Arctic Dreams av Barry Lopez foran en nymalt stuevegg – som
tilfeldigvis er malt i fargen "Nordisk hav". |
Sukkerrør
torsdag 17. oktober 2024
Mer mann i monitor VII
torsdag 3. oktober 2024
Bøker lest i september: Arktiske drømmer og norske menn
1. VERDA MI SMELTAR av Line Nagell Ylvisåker
2. STORE KONGENSGADE 23 av Søren Ulrik Thomsen
PROSA
3. VINGEBELASTNING av Helga Flatland
POESI
4. I TIDENS LØP av Hanna Resvoll-Holmsen
Er september min yndligsmåned? Den må i hvert fall være en av topp 3.
Blant hendelser av det litterære slaget kan nevnes at jeg deltok i en panelsamtale på Deichman Tøyen i regi av Legenes klimaaksjon. Jeg leste litt fra De jordbundne, hvis hovedperson kan tenkes å ha en fødselsdepresjon – eller har hun egentlig det? Er det ikke snarere den økologiske krisen som tærer på den mentale helsen? Who knows! Den som leser, får avgjøre selv. Fint å være med på, var det i hvert fall.
En annen ting jeg var med på (riktignok som publikum, ikke deltager) var lanseringen av Brynjulf Jung Tjønns nye diktsamling Norsk kjærleik på Vega. Etterpå så vi oppsetningen av Kvit, norsk mann, som jeg er glad jeg fikk med meg, selv om jeg synes stykket var litt vel gjentagende.
Ellers har jeg skrevet en del, og byttet fra et skriveprosjekt til et annet. Jeg har forferdelig mange bøker i stabler som bare venter på å bli lest ferdig, men det har vært så mange epler og pærer å plukke, husvegger å male, turer å gå. Nå leser jeg imidlertid Barry Lopez' Arctic Dreams, og jeg elsker den. Apropos Arktis, Verda mi smeltar av Line Nagell Ylvisåker anbefales! En god blanding av forfatterens egne opplevelser av hvordan det er å bo i Longyearbyen, og andres. Interessant og lærerik om Svalbard, selv om jeg savner et dypere dykk etter hvorfor folk må bo i Longyearbyen. Det står jo ganske mye annet på spill i Longyearbyen enn i en hvilken som helst bygd på fastlandet som er truet av fraflytning. Men kanskje det står mer om det i Annleislandet Svalbard: små liv i storpolitikken som jeg faktisk har liggende på skrivepulten. Undertittelen lover i hvert fall bra for det.
Senere i oktober reiser jeg til Kristiansand for å delta på Bokdager på Sørlandet. Da skal jeg få sett Kunstsilo, og! Det gleder jeg meg til.
En ting jeg gjorde når jeg ikke leste var å dra på stranda med barn og hund. 10/10 |
Brukte store deler av av september på å male huset. |
Boka mi på Nesodden bibliotek. |
onsdag 11. september 2024
Mer mann i monitor VI
Hvor mange ganger har jeg ikke lest om unge menns første møte med en dame som ikke er moren deres. (Beatles, jeg ser på deg.) |
søndag 8. september 2024
Bøker lest i august: På tømmerveien
En kjempeinteressant bok jeg leste på Norsk vegmuseum* mens barna lekte med biler. |
Fint dikt av Hans Børli, lest i ovennevnte bok. |
Familiens andre andrebok kom ut i august. |
*Altså, 10/10 til Norsk vegmuseum! Vi dro til Lillehammer i ens ærend å besøke museet. Enhver unnskyldning til å dra dit er for meg velkommen. Jeg tenkte å, da kan vi kanskje dra på Bjerkebæk den andre dagen, men nei, vegmuseet var så gøy at vi måtte dra dit to dager på rad. Hvem hadde det gøyest, barna eller de voksne? Jeg vet ikke, det er ikke godt å si! Endelig fikk jeg se en ekte tunnelboremaskin!
