Ut i vår verden

(Nå har jeg rydda det hemmelige stedet, handlet matpakke bestående av én liter smoothie og sikkert like mye i kilo nøtter til i morgen, vaska alle klær, tatt storoppvasken, rydda skatollet, kjøpt togbilletter, lest ut hele den boka jeg hadde tenkt til å ta med meg på reisen i morgen (shit, hva gjør jeg nå, jeg kan jo ikke ta med meg noen biblioteksbok!), pakket ned vitnemålet, er snart på vei til å pakke bagasje og i morgen tidlig drar vi til København; hallo morgenmad og syklistfrykt, hallo asfalt, hadet skjærgård, adjø til sørlandssommeren, adjø Kristiansand, vi sees til høsten en gang!)

Writing is a way of talking without being interrupted.
-Fra Jules Renards dagbok 10. april 1895

Noen har noe med noen

Jeg ble fortalt om denne sangen for en stund siden, men hørte den ikke før nettopp: Någen Har Låge Med Någen av Cut the Track Productions feat. JRH. Den er sykt gøy fordi noen er noe og noen har noe med noen mens noen noe med noen og lignende setninger var de mest sagte setningene i hele fjor sommer. Det begynte som et kodespråk og et utvalg folk bare skjønte hva det var snakk om med en gang, inntil det ble too much og ingen forstod noe og det ble fryktelig barnslig og veldig irriterende, men det var som liksom og ass - veldig vanskelig å bli kvitt når man først har begynt å si ordene, til tross for at det er på tull. Og nå dør jeg litt av sangen, lol. Jeg sitter nemlig her og hører på musikk mens jeg venter på at alle de evinnelige skittentøysvaskene skal bli ferdige sånn at jeg kan henge dem opp ute under sola. Jeg visste ikke at det var så mye. Jeg trodde at denne gangen, denne gangen har jeg ikke ventet for lenge med å ta skittentøyet, det blir bare én runde i maskinen, men nei. Veldig mange flere runder enn én. Og det må gjøres i dag, for i morgen skal vi vaske hele kjøkkenet og sikkert flere rom og jeg skal i en kolonihage på Lund og se på alle grønnsakene. Apropos grønnsaker, i går så jeg Short cuts* og jeg ble helt forstyrret av den, det føles ubehagelig bare å tenke på den, og det har jeg gjort i tide og utide i hele dag. Ugh. Det gjør at den havner i samme kategori (i mitt hjernearkiv) som Mysterious Skin. Hvilke andre som er i den kategorien kan jeg ikke komme på på stående fot (eller, jo, hvis vi blander bøker og film, så er George Orwells 1984 også i denne kategorien). En annen kategori er fysisk kvalm-kategorien. Den inneholder bl.a. Animal Farm (riktignok så jeg den sist som tiåring) og Elephant. Så har vi grine-i-sykt-mange-dager-etterpå-kategorien, og den er det bare én eneste film i og det er Kirsebærblomster. Det er mulig jeg hadde PMS eller noe siden dette er den eneste gangen i mitt liv det har skjedd, men jeg har likevel ikke turt å se den en gang til i tilfelle det samme skjer igjen. Denne kategorien har betraktelig flere bøker enn filmer. Det har seg nemlig slik at jeg blir mer følelsesmessig engasjert i bøker enn filmer - det er en betraktelig stor forskjell faktisk. Filmer kan være bra de, men likevel er de stort sett flyktige, de fleste av dem er over etter de timene det tok å se den, jeg tenker ikke så veldig mye over dem etterpå. Bøker tar lengre tid og det hender at jeg tar meg selv i å fortelle folk om noe som har skjedd med noen som om det jeg forteller har skjedd med noen som jeg kjenner, og ikke med noen fantasifostre mellom to permer oppi veska mi. Selvsagt skjer ikke dette med alle bøker jeg leser, jeg leser så mye ræva at, men det skjer. Og jeg kan se all verdens spesialeffekter på film, det kan være ekkelt og jeg snur meg i vemmelse, men jeg slutter ikke å se en film pga. det, men det har skjedd at jeg har sluttet å lese i en bok fordi beskrivelsene av f.eks. blod har vært too much. F.eks. kom jeg meg aldri gjennom Dracula. Jeg måtte simpelthen levere den tilbake til biblioteket etter tre-fire kapitler. Ikke klarte jeg meg gjennom American Psycho heller, men jeg lurer på om det var mest fordi jeg syntes hovedpersonen var helt grusom og forferdelig, mer enn selve beskrivelsene av fæle ting - jeg hadde lyst til å hoppe inn i boka og denge ham ned allerede fem sider inn i boka.

