Litteratur i april: Undset-året mitt fortsetter

Undset-året mitt fortsetter: I april leste jeg enda en biografi om Undset. Ørjasæters biografi var veldig mye bedre enn Gidske Anderssons. (Ikke at det skal så mye til, i og med at Anderssons var fryktelig dårlig - ja, jeg skjønner ikke en gang at den ble utgitt?) I tillegg leste jeg to av Undsets middelalderromaner før-Kristin Lavransdatter. Voldsomme greier. Skjønner ikke romantiseringen av vikingtiden etter å ha lest disse. Jeg kjente jo til blodhevn og det å sette uønskede barn ut i skogen, men denne kunnskapen har liksom ikke vært så virkeliggjort og levende for meg som det ble i Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis og Sankt Halvards liv, død og jærtegn (som begge foregår i tiden rundt kristningen av Norge). Syntes det var skikkelig uggent å lese om, grøss. 

Ellers sjekket jeg ut Willa Cather fordi hun ble en venn av Sigrid Undset under sistnevntes år i USA, og Ragnhild Jølsen leste jeg fordi Sigrid Undset skrev så godt om henne i et brev til sin venninne Nini Roll Anker. (Altså, jeg er på det nivået av Undset-interesse nå.)

Nevnte jeg forresten at deler av sommerferien skal tilbringes i Høvringen, hvor gården til Kristin Lavransdatter angivelig skal ha vært, og i Lillehammer? Tenk at jeg har vært i Lillehammer så mange ganger uten å ha fattet noen interesser for Bjerkebæk før! Sprøtt. 

I Erobreren, den eneste boka skrevet av en mann som jeg leste denne måneden, lager forresten hovedpersonen, Jonas Wergeland, en tv-serie-episode om Sigrid Undset. Episoden beskrives så klart i detalj, flere sider, tror jeg, og følgende er en en meget fin beskrivelse av Undset, må jeg si. Jeg skal ikke sitere noe, for dere kan jo bare lese Kjærstad selv. 

Påsken har passert for lengst, det er blitt mai og jeg leser Cathrine Knudsen. Med andre ord bryter jeg nyttårsforsettet, men mer om hvorfor jeg tillater meg det siden. Snart blomstrer syrinene!

Tok ingen bilder av bøker i april, så her får
dere i stedet et bilde av noe bøker lages av. 

PROSA

1. ERORBREREN av Jan Kjærstad
2. MY ÁNTONIA av Willa Cather 
3. FORTELLINGEN OM VIGA-LJOT OG VIGDIS av Sigrid Undset
4. SANKT HALVARDS LIV, DØD OG JÆRTEGN av Sigrid Undset

5. RIKKA GAN av Ragnhild Jølsen

SAKPROSA

6. MENNESKENES HJERTER av Tordis Ørjasæter

7. THE SURRENDERED WIFE av Laura Doyle 

Litteratur i mars: Et brutt nyttårsforsett

Langt inn i april er vi allerede kommet, og jeg har ikke hatt tid til å lage denne lista før nå. I påsken var vi på hytta og sagde ved, kasta pinner i sølepytter og knuste is. Jeg leste to halve bøker, that's it, men mer om dem ved neste måneds oppsummering. 

I mars klarte jeg å bryte nyttårsforsettet mitt! En bekjent tipset meg om romanen Indelicacy, jeg kjøpte og lastet den ned i god tro om at det var en gammel roman, og da jeg innså at den er fra i fjor, hadde jeg allerede rukket å bygge opp en iver til å lese boka, så jeg tenkte: Ok, jeg tillater meg å lese den likevel. Kanskje var det ikke så ille å bryte løftet med denne romanen, for den førte meg videre til å lese den brasilianske forfatteren Clarice Lispector, som døde i 1977. Ikke leste jeg bare én av bøkene hennes, men tre. Etter tre følte jeg likevel at nysgjerrigheten min for Lispector hadde blitt tilfredsstilt, i hvert fall for nå. 

Jeg syndet ikke flere ganger mot mitt eget løfte, for resten av tiden leste jeg Sigrid Undset: Lykkelige dager og Den brennende busk. Sigrid Undset-selskapets medlemsblad dumpet ned i postkassa, og jeg koste meg videre med podkasten Christine Lavransdatter. Har aldri vært noen stor podkastlytter, men denne hører jeg på ved enhver mulige anledning, og jeg bare ler og ler. Ordentlig gøy er det! 

