Litteratur i mai: Syriner, slippfester på Bingen bok og bøker om vold i nære relasjoner

PROSA
1. FRANNY AND ZOOEY av J. D. Salinger 
2. GATER JEG HAR LEVD av Nikolai Torgersen
3. LYKKELIGE ER DE LYKKELIGE av Yasmina Reza 
4. JEG LENGTER ETTER SKIPSKATASTROFER OG PLUTSELIG DØD av Hilde Charlotte Blomberg 
5. BIG KISS, BYE-BYE av Claire-Louise Bennett 
6. RADICAL av Xiaolu Guo
7. JOHANNE DEN VANVITTIGE av Sunniva Lye Axelsen 
8. DETALJENE av Ia Genberg 

Mai ble avslutta med et 31 kilometer langt terrengløp, en ridetime og et bad i havet. Kanskje er det derfor jeg starter juni både lemster og forkjøla. Jeg følte mai varte lenge, ikke fordi det var en fæl tid, snarere tvert i mot, det skyldes nok at den var så begivenhetsrik. Det ble holdt slippfest for Adventfjorden på Bingen bok, jeg traff mange (hyggelige) mennesker, jeg fikk en ny roman antatt og jeg mottok et arbeidsstipend. Heldige jeg! I tillegg blomstret tulipanene og frukttrærne, og på verandaen vokser det nå både egendyrkede erteplanter og tomatplanter. Og likevel ble det tid til lesning! (Selvfølgelig, det er alltid tid til lesning.) Jeg hadde et gledelig gjensyn med Xiaolu Guo, som jeg ikke har lest på mist ti år. Det fantes en gang en tid hvor jeg leste veldig mye av henne, i et annet liv, føles det nesten som! Det kunne vært et eget kapittel, den tiden jeg leste Xiaolu Guo, som i Ia Genbergs fantastiske roman Detaljene. Det er en sånn roman jeg (nesten) skulle ønske jeg hadde skrevet selv. Ellers digget jeg Big Kiss, Bye-Bye, en roman også full av detaljer. 

Johanne den vanvittige var helt klart den boka jeg likte minst. Boka beskrev vold i nære relasjoner mellom to heterofile par. I det ene paret var det mannen som var voldelig, i det andre paret var det kvinnen som var voldelig. Den voldelige mannen føltes som en pappfigur: Han var helt klart en skurk og ingenting annet. Det stod ingenting om hvordan han hadde blitt som han var blitt. Han var bare DEN VOLDELIGE MANNEN. Den voldelige kvinnen (Johanne) derimot, ble beskrevet med snert, og historien om henne ble en historie om vold som "empowerment". Hun hadde mange flere lag enn han. Sånne ting får det til å fullstendig vri seg inni meg. Den skjeve fremstillingen får det til å virke som om vold er bedre dersom den utøves av en kvinne fremfor en mann, ugh. Dessuten er det ingen menn som bare er den voldelige mannen. Alle har flere lag, alle kommer fra et sted, alle har sin bagasje, selv om det ikke unnskylder noe som helst. Den manglende beskrivelsen av mannen som en person med flere lag får meg til å tro at forfatteren har vært livredd for å victim-blame det kvinnelige offeret i romanen sin. Nei, den boka får et rungende NEI fra meg. 

Apropos voldelige ektefeller, nå leser jeg The Country Girls av Edna O'Brien, som jeg snart må legge bort siden jeg har lovet meg selv å lese Roadside Picnic før jeg skal delta på Kritikerseminaret på Lillehammer senere denne uka. Seminaret er en del av litteraturfestivalen og skal handle om sci-fi og annen sjangerlitteratur. 

Apropos sci-fi ble første nummer av tidsskriftet Cuadernos Calque, redigert av Marian Womack, publisert nå i mai. Der er novellen jeg opprinnelig skrev for antologien En strek gjennom tyngdekraften publisert på engelsk, oversatt av meg selv. Tittelen er fortsatt den samme! 

Nå gleder jeg meg til å reise på festival. Kanskje får jeg med meg et foredrag om Sigrid Undset også. 

Adventfjorden poserer med syriner. 

Villblomster. 

Det blir ny roman, kanskje til neste år?

Min redaktør og jeg i samtale på Bingen bok. 

En akeleie vi så i skogen. 

