fredag 31. desember 2010

Bøkene jeg leste i desember

Denne måneden har jeg lest veldig mye lyrikk, og det har jeg absolutt tenkt til å fortsette med i 2011.

DER GUD GRÅTER av Siba Shakib ¤ ¤
Denne boka var språklig sett svært dårlig. Forfatteren gjentar setninger om og om igjen til det kjedsommelige. Vi har skjønt det nå, hallo! Hva angår historien har jeg hørt den mange ganger før. Det er kanskje min egen skyld, jeg trenger ikke lese flere rørende historier fra Midtøsten nå. Jeg har lest mange nok av dem fra før av.

ADRESSEBØKENE av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Månedens første diktsamling. Men det er dikt på en måte jeg ikke visste dikt kunne være. Kanskje ikke noe rart, da dikt har tatt liten plass i mitt litterærere liv. Faktisk har jeg fnyst av dikt. Ja, det er ikke måte på hva jeg har tenkt om dikt, folk som leser dikt og folk som skriver dikt, men nå skjønner jeg hvor dum jeg har vært. Jeg er glad jeg leste denne, for nå ser jeg dikt i et helt annet lys. Adressebøkene, som er en samling av de tre bøkene 23 dikt for kvinner og menn og en desperat forklaring, Enkelte dikt og Nils-Øivind Haagensen skriver, er helt nydelig spør du meg. Forfatteren skriver om kjærligheten uten at det blir teit. Noe jeg ikke kan gjøre uten at det blir teit, er å rose denne boka opp i skyene (jeg ser for meg superlativer i det uendelige bl.a.), så jeg gir meg nå.

JESUSLAND av Julia Scheeres ¤ ¤ ¤ (¤)
Jesusland handler om Julia (ja, den er selvbiografisk) og hennes svarte adoptivbror David i USAs kristenland. Foreldrene hennes ville gi noe tilbake til Gud i takknemlighet, så de bestemte seg for å adoptere. Det de ikke regnet med var at de to barna de skulle adoptere, David og Jerome, var svarte. Skrekk og gru! Foreldrene forskjellsbehandler dem og Julia. Ikke at Julia har det noe særlig greit hun heller, hun er jo syndefallet selv.

Foreldrene ender med å kutte ut Jerome da han blir ungdomsforbryter, mens David og Julia sendes på forbedringsanstalt et sted i Karibien og jeg blir helt satt ut over hvor sadistiske lærerne er der borte. Det er som om de ruser seg på makt. Jeg blir både irritert og litt fortvilt: går det virkelig ann? Det er så jeg nesten begynner å tro at forfatteren har smørt tjukt på, men velger å tro på det likevel. Jeg har jo faktisk sett Jesuscamp.

BREV TIL D. Av André Gorz ¤ ¤ ¤ ¤
Dette er (en del av?) brevene André Gorz skrev før hans kone Dorine og han selv tok selvmord sammen. (Da var Dorine veldig syk og de var godt over åtti år begge to). I brevene skriver Gorz om det å skrive, om hvorfor Dorine ikke fikk en større plass i hans bøker, om livet deres i etterkrigstidens Paris og om kjærligheten.

SE PÅ MEG NÅ av Geir Gulliksen ¤ ¤ ¤ ¤

Månedens andre diktsamling. Jeg likte denne. Eksempel:
[...] jeg husker
ikke hvilket sted jeg var da jeg
la fra meg en av de tingene som ikke kan ringes
slik du gjør med telefonen din når du ikke
finner den, jeg må vel ringe til den, sier du
og låner telefonen min for å ringe til deg selv

og da svarer den, den ligger i vinduskarmen
eller i sengen, og den lyser fordi du har ringt til den

(jeg lyser også når du ringer til meg)
[...]


EKSISTENTIALISME ER HUMANISME av Jean-Paul Sartre

Dette er jo ikke skjønnlitteratur, så jeg synes det blir litt rart å skulle gi den stjerner. Jeg leste den på dansk forresten, så nei, jeg har ikke skrevet tittelen feil.

DESILAND av Mala Naveen ¤ ¤ ¤ (¤)

Desiland minnet meg om en tam (og norsk) versjon av Zadie Smith. Når det er sagt synes jeg boka var underholdende nok, men en kan jo spørre seg om det er noe vits i å lese denne når den bare minner om en tam versjon av en annen bok. For det gjorde ikke noe å lese denne, men det hadde ikke gjort noe å gå glipp av den heller. Som et ps: den ene hovedpersonen, Mita, henger på Stargate på Grønland. Hahahahaha, sykt trash!

ALLE_FORTELLER_MEG_HVOR_BRA_JEG_ER_I_TILFELLE_JEG_BLIR_DET av Audun Mortensen ¤ ¤ ¤ ¤

Enda en diktsamling. Denne var jeg skeptisk til i forkant, for jeg kan huske at jeg for en stund siden var i en bokbutikk og bladde i denne og tenkte fy faen, internettpoesi. Men det var på den tiden jeg ennå hata dikt. For det viste seg at jeg likte denne godt. Kanskje litt fordi den er stappa av referanser til ting jeg vet om. Hvem liker ikke det? Da føler en seg ikke så utenfor. Eller kanskje fordi den rett og slett var fresh. Et dikt jeg spesielt vil nevne er jeg følte meg litt 'kitsch' tidligere i dag.

DAISY MILLER av Henry James ¤ ¤ ¤

I løpet av den tiden jeg begynte på denne til jeg var ferdig med den, så jeg også filmen Notting Hill for første gang og der spiller de inn en film basert på en bok av Henry James. I løpet av denne tiden fikk jeg også med meg at noen trodde Henry James var engelsk (han er amerikansk), og denne vedkommende var ikke noen jeg kjente, men en person i en tekst jeg leste (eller noe sånt). Det vil vel si at Henry James er en stor forfatter som alle refererer til hele tiden, men som jeg ikke merker at folk referer til fordi jeg omtrent ikke visste hvem han var før jeg faktisk leste Daisy Miller. Sånn er det alltid. Jeg bryr meg ikke så veldig om referanser når jeg ikke kjenner til den/det det refereres til. Hvem gjør egentlig det? Man ender jo bare med å føle seg utenfor. Hva angår boka synes jeg den var litt utdatert. Den gav meg ikke noe særlig. Men nå har jeg i hvertfall lest Henry James.

GAZA BLUES av Etgar Keret og Samir el-youssef ¤ ¤ ¤
Denne boka består av flere små noveller av den israelske forfatteren/filmskaperen Etgar Keret og en lengre novelle av palestinske Samir el-youssef. Jeg likte sistnevntes novelle best. Etgar Kerets noveller var på tampen til å være fæle uten at de gav meg noe stort inntrykk heller (for ting kan godt være fælt på den gode måten, men altså ikke disse novellene). Men ingen av forfatterne gav meg noen mersmak.

EN SOM HET ABEL EK av Jan Erik Vold ¤ ¤ ¤
Dette er dikt på den måten jeg visste godt at dikt kunne være. Altså i den stilen som gjorde at jeg ikke hadde noe særlig overs til dikt. Dette er liksom bare en mengde ord stablet på rare og eksperimentelle måter. Hakkete og ofte uten mening. Likevel så jeg sammenhengen gjennom hele boka. Jeg fikk en slags følelse av hvem Abel Ek er. Så jeg kan ikke si at jeg mislikte hele greia heller.

NATTENS LEKER av Stig Dagerman ¤ ¤ ¤ ¤
Jeg vet ikke hvordan det er med dagens skolebarn, men da jeg gikk på ungdomsskolen og på videregående leste vi Stig Dagermans novelle At döda et barn fem ganger i året. Og jeg forstår godt hvorfor. Og ja, du leste rett, vi leste den på svensk - i norsktimene. Som den svenskifiseringen av Norge-mostanderen jeg er, er det rart at jeg ikke irriterte meg over det, men dog: mens det er irriterende at Narvesen arverterer for kanelbullar og tack så mycket, hur mår det og andre svenske strofer, som jeg sikkert ikke skriver riktig, på alle byens kaféer*, er en god novellist en god novellist, og hvis jeg kan lese en god novellist på originalspråket uten å måtte slå opp i ordboka for annenhvert ord, gjør jeg gjerne det.