Uansett, bøker: merker jeg snart må finne på noe annet å skrive om, dessuten må jeg henge opp en klesvask til og deretter kjøpe øl før klokken slår 8. Håper bare jeg kommer meg opp til storvask i morgen. Og btw helt på slutten, nå er det bare TRE dager til vi er i Københavnwohoherregudgledermeginnmarimyelikemyesomenkidwohohoho!!! :-D









*Hvorfor apropos pga. grønnsaker? Jeg tror det trengs en forklaring: nemlig det at i begynnelsen av filmen er det superkrise grunnet altfor mange fruktfluer, og hele staten, som er California, har frukt-og grønnsakskarante.

Freaky friday (ok, det var en leim tittel)

Juni er visst bursdagstid*, i går hadde pappa bursdag og vi hang på Grim og spiste sykt mye makrell (endelig!) med rømme, persillesalat og mandelpoteter og påfølgende rabarbrapai og krydderkake med jordbær og krem og kaffe og mandelsjokolade, og i dag skal jeg i en trettiårsdag kamuflert som innflyttingsfest, selv om den er det også da, men først skal jeg sitte her og skrive, om jeg klarer det, det har gått litt tregt denne uka, lurer på om jeg ikke bare skal ta en pause helt til neste uke, jeg føler ikke at jeg kommer noen stor vei akkurat nå, håper det ikke er min egen skyld, for nå mine damer og herrer, nå, nemlig, nå har jeg brutt den skjønnlitterære detoxen for realz; jeg begynte nemlig på John Irvings Garps bok i går og jeg klarer nesten ikke å legge den fra meg, sånn er det, sånn er det, dette er tydeligvis ingen skrytepost sånn som i går, eller jo litt, for i går fikk jeg nemlig mitt videregående vitnemål – endelig, seks år etter at jeg begynte på videregående, er jeg ferdig. Seks år, en skulle nesten tro at jeg da hadde femmere i alt, men det er langt i fra. F.eks. har jeg en toer i norsk, jeg som skal bli forfatter, lol. Men jeg tror ikke det har så mye å si uansett, jeg skal jo ikke skrive noen bok på norrønt akkurat, ei heller studere meg til noensomhelst bachelor, så det gjorde jo ikke noe at jeg på videregående gikk rundt og trodde jeg skulle bli rockestjerne. Eller, jeg trodde vel innerst ikke det, men det var et bilde på at jeg var ganske sikker på at min vei å gå videre ikke skulle skje ved hjelp av et supervitnemål, og der hadde jeg visst rett, for jeg skal jo bli forfatter. Hvis jeg nå bare kan løsrive meg fra internett i noen timer, that is.


