onsdag 1. mars 2023

Algarve og Keiseren av Portugalia (Litteratur i februar)

PROSA 
1. KEISEREN AV PORTUGALIA av Selma Lagerlöf
2. DIAMANTKVELDER av Hilde Rød-Larsen
3. EXCITING TIMES av Naoise Dolan

SAKPROSA
4. HEIM av Ingrid Z. Aanestad
5. THINGS I DON'T WANT TO KNOW av Deborah Levy


Befinner meg for øyeblikket i Algarve, hvor jeg vasser i havet, skriver (!), spiller minigolf og lager bacalao. Jeg tror jeg har lest én bok i løpet av de snart to ukene vi har vært her, nemlig Things I Don't Want To Know. Jeg leste Levys The Cost Of Living for et par år siden, og visste ikke da at det var bok nummer to i en memoartrilogi. Jeg visste det ikke før jeg leste Things I Don't Want To Know, som er den første boka i trilogien. Ikke at det gjorde noe, for begge bøkene står godt for seg selv. Jeg likte Things I Don't Want To Know veldig godt, men elsket The Cost Of Living. Jeg har ennå ikke glemt Levys møte med Silver. 

Videre skal jeg fatte meg i korthet: Keiseren av Portugalia var den beste boka jeg leste i februar. Diamantkvelder var en positiv overraskelse. Exciting Times var lett og skarp på en gang - for meg en god underholdningsroman. Les den hvis du liker Sally Rooney, blunk, blunk. 

I februar leste jeg ingen (!!!) menn. Er det bare å gi opp og omfavne realitetene? At kvinner skriver, om ikke best, så mest interessant?


E og jeg vasser i Atlanterhavet. 

T og jeg leser Torbjørn Egner.

FOR en roman!!!



onsdag 1. februar 2023

"Sometimes I thought the war was just a dreary myth -- to save electricity, perhaps." (Litteratur i januar)

Utdrag fra A Touch of Mistletoe. 

Tobie og Beauty. 



PROSA

1. SOMMERTID av Hilde Rød-Larsen
2. A TOUCH OF MISTLETOE av Barbara Comyns 
3. ALT DET LYSE OG ALT DET MØRKE av Brynjulf Jung Tjønn
4. TERRITORY OF LIGHT av Yuko Tsushima
5. CHINA IRONS EVENTYR av Gabriela Cabezón Cámara
6. BOKEN OM TILIA av Silje Aanes Fagerlund

POESI 
7. PROFETEN av Kahlil Gibran 

SAKPROSA
8. ROOMS OF THEIR OWN av Alex Johnson


Jeg kom over et dikt kalt "Om barn" på Facebook, en gammel kjenning hadde postet det på veggen sin, hun skrev hun hadde lest det opp i konfirmasjonen sin, og jeg syntes det var så fint at jeg straks leste det igjen, og enda en gang, og lånte boken teksten var et utdrag fra, Profeten av Kahlil Gibran. Boka har stadig dukket opp på radaren min, men jeg har aldri giddet å undersøke den nærmere eller tenkt på å lese den før nå. Jeg skjønte etterhvert at diktet var svært kjent; i en artikkel som dukket opp da jeg søkte etter diktet og forfatteren, ble det til og med beskrevet som banalt og svulstig, men det endret ikke noe på hva jeg syntes om det. Jeg synes ikke jeg har lest noe som beskriver barn bedre enn det diktet. Kanskje er det banalt og svulstig, men jeg syntes det var så fint likevel. Boka var forøvrig nydelig, med flere vers jeg leste om igjen. Jeg fant også ut at Ole Paus og Ketil Bjørnstad har laget en hel plate hvor boka er lest inn med musikk til, som jeg har hørt på flere ganger allerede. Velkommen etter, liksom. 