En bok jeg kjøpte på Bingen boks vårfest. 

En barnebok om Svalbard. 

En ormetunge. 

En annen kveld på Bingen bok: Amina Cain i samtale
med sin norske oversetter Julia Aagenæs Wiedlocha. Gleder
meg til å lese Ein hest om natta. 

For me, the creativity in the writing process is to keep the doors to the house open so as to be able to move in and out, and to travel back and forth, but not to be locked in a space stuffed with things. To be a good writer for me also means not to use up all one's resources, at least not in one book.
– Xiaolu Guo, Radical: A Life of My Own

Velkommen til lanseringsfest!

STED: BINGEN BOK, Storgata 36A (i Oslo, ja)
TID: Torsdag 21.5 kl. 18:30 (Dørene åpner 18:00)

“Svalbardi fundin” forteller islandske årbøker fra året 1194, fire dagers seilas unna, “nord i Havsbotn”. Like lenge tar det ikke for økologen Yngvild å komme seg til øyriket, hun reiser med passasjerfly. Hun ankommer våren på øyriket, rødsildren er i ferd med å blomstre, snart også svalbardvalmuen og polarflokken. Ærfuglene vralter langs veien, sledehundene bjeffer fra sine kennelbur. 

Fra forskningsstasjonens kontor er det utsikt til Adventfjorden, en åtte kilometer lang fjord, fire kilometer på det bredeste, en varm lomme i isødet, og det tettest befolkede området på øyriket jeg både elsker og hater. Polarmåker glir lydløst over sjøen, rødnebbternen ikke like så. Etter nesten åtte års tilblivelse kan jeg ønske velkommen til lanseringsfesten for romanen Adventfjorden!

Arrangementet vil finne sted i mai, ennå for tidlig til at blomstringen er i gang så langt nord, men fortvil ikke, vi skal være et annet sted, nemlig i den hyggelige feministiske bruktbokhandelen Bingen Bok i Storgata. Et steinkast unna Oslofjorden! Omgitt av kvinnelige forfattere, både døde og levende, blir det mingling, opplesning og en samtale mellom forfatter og redaktør. Det blir mulighet for både bokkjøp og noe godt i glasset, som ikke krever et eget klippekort for å få tak i (denne referansen tar du når du har lest boka).

Kom, kom!

Bøker om Arktis 5/12: Arktiske mysterier

Barna og jeg har lest Arktiske mysterier av Maria Philippa Rossi. Eller det vil si, eldstemann på snart sju år og jeg har lest boka, mens det ble litt for avansert for yngstemann på fire, som under lesningen stadig gikk til og fra, eller rett og slett sovnet. Riktignok av andre grunner enn hva som kunne finnes i det et annet familiemedlem sa forleden: "I'm fucking sick of the Arctic, it's insane how much research there is on the Arctic compared to other places." Bare så det er sagt, jeg parafraserer, og vedkommende har selv deltatt i et forskningsprosjekt om Arktis, riktignok av samfunnsvitenskapelig art, og ikke naturvitenskapelig, som jo er den delen av vitenskapen Arktiske mysterier først og fremst handler om. Her tildeles forskningsfelt hvert sitt kapittel, bygget opp rundt intervjuer med en forsker fra feltet. Et kapittel handler om geologi, et annet om is. I kapittelet om botanikk får vi høre om Hanna Resvoll-Holmsen, hurra for det! Hun har til og med fått sin egen tegning, av bokas illustratør Sara Boccaccini Meadows. Fint er det også at Svalbards flora er viet hele to sider med illustrasjoner, men når det er sagt må jeg si at det er utrolig mye hvitt i boka. Det er rett og slett bemerkelsesverdig mye flate hvor det ikke er noen ting, verken tegninger eller tekst. Jeg får den visuelle følelsen av å lese et skoleprosjekt hvor en elev forgjeves har forsøkt å fylle sidene, selv om innholdet jo er av et høyere nivå. Likevel føles noen av faktaboksene litt tilfeldige, som om de bare er i løs sammenheng med selve hovedteksten. I noen av boksene kommer forslag til forsøk barna kan gjøre selv hjemme, de er litt bedre. Jeg liker særlig forsøket med Snickers-baren for å illustrere hvordan en isbre fungerer i ulike temperaturer, og forsøket med to isbiter for å vise hvordan is smelter bare på overflaten, men boksen hvor man blir bedt om å google et visst dyreplankton for å se hvor romvesen-aktig det er, liker jeg ikke. Hvorfor ikke bare vise oss en tegning av dyret? Hvorfor må vi finne frem skjermen for å få vite det? Ellers et stort pluss for at Rossi skriver om folkeforskning i tillegg. Ja, du og jeg kan samle informasjon som kommer forskerne til gode. Vi kan alle bidra. For eksempel ved å melde inn om hvordan et jordskjelv føltes. 

