PROSA
1. FRANNY AND ZOOEY av J. D. Salinger
2. GATER JEG HAR LEVD av Nikolai Torgersen
3. LYKKELIGE ER DE LYKKELIGE av Yasmina Reza
4. JEG LENGTER ETTER SKIPSKATASTROFER OG PLUTSELIG DØD av Hilde Charlotte Blomberg
5. BIG KISS, BYE-BYE av Claire-Louise Bennett
6. RADICAL av Xiaolu Guo
7. JOHANNE DEN VANVITTIGE av Sunniva Lye Axelsen
8. DETALJENE av Ia Genberg
Mai ble avslutta med et 31 kilometer langt terrengløp, en ridetime og et bad i havet. Kanskje er det derfor jeg starter juni både lemster og forkjøla. Jeg følte mai varte lenge, ikke fordi det var en fæl tid, snarere tvert i mot, det skyldes nok snarere at den var så begivenhetsrik. Det ble holdt slippfest for Adventfjorden på Bingen bok, jeg traff mange (hyggelige) mennesker, jeg fikk en ny roman antatt og jeg mottok et arbeidsstipend. Heldige jeg! I tillegg blomstret tulipanene og frukttrærne, og på verandaen vokser det nå både egendyrkede erteplanter og tomatplanter. Og likevel ble det tid til lesning! (Selvfølgelig, det er alltid tid til lesning.) Jeg hadde et gledelig gjensyn med Xiaolu Guo, som jeg ikke har lest på mist ti år. Det fantes en gang en tid hvor jeg leste veldig mye av henne, i et annet liv, føles det nesten som! Det kunne vært et eget kapittel, den tiden jeg leste Xiaolu Guo, som i Ia Genbergs fantastiske roman Detaljene. Det er en sånn roman jeg (nesten) skulle ønske jeg hadde skrevet selv. Ellers digget jeg Big Kiss, Bye-Bye, en roman også full av detaljer.
Johanne den vanvittige var helt klart den boka jeg likte minst. Boka beskrev vold i nære relasjoner mellom to heterofile par. I det ene paret var det mannen som var voldelig, i det andre paret var det kvinnen som var voldelig. Den voldelige mannen føltes som en pappfigur: Han var helt klart en skurk og ingenting annet. Det stod ingenting om hvordan han hadde blitt som han var blitt. Han var bare DEN VOLDELIGE MANNEN. Den voldelige kvinnen (Johanne) derimot, ble beskrevet med snert, og historien om henne ble en historie om vold som "empowerment". Hun hadde mange flere lag enn han. Sånne ting får det til å fullstendig vri seg inni meg. Den skjeve fremstillingen får det til å virke som om vold er bedre dersom den utøves av en kvinne fremfor en mann, ugh. Dessuten er det ingen menn som bare er den voldelige mannen. Alle har flere lag, alle kommer fra et sted, alle har sin bagasje, selv om det ikke unnskylder noe som helst. Den manglende beskrivelsen av mannen som en person med flere lag får meg til å tro at forfatteren har vært livredd for å victim-blame det kvinnelige offeret i romanen sin. Nei, den boka får et rungende NEI fra meg.
Apropos voldelige ektefeller, nå leser jeg The Country Girls av Edna O'Brien, som jeg snart må legge bort siden jeg har lovet meg selv å lese Roadside Picnic før jeg skal delta på Kritikerseminaret på Lillehammer senere denne uka. Seminaret er en del av litteraturfestivalen og skal handle om sci-fi og annen sjangerlitteratur.
Apropos sci-fi ble første nummer av tidsskriftet Cuadernos Calque, redigert av Marian Womack, publisert nå i mai. Der er novellen jeg opprinnelig skrev for antologien En strek gjennom tyngdekraften publisert på engelsk, oversatt av meg selv. Tittelen er fortsatt den samme!
Nå gleder jeg meg til å reise på festival. Kanskje får jeg med meg et foredrag om Sigrid Undset også.
 |
| Adventfjorden poserer med syriner. |
 |
| Villblomster. |
.jpeg) |
| Det blir ny roman, kanskje til neste år? |
 |
| Min redaktør og jeg i samtale på Bingen bok. |
.jpeg) |
| En akeleie vi så i skogen. |
 |
| En bok jeg kjøpte på Bingen boks vårfest. |
 |
| En ormetunge. |
 |
En annen kveld på Bingen bok: Amina Cain i samtale
med sin norske oversetter Julia Aagenæs Wiedlocha. Gleder
meg til å lese Ein hest om natta. |
.jpeg)
.jpeg)