*Bevis 1, bevis 2, bevis 3

Selvskryt og torden som ikke er torden

Oi, jeg tror sannelig det tordnet ute. Godt det ikke gjorde det da jeg nettopp syklet hjem fra Statens Vegvesen hvor jeg tok teoriprøven (og bestod, hurra!) eller i går da jeg skulle få med meg mitt livs første Sankthansbål (én ting jeg lurer på: burde det egentlig ikke hete Sankthansaftensbål, siden det i går ikke var Sankthans, men Sankthansaften? Det er jo i dag det er Sankthans), i hvertfall var det mitt første (som jeg husker), hvis jeg ikke regner med et vanlig bål (bittelite i forhold til det i går) og engangsgriller på festival, som f.eks i fjor da jeg var på Hove og jeg husker ikke riktig hva vi gjorde på Sankthansaften, mulig jeg lå på hvit sand og prøvde å overbevise en engelsk musikkjournalist at det hele var snø (om det var snø eller «snø» (les: coke) jeg mente kunne han få avgjøre selv), fordi jeg ble lei av å prate om seriøse ting som musikk og hvilke band vi burde se. Anyways, dette er min første festivalfrie sommer på hundre år (ok, siden jeg var 14), i hvertfall som jeg vet just nu. Jeg har nemlig ingen festivaler skrevet ned i min syvende sans. Jeg skal verken på Hove eller Roskilde (eller annet), selv om jeg om nøyaktig én uke befinner meg en kjapp togtur utenfor Roskilde og det hele, jeg befinner meg nemlig da i København, nærmere bestemt i Vesterbro og med en park og en toglinje som nærmeste nabo (jeg har sett det på Google map), noe som sikkert virker sykt trash for noen, men som for meg er superfint, jeg elsker nemlig lyden av tog, og jeg har sagt det før at vi snart er i København, men jeg gleder meg så mye at jeg bare måtte si det igjen. Tilogmed danskebåtbilletten er fixed. Gleder meg vilt bare til å spise niste på toget (selv om det ikke er bare bare, jeg elsker jo å sitte på toget) og se på alle hestene i danske landskap. Eller lese litt også. Jeg brøt nemlig min skjønnlitterære detox i forgårs, jeg orket ikke å bare lese faktabøker, jeg MÅTTE lese noe annet, så nå har jeg lest ut hele Åsa Linderborgs Meg eier ingen. Men til mitt forsvar må jeg informere om at den jo er sann, så det er egentlig ikke helt skjønnlitteratur, eller hva? Meaning at jeg ikke har brutt den skjønnlitterære detoxen likevel, og dermed har sykt god viljestyrke.

(Forresten tordnet det ikke after all, det var bare noen bygningsarbeidere som hev noe metall på bakken slik at det kom en stor, buldrende lyd.)

Mary-Kate anno 2008 yeah yeah

Skjønnlitterær detox still going strong

Jeg husker ikke hvor lenge min skjønnlitterære detox nå har vart, jeg kan ikke en gang huske den siste skjønnlitterære boka jeg leste, men bare så dere vet det, jeg leser jo. Jeg leste nettopp ferdig Jonathan Safran Foers Eating Animals, noe som var ganske waste da jeg ikke akkurat lærte noe nytt. Det var liksom bare en oppfriskning av diverse grunner til å la være å spise kjøtt, dessuten er jeg lei av å lese om dyreindustrien i USA, yes, I know, jeg vet at den er mye fælere enn andre steder i verden, jeg vet at det blir mye bedre bestseller jo mer shocking og hjerteskjærende en bok om virkelighetens verden er, men det hjelper ikke. Det hadde vært mer interessant å lese en bok om dyreindustrien i denne delen av verden. Den vet jeg jo faktisk ikke så mye om. Nå vet jeg ikke så mye om hvilke bøker som finnes om emnet, men jeg vet ikke om det gjør så mye det heller, jeg er ikke så into emnet og jeg trenger ikke akkurat grunner til å la være å spise kjøtt, for det lar jeg jo være fra før av, for å være ærlig leste jeg Eating Animals mest fordi jeg liker Jonathan Safran Foer, men denne var sykt skuff, sykt bare gjentar det som har blitt skrevet om emnet før, sykt jeg-trenger-enda-flere-penger, kopierer-andre-veggis-forfattere-og-setter-mitt-allerede-kjente-navn-på. Selv om det riktignok kanskje kan få flere til å lese om hvorfor det å spise brokkoli er bedre enn å spise biff.