Den beste romanen jeg leste i januar, var imidlertid Territory of Light. Boka er kort, og består av tolv kapitler. Hvert kapittel ble originalt publisert hvert for seg, i et tidsskrift, måned for måned i løpet av et år. Jeg ble fanget av den fine prosaen, og drevet fremover av uventede vendinger, en undring over hvordan det skulle gå med hovedpersonen og den tre år gamle datteren hennes i den nye leiligheten. Romanen fanger det komplekse ved morsrollen. En gang hadde jeg og hun jeg bodde med, to fosterkatter boende hos oss. De to fosterkattene var mor og datter, men datteren var blitt så gammel at verken moren eller datteren trengte hverandre lenger. Mens datteren føk rundt, mer eller mindre likegyldig til morens misbilligelse, var moren synlig lei av datteren. Moren hveste og viste tydelig forakt hver gang datteren var i nærheten. Det gjaldt å finne et hjem til i hvert fall én av dem så fort som mulig, slik at de skulle slippe å gå oppi hverandre lenger. Jeg tenkte mye på de to kattene da jeg leste Territory of Light, selv om moren helt klart elsker, og er i stand til å ta vare på, datteren etter at ektemannen har bestemt seg for å forlate dem. 

Helt tilfeldig ble det til at jeg leste flere bøker om mennesker med barn som blir forlatt av en partner. I A Touch of Mistletoe blir hovedpersonen Vicky forlatt av ektemannen etter at en bombe smadrer huset deres. Han klarer rett og slett ikke å leve livet som før lenger, og reiser sin kos til Amerika. I Boken om Tilia blir hovedpersonen forlatt av kjæresten like etter at hun blir gravid, men hun bestemmer seg for å få barnet likevel, det er ingenting som kan endre på det. Alt det lyse og alt det mørke handler om Vibeke som vokser opp med faren sin, som så forlater henne, slik at hun må tilbringe resten av barndommen hos sin tante, og når hun selv får et barn, som tenåring, må hun til slutt gi barnet fra seg fordi hun selv ikke er i stand til å ta vare på det. I China Irons eventyr, føder tenåringsjenta China Irons to barn før hun rømmer over pampasen med hunden Stjærne og skotske Liz. Selv er hun foreldreløs. Og i Sommertid handler det om et middelaldrende ektepar med knuter på tråden, han er nettopp blitt pensjonist og det er mange år siden han forlot kone og barn til fordel for den yngre kvinnen han nå er gift med, som for lengst er passert femti. Forøvrig en nokså kjedelig bok, som jeg ærlig må innrømme at jeg bare plukket opp i påvente om at biblioteket skulle få inn Diamantkvelder

Den observante leser har kanskje allerede lagt merke til det imponerende antallet mannlige forfattere jeg har lest denne måneden, hele tre stykker. Klapp på skulderen til meg! Fortsette det slik, vil jeg kanskje oppnå en 50/50-fordeling når året er over. Eller, hvem er det jeg forsøker å lure. Jeg er midt i Keiseren av Potugalia, og nå vil jeg bare lese Selma Lagerlöf resten av året. 

søndag 1. januar 2023

Litteraturåret 2022

Nok et leseår er over! Det er allerede januar, så jeg skal ikke dvele for lenge ved det som var. 65 bøker skrevet av kvinner, 21 bøker skrevet av menn. To av bøkene var skrevet av to forfattere, hvor den ene var en mann og den andre en kvinne (Fra ligging til legging og biografien om Katti Anker Møller). Hvis jeg inkluderer dem, blir det en kvinneandel på over 75 %. Det ble altså litt færre kvinner og litt flere menn enn i fjor. 

I år har jeg ikke kommet på noen litterære nyttårsforsetter, annet enn å forsøke å lese flere av bøkene jeg allerede har i hylla. 

Godt nytt leseår!



Beste norske 

Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg.
"Verdens vakreste bok", ble det skrevet om hypen Å vanne blomster om kvelden. Jeg ville heller satt den merkelappen på Lene din ensomhet langsomt mot min. Jeg leste den til og med TO ganger fordi den var så fin å være i. 
Boblere: Marianegropen av Ida Lødemel Tvedt, Hvordan er det å være voksen? av Anna Fiske. 


Beste debutbok
Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg.
Bobler: Marianegropen av Ida Lødemel Tvedt.

Utdrag fra Lene din ensomhet
langsomt mot min. 


Den beste boka som stod i hylla i årevis uten at jeg fikk lest dem før i år
Fuglenes anatomi av Merethe Lindstrøm. 