Hele Nattens leker leste jeg derimot på norsk, og ved siden av Å drepe et barn vil jeg anbefale novellen Hvor er islenderen min?

MANDARINENE av Simone de Beauvoir ¤ ¤ ¤ ¤

Sykt tjukk roman på godt over 600 sider som lå på stuebordet og mange andre plasser i leiligheten før jeg endelig fikk tvunget meg selv til å begynne på den. Da sa kjæresten min: Er du ikke ferdig med den for lenge siden, den har ligget her dritlenge! (Bortsett fra at han sikkert brukte et annet ord enn 'dritlenge', han er ikke like trash som meg.) Uansett, den var absolutt ikke tunglest. Skjønner ikke hva jeg grudde meg til. Den var ikke langdryg heller. Jeg koste meg med denne boka. Likte alle skidringene om det å skrive og følte at jeg virkelig lærte etterkrigstiden i Frankrike å kjenne. Dessuten kjente jeg meg igjen i sykt mye, og det er aldri negativt for en bok. Hvem liker ikke å kjenne seg igjen i ting? Det får jo folk til å føle seg mindre ensomme.

JO FORTERE JEG GÅR, JO MINDRE ER JEG av Kjersti Annesdatter Skomsvold ¤ ¤ ¤ ¤ ¤

Denne boka handler om Mathea og Epsilon som stort sett bare har hatt hverandre hele livet, og Mathea vil at Epsilon skal pensjonere seg, for han er jo godt over pensjonsalder, men han vil ikke, for han trenger å ha med andre mennesker å gjøre enn bare Mathea. Han jobber med statistikk og de har ingen barn, men hvis de hadde fått en guttunge, skulle de ha kalt ham Aksel pga. at Epsilon er så opptatt av akselerasjon, men det ble for sent for lenge, lenge siden. Og Epsilon lager små kister i tre til henne hvor han inngraverer Til min elskede og hun sier til ham på tysk at hun elsker ham når hun tror han sover, og ingen vil komme på besøk hos dem for de er så rare, og Mathea går på lotteri på aldershjemmet og legger jakka si på premiebordet og når de lodder den ut tør hun ikke si at det er jakka hennes, hun tør egentlig aldri å si noe, og denne boka er sykt trist og søt og rørende og jeg nesten griner bare jeg skriver om den nå.

BLOOD ROSES av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤

Novellesamling hvor alle novellene har med tansformasjoner å gjøre. Jeg likte den godt, det er visst aldri en Francesca Lia Block-bok jeg ikke liker, men dette er ikke min nye favoritt. Den beste novellen her er My Boyfriend Is an Alien. Jeg har tidligere laget et innlegg om denne boka her.

ODER av Pablo Neruda ¤ ¤

Jeg var på forhånd litt skeptisk, for å lese oversatte dikt er vel egentlig strengt tatt ikke å lese den opprinnelige poeten i det hele tatt. Jeg som ikke kan spansk vet jo ikke hva som har blitt borte. Uansett, jeg synes ikke dette var dårlig, men det var ikke dikt etter min smak. Jeg synes de var litt i overkant pompøse og overdrevne. En rekke ord følte jeg bare var ord tatt med fordi de hørtes fine ut, uten at det hadde noe med hva diktet var en ode til. Når det er sagt synes jeg dere skal lese diktene Ode til tomaten og Ode til løken.

FORFØRERENS DAGBOK av Søren Kierkegaard ¤ ¤

Jeg satte meg som mål å lese alle bøkene i Penguins serie Great Loves. Som jeg en gang for lenge siden leste på baksiden av min versjon av Françoise Sagans Bonjour Tristesse. Forførerens dagbok var altså på den listen, men jeg skjønner egentlig ikke hvorfor, for det er jo ingen som elsker i denne boka. Hovedpersonen setter jo som mål å forføre damer til forlovelse (og til sengs), for deretter å med vilje oppføre seg så avskyelig at de skal ende opp med å bryte forlovelsene. Han er sykt usympatisk og boka er ganske kjedelig, den murrer om det samme hele tiden, men det er vel poenget at den bare handler om én ting. Interessant til et visst punkt er den jo dog.

DIKT I UTVALG av Tove Ditlevsen ¤ ¤ ¤ ¤

Denne fikk jeg anbefalt av Eira, som ellers anbefalte meg diktere jeg allerede digget, så jeg noterte meg anbefalingen bak øret og fant boka tilfelidgvis i en bruktsjappe like før jul. (Sammen med en fin kåpe for tjue kroner.) Anyways, likte denne godt og skal deffo lese mer av Tove Ditlevsen.

PINNSVINETS ELEGANSE av Muriel Barbery ¤

Denne boka leste jeg på en svipptur-/retur Kristiansand/Hirtshals på lille julaften. Hadde det ikke vært for at jeg var stuck der på ferja uten noe annet å lese, hadde jeg kanskje bare stoppet å lese i den. Eller kanskje jeg hadde fortsatt likevel i nysgjerrighet over om jeg kom til å lese noe veldig bra på neste side. Eller neste. Det hadde jo ikke vært så rart, tatt i betraktning at jeg har hørt så mye bra om denne boka. Men nei. Boken var dritdårlig. Den handler om Reneé og Pamola. Førstnevnte er portnerkone i en bygning hvor det bare bor sykt rike folk. En av disse rike menneskene er Pamola, hun er tolv år og datter av en statsråd og har planlagt å ta selvmord neste sommer (eller noe). Reneé er superintellektuell; leser Tolstoj (katten hennes heter Leo), filosofi og diverse, men hun skjuler det for omverdenen. Hun går rundt og later som om hun er dum. Hvorfor? Fordi hun jo bare er en portnerkone. Jeg skjønner det ikke. Hvorfor kan man ikke si høyt at man leser Tolstoj bare fordi man er portnerkone? Jeg har også lest Tolstoj enda min høyeste utdanning er videregående skole og jeg jobbet heltid på en burgersjappe. Hvilken logikk er dette? Ikke nok med det, men Reneé (eller forfatteren?) mener og at intellektualitet er forbeholdt de rike, bare de kan briefe rundt med det. Hva skjer med det? Alle vet jo at det finnes rikinger som ikke leser bøker. F.eks. Victoria Beckham. Hun skryter jo tilogmed av det.

Anyways. Pamola. Hun skriver i en eller annen dagbok at hun er sykt intelligent og en masse liksom-viktige ting om livet som bare er irriterende. Hun later også som om hun er dummere enn de andre på skolen, for hun vil ikke bli stemplet som et vidunderbarn, men det synes hun er supervanskelig. Hun er klassens beste elev likevel. Jada, hun får sikkert seks gullstjerner på hver eneste innlevering, stakkars lille pike. Etterhvert blir Pamola og Reneé kjent. De blir også kjent med en nyinnflyttet, rik japaner som avslører Reneé (han har to katter som heter Levin og Kitty - to karakterer i Tolstojs verden).

Til min vurdering av boken: sykt bedrevitende, jeg blir kvalm. Pamola og Reneés forhold er forresten like lite troverdig som forholdet mellom Astrid og Veronika i La meg synge deg stille sanger. Jeg skal sykt IKKE se filmen (som har fått navnet Pinnsvinets hemmelighet). No way. Skulle ønske jeg ikke hadde kastet bort timer på denne boka. Æsj. Hold deg unna.