En ting jeg savner er fuglene. Det kunne godt vært mer av dem, men det er kanskje mer et ønske enn en kritikk. Kritikk kunne heller forskerne fått. Hendelsen hvor en isbjørnunge ble drept av en isbjørnhann her forleden, fordi isbjørnungens mor var for svak til å beskytte ungen etter å ha blitt bedøvet av forskerne, er jo ikke første gang en isbjørn har dødd etter forskernes inngripen. "Uheldig engangstilfelle", du liksom. Selv har jeg vært med på å plukke planter på Svalbard, i forsknings øyemed, noe som ellers ikke er lov. Jeg synes vi bør snakke litt mer om hva vi tillater forskere å gjøre, selv om det kanskje er vanskelig å gjøre det i en barnebok om forskning. Man vil jo ikke skremme barna bort fra vitenskapen, tross alt. Spørsmålet er: Klarer denne boka å lokke barn til forskning? Jeg vet ikke! Noen ganger leser vi ting som vi ikke umiddelbart tenker på og snakker om, men som vi kanskje husker til siden, og det gjelder vel barn også. Jeg må innrømme at barna mine ikke er spesielt interessert i Arktis, og at det var jeg som tok med denne boka hjem. Arktiske mysterier får et lunkent tja fra oss alle, tror jeg. 

Her forventet jeg en illustrasjon av en niskinflaske, men den
kom aldri. Jeg ble så forvirret av mangelen på en illustrasjon at
jeg begynte å lure på om målebegeret til høyre var en
niskinflaske, men det er det jo ikke. 

Her får jeg lyst til å pirke og si at vi også er dyr. Hilsen biolog

Her nevnes pinnebrød, men hvem spiser pinnebrød i
sommerferien, egentlig? Det er jo bålmat, og bål er
ikke lov om sommeren. 

Her følger en illustrasjon over maten som blir
nevnt på foregående side, men jeg ser
ikke noe pinnebrød? Det får meg til å
spekulere i om illustratøren ikke aner hva
pinnebrød er for noe. 

Dette her er jo helt pinlig unøyaktig i en bok om forskning.
Forfatteren skriver at 20 % av verdens landområder er dekket av permafrost, men vi skal se for oss hele jordkloden? Mesteparten av jordkloden er jo hav! Jeg skjønner ikke at noen ikke har påpekt dette før boka gikk i trykken. 

To sider med planter. 

Her ser dere et eksempel på hvor mye luft det
er på sidene. 

Tegning av Hanna Resvoll-Holmsen. Hun ser
betydelig blidere ut på tegningen enn hun gjorde
 på originalbildet, syes jeg. 

Litteratur i april: Våren tramper / med sølete støvler / på teppet i vinterens bestestue

Sitat fra Fædrelandsvennens anmeldelse av Adventfjorden,
hvor jeg forresten fikk terningskast fem!

En bok jeg leste ute i april. 

Et dikt fra Mosestille. Kjerringrokk av Kjersti Ericsson. 

Et bilde jeg tok av skrivepulten min på Verdens bokdag. 

I april ble Adventfjorden utgitt, og jeg følte at jeg endelig kan si at jeg har et forfatterskap. Ikke nok med det, så har april vært full av lesing og skriving. Å, jeg leste så mye fint og bra, og det var gøy, gøy, gøy å skrive. Ellers var jeg på mitt første årsmøte med Norsk Forfattersentrum, og jeg leste på et arrangement med Splittet Kjerne. 

I mai blir det lanseringsfest for Adventfjorden på Bingen bok, nærmere bestemt torsdag 21. mai, klokka 18. Velkommen! 

