fredag 5. mai 2023

Tøyen og Verden sa ja! (Litteratur i april)


Ditto! (Fra Kasse 19.)

Høytlesning fra en bok om verdens land og
 flagg. I forgrunnen sees den angivelig "rasistiske"
  
Sitronlimonaden. (Jeg fikk tilfeldigvis øye
på boka på biblioteket og måtte sjekke selv.)

Grunnleggende plantediversitet utstilt på
Deichman Tøyen. Sammen med et frøbibliotek!

Leste utdrag fra en kommende roman
på Splittet Kjerne på Deichman Tøyen. 

Satt litt ute og leste når det ikke snødde. 


PROSA 
1. CRAZY RICH ASIANS av Kevin Kwan
2. ER MOR DØD av Vigdis Hjorth 
3. DE VAKRE DAGENE av Rannveig Fern Leite Molven
4. MY DARK VANESSA av Kate E. Russel
5. KASSE 19 av Claire-Louise Bennet


POESI 
6. Å VÆRE FLERE av Steinar Opstad 

SAKPROSA
7. POWER av Shahida Arabi

 

Den aller beste boka jeg leste i april er ikke på lista, fordi det er en barnebok: Verden sa ja av Kaia Dahle Nyhus. Ble tipset om den av min eldste sønn, som har lest og sett et teaterstykke basert på boka sammen med barnehagen. Heldige han. Elsker boka så mye at jeg gjerne leser den igjen og igjen. Ikke rart den vant Kritikerprisen for beste barnebok da den kom ut. 

Ellers koste jeg meg med Crazy Rich Asians. Veldig guilty pleasure, samtidig som jeg liker at den kaster om seg med malaysiske strofer (som er veldig likt indonesisk). Apropos asiatere,  etter å ha hatt den på leselista siden et utdrag av den var på pensum i kurset amerikansk kultur og litteratur, har jeg endelig begynt på klassikeren The Joy Luck Club. Imidlertid er det ikke første gang jeg leser en bok av Amy Tan, for da jeg var liten leste jeg Den kinesiske siameserkatten, og jeg oppdaget ikke før jeg var voksen at den var skrevet av Amy Tan. Den har vi også lest i april, dog ikke like mange ganger som Verden sa ja. 

Satte også pris på Kasse 19, selv om jeg ikke likte den like godt som Pond. Kjente meg igjen i avsnittet hvor jeg-personen skriver om hvordan hun sakte, men sikkert, slutter å lese bøker av mannlige forfattere (se første bilde). Jeg har imidlertid lest to bøker av mannlige forfattere nå i april, men jeg antar at det er som Bennett skriver, [...] fra tid til annen, helt sporadisk, kunne det være noe av en mann [...], og ikke noe dypere enn som så.