IKAROS av Axel Jensen ¤ ¤ ¤ ¤

Bildet på det gamle sagnet om Ikaros som lager seg et par vinger av voks for å fly mot solen, men som faller ned fra himmelen fordi varmen smelter voksvingene, som et bilde på at man ikke trenger å dra til andre steder for å finne seg selv, er så selvsagt at jeg lurer på hvordan Axel Jensen har klart å skrive en bok om det uten at det føles selvsagt i det hele tatt. Dette er min første Axel Jensen-bok, og jeg skal definitivt lese mer.







*Jeg var nylig på harrytur til Sverige og gadd ikke en gang si at jeg skulle betale med NOK, jeg bare  tok det som om det var en selvfølge at jeg kunne. Snakk om dobbelmoral. 

tirsdag 28. desember 2010

2010 årskavalkade


Årskavalkader blir liksom litt kjedelig hos meg, siden jeg aldri tar bilder (annet enn engangskamerabilder i ny og ne), men jeg skal prøve likevel.

I januar... var jeg sikkert på jobb hele tiden. For et trist liv.



I februar var det sykt mye snø i Kristiansand, men vi var en tur i Barcelona og der var det vår.



Og jeg ble starstruck, for jeg var på forfatterkveld med Kjell Askildsen, min største helt! (Jeg har ingen bildebevis, men dere kan lese om det her.)

I mars leste jeg Moby Dick og Ea, Sofia og jeg dro på beachferie til Lista. Der fant vi deler av et hvalskjelett.

Her er de to eneste bildene jeg har fra mars:




I april var jeg særdeles opptatt av hvaler og jeg leste en god del Françoise Sagan. Vi tok sikkert også årets første utepils, og det er litt klisjé, men alltid like fint hvert eneste år. Pluss jeg var på en haug med loppemarkeder og kjøpte kjoler og bøker.

I mai var det Kulturnatt i Kristiansand. Da var vi i jakt-og fiskebutikken og så på hvordan man lager agn til fluefiske:



Ikke bare det, men vi prøvde oss også på fluefiske på land!



Vi lagde snurrebasser på Kunstmuséet:



Og så på kunst (seff!):



Og vi var i Sprayboks Kunsthall og spiste grillspyd og så på graffitti:




Og vi drakk øl og spiste jungelnøtter ved bryggekanten. Dette er det eneste bildet derfra:



En annen dag i mai var vi på Vågsbygd Handy-konsert og drakk sykt mye cava:




Forresten var jeg sykt sprek i mai, for jeg morgenbada klokken seks om morgenen før jobb.

I juni slutta jeg i jobben og vi var på sykkeltur til et loppemarked hvor vi kjøpte en bok om fugler og en liten haug med National Geographic-magasiner med artikler om polområdene.

I juni hadde alle bursdag. En av alle var Tine. På hennes bursdag var vi på dagstur til Danmark og drakk ØkoThy og vegansk white russian på 1000fryd i Aalborg:




Og vi spiste jordbær ute:



I juli leste Ea og jeg Dødsranet. Veien til NOKAS. Og vi stakk til København og ble der til september. Der lå vi som slakt på en seng i flere dager fordi det var 35 grader C. Varmt vær er overvurdert. Vi prøvde å gå på det geologiske muséet for å få litt aircondition, for det trodde jeg alle muséer hadde, men nei. Der så vi på meteoritter og døde nesten fordi det var så varmt.

Dette er det eneste bilde jeg har fra juli:



Eller jo, her er et bilde til, av vår københavnske utsikt:



I august drakk vi myntesaft og tok en dagstur til verdens skumleste by, Malmø. Og vi hadde ikke lenger sykkel, så vi tok bussen (ikke til Malmø da, dit dro vi med Öresundstoget):



Om natten kjøpte vi pommes fries og majones på kababsjappene. Her er jeg på Sankt Hans torv med en pose full:



I august var jeg forresten på forfatterintervjuer med Sofi Oksanen OG Sara Stridsberg på Louisiana museum for moderne kunst utenfor København. Blant andre. Sykt fet. Sofi snakka om Utrenskning og Sara snakka om Darling River. Begge to står bak to av de beste bøkene jeg leste i 2010, for ikke å snakke om noen av de beste bøkene jeg noensinne har lest i løpet av LIVET. Sykt bra damer, de to.

I september dro vi tilbake til Kristiansand og jeg stod på longboard, spiste kokt torsk og leste Knausgård i parken.



Jeg var også i Oslo på innflyttingsfesten til Pernille, Sofia og Helene på Grünerløkka.



I oktober spiste jeg kongekrabbe for første gang i mitt liv og det var fra da av livretten min.

I november var jeg igjen i Oslo og da var jeg på thanksgivingmiddag hos Sofia, Helene og Pernille. Men først måtte kalkunen tines:



Jeg var også på besøk hos Kjersti et steinkast unna og spiste gulrotsuppe og sukkererter og jeg fant ut at jeg hadde webcam på datamaskinen:



I desember, som ennå ikke er over,var jeg på harrytur både til Danmark (fra Kristiansand) OG til Sverige (fra Fredrikstad)!!! Jeg hadde også bursdag og fikk sykt mange Francesca Lia Block-bøker <3 <3 <3 Dagen før det var vi på loppis og spiste kanelboller og på vei dit måtte vi over Lundsbroa og utsikten derfra er avbildet her:



Sykt fint spør du meg.

Nå er det bare litt igjen av desember og jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal på nyttårsaften. Argh.

mandag 27. desember 2010

Et av fotografiene [...] er fra lenge før jeg var påtenkt [...] det er mor og far og Hans og Asta, det er sommer og de sitter oppstilt på rekke og rad [..] Jeg har alltid likt det bildet selv om jeg ikke er med, og nå tenker jeg at det er sånn det føles å være død, på samme måte som når man ikke er født, og det var jo ikke så ille.
-Fra Kjersti Annesdatters Skomsvolds Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Ensomme menneske

av Tove Ditlevsen

Ak, du der holder et levende

menneske i din favn
og tror dette elskede væsen
kan dæmpe dit hjertes savn, 
og tror han kan følge din tanke,
hvor ordene ikke kan nå,
og gætte de vildsomme drømme
ingen i verden så -

du, der smiler af glæde

mod stjernernes ensomhed
og tror du har fundet en lykke
som ingen i verden ved; 
en jordisk og ren lille lykke,
dyb og bestandig og god,
med rod i det levende hjerte
du hviler din pande imod -

en dag der ligner de andre,

kun er du lidt trist og træt,
skal du søge din elskedes øjne
og se han er glad og mæt,
og mærke ham lukke sit vesen
om hygge og aftenfred,
mens mørket blegner i stuen, 
og stjernerne går i skred.

Og lydløst brænder din lykkes

flakkende flamme ned,
og ind i din gode stue
slår bølger av ensomhed,
og ingen ved hva der skete, 
og ingen har gjort dig fortræd, 
kun er der et menneske hos dig,
som ikke kommer dig ved.

lørdag 25. desember 2010

For verden var delt inn i snakkere og lyttere, og han hadde fra barnsben av vært en lytter [...] I en verden av skravlere var han en ensom lytter, og har man vært det lenge nok, blir det vanskeligere å finne tilbake til ordene.
-Fra Mala Naveens Desiland

fredag 24. desember 2010

5 på topp søte godsaker som har med jul å gjøre

1. Pepperkaker.
(Spesielt de med glasur og non-stop på som har hengt i vinduet dritlenge før man tar dem ned og spiser dem, de er best!)