fredag 16. august 2024
torsdag 8. august 2024
Bøker lest i juli: Klassereiser og sjøen
Bortkastet tid? |
Utsikt fra en av kystledhyttene til Oslofjorden Friluftsråd. |
Bilde av en veldig spennende bok og en sklie jeg omsider turte å prøve, og som, når jeg først hadde begynt å skli i, bare ville skli enda en gang og så enda en gang osv. |
Krabbefiske på Borøya, hvor jeg forøvrig ikke fikk lest noe annet enn barnebøker. |
En bok jeg leste i like før et bad på Tjuvholmen. |
2. ELOISE av Kay Thompson
3. HALVT av Marjam Idriss
5. IGGY av Edy Poppy
6. SIGNOR HOFFMAN av Eduardo Halfon
onsdag 17. juli 2024
Mer mann i monitor V
Jeg kan le litt av de mannete tingene i teksten, for så straks, i neste øyeblikk, igjen dras inn i observasjonene til hovedpersonen, som han forøvrig forteller med en helt riktig distanse. Her skal dere likevel få se, siden dette tross alt er et Mer mann i monitor-innlegg:
Allerede på første side sammenlignes havet med "en naken og blendende nabodame". |
"Men da jeg så hvordan hun stakk en hånd under..." er begynnelsen av denne mannete setningen. |
Jada, jada, du stod der halvnaken da du åpnet døra for ei dame. |
Hva kan det være mon tro, det samme hun kanskje tenkte som deg. |
Dette sitatet bet jeg meg merke i ikke fordi det var spesielt mannete, men fordi det beskriver en baby i bæretøy, og det er jo litt fint. |
LANGT avsnitt om porno. |
Etterfulgt av planer om litt røft runking. |
Ville en kvinne skrevet "På en hylle sto det fullt av parfymer og kremer og lotioner som kvinner bruker"? Nei? Eller tar jeg feil? |
tirsdag 2. juli 2024
Mer mann i monitor IV
Hvordan går det egentlig med målet mitt om å lese minst 44 bøker skrevet av menn? Etter å ha lest ferdig David Nicholls Day One i går, ligger tallet på elleve. Jeg er altså så mye som tre fjerdedeler unna å nå målet. Hjelp.
Som sagt fullførte jeg bare to bøker i juni, hvorav begge var bøker skrevet av kvinner. MEN jeg leste faktisk også One Day, jeg bare ble ikke ferdig med den før i går. En nokså atypisk bok for meg å plukke opp, men etter å ha sett serien på Netflix, som jeg bare må innrømme at jeg elsket (men hvem vet om det også var fordi Leo Woodall som spiller Dexter er helt sinnsykt pen), leste jeg altså boka. Da så jeg også at jeg hadde skrevet boka ned i min skal lese-liste for flere år siden, gudene vet hvorfor. Jeg vet ikke om jeg fikk så mye ut av å lese den, siden den lå så nær serien ble det mer som en slags reprise. Jeg synes imidlertid ikke den var så veldig mannete, og klarte å lese den uten å bli noe spesielt irritert på hvordan den var skrevet. (Dexter Mayhew, bokas mannlige hovedkarakter, var riktignok veldig opptatt av kvinner, men det var jo meningen, og jeg synes den kvinnelige hovedkarakteren i boka, Emma Morley, veide godt opp for den mannlige.) One Day var jo en kjærlighetsroman med veldig mange følelser, og noen vil kanskje si at det ikke er så veldig mannete? Jeg mener å ha lest i et intervju med Helene Uri om hennes nye bok, Jeg naken drakk, at følelser er noe flere kvinner skriver om enn menn. I boka har hun nemlig skrevet om resultatene fra da hun, med digitale metoder, undersøkte om menn og kvinner faktisk skriver forskjellig. Meget interessant, og jeg skal definitivt lese boka (og dermed lese enda en bok skrevet av en kvinne - på bekostning av en mann!). Vil jeg da få vite om jeg er helt på jordet når jeg foretrekker bøker skrevet av kvinner, eller er det noe i det at det finnes mannete litteratur? Den som leser får se!