Foruten anmeldelsen av Tause kilders tale i Gymnadenia, hadde jeg en tekst på trykk hos Forfatternes klimaaksjon: Menneskens gave, hvor jeg bl.a. skriver om Robin Wall Kimmerer. Ellers jobbet jeg en del med en oversettelse til tidsskriftet Mellom, men det kan jeg fortelle mer om når nummeret foreligger.

Enn så lenge: God helg og hurra for vår!

PROSA
1. DEN BRENNENDE BUSK av Sigrid Undset
2. INDELICACY av Amina Cain 
3. DAYDREAM AND DRUNKENESS OF A YOUNG LADY av Clarice Lispector
4. ÁGUA VIVA av Clarice Lispector
5. NEAR TO THE WILD HEART av Clarice Lispector
6. LYKKELIGE DAGER av Sigrid Undset


(Leste visst bare kvinner i mars, men jeg begynte faktisk på The Twenty-Seventh City av Jonathan Franzen. Før jeg la den bort fordi den var så... kjedelig, rett og slett!)

Jag såg ett träd som var större än alla andra
och hängde fullt av oåtkomliga kottar;
jag såg en stor kyrka med öppna dörrar
och alla som kommo ut voro bleka och starka
och färdiga att dö;
jag såg en kvinna som leende och sminkad
kastade tärning om sin lycka
och såg att hon förlorade.

En krets var dragen kring dessa ting
den ingen överträder.

- Edith Södergran

“We continue to embrace economic systems that prescribe infinite growth on a finite planet, as if somehow the universe had replaced the laws of thermodynamics on our behalf. Perpetual growth is simply not compatible with natural law […]”
Robin Wall Kimmerer

Litteratur i februar: Mer Sigrid Undset!

Under siste oppsummering spurte jeg meg selv om dette året ville bli et slags Sigrid Undset-år. Etter denne måneden tyder svaret å være ja. Jeg har lest Kristin Lavransdatter og det var fantastisk. Kristin Lavransdatter er noe av det beste jeg har lest i hele mitt liv. Det er helt utrolig hvordan Undset klarer å veve sammen menneskenes liv. I ukene jeg leste trilogien tenkte jeg på Kristin stadig. Jeg tenkte på Kristin i ukene etterpå, og jeg tenker fortsatt på Kristin og de andre menneskene i romanen. Jeg har lest en biografi om Undset, jeg har lest de berømte første ordene av Fru Marta Oulie og alle ordene som følger , og jeg har funnet lesesirkel-podcasten Christine Lavransdatter som jeg hører på mens jeg lager middag. Jeg har meldt meg inn i Sigrid Undset-selskapet og lagt planer om å besøke Bjerkebæk i sommer. Nå leser jeg Undsets Den brennende busk etter å ha forlatt Paul Selmer i Gymnadenia. Jeg er mildt sagt hekta. 

Har jeg egentlig noe annet å melde enn at Sigrid Undset er helt utrolig? Ja, for så vidt oppdaget jeg også Dea Trier Mørch, og det var fint. Henne skal jeg lese mer av, men jeg skal først lese stabelen av Undset-bøker som venter. Gleder meg, gleder meg. 

PS: Leste 0 menn i februar! Skylder på at måneden var kort, og at Erlend av Husaby, Lavrans, Kristins ni sønner, broder Edvin og Simon Darre tok sin tid. 

PROSA
1. KRISTIN LAVRANSDATTER: KRANSEN av Sigrid Undset 
2. KRISTIN LAVRANSDATTER: HUSFRUE av Sigrid Undset
3. KRISTIN LAVRANSDATTER: KORSET av Sigrid Undset 
4. FRU MARTA OULIE av Sigrid Undset
5. VINTERBARN av Dea Trier Mørch

SAKPROSA
6. SIGRID UNDSET. ET LIV av Gidske Anderson


ANNET
7. THE FABER BOOK OF GREEK LEGENDS av Kathleen Lines (red.)

"The Very Hungry Caterpillar" ble
lest for ente gang. 

Jeg tok nesten ingen "bokbilder" i februar, så
 dere får dette bildet i stedet. For en utrolig
deilig vintermåned det var! Mange
minusgrader og full av snø!

Alone is a word without meaning in the forest. 
Robin Wall Kimmerer

Litteratur i januar: Sigrid Undset, Tom Wolfe m.m.