2. CB julebrus.
(Eller Sørlands julebrus. Begge deler er supergodt.)

3. Peppernøtter.

4. Nidar julemarsipan.

5. Moccabønner.

onsdag 22. desember 2010

I veska/søppelsekken



En lommebok i skinn som jeg har hatt i hundre år til tross for at den har blitt stjelt et par ganger (den blir alltid funnet igjen); et par moccahansker; det nyeste eksemplaret av NyTid (eller forrige ukes?); en brosjyre for donordonasjon (og et kort jeg kan fylle ut, men som jeg aldri får gjort), en penn fra et hotell i Aalborg, Danmark; brev fra Lånekassen, en plastkniv fra en piknik, kanskje?, men det kan da ikke stemme for sist det var varmt brukte jeg en annen veske; et noe dager gammelt, sammenrullet Klassekampen som jeg tok med i veska på vei til busstoppet og aldri fikk lest før det ble en ny dag og man leser da ikke aviser fra andre dager enn dagen i dag, vel?; en fyrstikkeske uten fyrstikker i; fyrstikker (brukte og ubrukte); en brosjyre for et julemarked jeg aldri gikk på; min sjette sans som om ikke så lenge skal erstattes med en ny; en tube håndkrem; en rosa tusj; en pakke røyk jeg har hatt sykt lenge fordi jeg egentlig ikke røyker lenger; et gavekort jeg sannsynligvis kommer til å bruke på bøker; nøkler; leppepomade; flyers for et rytter-/danse-/musikkshow jeg var på i november; busskvitteringer; utlånsskvitteringer (Jan Guillous Riket ved verdens ende, Tempelridderne og Veien til Jerusalem på lydbok og filmen My Blueberry Nights, som jeg aldri gadd å se hele av fordi den var så teit); en lapp med åpningstidene for biblioteket i juleferien (selv om jeg ikke trenger å gå dit på en stund, jeg har allerede femten bøker jeg skal lese i skatollet); sitron-/honningrepsils; en kinobillett fra Trolljegeren; servietter innpakket i plast som er fra en sen kvelds pommes fries-måltid (og nå kom jeg på at plastkniven også er derfra, for jeg trengte jo bare plastgaffelen til å spise pommes friesen); en notatbok hvor jeg skriver ned alle mine glimrende og ikke så veldig glimrende idéer som bare plutselig dukker opp på f.eks. en busstur; sykt mye papir, en mobiltelefonholder jeg fikk i posten fordi jeg meldte meg på en buss-/sykkelkampanje; cv-er og attester i tilfelle jeg skulle gå forbi drømmejobben og de trenger å ansette noen nye folk og to identiske bussplaner fordi jeg aldri fant den første i alt rotet.

Matporno #6

Denne gangen kommer utdragene fra nok en Francesca Lia Block-bok: nemlig novellesamlingen Blood Roses som jeg nettopp har lest.

Fra novellen My Haunted House, som handler om Fleurette som har et dukkehus hvor det skjer en masse mystiske ting:
Fleurette went into the refrigerator and took out the pecan pie her mother had made. She scooped out the filling and ate it. It was creamy and tasted of burnt sugar. Then she ate a jar of pickles. Salty, crunchy. Then she ate some vanilla yoghurt and a bag of rice cakes.


Fra novellen My Boyfriend Is an Alien, som er min favorittnovelle av alle i Blood Roses:
Afterward we went to eat burritos. My boyfriend had a carne asad burrito with extra hot sauce. I had a vegetarian bean and cheese with guacamole. My boyfriend is a carnivore. Aliens are not vegetarians. They like to eat cows cooked in various ways and other meats as well. He gnawed hungrily at his food and his big eyes flashed. I had mentioned that the fire photographs looked apocalyptic. He was telling me about the end of the world.


Fra novellen My Mother the Vampire, som handler om Sasha som er sykt tynn og alle tror hun lider av spiseforstyrrelser, men hun gjør ikke det, det er moren hennes som tapper henne for blod hver dag:
Sasha let Clyde in because the Madonna concert was depressing her, because of the flowers and because she missed putting his hair in pigtails. She gave him a beer and he fed her Cherry Garcia ice cream from her mother's freezer, out of the carton with a turqoise plastic spoon. He said she should stop losing weight, that she was just perfect.


Fra novellen Wounds and Wings, som handler om Audrey som finner en engel som noen har revet vingene av; hun redder ham, kaller ham Sad Lincoln og gjemmer ham på rommet sitt:
He went for days without eating and then wolfed down waffles and scrambled eggs, potato salad and cheese sandwiches, grilled chicken, steamed broccoli and pie.


Fra novellen Changelings, som handler om en gutt med en kjæreste som er død og en far som er død og som blir kjent med Daisy som vil ha ham med ned i underverdenen:
Their idea of a big night was cooking a gourmet meal together (something with figs, something with polenta, pomegranate seeds, salmon), drinking a glass of wine and getting in bed by nine. They had not slept apart one night since they got married twenty-two years ago.

Kos!

søndag 19. desember 2010

Søndag formiddag

(Denne utfyllingstingen har jeg tatt fra bloggen melodies and desires.)

Når jeg pusser tennene
bruker jeg en tannbørste som er altfor slitt.

Når jeg lager mat
for tiden tar jeg alltid av meg ullgenseren sånn at den ikke skal stinke løk, enda så kaldt det er på kjøkkenet.

Jeg er redd for
at jeg en dag skal få diabetes, hvilket er helt uberettiget for jeg spiser knapt godteri og jeg drikker ikke brus annet enn en rom & cola nå og da.

Den verste følelsen
er når jeg har brukt lang, lang tid på å prøve å skrive noe og resultatet blir dårlig. For da sletter jeg det selvfølgelig, og jeg ser på klokken og gremmer meg over at jeg har kastet bort tid.

Den beste følelsen
er å være fornøyd over noe jeg har skrevet. Ingenting slår det.

Jeg er flink
til å lage verdens beste gulrotsuppe.

Jeg er dårlig
til å mingle og begrense meg i inntaket av vaniljeyoghurtnøtter.

Jeg hører på
Kraftwerk akkurat nå.

Jeg snakker
en udefinerbar blandingsdialekt.

Jeg liker
en teskje honning i kamilleteen når jeg har vondt i halsen, englevinger og ordet flaskegrønn.

Kjærlighet er
så mangt. Og utrolig vanskelig å skrive om.

I sommer
syklet vi rundt i København og drakk kirsebærsaft/myntesaft/små flaskeøl i parkene.

Sist jeg gråt
var bak en bok.

Når jeg vil tenke
går jeg en tur, setter jeg meg på bussen til ingensteds eller jeg tar oppvasken.

Når jeg baker
baker jeg helst noe uten egg, for det er noe av det ekleste jeg vet.

Akkurat nå
er håret mitt vått og jeg lurer på hvem jeg nettopp fikk en sms av, mobiletelefonen er i et annet rom.

I dag
skal jeg på loppemarked og spise skillingsboller.

I kveld
skal jeg trekke inn luften av vinter.

I morgen
har jeg bursdag!!!

Min mobiltelefon
ser ut som en bille. Den er formet som en, og den er metallisk rød.

Hvis jeg var et dyr
ville jeg vært noe i havet.

Og ps, så har jeg skrevet en presentasjon av meg selv her på bloggen. Den finns under beskrivelsen av bloggen til høyre.