Årets skuffelse

Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin.
Cathrine Krøger gav boka en sekser. Da ble jeg nysgjerrig. Men så var det bare en helt alminnelig sviske av en løkkeskriftroman. Altså, boka handler om noen som har mistet et barn i en brann, men det eneste boka gjør, er å forskjønne sorgen til hovedpersonen og få at til å handle om romantisk kjærlighet. Dessuten har hver eneste karakter i boka minst én utenomekteskapelig affære, hvor fransk klisjé er ikke det. Usj. 
Boblere: Mannen fra Milano av Marit Tusvik, Uroens bok av Fernando Pessoa, Inne i speilsalen av Liv Strömquist. 



Årets novellesamling 
Fattige skjæbner av Sigrid Undset. 
Bobler: Kitchen Curse av Eka Kurniawan.


Årets dårligste 
du fucker med hjertet mitt nå av Alexander Fallo. 
Jeg blir sur bare jeg tenker på denne boka. SØPPEL, er alt jeg har å si.


Årets bok skrevet av en mannlig forfatter 
Kvit, norsk mann av Brynjulf Jung Tjønn. 
Bobler: En tid for å leve av Jan Kjærstad.


Årets biografi 
Katti Anker Møller - en biografi av Jens Olai Jenssen og Elisabeth Lønnå.


Årets sakprosa
Marianegropen av Ida Lødemel Tvedt
Boblere: Hvordan er det å være voksen? av Anna Fiske, Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof. 


En bra barnebok vi leste flere
ganger i år. 


Beste klassiker 

Löwensköld-trilogien av Selma Lagerlöf. 


Årets pageturner
 
Boy Parts av Eliza Clarke.
Bobler: House of Hearts av Francesca Lia Block. 


Beste poesi
Vinteroppskrifter fra kollektivet av Louise Glück.
Boblere: Kvit, norsk mann av Brunjulf Jung Tjønn, Karbonforbindelser av Jon Ståle Ritland, Melanin hvitere enn blekemiddel av Sumaya Jirde Ali. 


Årets oppdagelse 
Selma Lagerlöf, selv om hun strengt tatt ikke er helt ny. Da jeg gikk på Steinerskolen som barn var det høytopplesning fra Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige. Vi farget og tovet vår egen Nils  ridende på en flyvende gås. Men akk, det er så lenge siden at jeg regner årets lesning av Selma Lagerlöf som en ny oppdagelse. 
Bobler: Camino forlag. Leste Slemme piker av Camila Sosa Villada i sommer og ble veldig begeistret. Etter det leste jeg flere bøker fra Camino, og det var et frisk pust i lesningen. Sjekk dem ut!


Årets gjenlesning 

Dept. of Speculation av Jenny Offill. 


Årets enkeltdikt 
Hentet av Johann Grip. Å, jeg elsker dette diktet!



Vidunderlige ting i livet som ikke er
bøker I: Hester!



Årets barnebok 

Hvordan er det å være voksen? av Anna Fiske.
Jeg elsker denne boka, og selv om jeg har lest den mange ganger i år, er jeg enda ikke lei. Jeg blir like rørt hver eneste gang; ikke nødvendigvis av det samme avsnittet som sist, men et annet. Jeg synes Anna Fiske med denne boka har fanget noe av det helt essensielle ved å leve. 


Vidunderlige ting i livet som ikke er bøker II:
Å lete etter modne maiskolber sammen med T.


Årets roman
Charlotte Löwensköld av Selma Lagerlöf og Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg. 

lørdag 31. desember 2022

Litteratur i oktober, november og desember

PROSA
1. EN TID FOR Å LEVE av Jan Kjærstad

SAKPROSA

2. VI PUSTER FORTSATT av Yohan Shanmugaratnam
3. RASISMENS POETIKK av Guro Sibeko
4. NORSK NOK? av Mala Naveen (red.) 
5. IKKJE VER REDD SÅNNE SOM MEG av Sumaya Jirde Ali

