onsdag 27. april 2011

Bøkene jeg leste i april, del 2

6. BUZZ ALDRIN, HVOR BLE DET AV DEG I ALT MYLDERET? av Johan Harstad ¤ ¤ (¤)
Å, herregud. Denne boka var så utrolig laaaaang. Nå leste jeg nylig Haruki Murakamis Trekkoppfuglen og den er omtrent like lang i antall sider (650 sider-ish), men den var ikke laaaaang. Fy faen så laaaaang Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? var. Hovedpersonen, som jeg ikke lenger kan huske hva het, er en evig to'er. Og vi forstår det uten at forfatteren skal SI det om og om igjen. Jada. At livet er middelmådig og at noen synes det er helt greit, er ok. Men å stadig vekk si det, tyder ikke det på at man ikke synes det er greit? At man egentlig helst vil være en ener? Likevel holdt jeg stand. Jeg leste videre. Jeg leste videre fordi hovedpersonen drar til Færøyene og fordi jeg syntes at i hvertfall dét var litt interessant. Beskrivelsene av Færøyene. Det fikk meg til å tenke på Orknøyene. Det var i hvertfall Orknøyene jeg så for meg i hodet mitt. Et øde landskap med bare får og vind og hav rundt på alle kanter. Jeg tenkte litt at jeg hadde lyst til å flytte til Orknøyene/Færøyene. Vill vind som rusker i håret og rivende sjøluft i lungene er det beste jeg vet. Det syntes menneskene i boka også, helt til de bestemte seg for å lage en båt på egenhånd og seile med den til Karibien. Det blir en litt for enkel slutt for meg altså. Skolestilaktig. I samme sjanger som «bla bla bla bla også våknet han og det hele hadde bare vært en drøm.» Også er det så utrolig tydelig at det er en MANN som har skrevet denne boka. Jeg hater det når bøker får meg til å tenke «Det er så sykt en MANN/DAME som har skrevet denne.» Det er ingenting positivt i det, med mindre forfatteren heter Jens Bjørneboe og boka Uten en tråd.

7. INGEN MÅ VITE av Aina Basso ¤ ¤ (¤)
Ungdomsroman hvor handlingen er lagt til 1734. Why? For å enkelt gjøre den enkle historien litt mer «avansert»? Eller for å lære ungdommen litt om 1734 på en interessant måte? Jeg satser en knapp på førsnevnte teori. For jeg skjønner ikke poenget. Det er som å lese Unni Lindells Annas barn, bare at handlingen er lagt til 1734 i stedenfor nåtiden. Uten sammenligning forøvrig, for Annas barn er så meget bedre. Ingen må vite er altfor poetisk og uaktuell. Nei, les heller Annas barn på nytt.

8. MUSIQUES DE SCÈNES av
Franҫoise Sagan
Denne har jeg ikke satt noen stjerner på, for jeg leste den på fransk og jeg kan jo ikke fransk. Eller dvs. at jeg holder på å lære meg fransk, og dette var den første boka (novellesamling) jeg noensinne leste på fransk, så jeg gikk selvsagt glipp av mange språklige finesser. Det er jo såvidt jeg får med meg språklige finurligheter når jeg leser engelsk. Jeg fikk vel grovt med meg hva som hendte. Men jeg har jo lest mye Franҫoise Sagan før og jeg vet jo at jeg liker henne, så hadde jeg kunnet fransk bedre hadde jeg nok likt denne også. Snart skal jeg lese Franҫoise Sagans Hjertets livvagt og jeg gleder meg. Den har ligget i skatollet siden jeg tok den med meg hjem fra København hovedbiblioteks bruktboksalg i fjor sommer og ventet på at det skal bli vår. Å lese Franҫoise Sagan er nemlig vårstemning for meg!


9. LITTLE GIRL BLUE: THE LIFE OF KAREN CARPENTER av Randy L. Schmidt ¤ ¤ ¤

Dette er den nyeste biografien om Karen Carpenter. Jeg synes den handlet mer om The Carpenters enn personen Karen Carpenter. Litt for mye musikkbransje, litt for lite Karen. For min smak. Jeg har forøvrig skrevet litt mer om denne boka her.

10. VILHELMS VÆRELSE av Tove Ditlevsen ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Tove Ditlevsen. Nordens svar på Sylvia Plath. Og da må Vilhelms værelse være Tove Ditlevsens svar på The Bell Jar, for også hun tok selvmord kort tid etter utgivelsen av sin siste bok (som hos begge damene handler om selvmord, eller i hvertfall forsøk på det). Men det er kanskje ikke så snilt å si det på den måten, for det får Ditlevsen til å framstå som en kopi, og det er hun jo ikke. Jeg liker Tove Ditlevsen helt på egen hånd. Vilhelms værelse er sterk og jeg får tak i alle de forskjellige karakterene. Jeg ser for meg leiligheten til Lise/Tove, ja, jeg får sågår fornemmelsen av å kunne lukte den og høre lydene fra Københavns gater gjennom de åpne vinduene. Jeg satt forøvrig med en notatbok mens jeg leste denne, hvor jeg skrev ned hele avsnitt fra boken som jeg bare var nødt til å ha med meg videre. Denne kommer jeg til å lese igjen, akkurat som jeg har lest The Bell Jar mer enn én gang.

2 kommentarer:

knirk sa...

Jeg har glemt hvor utrolig bra blogg du har! Skal ikke skje igjen. Godt godt godt innlegg. Ditlevsen har jeg tenkt så mange ganger å lese. Hvor bør jeg begynne?

Kathleen sa...

Takk for fin kommentar :)

Jeg har ikke lest så mye Ditlevsen ennå, bare dikt i utvalg og altså Vilhelms værelse. Men det gav meg jo absolutt mersmak, så jeg anbefaler den! Men diktene hennes var det første av henne jeg leste, og det gav også mersmak.