:)

fredag 17. desember 2010

Neste års desember

Jeg var en tur innom byen i går, jeg skulle bare på gjennomreise fra et hus til et annet, og det slo meg at jeg hadde ikke vært der på en uke og jeg ble helt satt ut hver gang jeg traff noen kjente: for jeg traff et knippe av dem i løpet av en halvtime, jeg som bare skulle innom biblioteket og levere noen bøker og kjøpe et frimerke til et brev mens jeg ventet på neste buss. Jeg ble satt ut hver eneste gang, de måtte veive med armene foran ansiktet mitt, jeg gikk tydeligvis rundt i min egen verden, hva jeg tenkte på kan jeg ikke huske. Kanskje kjente jeg lukten av brente mandler og tenkte at det kunne jeg tenke meg, men ikke nå, kanskje jeg kan lage det selv forresten? Kanskje tenkte jeg på hva de damene der borte på hjørnet solgte for noe, eller gav de bort noe gratis? Var det gløgg? Klementiner? Kanskje tenkte jeg på om jeg ville rekke å kjøpe det frimerket før bussen gikk, jeg skulle jo kjøpe det i en post-i-butikk i en butikk hvor det alltid er så mange mennesker, det er alltid så lang kø der, alltid, og de har flere kasser, det er ikke det, men det jobber for få der, tydeligvis, for det er alltid bare den ene kassen som er åpen, og det irriterer meg ofte, jeg har det tydeligvis alltid travelt når jeg er der, og altså i går også; jeg skulle jo ta bussen ganske snart. Men jeg tenkte (kanskje) at jeg måtte ha det frimerket, jeg tenkte at i dag er den siste fristen for juleposten, sekstende, men klokka var lenge over fire, så kanskje var det for sent uansett. Ikke at det gjorde så mye, det var ikke julepost jeg skulle sende, men det hadde jo vært fint om den nådde fram om ikke så altfor lenge. Før neste år hadde vært fint. Og det tenkte jeg kanskje på der jeg gikk midt oppi julehandelen; forbi alle lysene, all pynten, alle menneskene med handleposer og lukten av brente mandler og klementiner og gløgg. Eller kanskje tenkte jeg på helt andre ting, ting langt i fra nuet, kanskje tenkte jeg på hva som skjer på nyttårsaften, det er det samme spørsmålet hvert år, og jeg er like lei av det og skulle ønske jeg bare kunne sove meg igjennom det hele, hvert år tenker jeg det; for noe stress, for noe mas, men hvert år blir festen likevel bedre og bedre. Bortsett fra i år. I år blir det sikkert dårlig. Det kan ikke bli bedre og bedre hvert år, det skjer ikke. En gang på det ta slutt. I år er det året jeg kommer til å legge meg skuffet halv ett, tenker jeg (og det er en reprisetanke fra desember i fjor, desember i forfjor og desember året før det igjen), og så tenker jeg at neste år, da skal jeg planlegge litt bedre, da skal jeg befinne meg i Wien; neste desember skal jeg gå over den broen som jeg alltid tenker på når jeg tenker på Wien; en bro jeg ikke en gang vet om finns i Wien; det har seg bare slik at hovedpersonene i filmen Før soloppgang står på den, og de er jo i Wien, men for alt jeg vet kan det jo hende de har filmet filmen et annet sted i verden. Uansett, jeg skal gå over den hvis den finns, jeg skal i hvertfall til Wien, jeg skal ta trikken byen rundt og gå på alle stedene som har med Mozart å gjøre - rett og slett fordi jeg har lyst til det og fordi jeg elsker Mozart. Jeg skal dessuten høre på Mozart hele tiden og sitte på hotellrommet og lese en bok og spise Mozartkuglen og kikke ut av vinduet; ut på byen og på kirkespirene (vet dere at hvis dere er i en by dere ikke kjenner og vil gå til sentrum, så er det bare å følge kirkespirene?). Og jeg kan forestille meg at det er kaldt der i desember, så jeg skal ta med meg masse klær, jeg skal ta med meg de varmeste klærne jeg har, jeg skal ikke fryse. Jeg skal ha på meg ullkjole og ullsokker og ullvotter og ullue og se på fyrverkeriet, jeg blir aldri lei av fyrverkeri, det er noe av det gøyeste og fineste som finns! Og så skal jeg høre på nyttårskonserten, det skal jeg jo, og tysken; jeg skal sitte på kafé og drikke varme drikker og høre på all tysken rundt meg, det er et slikt fint språk, synes jeg, og så skal jeg besøke den spanske rideskolen (ikke la dere lure av navnet, den ligger i Østerrike, i Wien), der hvor alle hestene er hvite, visste dere det?, alle som en. Og når det nye året er kommet skal jeg ta toget hjem igjen, for jeg har nemlig funnet ut at noe av det beste med å reise er å sitte på toget; sitte på toget og høre lyden av det og drikke billig vin i kupéen, eller sitte og se på lanskapet som fyker forbi og høre på musikk fra en mp3-spiller jeg ennå ikke har, men kanskje har når dette skjer, dette er jo nemlig ikke før til neste år, ennå er det bare desember totusenogti.

torsdag 16. desember 2010

Facebook-fri

Jeg har tatt Facebook-fri. Jeg fant nemlig ut i forrige uke at jeg ble sur hver gang jeg logga meg på. Jeg irriterte meg grenseløst over dumme statusoppdateringer, over (for meg) helt meningsløse vegg-til-vegg-meldinger og over folk som skriver til hverandre på veggene noe de egentlig kunne tatt på privat melding eller på chatten, men som de likevel legger på veggen fordi de vil at alle andre skal se hva for noe jævlig kult og hipt de gjorde i helgen/driver med akkurat nå/skal i morgen. Jeg irriterte meg over venner som jeg i virkelighetens liv prøver å unngå som best jeg kan fordi jeg er lei av dem. Er de vennene mine da, kan du jo så spørre? Nei, egentlig ikke, men jeg kjenner dem av en eller annen grunn, de er i min bekjentskapskrets enten jeg vil eller ei, jeg kan ikke bare slette dem på Facebook (for alle de som går forbi meg uten å si 'hei' har jeg sletta for LENGST, det er ikke de jeg snakker om), jeg må heller slette meg selv, men jeg får ikke til det heller, for det er litt gøy med alle bildene, og det er ganske praktisk når jeg ikke har penger på mobilen (jeg har kontantkort ennå, skulle tro jeg var tretten år), og alle arrangementsinvitasjonene, så jeg tar meg Facebook-fri i stedet, det er nest best. Vet ikke når jeg kommer tilbake, kanskje neste år hvis jeg våkner opp første nyttårsdag og ikke husker hva som skjedde på festen.

onsdag 15. desember 2010

5 på topp hestefilmer


1. Stuntrytteren (1991)
Org. tittel: Wild Hearts Can't Be Broken
(Denne lånte jeg med meg fra biblioteket hver gang vi var der da jeg var liten. Den er kjempefin. Jeg tror ikke den er så verst for dem som ikke liker hester så godt som meg også.)



2. Sherdil (1999)
Org. tittel: Sherdil
(Denne er svensk og jeg så den flere ganger, men kan ikke huske at jeg noensinne lånte den på video. Muligens gikk den på en svensk tv-kanal, for det hadde vi da jeg var liten. Selv om jeg riktignok ikke var såå liten da denne var ny. Anyways, det er dritlenge siden jeg så den sist, så jeg måtte se på et youtube-klipp nå for å se om det var den filmen jeg trodde det var, og det var det, og hun som har hovedrollen er hun som har hovedrollen i Fucking Åmål. Det har ikke jeg skjønt før nå.)



3. Silkesvarten (1994)
Org. tittel: Black Beauty
(Akkurat som med Stuntrytteren er dette en film jeg også lånte hver gang jeg var på biblioteket da jeg var liten. Muligens har jeg sett denne flere ganger. Jeg kan den utenatt. Hvis dere lurte så har jeg forresten også lest boka av Anne Sewell som den er basert på.)



4. Spirit: Hingsten fra Cimarron (2002)
Org. tittel: Sprit: Stallion of the Cimarron
(Denne så jeg ikke før lenge etter at den kom på kino. Og ja, jeg vet at det er en tegnefilm, men jeg er ekspert på hesteanatomi, og jeg er sykt impressed over hvordan tegnerne har klart å få hestene sine til å faktisk gå, trave, galoppere og generelt bevege seg som ekte hester. Det de gjorde var å dra opp i fjellene og se på de ville mustanghestene før de gikk i gang med tegninga. Åå, det vil jeg óg!!! Anyways, elsker denne filmen til tross for at den er sykt Disney og de synger hvert kvarter.)



5. Zafir (2003)
Org. tittel: Zafir
(Dette er en dansk hestefilm jeg så på kino med ei stallvenninne da den kom. Hesten som har hovedrollen er skikkelig fin. Det er en frieserhest.)