Og jeg leser om hemmelige selskaper. Om Bildeberggruppen (de hadde nettopp møte) og Assasinerne og Essex-juntaen, jeg har ikke kommet til Frimurerne og Illuminatene og Tempelridderne ennå, men det er litt ujuicy spør du meg, jeg tenkte at de var litt som i Eyes Wide Shut, eller som i Da Vinci-koden, selv om jeg vet at det er bullshit og jeg har altfor syk fantasi. Nylig var vi på Bok & Media i Markens for å kjøpe dekormateriale og jeg var helt sikker på at rullestolheisen inni butikken deres var en skrifteboks med glassvegger. Men serri, jeg har vært i katolske kirker nedi Europa hvor de har hatt skriftebokser med glassvegger (riktignok med forheng), er det rart at fantasien lurer meg da? (Ja, jeg vet at dette ikke er et katolsk land, men tatt i betraktning at jeg ikke visste hvem Jesus var før jeg var i tenårene, så kunne det nesten vært unnskyldt.)

Og jeg leser Mag og Hjemmet fra år tilbake ute på verandaen mens jeg varmer meg (jeg soler meg nemlig ikke: jeg liker sola fordi den varmer, ikke fordi den gjør huden brun/rød) og røyker siggs, haha, uansett, veldig sommerferiestemning å lese gamle blader fra forrige tiår (nesten), det er jo sånt man bare gjør på hyttetur ellers og når det er for varmt til å gå på tur. Selv om jeg har gått på tur også da, jeg skulle egentlig bare gå en bitteliten tur for å se på hestene nedi bakken her, bare for å klarne hodet før jeg igjen skulle sette meg ned ved pc-en, klar til dyst og skrive enda litt til, men så var det så fint å gå tur at jeg gikk enda lenger og det hele ble en liten utflukt, jeg havnet i en bruktsjappe og kjøpte to SKJØNNLITTERÆRE bøker og drakk mango- og guavasmoothie og spiste Foxkarameller (bra triks å sette en hel grønn grønnsakskurv full av dem rett ved rullebåndet, fy faen, så svak jeg er, eid av butikktriksene - totally, kan de ikke heller sette en kasse med epler der?). Hva angår de skjønnlitterære bøkene jeg kjøpte, så var den ene en bok som faktisk står på min liste over bøker jeg vil lese (jeg vil ikke fortelle hvilken bok dette er, for jeg føler det er litt flaut og kjerringaktig), og den andre var John Irvings Garps bok, som en venninne har anbefalt og plapra så mye om at det skader ikke at jeg leser den og har noe å si om den jeg også. Generelt har vel alle lest Irving, så hvis jeg leser denne har jeg enda et ess i ermet hva gjelder konversasjonskunst, en kunst jeg ikke mestrer whatsoever og hvis jeg i det hele tatt hadde hatt en tendens til å havne i konversasjoner om bøker, men det skjer ganske sjeldent (elsker det forresten når det skjer, for da har jeg endelig noe å snakke om).

Men jeg skal altså ikke lese ham med det første, for jeg er ikke ferdig med å skrive på lenge. Eller, argh, jeg er faktisk svært lei av denne skjønnlitterære detoxen, muligens jeg leser noe på toget fra Hirtshals til København, jeg kan jo ikke sitte å skrive på toget, og ja, jeg vet at det finnes forfattere som har skrevet hele bøker mens de har sittet i toget (på flere togturer vel og merke), men jeg skal jo dra sammen med Ea og jeg kan ikke skrive et ord når han er tilstede, jeg kan ikke skrive et eneste ord når noensomhelst jeg kjenner er til stede, det er umulig. Jeg klarer så vidt å skrive et postkort når noen er til stede. Og apropos ting man ikke klarer, ting jeg ikke klarer, så måtte jeg i går bare hoppe over det kapitlet om blødninger i bilteoriboka. Jeg har blodfobi, jeg husker ikke om jeg har nevnt det før, men jeg har altså det. Jeg kan nesten ikke noe om hjertet heller, det er såvidt jeg kan forskjellen mellom arterier og vener, til tross for at jeg hadde biologi på videregående, jeg måtte nemlig rekke opp hånda og spørre om jeg kunne gå på do da dette kapitlet ble gjennomgått, fordi jeg ble så svimmel, det er helt forrykt, jeg har blodfobi, faktisk kjenner jeg meg litt dizzy nå siden jeg skriver om det, det er helt forferdelig, jeg skal ta lappen og tenk om jeg havner i en bilulykke og kan redde liv, hadde jeg bare klart å takle blod, men nei, det er helt forferdelig, uæh, jeg må ha frisk luft nå.