POESI 
6. MELANIN HVITERE ENN BLEKEMIDDEL av Sumaya Jirde Ali 


Tre måneders oppsummering på én gang! Veldig tregt, men jeg klarte det i hvert fall før året er omme. Jeg har nesten ikke lest noen romaner, men fortsatte tråden fra september og leste en del sakprosa om rasisme og hvordan det er å være flerkulturell i Norge. Så skjedde hendelsen med Atle Antonsen midt oppi det hele. Fy faen, så mye dritt Sumaya Jirde Ali har fått etter seg. Jeg leste hennes diktsamling Melanin hvitere enn blekemiddel, som det også var en del utdrag fra i antologien Norsk nok? En nydelig diktsamling! Håper å få lese mye mer fra henne. Ellers synes jeg alle som tror det foregår lite rasisme i Norge burde lese Guro Sibekos Rasismens poetikk (eller/og Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof). 

En av grunnene til at jeg ikke fikk lest så mye de tre siste månedene, var at jeg en lørdag brukte åtte timer på teateret for å se Kjersti Horns oppsetning av Kristin Lavransdotter. Det var vel anvendte åtte timer, for stykket var helt fantastisk! Etter min mening er romanen like aktuell i dag som i 1922, og det klarte stykket å få fram. Elsket Sara Khorami som Kristin, de iranske (?) sangene og at det ikke var en serk å se, enda teksten ikke var blitt endret fra originalen (bortsett fra at den var oversatt til nynorsk, vel og merke). Jeg elsket stykket, og kan ikke få anbefale det nok. Det er satt opp flere visninger på nyåret, så man har fortsatt sjansen til å se det! Her kan man lese et intervju som Sigrid Undset-selskapet har gjort med Sara Khorami og Preben Hodneland som hhv. spiller Kristin og Erlend. 

På en av trilleturene hørte jeg på podcasten The Celebrity Memoir Bookclub. Ja, jeg hørte på episodene om Portia de Rossis Unbearable Lightness, og jeg lo høyt! Hør på de to episodene om de Rossis bok hvis du, som jeg, HATER bøker om folks liv med anoreksi. 

I skrivende stund er jeg midt i Barbara Comyns A Touch of Mistletoe. Forordet til nyutgivelsen er faktisk skrevet av Megan Nolan. Jeg synes ikke det var et spesielt bra forord, det bar preg av å være for mye handlingsreferat. Akkurat som Blanche og Vicky i romanen, nøt jeg nylig en roast dinner med yorkshirepudding. Befinner meg i nemlig Yorkshire, ikke så langt fra søstrene Brontës hjem faktisk. Jeg må besøke det en gang, og Michel Montaignes skrivetårn i Frankrike. Fikk Rooms of Their Own av Alex Johnson til jul, hvor det bakerst var en liste over forfatterhjem og skrivesteder man kunne besøke. Apropos, jeg ble og nysgjerrig på Rothko Chapel i Texas etter å ha lest om det En tid for å leve. Hvis jeg en dag befinner meg på de kantene, skal jeg ta en visitt. 

Vi får se om jeg rekker en oppsummering av hele bokåret før året er over. Godt nyttår!



En av grunnene til at jeg ikke fikk
 lest så mye de tre siste månedene: Jeg
 fikk meg en hest på fôr. 


En annen grunn til at jeg ikke fikk
lest så mye: Det kom snø, og
hvem vil være inne da?!?

Et fint utdrag fra Melanin hvitere enn
 blekemiddel. 

En tilfeldig bok jeg leste mens Erlend
og jeg hang i barneavdelingen på biblioteket. 

En annen tilfeldig bok jeg leste mens
Erlend og jeg hang i barneavdelingen på
 biblioteket. Jeg må si at jeg ikke er spesielt begeistret
for denne serien av biografiske bøker for barn. 

søndag 16. oktober 2022

Litt litteratur fra september

PROSA
1. HVA HUN KLAGER OVER NÅR HUN KLAGER OVER HUSARBEIDET av Heidi Linde

POESI

2. KVIT, NORSK MANN av Brynjulf Jung Tjønn

SAKPROSA

3. EG SNAKKAR OM DET HEILE TIDA av Camara Lundestad Joof


Ugh, jeg har befunnet meg, og befinner meg fortsatt, i en lesetørke. I september leste jeg bare tre bøker, og det går ikke noe særlig bedre nå i oktober. Halvhjertet leser jeg meg gjennom en YA-roman på mobilen mens jeg ammer babyen om kvelden. Ellers leser jeg en sakprosabok om dyreetikk, bare fordi den tilfeldigvis ligger i bagasjedelen under trillevogna. Tips til bøker som kan gi meg leselysten tilbake mottas med stor takk! 