Boblere: En tegneserieversjon av Silkesvarten som ikke en gang finnes på nett, Hidalgo (2004) og Den sorte hingsten (1979) (som faktisk er produsert av Francis F. Coppola!).

Absolutt IKKE med på lista:
Hestehviskeren (1998). Alle digga den da den kom, det forstår jeg ikke, for den var sykt kjedelig.

tirsdag 14. desember 2010

5 på topp norske filmer spør du meg


1. Salmer fra kjøkkenet (2003)
(Sykt fin. Ikke bare en favoritt blant norske filmer, men blant alle filmer!)

2. Lasse & Geir (1976)
(Fordi... den er bare så sykt dårlig at den er gøy!)

3. Bare Bea (2004)
(Jeg har sett den ti ganger minst, den havnet nesten på min liste over 5 på topp-filmer målt etter hvor mange ganger jeg har sett dem.)

4. Reprise (2006)
(Jeg likte denne kjempegodt, men jeg må si at det er en stund siden jeg så den. PS, så handler den om forfattere og Norges peneste dame er med i den. Hvem er det, lurer du kanskje på? Joda, det er Victoria Winge.)

5. Lille frøken Norge (2003)
(Første gang jeg så den var jeg fjorten år eller noe og satt med hjertet i halsen, så skummel var den, men antagelig var det mer det at jeg var en reddhare enn at den var jævlig skummel til barnefilm å være, jeg må innrømme det. Men jeg har altså likevel sett den mer enn én gang.)

Boblere
: Døden på Oslo S (1990), Schpaaa (1998), Jakten på nyresteinen (1996)

Absolutt IKKE på lista: Mannen som elsket Yngve (2008). Fy faen så jævlig kjedelig. Les heller boka, den er gøyere. (Men hvis du først skal lese Tore Renberg vil jeg egentlig heller anbefale Kompani Orheim.)

PS: Ser at halvparten av filmene nevnt nesten kan regnes som guilty pleasures. Hadde det ikke vært for at jeg er så ærlig at jeg roper det ut på bloggen. Anyways, jeg har gjort det før, som dere kan se hvis dere følger linken.

søndag 12. desember 2010

10 litterære mål for 2011

I det siste har jeg franset meg rundt på en del bokblogger, og mange av dem har skrevet lister over sine ti litterære mål for 2011. Jeg ble inspirert og tenkte jeg skulle gjøre det samme, men på slutten der begynte jeg å gå tom for ting ved mine litterære vaner som jeg burde rette på. Jeg måtte derfor se meg rundt på bokbloggene igjen for å se om jeg kunne få litt inspirasjon. F.eks. så jeg at noen hadde som mål å lese flere norske bøker, men det kunne jeg ikke ha som mål, for skandinaviske bøker er det jeg leser mest av. Noen andre, så jeg, hadde som mål å lese flere debutanter, hvilket er noe jeg ikke trenger å rette på fordi jeg er ekstremt opptatt av debutantene (jeg vil vite hvor gamle de er og om boka faktisk er bra og på den måten prakke prestasjonsangst på meg selv), og noen hadde som mål å lese flere klassikere, og jeg kunne sikkert lest flere klassikere, men jeg er ikke så opptatt av klassikere i grunnen, jeg har liksom lest de jeg vil lese fra før av. Og så videre. Uansett, poenget med å fortelle dette er at de siste målene ble veldig eksakte og dreier seg bare om å lese én enkelt bok, mer enn litt mer åpne mål som f.eks. på punkt 3 som kan bety så mangt, men nå skriver jeg høl i huet på dere, her er mine litterære mål for 2011:

1. Lese en bok på fransk.
Den trenger ikke være så lang, poenget er at jeg skal forstå alt uten å kikke i ordboka annethvert minutt. Jeg har nemlig nettopp begynt å lære meg fransk. Foreløpig kan jeg bare si god natt (bonne nuit!), telle til tolv og uttale Jean-Paul Sartre, hvilket ikke er så lett for ei som (til tross for tjue år på Sørlandet) har rullet på r-en hele sitt liv. Anyways, jeg har et år på meg. Det burde jeg klare.

2. Lese en bok på tysk.
Som følgende av det foregående målet fikk jeg dårlig samvittighet ovenfor tysken min. Jeg begynte å lære tysk på barneskolen, og likevel har jeg aldri lest en hel bok på tysk. Alt jeg har lest på tysk (bortsett fra skoletekster) er aviser, motemagasiner og noen stakkarslige sladremagasiner av den typen du ikke finner på norsk, men bare på togstasjoner i Tyskland. Det må sies at jeg prøvde en gang, dvs. jeg lånte med meg en tysk bok på biblioteket, men jeg orket aldri å lese den. Denne gangen skal jeg orke det. Dessuten er det bare bra å øve seg på flere språk om gangen, for da ser man lettere sammenhengen. Jeg leste nylig i Vagant 4/2010 hvor poeten Yoko Tawada skrev noe skikkelig fint om dette med språk og sammenhenger og det å bare våkne på et tog og høre lyden av fremmede språk rundt seg.

3. Lese flere diktbøker.
Den siste måneden har jeg begynt å lese dikt og jeg har funnet ut at jeg faktisk liker det. Jeg har hatt fordommer mot lyrikk helt til nå. Jeg har nærmest avskydd lyrikk (med noen få, veldig obligatoriske unntak alá André Bjerke og Emily Dickinson), men nå har jeg funnet ut at det ikke er så verst likevel, og da passer det seg jo at totusenogelleve blir det året jeg fordyper meg mer inn denne genren av litteratur.

4. Lese Jack Kerouacs On the Road.
Det er så mange som har anbefalt meg denne, men mange av dem liker også William S. Burroughs, og han hater jeg, derfor får jeg dårlige vibber når On the Road nevnes. Men then again, de som liker On the Road, liker jo ofte også Charles Bukowski veldig godt og han er jeg jo med på. Det er mulig at disse assosiasjonene bare er noe jeg har i mitt hode, kanskje disse forfatterene slettes ikke har noe med hverandre å gjøre, jeg vet ikke. Uansett, i løpet av 2011 skal jeg lese On the Road.

5. Lese flere av forfatterene som intervjues i Alf van der Hagens Dialoger- bøker.
I disse bøkene, som min kjæreste kjøpte til meg på en bruktbutikk, har Alf van der Hagen (nåværende redaktør i Morgenbladet) intervjuet seksten norske forfattere om bøkene deres og om det å skrive og alt rundt det. Skikkelig i dybden-intervjuer. Han har intervjuet Axel Jensen, Kjell Askildsen, Tove Nilssen, Dag Solstad, Jan Erik Vold bl.a. Det er skikkelig interessant det jeg har lest, og spesielt interessant og lærerikt er det å lese disse intervjuene når jeg faktisk har et godt kjennskap til forfatterene, og det har jeg ikke til alle i Dialoger-bøkene, så da har jeg ikke giddet å lese intervjuene med de jeg ikke kjenner så godt heller. Det tenkte jeg at jeg kunne gjøre noe med i 2011: lese flere av disse forfatterene sånn at jeg kan lese flere interessante intervjuer om et tema jeg er svært opptatt av.

6. Lese Gaute Heivolls Før jeg brenner ned.
Nå har jeg vært på så mange forfatterkvelder med han at det begynner å bli litt flaut å si at jeg ikke har lest ham. Det må jeg gjøre noe med, men det blir ikke denne måneden, for bokstabelen min rager helt opp til taket, derfor blir det ikke før neste år, så da kan det jo likegodt være et 2011-mål.

7. Lese Samuel Beckett.
Det har jeg tenkt at jeg må gjøre så lenge nå uten å ha gjort det, så det må være på tide. Jeg leste forresten at Kjell Askildsen har blitt sammenlignet med ham så mye, og jeg er jo svoren Kjell Askildsen-fan, så jeg føler kanskje jeg må vite hva som menes med dette.

