Litteratur i juni

ESSAY 

1. MARIANEGROPEN av Ida Lødemel Tvedt 

SAKPROSA
2. WHY WOMEN READ FICTION av Helen Taylor

PROSA
3. ANNA SVÄRD av Selma Lagerlöf
4. A LOVER'S DISCOURSE av Xialou Guo

POESI
5. NÅR JEG DRIKKER av Martin Svedman 
6. TRÅDER AV TÅRER av Maud Angelica Behn 
7. SKOGEN DEN GRØNNE av Ruth Lillegraven
8. DU FUCKER MED HJERTET MITT NÅ av Alexander Fallo

T og jeg leser Each Peach Pear
 Plum av Allan og Janet Ahlberg. 

Det aller beste jeg leste i juni var uten tvil essaysamlingen Marianegropen. Jeg leste først Ida Lødemel Tvedt i Vagant, et essay om René Girard, og ble interessert i å lese mer - av både Girard og Lødemel Tvedt. Jeg har ikke lest essaysamlinger på en lang stund (I dunno why), men da jeg leste Marianegropen husket jeg hvor mye jeg elsker essays - i hvert fall når de er så gode som i den nevnte samlingen. Jeg var solgt helt fra første avsnitt: Å ha vært et barn er som å ha vært full på en fest der de andre var edru. Vi vet at vi var der, at vi var hemningsløse og oppmerksomhetssyke, men husker kun bruddstykker og stillbilder. Bare de sobre voksne har tilgang til dem vi var den gangen, hva vi gjorde og hvordan vi uttrykte oss. Kanskje er det derfor vi resten av livet hjemsøkes av en slags eksistensiell fylleangst. 

Ellers leste jeg siste roman i Lagerlöfs Löwensköld-trilogi. Jeg er rystet over slutten. Rystet, sier jeg. For en grusom slutt og for noen grusomme mennesker. 

Grusomt mye ræl leste jeg også i juni, men det trenger vi ikke gå nærmere inn på, for jeg vil heller lese videre i Slemme piker av Camila Sosa Villada. God sommer, dere!

Lilla tulipaner, dikt og Selma Lagerlöf: Litteratur i mai

En novellesamling verdt å lese.

PROSA
1. KITCHEN CURSE av Eka Kurniawan 
2. LÖWENSKÖLDS RING av Selma Lagerlöf
3. CHARLOTTE LÖWENSKÖLD av Selma Lagerlöf
4. DAGNY av Aasne Linnestå
5. ØYEBLIKK FOR EVIGHETEN av Kjersti Anfinnsen 
6. AGNES NATT OG DAG av Kjersti Annesdatter Skomsvold 

SAKPROSA 
7. KRÅKEMANNEN av Alf Marius Opsahl

POESI 
8. JORDA, MI MOR av Nils-Aslak Valkepää
9. NÅR JEG SER HAVET, SLOKNER LYSET av Sumaya Jirde Ali 
10. DEVON av Nils Christian Moe-Repstad

Noen fine, lilla tulipaner og
Botanikum av Kathy Willis, en
bok T og jeg har lest hundre ganger. 

Det eneste målet jeg satte meg for leseåret 2022, var å endelig lese Selma Lagerlöf. Nå har jeg lest både Löwenskölds ring og Charlotte Löwensköld, og hvor vidunderlige (og morsomme) var ikke de. I pinsen skal jeg lese siste roman i Löwensköld-trilogien, og det gleder jeg meg til. 

Apropos kvinnelige nobelprisforfattere, så var Erlend og jeg på guidet tur med Sigrid Undset-selskapet på Svartskog for et par uker siden. Vi så pensjonatet hvor Undset skrev Jenny, og landskapet som kan ha vært landskapet rundt gården hvor Lavrans (faren til Kristin) vokste opp, hvilket også er landskapet i bøkene om Olav Audunssønn, et landskap jeg personlig, i motsetning til Ragnfrid (moren til Kristin), HELT KLART foretrekker fremfor fjellandskapet på Høvringen og i Sel. Så nydelige eiketrær og utsikt til fjorden som det var der! Vakkert, vakkert, vakkert. 