PROSA 
1. JEG VAR LENGE DØD av Karl Ove Knausgård
2. VINTER I SOKCHO av Elisa Shua 
3. A SORCERESS COMES TO CALL av T. Kingfisher 
4. HAMNET av Maggie O'Farrell
5. KAMMAKARGATAN av Therese Bohman

POESI 
6. ALKEKONGERIKET av Kjersti Ericsson 
7. MOSESTILLE. KJERRINGROKK av Kjersti Ericsson
8. ORD I ARKTIS av Lisbeth Espenes 

ESSAYS (?)
9. THE BOOK av Mary Ruefle 
10. MY PRIVATE PROPERTY av Mary Ruefle 

"Adventfjorden" har kommet fra trykken!

Bøker om Arktis 4/12: Ord i Arktis

Ord i Arktis av Lisbeth Espenes er, ifølge forlaget, ikke en diktsamling om Arktis, men en samling dikt skrevet i Arktis. Jeg tenkte likevel at den egnet seg for min lille serie "Bøker om Arktis", tittelen nærmest ber om å bli lest som en bok om Arktis. (Når det er sagt trenger ikke ordet "Arktis" i seg selv å generere en slik lesning, bare tenk på romanen Kärlekens Antarktis av Sara Stridsberg, som ikke handler om Antarktis, i hvert fall ikke bokstavelig talt.) De fleste av diktene er riktignok stedløse, men innimellom dukker det opp dikt som henviser til steder i Arktis, bl.a. et dikt som heter "Skyen over Svalbard", som jeg synes er pussig, det er sjeldent én sky på himmelen, og i hvert fall ikke over hele Svalbard, vel? Videre kan jeg si at deler av diktet går slik: "Fjellene kveler meg / Menneskene kveler meg / Som skyen over himmelen / Vil jeg sveve av sted". Veldig plumpt og klisjéaktig, som stort sett hele samlingen er. I et annet dikt forekommer beskrivelsen "store høyder og dype daler". Som om ikke det er nok, inneholder samlingen to corona-dikt, som begge bekrefter min påstand om at alt som noensinne er skrevet om corona er gørrkjedelig. Det eneste fiktive jeg kommer på, hvor tilbakeblikk på corona ikke har vært kjedelig, er tv-serien The Pitt, men selv der eksisterer corona bare i korte flashbacks, og jeg tror at det er mer enn nok. Var det mer, ville det vært kjedelig. 

Litteratur i mars: Foredrag og folk som forsvinner

Påska er over, jeg leste Jeg var lenge død og hvor mye mer påskestemning kan man få av en bok som ikke er en krim? Eller, var det kanskje en krim? Dette kan jeg bare diskutere med folk som har lest boka, for jeg vil ikke røpe hva som skjer. Om selve ferien kan jeg si at jeg hørte kattugle og at det ble opptil flere middager spist ved bål. Om mars måned kan jeg si at den ble svært produktiv på skrivefronten. Jeg tenkte mye på både I Who Have Never Known Men og Madness, Rack and Honey. Jeg var på konsert med Jenny Hval på Vega, forrige gang jeg så henne var hun rockettothesky, det må være omtrent tjue år siden? Forøvrig er det verdt å nevne at hun har skrevet en roman som jeg leste på omtrent samme tid og som jeg fortsatt tenker på iblant, nemlig Perlebryggeriet. (Selv var jeg temmelig laber i min kritikk den gang, lite visste jeg at romanens bryggeri skulle feste seg på netthinnen.)

Nå er det april, hestehoven har sprunget ut for lengst, og Adventfjorden er straks å finne i bokhandelen. 

PROSA
1. I WHO HAVE NEVER KNOWN MEN av Jacqueline Harpman
2. DE STJERNEKYNDIGE av Vetle Lid Larssen
3. JEG HAR DET IKKE I MEG Å BLI KLASSEKONTAKT av Caroline K. Palonen
4. SANNINGSBERGET av Therese Bohman

SAKPROSA 
5. MADNESS, RACK AND HONEY av Mary Ruefle 

TEGNESERIE
6. ULTIMA THULE av Didrik Magnus-Andresen 

Et morsomt utdrag om Arktis fra Madness, Rack and Honey.

Teksten jeg skrev om Jeff Sebos The Moral Circle kom på
trykk i Klassekampen.