8. Lese Orhan Pamuk.
Han har jeg også tenkt veldig lenge på at jeg må lese uten at jeg har fått gjort det. Også jeg som var på bruktbutikk og kjøpte hans Snø for en femmer. Det er et par måneder siden og jeg har fortsatt ikke åpnet den. (Men jeg har egentlig mer lyst til å lese hans Istanbul. Memories of a City når jeg tenker meg om.)

9. Lese Jonathan Franzen.

Han er visst et geni uten like, pluss sykt snakkis. Og snakkiser må man av og til lese, for da har man noe å konversere om når det ikke er andre ting å si.

10. Lese John F. Fitzgeralds The Great Gatsby.

Jeg begynner å gå tom for mål og jeg må jo uansett lese denne på et eller annet tidspunkt, så why not i 2011.

Å skrive om å skrive

Jeg tenker og jeg tenker og jeg tenker, jeg tenker at jeg ikke har skrevet noe innlegg her på bloggen siden torsdag (og det var bare et sitat av noen andre!), jeg tenker at nå mister jeg halvparten av alle leserne mine snart, og så tenker jeg at jeg burde slutte å være så opptatt av bloggen og heller skrive viktigere ting, noveller eller noe, noe som kan leve sitt eget liv utenfor bloggen, for straks jeg skriver sånt som jeg tenker at jeg ikke har skrevet noe innlegg her på bloggen siden torsdag i en tekst, kan den ikke lenger leve et liv annet enn her på bloggen, det gjør teksten avhengig, og jeg vil jo egentlig ikke ha avhengige tekster, jeg vil skrive tekster som kan leve utenfor maskinene, som kan leve på papir, ikke nødvendigvis fordi de skal leve på papir med det første, men kanskje siden, hvem vet, kanskje samler jeg alle de uavhengige tekstene sammen en dag og så blir det en bok, sant, og da kan de ikke være sånn som denne teksten! En tekst jeg likevel har brukt tid på, noe av en søndagsmorgen på å skrive, og så tenker jeg at jeg så ofte skriver om å skrive, det er nesten det eneste jeg har skrevet om den siste måneden, hvordan går det ann, å skrive om å skrive, hvis den ene opphører, så opphører den andre også? Jeg merker at hvis jeg tenker mer på å skrive om å skrive, kommer jeg til å bli gal i huet, men det er greit det, altså, å skrive om å skrive, tror jeg, for halvparten av alle de skjønnlitterære bøkene jeg har lest den siste måneden er også slik. Og jeg liker dem.

torsdag 9. desember 2010

Don't go to Paris. Stay home, and write about what you know.
-Isaac Bashevis Singer, Nobelprisvinner i litteratur

onsdag 8. desember 2010

Spørsmål og svar om bøker #2


Jeg fant, jeg fant! Enda et spørreskjema om bøker! Jeg fant den først på én blogg, så på en annen og deretter så jeg at "alle" bokblogger hadde svart på denne, så jeg kan ikke huske hvem jeg exactly stjal den fra. Anyways:

1. Hvilken romanfigur skulle du ønske du var?

Jeg skulle seff ønske at jeg var en av karakterene til Francesca Lia Block. (Eller, det er flere jeg godt kunne vært, men jeg tør ikke si det, det er altfor personlig.)

2. Hvilken romanfigur minner mest om deg selv?

Det har jeg aldri tenkt over før. Jeg kjenner meg jo i ting stadig vekk, men det er mer avsnitt og visse episoder, ikke hele romaner.

3. Hvilken tittel gir deg gåsehud?

Jeg ramlet nylig innom en bokblogg hvor noen hadde lest en bok ved navn The Secret Lives of People in Love. (Av Simon van Booy.) Jeg tenkte at den måtte jeg lese, før jeg hadde lest selve innlegget, og det var pga. tittelen. En annen gang kjøpte jeg en bok bare fordi den het Essays in Love. (Denne skrevet av Alain de Botton.) Det viste seg å være et dårlig kjøp, for jeg likte den ikke. Jeg burde virkelig slutte å lese bøker bare fordi de har ordet 'love' i tittelen. Det er litt... tacky av meg, synes dere ikke?

4. Nevn minst tre bøker du ikke klarte å legge fra deg.
Alle Harry Potter-bøkene. Men det er en stund siden jeg leste noen av de sist. Det må ha vært i totusenogåtte. Da leste jeg Harry Potter og dødstalimanene. Dere skjønner, jeg ventet på at den skulle bli oversatt til norsk først fordi når man bare har lest de andre på norsk er det litt vanskelig å bare begynne å lese den siste på engelsk og ikke skjønne hvem som er hvem og hvilke steder som er hvilke steder osv. (Så kan en jo spørre seg hvorfor jeg ikke leste alle de andre på engelsk da, når jeg likevel leste dem for andre, tredje og fjerde gang, men jeg aner ikke.)

Også er det Francesca Lia Blocks Pretty Dead som jeg leste i én setting. Nå er jo ikke FLB spesielt avansert å lese, langt i fra, men det tok nå et par timer å lese denne og jeg tok ikke en gang noen pauser for å koke te eller røyke en sigarett. Jeg bare leste den helt til den var ferdig.

Jeg merker at det faktisk er litt vanskelig å nevne tre bøker jeg ikke har klart å legge fra meg, for jeg vil holde noen av dem for meg selv, og det er heller ikke så mange av dem, derfor nevner jeg A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers av Xiaolu Guo selv om jeg har skrevet om den her på bloggen så utrolig mange ganger før, de som har lest denne bloggen lenge er nok dritlei. Men dere som ikke har fått med dere det, dere får herved en anbefaling! Jeg elsker elsker elsker den boka.

Forøvrig kan dere lese Avstandsforelskelser & bøker. 

5. Nevn tre bøker du irriterte deg over eller ikke orket å lese ferdig.

Jentene fra Riyadh av Alsanea Rajaa avbrøt jeg. Den var så fryktelig kjedelig. Jentene i boka surret og surret om totalt uinteressante ting, jeg orket det bare ikke.

Den andre boka jeg vil nevne er en biografi. Om Jim Morrisson. No One Gets Out Here Alive av Jerry Hopkins og Daniel Sugerman. Det var ikke intensjonen min å avbryte den. Jeg leste halvparten av den før jeg rett og slett glemte den, og da jeg fant den igjen hadde jeg ikke noe lyst til å lese videre om denne mannen som først og fremst, etter hva jeg kan huske av å ha lest halve biografien, var en drittsekk uten like. Det irriterte meg forresten da jeg leste boka. Jeg irriterte meg skikkelig over Jim Morrisson og det har satt sine spor. Jeg har ikke giddet å høre på The Doors siden jeg leste halvparten av denne boka og det må ha vært en eller annen gang på videregåene (altså 4-5 år siden).

Til sist vil jeg nevne Fakta om Finland av Erlend Loe. Jeg leste ganske mye av den før jeg ikke orket mer. Jeg orket ikke mer fordi det ikke var en eneste stopp i den. Ingen avsnitt! Jeg ble helt tullete i hodet av det, hvor faen skulle jeg stoppe? Så da jeg først stoppet, stoppet jeg å lese denne boka i det hele tatt.

6. Har du leseritualer?

Tja. Jeg kunne godt tenke meg en kopp te når jeg leser. Og når jeg stopper i boka, må jeg stoppe ved et avsnitt, eller hvis det er altfor lenge til neste avsnitt, sånn som f.eks. i den boka jeg leser nå, Mandarinene av Simone de Beauvoir, må jeg stoppe ved en setning øverst til venstre.

7. Hva synes du om at gode bøker blir filmatisert?
Det kommer ann på. Da jeg var elleve år kom nyheten om at Harry Potter-bøkene skulle filmatiseres, og da husker jeg at jeg lurte på hva som var vitsen, jeg hadde jo alle bildene i hodet mitt. Jeg tenkte jeg aldri skulle se noen av dem, og det har jeg heller ikke gjort. For det er sant, hva skal jeg med filmen når alt allerede er i skarpe bilder?