Ved siden av Selma Lagerlöfs bøker, vil jeg trekke fram den ville novellesamlingen av Eka Kurniawan. Dog var den ikke like sprø som Skjønnhet er et sår, men nå ser jeg hvor påfunnene kommer fra. Samlingen burde oversettes til norsk, spør du meg. 

Ellers i mai hørte jeg på diktpodcasten til Hans Olav Brenner. Greit nok at podcasten ofte handler mer om folkene i den (ikke minst Brenner selv) enn diktene i seg selv, men jeg oppdaget i det minste diktet "Hentet" av Johann Grip, og det alene var verdt hele lyttetiden. En bonus var diktet "Jeg holder ditt hode" av Stein Mehren. Fint. 

Tenk det - nå har jeg skrevet godt om hele tre mannlige poeter/forfattere. Hvem hadde trodd! 

Ja, det ville ha vært uutholdelig å være den jeg er hvis jeg ikke kunne minnes den jeg var. 

- Fra Uroens bok av Fernando Pessoa

Den kloke velger et liv i ensformighet, for da bærer hver minste hendelse underets merke. For løvejegeren er eventyret slutt etter den tredje løven. For min ensformige kokk vil en krangel ute på gaten alltid ha et anstrøk av apokalypse i det små. Den som aldri har forlatt Lisboa, reiser lenger enn langt i bussen til Benfica, og hvis han en dag drar til Sintra, føler han at han reiser til Mars. Den som reiser verden rundt, finner ikke noe nytt etter fem tusen mil, for han finner bare nye ting; igjen og igjen noe nytt, den evige nyhets avfeldighet, men nyhetens abstrakte idé ble igjen på havet da det nye viste seg for annen gang. [...] Å gjøre livet ensformig for at det ikke skal være ensformig. Å gjøre det hjemlige søvndyssende for at selv den minste ting skal gi adspredelse. 

- Fra Uroens bok av Fernando Pessoa (oversatt av Christian Rugstad)

Litteratur i april

Fra lanseringen av En strek
gjennom tyngdekraften på Blå. Erlend
 sov seg gjennom opplesningen min. 

Lesing på hytta. 

TEGNERSERIE

1. INNE I SPEILSALEN av Liv Strömquist

PROSA
2. VERNON SUBUTEX 2 av Virginie Despentes
3. FATTIGE SKJÆBNER av Sigrid Undset
4. BOB av Helle Helle
5. EN UVENTET FORELSKELSE av Julia Quinn

SAKPROSA 
6. DRONNINGEN PÅ SLOTTET av Kathrine Geard

Binga sesong 2 av Bridgerton da jeg hadde brystbetennelse forleden, og etterpå ville jeg bare ha mer av denne min guilty pleasure, så jeg leste boka sesongen er basert på (En uventet forelskelse). Temmelig dårlige greier! Ikke at jeg hadde forventninger om stor litteratur akkurat, det er nå så. Verre er det med bøker man har forventninger til, og så skuffer de, som f.eks. Inne i speilsalen. Flere (gode) anmeldelser gjorde meg nysgjerrig, men kanskje leste jeg altfor mange av dem, for alt det som var bra med boka, hadde jeg allerede fått vite om i en avis (f.eks. Strömquists gjennomgang av begrepet mimetisk begjær, som først beskrevet av René Girard). Strömquists tar for seg samfunnets besettelse av skjønnhet, men setter som premiss ikke bare at alle - absolutt alle? - er opptatt av det samme skjønnhetsidealet, men også at vi alle er besatt av skjønnhet, og det er vi jo aldeles ikke. Hennes snevre definisjon av skjønnhet irriterte meg noe voldsomt. Store deler av boka brukte hun dessuten på å fortelle om andres teorier om skjønnhet (ref. Girard), fremfor å gå mer inn i sine egne tanker om teoriene. 

Apropos det som er skjønt, jeg leste ingenting denne måneden som virkelig bergtok meg, ikke en gang novellesamlingen av Sigrid Undset. Foretrekker helt klart De kloge jomfruer. 

Nei, vent! Jeg leste faktisk en barnebok som jeg likte veldig godt: Hvordan er det å være voksen? av Anna Fiske. En virkelig fin og realistisk bok om å være voksen. Den fanger godt hvordan det å være voksen egentlig ikke er så veldig forskjellig fra å være barn. Gleder meg til å lese mer av Fiske. 