I det minste likte jeg de fleste bøkene jeg leste i september (jeg kan røpe at ingen av dem var en roman). Begge bøkene om rasisme var (dels) gjenkjennelige og anbefales. Les bare dette diktet fra Kvit, norsk mann: 


i eit bryllaup kjem brura sin far 
bort til meg og spør 
where are you from? 

eg svarar 
at eg er norsk
at eg er adoptert fra sør-korea 
men har vakse opp nesten heile livet
på ein gard på vestlandet

han spør meg 
om eg trivst 
med å bu 
i norge

lørdag 3. september 2022

Litteratur i august

Baby, bok og Bokmagasinet. 

Hygget meg på hagefest. 


POESI
1. NATTNØD av Aina Villanger 
2. DESPERASJONSANIMASJON av Silje Linge Haaland
3. MENNESKEDAGAR av Kjartan Hatløy
4. VÅREN ER EN GAMMEL MANN av Annabelle Despard

PROSA
5. UROENS BOK av Fernando Pessoa 
6. VAKRE VINDUER av James Noël
7. DEPT. OF SPECULATION av Jenny Offill
8. BOY PARTS av Eliza Clark 


I august leste jeg endelig ut Uroens bok etter å ha balet med den siden i våres. Å, fy faen. Paulo Coelho for kultureliten. Jeg orker ikke (men så orket jeg visst likevel, ugh). Vakre vinduer var dessverre også en skuffelse, etter så mye annet spennende og leseverdig fra Camino. Håper den bare er unntaket som bekrefter regelen. 

Dept. of Speculation leste jeg for andre gang, og jeg elsket den enda mer denne gangen! Det er imponerende (og helt nydelig) hvordan Jenny Offill får sagt så mye på bare et avsnitt med to-tre setninger. Wow, liksom. 

Av nye bøker gjorde Boy Parts mest inntrykk. "American Psycho, just for hot girls", som det står på Goodreads. En veldig god beskrivelse, til tross for at jeg aldri har lest American Psycho (men jeg har lest masse annet av Bret Easton Ellis, og etter at jeg hadde lest ferdig Boy Parts, ble jeg faktisk så nysgjerrig på American Psycho at jeg måtte se filmen, så jeg kan vel (trygt?) si jeg skjønne tegninga). Ellers minnet boka meg veldig om HBO-serien "I May Destroy You", mest på grunn av vennegjengen i begge verkene; alle hater og er slemme med hverandre, jeg fatter ikke hvorfor de gidder å henge sammen. Same kind of energy. 

Jeg fikk en kortvarig litterær hangover etter å ha lest Boy Parts, hvor jeg ikke klarte å sette meg ned med noen annen bok, men nå er den delvis kurert ved hjelp av Franzens Crossroads. Ønsker likevel tips til bøker i samme oppslukende gate som Boy Parts. Kommentarfeltet ligger åpent! ;) 

tirsdag 2. august 2022

Litteratur i juli: Oversatte romaner og ørken noir

POESI
1. ONKEL ARNE OG MÅNEN av Aina Villanger 
2. VINTEROPPSKRIFTER FRA KOLLEKTIVET av Louise Glück 
3. LA OSS ALDRI GLEMME HVOR GODT DET ER Å LEVE av Sarah Zahid 
4. LA av Geir Halnes
5. VÅRE SÅR I HOGSTFLATEN RENSE OVERGI BLANKE TRÆR BLOMSTRE OPP I DØDSRATEN HVISK NAVNET UT HER av Kristin Berget 

Jordmunn handler om ei jente som blir 
synsk når hun spiser jord. Anbefales!

