Skriveøvelser #13

[...] I en blokkleilighet hvor det bor to mennesker som elsker hverandre er jeg på besøk, sittende på en stol på kjøkkenet mens jeg trekker inn luften av vaffler og tygger på en bit brunost. Raisa står ved vaffelhjernet og steker vaffel på vaffel til det ligger en stabel på en tallerken. Vi snakker om smått, snakker om bringebærsyltetøy og sist vi spiste vaffler, som for oss begge var på et loppemarked: hun i en kirke full av gale, middelaldrende damer, jeg i en bakgård i København, i det det ringer på. Ring ring ring. Tar du den, sier hun og jeg går ut i ganga og løfter av røret: hallo, hallo, det er oss, trykker på knappen slik at de kommer seg inn de der nede. Etterhvert som det kommer flere folk inn i leiligheten blir lukten av vaffler mindre markant. Det er som om den forsvinner blant alle kroppsluktene og parfymeluktene og lukten av røyk som sitter på noens jakker og gensere, vitnende om timer og samtaler under en varmelampe. Noen har med seg en rømmeboks og legger den på kjøkkenbenken ved siden av syltetøyglass og brunost, noen har med seg en krukke syltetøy av en eller annen sort og legger den på benken ved siden av rømmeboksen, syltetøyglassene som allerede står der og brunosten, noen har med seg øl og legger fem stykk inn i kjøleskapet og åpner den sjette og jeg får med meg den karakteristiske lyden av en ølboks som åpnes blant mylderet og praten. Noen finner frem tallerkener og legger dem på bordet i stua. Svupp og klirr klirr. Noen forteller meg om en konsert de var på i helgen som jeg burde ha vært på og jeg sier at det hadde jeg, hadde det bare ikke vært for at jeg var i Oslo da. Vel, du må bli med neste gang. Ja, sier jeg, det skal jeg absolutt. Og så spør de om det går fint med Martine, om det går fint med Suzanne og om jeg hadde det fint, og jeg sier ja, alle har det fint.

 

Noen kysser, noen ler og noen tar med seg rømmeboksen og brunosten inn i stua. Noen tar fram en boks vin og noen klirrer med vinglass og spør om også jeg vil ha et glass vin. Rødvin. Noen sier at til vaffler må man drikke enten saft eller melk, men jeg sier ja, jeg vil gjerne ha litt vin. Det har jeg ikke drukket på lenge, og det smaker av så mye jeg egentlig ikke orker å tenke på akkurat nå, så jeg sier til Torill hvor har du kjøpt kjolen din, så fin der er, og hun sier hun kjøpte den for noen uker siden da hun var i Stockholm, og jeg sier har du vært der, var det fint ellers? Og hun forteller om Stockholm og jeg nikker og tenker litt på da jeg var i Stokholm sist, da var jeg barn, og jeg sier at kanskje burde jeg ta meg en tur dit, og så spør noen andre om Torill har vært der og der og jeg drikker mere rødvin og hører på to mennesker som snakker om Stockholm og jeg husker ikke lenger hva det var jeg ikke orket å tenke på, og nå ligger det også syltetøyglass på stuebordet og jeg hører lyden av bestikk fra kjøkkenet; av kniver, av at noen samler dem i en bukett i hånda og tar dem med i stua. Noen tar med seg skjeer og alle forsyner seg av vaffler og rømme og syltetøy og brunost og tilogmed strøsukker og vi gumler og gumler og gumler og snakker om en som flere av oss kjenner som er blitt portrettert i avisen og noen spør om Pål har avisen fra den dagen for noen har ikke sett det, men vil se det, og ja, den har han, han har selvfølgelig spart på den, den ligger mellom skolebøker i en bladkurv på gulvet ved siden av peisen hvor noen sitter og har det varmere enn oss andre, ikke mye, men litt, og noen sier noe jeg ler av og jeg tenker at nå er sikkert leppene mine lilla.
    

Jeg spiser det siste vaffelhjertet på tallerken min og går inn på badet og speiler meg for å se. Slikker meg der hvor vinen har satt sine spor.
    

 Jeg går ut i gangen og tar på meg kåpen min, sjekker lommene om pakken med sigaretter ligger der, om lighteren ligger der. Noen spør meg om jeg skal ut og ta en røyk, jeg sier ja og noen spør om de kan bli med. Ja, selvfølgelig, svarer jeg.
 

Vi står ute på verandaen, det snør litt, men det er ly. Glassvegger helt rundt oss.