Forøvrig leste jeg ingen menn i mai, til tross for forrige måneds intensjoner, men jeg er straks ferdig med novellesamlingen Kitchen Curse av Eka Kurniawan. Spennende saker - anbefales!

Våren var et lag av lyst, lyst blått, vevd med fin grønn tråd, himmelen, sletta. 

- Fra Merethe Lindstrøms Fuglenes anatomi.

Restopplag

Jeg har fått et restopplag av debutromanen min, og selger derfor bøkene for 50 kr pr. stykk + (evnt.) porto. Skulle du ha lyst på et eksemplar, bruk kommentarfeltet eller skriv en e-post til kathleen.rani.hagen[a]gmail.com.

Litteratur i mars

Den nye favorittboka her i gården.

PROSA
1. EG KJEM MED TOGET av Ingrid Z. Aanestad
2. MANNEN FRA MILANO av Marit Tusvik 
3. MINE VENNER av Monica Isakstuen
4. SAMTYKKET av Vanessa Springora
5. JENTE, 1983 av Linn Ullmann
6. Å VANNE BLOMSTER OM KVELDEN av Valérie Perrin

SAKPROSA
7. FRA LIGGING TIL LEGGING av Cathrin og Steinar Sagen
8. KATTI ANKER MØLLER - EN BIOGRAFI av Jens Olai Jenssen og Elisabeth Lønnå

POESI
9. TAKK FOR MATEN av Jon Ståle Ritland

ANTOLOGI 
10. EN STREK GJENNOM TYNGDEKRAFTEN av Joanna Rzadowska, Maria Dorothea Schrattenholz og Frøydis Sollid Simonsen (red.)

I mars fikk jeg endelig lest meg gjennom En strek gjennom tyngdekraften. Jeg likte best tekstene til Bjørn Vatne, Morten Langeland og Kristoffer Ringerike, og var dermed langt på vei enig med anmelderen i BLA. Lanseringsfest for antologien finner forøvrig sted på Blå den 11. april kl. 19. Det blir en samtale om sci-fi, og opplesninger fra antologien (bl.a. av meg). Sees vi? 

Ellers leste jeg ikke noe eksepsjonelt bra i mars. Tenker fortsatt på Klara Hvebergs Lene din ensomhet langsomt mot min, som jeg leste i februar, og det er kanskje ikke rart da at alt annet ikke føles som noe annet enn helt ok. For å være helt ærlig var det flere bøker denne måneden jeg fint kunne ha levd uten å ha lest. Å vanne blomster om kvelden f.eks. Jeg plukket den opp fordi Cathrine Krøger skrev så godt om den, men det skulle jeg aldri ha gjort. En fem hundre sider gørrkjedelig løkkeskriftroman fylt av klisjeer om franskmenn (er det et eneste av de fem-seks-syv ekteparene i romanen hvor minst én halvdel av paret ikke har en elsker på si?!). Herregud. Jeg FATTER ikke begeistringen. Den er blitt kalt "verdens vakreste roman". Wtf. Hvis jeg (i det hele tatt) skulle brukt en slik beskrivelse om en roman, ville det vært om Lene din ensomhet langsomt mot min. 

Men nå har jeg spydd så mye eder og galle, at jeg skal la være å nevne de andre bøkene jeg også kunne ha levd uten. Jeg kan heller nevne at den beste boka jeg leste i mars ikke er på lista, siden det er en barnebok*, The Lorax av Dr. Seuss. 

Som i februar, leste jeg i mars hele tre mannlige forfattere. En av dem (Steinar Sagen) var riktignok bare en bi-forfatter (i Fra ligging til legging), og en annen (Jens Olai Jenssen) skrev om kvinnesakskvinnen Katti Anker Møller. Men gjett hva jeg gjorde denne uka: Jeg lånte både Fernando Pessoa og Jorge Luis Borges på biblioteket, så nå skal det bli andre boller! Forøvrig har jeg foreldrepermisjon nå. Det sies man skal sove når babyen sover, og hvis ikke man sover, er det da man skal ta klesvasken, men jeg leser heller bøker. 

God lesepåske når den tid kommer!

*I realiteten leser jeg mange flere bøker i måneden enn jeg lister opp, da listene mine aldri inkluderer de femten, tjue nye barnebøkene T og jeg leser oss gjennom hver måned.