En måned har gått siden jeg begynte på mine litterære nyttårsforsetter, og jeg har ikke lest én kjedelig/meningsløs bok. Ikke at jeg har lest så mange, men det har jeg aldri hatt som mål. I desember begynte jeg å lese Sigrid Undset, og i januar fortsatte jeg med det. Først Gymnadenia, hvor jeg ble revet med av Peter Selmers liv i Kristiania og Trondhjem, deretter begynte jeg på første bok i Kristin Lavransdatter og ble bare enda mer revet med av Kristins liv. Jeg har fortsatt noen sider igjen av Kransen, og flere bøker av Undset ligger og venter rundt forbi. Jeg tror jeg er hekta. Tyder dette på at dette året blir et slags Sigrid Undset-år for meg? I så fall er det ikke meg i mot. 

De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg leser veldig mange kvinnelige forfattere i forhold til mannlige, men i årets første måned har jeg faktisk lest flere menn enn kvinner, og ikke bare det, men jeg ble helt oppslukt av The Bonfire of the Vanities, som aller først minnet meg om en slags sympatisk Bret Easton Ellis, men så viste det seg at den var mye bedre enn som så, og enda den ble skrevet i 1987, fortsatt relevant og dagsaktuell. Jeg må lese mer Tom Wolfe! Tenk, en (for meg) ny mannlig forfatter jeg lot meg begeistre av! Det skjer ikke så ofte. 

I går skulle jeg egentlig sett teaterversjonen av Steinbecks Om mus og menn, men det ble avlyst for en stund siden, så da utsatte jeg også å lese romanen. Og apropos menn og kvinner, The Paris Review har en artikkelserie som heter Feminize Your Canon som er verdt å sjekke ut (og som neppe gjør det lettere for meg å lese flere mannlige forfattere). F. eks. kan du lese om Dorothy West og hvordan hennes romaner om middelklassen ikke ble sett på som "fargede nok". (For alle fargede skal jo liksom ha strevsomme liv, eller som Thulani Davis sa etter at The Wedding ble publisert: “The complexity of our universe is generally not reflected in the mainstream media, where blacks are usually viewed as working class, unemployed, troubled by pathologies. For me, all the pieces of the pie help give a more rounded view of our world.”)

Det må sies at selv om jeg ikke leste noe kjedelig/meningsløst denne måneden, så syntes jeg ikke nødvendigvis at alt var bra. Diktsamlingen Sangen i verkstedhallen var for så vidt interessant, men det ble for mye Mao og Stalin for meg. Tom Wolfe skrev i forordet til The Bonfire of the Vanities hvordan Zola beskrev gruvearbeidernes kår ved å skrive om hestene deres - hestene som blir født nede i gruva, som jobber uten å se lyset noen gang, blir blinde, lever hele livet sitt nede i gruva, og til slutt dør der nede. Asbjørn Eldens dikt er ikke slik, men er mer som kampspråk, og da blir det for propagandistisk til at det blir bra poesi. 

Klassekampen trykket et bilde av Barbara 
Comyns (som jeg aldri har sett før) 
i et essay om en bok om forlaget Virago.

En stabel bøker som jeg handlet fra 
feministbokhandelen Gullberg & Bostadløkken. 

En annen ting jeg oppdaget i januar, var at debutboka mi dukket opp i julekalenderpodcasten Det store i det små. Tittei!

PROSA
1. GYMNADENIA av Sigrid Undset
2. THE BONFIRE OF THE VANITIES av Tom Wolfe

POESI
3. SANGEN I VERKSTEDHALLEN av Asbjørn Elden

Kvinner og menn i desember (og i året som gikk)

I desember leste jeg sju kvinner og to menn. Eller 78 % kvinner og 22 % menn om du vil. 

La oss se hvordan det blir i forhold til statistikken for hele 2020: 

Antall bøker lest: 83
Antall bøker skrevet av kvinner: 61
Antall bøker skrevet av menn: 23

En av bøkene har både en kvinnelig og mannlig redaktør, og den er altså grunnen til summen av de to nederste tallene blir én mer enn antall bøker til sammen. Jeg trekker fra denne under utregningen av prosenter, så det går opp: 73,2 % av bøkene jeg leste i 2020 var skrevet av kvinner, mens 26,8 %. Det er faktisk litt bedre enn året før!

Noe bemerkelsesverdig som jeg la merke til under oppsummeringen av årets bøker, er at til tross for at jeg leste mange flere bøker av kvinnelige forfattere, er andelene kvinner og menn i de positive klassene i kåringen helt jevnt fordelt! Kan jeg tolke dette som at selv om jeg leser få bøker skrevet av mann, er til gjengjeld de jeg leser svært gode? En roman skrevet av en mann ble tross alt årets bok!

I år skal jeg som sagt bare lese bøker skrevet før år 2000. Kommer det til å påvirke trenden? Vi får se!

Utdrag fra The Poisonwood Bible av 
Barbara Kingsolver.