver gang jeg sitter på toget tenker jeg at jeg vil skrive om det å sitte på toget, jeg vil skrive en hyllest til det å ta toget og om livet slik jeg ser det derfra, men straks jeg er gått ut av toget har jeg glemt det, jeg glemmer alt det jeg tenker på toget, glemmer alle de store tankene jeg tenker på toget, og det er synd, for det er bare på toget jeg får følelsen av å tenke de store tankene, glemmer at jeg har tenkt på dem i det hele tatt, glemmer at de finns, det er som om livet er mindre straks jeg ankommer stasjonen, livet innskrenker seg på en måte, ikke at det blir noe verre, jeg får bare mindre oversikt, det er så mye annet igjen, andre ting, livet i sin alminnelighet, livet som bare skjer.

Så prøver jeg å huske det jeg tenker på toget når jeg sitter på et kjøkken, når jeg går, når jeg tar oppvasken eller når jeg tar bussen, men kan ikke huske hva det var jeg tenkte. Så skriver jeg og det blir om de små tingene i stedet, og det er ikke så verst det heller, de er ikke mindre viktige, bare mindre i seg selv, og kanskje er det sånn det er, kanskje det ikke er meningen at det som tenkes på toget skal skrives ned, for hvis jeg virkelig hadde ønsket å skrive dem ned, hvorfor dro jeg ikke opp pc-en mens jeg satt der, hvorfor fortsatte jeg bare å se ut av vinduet, hvorfor grep jeg dem ikke der og da? Det må vel bety at jeg egentlig ikke vil skrive dem, at jeg egentlig bare ville tenke dem, la dem eksistere bare i de timene togturen varte, kun da, siden ikke huske dem som noe annet enn et vagt minne fra en reise fra et sted til et annet, et mellomrom, som den tomme plassen mellom to ord i en tekst, eller et avsnitt; bare en pause mellom det ene som er og det andre som er.

3 kommentarer:

Frida sa...

Åh, jeg er alltid slik når jeg tar trikken. Jeg sitter der i morgenrushet med ambisjoner om å skrive romaner om menneskene som går på og av, jeg ser for meg fantastiske tekster om trikkefolket og alt de gjør og er. Så går jeg av, og faller helt av tråden, ser på noe annet og tenker at det jo også er fint, og ser for meg hvordan kan skrive noe om det, noe fint som folk blir glade av å lese.

Heldigvis har jeg kjøpt meg en liten notatblokk nå, akkurat passe stor, slik at jeg alltid kan notere ned det jeg tenker. Og nå har jeg trikketankene med meg selv om jeg har gått av trikken, og jeg liker det. Da slipper jeg å småtenke på om jeg burde ha husket alt jeg tenkte på trikken, eller om det kanskje ikke var noe som burde skrives ned.

nora sa...

dette likte jeg inmari godt! det er slik som du sier, det er derfor jeg liker å ta tog. når jeg går på toget kjennes det som om tiden stanser og alt kaoset settes i system. det er godt, det gir rom til å puste. det kjennes fint.

Johanne sa...

Minnar meg om mine tankar når eg sit på bussen. Tenkjer alltid at eg burde skrive noko fint om bussen som alltid tek meg dit eg skal, eg er jo avhengig av den, men så er alt gløymd når eg kjem fram.