Karl Lagerfeld på spørsmål om han samler på kunst eller ei:

Art? I have no space. I have only books. I have so many books that there is no space left for art!

OK

I dag våknet jeg av at en bille krøp på meg, fy faen, men sånt skjer visst når man har vinduet åpent hele tiden, selv når det regner; man kan jo ikke lukke vinduene når det regner, det lukter jo så godt. I København kommer jeg visst til å lukte det ofte, for der skurer det visst daglig. Ikke så lenge, men daglig, hvilket ikke er meg i mot, jeg synes det er helt fantastisk. Og det hadde det vært uansett, tror jeg, for jeg elsker København og nå er det bare litt over en uke til vi drar dit. Woho! Jeg har skrevet ned min egen København-guide i en av notatbøkene i veska, Københavnkapittelet står der sammen med Karl Lagerfeldt- og Terry Richardsonsitater, notater til boka og andre ting jeg skriver, bilsertifikatteori, idéer, min egen Barcelonaguide, en liste over alle filmene jeg har lyst til å se, en hel novelle jeg skrev på flyet fra nettopp Barcelona til Oslo (den handler om en svært travel mann som ikke rekker toget), tegninger av hvaler, pingviner og haier, budsjetter, en liste over alle tingene jeg skulle gjøre da jeg sluttet i jobben (check, check, check, jeg har faktisk gjort de fleste, bortsett fra å ta teorien til lappen, det tenkte jeg at jeg skulle gjøre denne uka), handlelister (¤ peanøttsmør, ¤ knekkebrød, ¤ blodappelsiner, ¤ bananer), oppskrifter på pastaretter med spinat og sopp og quinoapannekaker og navnet på den til nå beste cavaen (Grans Moments Brut). Det var ikke den jeg drakk nå i helga, ikke at det gjorde noe, denne var heller ikke verst (også en av mine favorittcavaer, men denne kan jeg ikke huske navnet på, jeg husker bare hvordan etikketten ser ut), jeg drakk et glass på kjøkkenet (eller syv) - Sofia kom med det - da jeg var kjøkken-/ryddehjelp i en hundreårsdag (femti + femti) og stod og kuttet en masse nystekte brød til buffébordet (det bugnet av gresk mat). Hvilket var en setning som gjorde meg bevisst på at jeg akkurat nå er litt sulten, jeg får spise noe knekkebrød med Jarlsbergost og paprika, en stor sjeldenhet i dette hjem (det går mest i penøttsmør, avcado og brunost), apropos ost: jeg var på besøk hos ei gammel venninne jeg ikke har sett på minst to år (kanskje tre) her en dag: da satt vi på verandaen og spiste ost og kjeks, og en av ostene Sofia og jeg tok med oss var en brun ost som oppførte seg mer som en mousse enn en ost; den smakte nougat, jamaicansk rom og rosiner og var dekket av hasselnøttflak, den var rar, men god, ikke like god som ridderost riktignok, det trodde jeg svært lenge at jeg ikke kom til å like fordi den lukter helt forferdelig, men sånn er det visst med ost, jeg vet jo det, men det er likevel noe man kvier seg for å smake.Som f.eks. brunost. Det lukter jo ikke noe godt før man har smakt det og vet at den er god. Eller makrell i tomat, kanskje, jeg tror ikke det lukter så godt for en som aldri har spist det før og kanskje skal smake den, men det vet jeg ikke, for jeg kan simpelthen ikke huske den tiden av livet hvor jeg ennå ikke hadde smakt makrell i tomat (da jeg var liten var det alltid enten det eller fiskboller på brødskiver vi spiste når ingen orket å lage ordentlig middag). Faktisk skjønner jeg ikke at noen ikke kan like det, det er kjempegodt. Og mens vi snakker om sola, så har jeg fortsatt ikke spist stekt makrell, poteter med persille og tynne agurkskiver badet i eddik – enda det er langt ute i juni, det er så langt ute i juni at det er tjueførste (jeg ble 21 og ½ år i går*) og den lengste dagen i året, etter dette går alt nedover, det blir mørkere, sykt trist, men likevel ikke, for det er jo etter den lengste dagen at tropenettene begynner, og alle elsker jo tropenetter. Nachspielene går liksom on forever, de slutter aldri. Apropos det (apropos meg her og der) så var jeg på nachspiel i en ny bydel i helga, ikke ny som i en nylig bygd bydel, men ny som i at jeg aldri har vært på nachspiel i denne bydelen før, denne bydelen ligger så høyt oppe at man kan skue ut over hele Kvadraturen, det har jeg gjort der før, men ikke på den tiden av døgnet (tror jeg), det var morgengry og snart soloppgang (0g jeg sippet grappa og tygga basilikumsblader), nå skriver jeg om det igjen, de korte nettene, blir jeg aldri lei, nei, det er rart med det, jeg burde kanskje gjøre noe annet nå, skrive litt videre på mer seriøse ting, eller, å, det var det knekkebrødet da.