PROSA
6. SLEMME PIKER av Camila Sosa Villada
7. THE SWIMMERS av Marian Womack 
8. FARVEL, COLOMBUS av Philip Roth 
9. SOMMEREN MAMMA HADDE GRØNNE ØYNE av Tatiana Ţîbuleac
10. MR FOX av Helen Oyeyemi
11. HOUSE OF HEARTS av Francesca Lia Block 
12. JORDMUNN av Dolores Reyes 

SAKPROSA
13. TEN WAYS TO DESTROY THE IMAGINATION OF YOUR CHILD av Anthony Esolen 


I juli fikk jeg, via bokklubben til Gullberg & Bostadløkkeni hende Slemme piker fra Camino forlag, og den likte jeg så godt at jeg etterpå måtte sjekke ut flere av bøkene til Camino. Det angrer jeg ikke på, for det ble det mye forfriskende lesning ut av: en roman av en rumensk forfatter (Sommeren mamma hadde grønne øyne), en sprø, fantasifull, argentinsk krim (!!!) (Jordmunn),  og nå leser jeg den fjerde boka derfra, Vakre vinduer av James Noël, en roman fra Haiti. Skikkelig digg å lese noe helt annet enn det jeg pleier å lese. Camino har forøvrig en egen bokhandel i Fredrikstad, dit må jeg ta turen innom en dag. 

Ellers i juli leste jeg Francesca Lia Blocks første (?) voksenroman, House of Hearts, og jeg elsket den, til tross for at det var en krim (kunne riktignok spart meg for oppklaringen på slutten der, for hvem trenger egentlig svaret på alt?). Skikkelig uggen sørvest-amerikansk ørkenstemning. Jeg lot meg også begeistre av Helen Oyeyemi. Leste Gingerbread for noen år siden, som jeg ikke likte, men Mr Fox var ikke noe annet enn helt vidunderlig! Det var noe veldig Barbara Comynsk over den, så nå gleder jeg meg til å ta fatt på resten av forfatterskapet til Oyeyemi. Som vanlig en fryd å lese diktene til Glück. 

Tre menn leste jeg i juli. Mannen prøver å få meg til å lese Hernan Diaz' In the Distance, som faktisk foregår i ørkenen, men vi får nå se.

søndag 3. juli 2022

Litteratur i juni

ESSAY 
1. MARIANEGROPEN av Ida Lødemel Tvedt 

SAKPROSA
2. WHY WOMEN READ FICTION av Helen Taylor

PROSA

3. ANNA SVÄRD av Selma Lagerlöf
4. A LOVER'S DISCOURSE av Xialou Guo

POESI
5. NÅR JEG DRIKKER av Martin Svedman 
6. TRÅDER AV TÅRER av Maud Angelica Behn 
7. SKOGEN DEN GRØNNE av Ruth Lillegraven
8. DU FUCKER MED HJERTET MITT NÅ av Alexander Fallo


T og jeg leser Each Peach Pear
 Plum
av Allan og Janet Ahlberg. 



Det aller beste jeg leste i juni var uten tvil essaysamlingen Marianegropen. Jeg leste først Ida Lødemel Tvedt i Vagant, et essay om René Girard, og ble interessert i å lese mer - av både Girard og Lødemel Tvedt. Jeg har ikke lest essaysamlinger på en lang stund (I dunno why), men da jeg leste Marianegropen husket jeg hvor mye jeg elsker essays - i hvert fall når de er så gode som i den nevnte samlingen. Jeg var solgt helt fra første avsnitt: Å ha vært et barn er som å ha vært full på en fest der de andre var edru. Vi vet at vi var der, at vi var hemningsløse og oppmerksomhetssyke, men husker kun bruddstykker og stillbilder. Bare de sobre voksne har tilgang til dem vi var den gangen, hva vi gjorde og hvordan vi uttrykte oss. Kanskje er det derfor vi resten av livet hjemsøkes av en slags eksistensiell fylleangst. 

Ellers leste jeg siste roman i Lagerlöfs Löwensköld-trilogi. Jeg er rystet over slutten. Rystet, sier jeg. For en grusom slutt og for noen grusomme mennesker. 

Grusomt mye ræl leste jeg også i juni, men det trenger vi ikke gå nærmere inn på, for jeg vil heller lese videre i Slemme piker av Camila Sosa Villada. God sommer, dere!