*Dette var sykt fett da jeg var tenåring og wannabe-gother: at jeg NESTEN hadde bursdag på årets mørkeste dag.

The only thing to do with good advice is pass it on. It is never any use to oneself.
-Oscar Wilde

Vi spiste sjokoladecookies og lagde plakat

Dvs. jeg tegnet alle dyrene som svømmer vekk fra den israelske ubåten og Ea gjorde resten. Se og kom!

En junisøndag

Jeg er ikke på det hemmelige stedet, jeg kom hjem på onsdag for å rekke en bursdagsfeiringstur/returDanmark-drikke-øl-i-Aalborg-tur, for så å få magevondt i flere dager, noe som har resultert i litt færre sider tekst enn planlagt, men det spiller ikke noen stor rolle for no way om jeg blir ferdig før København uansett. Jeg blir eid av detaljer, skildring og nøyaktighet (og det er ganske annerledes enn da jeg skrev den såkalte andre boka). Dessuten av det faktum at det bare er mørkt i en halvtime i døgnet - or it seems so. Jeg planla på nachspiel i går, der jeg satt i vinduskarmen med et ben ut og røyka at jeg skulle skrive et skikkelig poetisk innlegg om hva det beste med å bo i dette landet er, nemlig det fact at solen lyser nesten hele døgnet, det er det fineste jeg vet om i hele verden, tror jeg. Det er i hvertfall ikke langt i fra. Men akkurat nå summer ikke hodet slik at det lar seg gjøre, så nå sitter jeg bare her på verandaen og snylter på en av naboenes nett mens jeg venter på mat: nystekte baguetter stuffed med masse godt, de er snart ferdige, og sjokomelk, og det blåser her, så det er litt kaldt. Jeg går inn og der er det ikke nett.

Jeg gir lyd fra det hemmelige stedet jeg befinner meg på

Jeg er på det hemmelige stedet igjen, etter en helg hjemme i Kristiansand med bursdagsfest, grilling, hvitvin, loppemarked (vi fant en sykt fin bok om fugler; det var en hubro på forsiden og masse blader om Arktis og isbjørner, Antarktis og pingviner og med en bildeserie av maneter; de er ekle, men kjempefine), sykling (det gjør jeg forsåvidt ganske mye av her på det superhemmelige stedet også), gåing, bløtkakeis, kaffe (dere ser at det gikk så som så med den detoxen etterhvert), sjokoladekake, nachspiel til tidlige morgentimer, hvilket var utrolig fint da vi gikk ut klokken seks på morgenen for å gå og få en privat omvisning i en kunsthall og solen skinte og det var kjempevarmt og det var sykt sommer. Her er det derimot ikke så veldig sommer, det er grått og sånt, jeg har på langbukser, det har jeg ikke hatt på på dritlenge, bare kjoler og avklipte jeans, men jeg er nesten nabo med noen hester og ett av dem er et føll og alle føll er kjempesøte! Smelt! Og jeg har lest sykt mye om dyr: vet dere at i visse huler spiser flaggermuser frosker, men når flaggermusungene øver seg på å fly og detter ned i hula, da kommer de samme froskene og spiser dem! Weird! Og sankthansormen spinner vakre feller i toppen av en viss annen hule, og alle flygeinsektene flyr mot dem fordi de blinker og lyser i mørket, så vips sitter de fast og blir spist av sankthansormen, men når sankthansormen blir voksen, altså når den blir til en mygg, da glemmer den hvordan den skaffet seg mat da den var larve og blir selv lurt av sine barns feller! De har ikke akkurat elefanthukommelse. Også har jeg lest at det faktisk finnes ubåter med glass sånn at man kan se ut, noe jeg har trodd i ett år nå ikke fantes, så nå er jeg kjempeglad og skal bli biolog. Marinebiolog sånn rettere sagt. Eller hva med zoolog? Hva er en zoolog som ikke en biolog er? Er zoolog en biolog som driter i planter og bare bryr seg om dyr? For hvis det er sånn vil jeg heller værer marinezoolog, men det finnes ikke, gjør det? Eller, det er jo ikke akkurat så veldig mange planter der nede at det gjør noe å være marinebiolog når jeg tenker meg om, det blir vel mest dyr uansett. Og hva med geologi, det er jo også ganske interessant. Hadde det ikke vært for den jævla matten, jeg får helt angst. Jeg vet ikke hva dette er en gang: 2x=4 . Hva står x for? Haha, kanskje det ikke er noe matematikkbokregnestykke en gang, bare en premieoppgave i Donald Duck, jeg vet ikke! Jeg holdt på å stryke 1MX, men ble redda på tentamen fordi jeg er Onkel Skrue og kan alt om prosentregning og skatt og renters rente osv. Pluss kvadratmeter og volum og omkrets og areal. Og alt som hadde med en passer å gjøre. Alt som kan måles med redskaper. Når jeg tenker meg om kunne jeg jo ganske mye, bortsett fra likninger. Fuckings likninger, de ødela alt. Jeg kan ingenting om likninger, hva er poenget med likninger? Hater likninger. De er skylda for at jeg aldri noensinne kommer meg i en ubåt med glassvinduer. Åååårh. Det er ikke noe gøy.

Apropos fag: over til norsk. Jeg fikk svar fra Norsk Språkråd:

Hei, Kathleen

Du kan skrive "band-T-skjorte". Ordet "T-skjorte" skrives med stor forbokstav. Den store t-en viser nemlig til formen på skjorta.


Vennlig hilsen

Eva Refsdal
rådgiver i Språkrådet

Jeg hadde litt rett, men ikke helt. Det med den store T-en visste jeg faktisk ikke. Jeg visste at T-skjorten er som en T, men jeg visste ikke at det hadde noe å si om den var liten eller stor. Der lærte jeg noe nytt. Og det er jo vel og bra. Jeg har nemlig bestemt meg nå at for å holde hjernecellene i gang, så må jeg lære noe nytt HVER DAG. Jeg har ikke lyst til at nevronene mine skal dø. Jeg vil helst ha mange av dem. Kanskje jeg en dag blir klar til å slå opp 2MX- og 3MX-boka, sånn at jeg kommer nærmere muligheten til å få sitte i en ubåt med glassvinduer nedi havets dyp.

MK 2007