Men then again, det finnes bøker jeg kanskje ikke ville ha lest hvis det ikke var for at jeg så filmen først og likte den. Dette har jeg forsåvidt skrevet om før.

8. Hva er din favorittfilmatisering av en bok?
Det må vel bli Virgin Suicides av Jeffrey Eugenides' bok med samme tittel (Jomfrudød på norsk), Adrian Lynes filmversjon av Vladimir Nabokovs Lolita (som forøvrig er en av yndlingsbøkene og yndlingsforfatterene mine noensinne, altså skal det meget til for at jeg kan like en filmversjon av den, og det gjør jeg altså) og Ringenes Herre-filmene. Kanskje også filmatiseringen av Cormac McCarthys Veien (hvor filmen i Norge ikke ble oversatt, men værende å hete The Road).

tirsdag 7. desember 2010

Statistikkord

I følge statistikken for uka som har gått dukker bloggen min opp når folk skriver disse søkene:

-fakta om finland.
(Det er nok pga. dette innlegget.)

-finsk sitronkake.
(Det er nok fordi jeg elsker sitronkake og Finland.)

-blåmuggost i kulden.
(Det er nok fordi jeg elsker blåmuggost.)

-"for så høgt har eg elska" litterær.
(Det er nok fordi jeg skrev ganske mye om en bok med den tittelen i forrige uke.)

- "for så høgt har eg elska" blogg.
(Det er nok av samme grunn som over her.)

-jordnøtter.
(Dette ordet blir min blogg ofte koblet til. Eventuelt ordet peanøtt og variasjoner av dem. Det er nok pga. dette innlegget.)

-tur i snøen.
(Å, så fint!)

-termodress.
(Det er nok fordi jeg har moteblogga om termodresser.)

-kathleen rani hagen.
(Ja, her vil jeg påstå at vedkommende som søkte fant det hun/han lette etter.)

-araberhest.
(Dette er også et ord min blogg ofte kobles til. Det er nok pga. dette innlegget. Eller kanskje pga. dette, det er jo nyere.)

-sukkerrør sunt.
(Bloggen min heter jo Sukkerrør.)

-frode grytten elsker.
(Seff kobles bloggen min til det, jeg elsker jo Frode Grytten!)

(Fint.)

mandag 6. desember 2010

5 på topp filmer målt i antall ganger jeg har sett dem

Dette er en liste over de 5 filmene jeg har sett flest ganger etter alder 15 år. Skulle jeg telt med filmene jeg så da jeg var barn, hadde listen blitt nokså annerledes, da hadde den blitt seende mer ut som noe alá dette. Det er forresten veldig viktig for meg å poengtere at dette ikke er en liste over de filmene jeg synes er best i verden, "bare" de filmene tydeligvis aldri blir lei.

Så, nå er det sagt.

Her kommer listen:



1. Girl, Interrupted. Jeg har sett den mange ganger. Jeg har tilogmed sett den én dag og deretter sett den om igjen dagen etter. Første gangen jeg så den var jeg seksten og vi spiste sykt mye godteri og is. Sist gang jeg så den var i forrige uke og da spiste jeg sikkert klementiner.

2. Mean Girls. Lol. Den har jeg sett hundre ganger. Første gang jeg så den var på kino med klassen da vi akkurat hadde begynt på musikk,dans og dramalinja og da syntes jeg den var dritkjedelig og helt forjævlig. Da var jeg femten år. Da jeg ble seksten så jeg den igjen og da hadde jeg tydeligvis modnet motsatt vei, for da var den plutselig dritgøy. Eller kanskje ble jeg litt mindre opptatt av å fremstå som smart og intellektuell, så det gjorde ikke noe å like den. Anyways, sykt gøy film. Og som tilleggsinformasjon må det nevnes at jeg i alderen seksten-sytten år så absolutt alle Lindsay Lohan-filmene som fantes. Nå er det kjempelenge siden jeg har sett noen Lindsay Lohan-film i det hele tatt. Jeg har sikkert ikke sett Mean Girls siden før jeg ble myndig heller, og det må jeg gjøre noe med. Det er jo tidenes gøyeste high school-film nest etter Welcome to the dollhouse. Ja, Mean Girls er så mye bedre enn The Breakfast Club.

3. New York Minute. Hallo, Mary-Kate er jo med i den! Hun har faktisk hovedrollen (seff sammen med Ashley.) Uten å være barn. Jeg digga nemlig ikke MK da hun var kid (og jeg var kid), jeg digga henne ikke før hun var seksten og jeg var femten. Denne filmen eier jeg på DVD et eller annet sted, hvor vet jeg ikke, for det er så lenge siden jeg så den sist. Det skjønner heller ikke, jeg må se denne igjen asap!

4. Me and You and Everyone We Know. Denne filmen havnet vi tilfeldig på da Sofia og jeg var seksten fordi vi var medlem av Kinosonen og fikk gratisbilletter til førpremierer hele tiden. Vi var på kino hele tiden føles det ut som. Vi kjøpte smøgodt på Esso-stasjonen ved siden av for det var mye billigere der enn på kinoen. Skjønner likevel ikke at vi hadde særlig råd til dette. Anyways, vi så denne og jeg har siden sett den femti ganger. Dette er også, i likhet med Girl, Interrupted, en film jeg kan se de ene dagen og deretter dagen etterpå, uten at det kjeder meg. Jeg oppdager nye ting i denne filmen hele tiden. Jeg kan huske at etter å ha sett denne filmen første gang, på kinoen altså, var jeg skikkelig glad, og jeg blir fortsatt glad av å se denne filmen. Den er helt fantastisk. ))<--->(( forever.

5. Goodbye Lenin! Jeg elsker denne filmen, den er så fin og den er tysk og tysk er så fint og Daniel Brühl er også fin, men kanskje litt mest søt, og Yann Tiersen har lagd filmmusikken og ja, det er han samme som lagde filmmusikken til Den fabelaktige Amelié fra Montmartre.

Filmer som nesten havnet på listen: Den fabelaktige Amelié fra Montmartre, Virgin Suicides, Lolita (Adrian Lynes versjon), Eyes Wide Shut, Paris Je t'aime, Bare Bea, Fucking Åmål, Ringenes Herre-filmene, Spirit.

Filmer jeg trodde jeg kom til å se utallige ganger, men som allerede den andre gangen kjedet meg slik at det aldri ble noe av forholdet:
Duften av grønn papaya om morgenen, Lost in Translation.

fredag 3. desember 2010

Avstandsforelskelser & bøker

Jeg leser ganske mange bøker, vil jeg selv påstå. Ikke like mange som bokbloggerne og sikkert ikke like mange som de litteraturstuderende heller, men flere enn folk flest. Jeg leser dårlige bøker, jeg leser middelmådige bøker og jeg leser gode bøker. De dårlige er av og til så dårlige at jeg lurer på hvordan de i det hele tatt kunne bli utgitt (sikkert på eget forlag), og de middelmådige er ok og havner i glemmeboka ganske snart, og de gode, som det slettes ikke er få av, anbefaler jeg videre. Les den, les den, sier jeg.

Men det finnes en kategori til. Det er de bøkene som er litt mer enn bare bra. Det er de bøkene som når jeg begynner å lese i dem, aldri vil slutte å lese i. Jeg vil bare lese videre; jeg vil ikke legge dem vekk, samtidig som jeg er redd for at jeg skal komme meg til slutten alt for fort. Jeg vil bare være der, i boken, i forfatterens hode kanskje? Det er de bøkene som føles som avstandsforelskelser. Det er de bøkene som får det til å kile i magen på litt samme måte som den våren jeg var fjorten og forelsket i han skategutten med det halvlange håret som skrev Ramones med blyant på pulten ved siden av meg sånn at jeg også måtte høre på Ramones straks jeg kom hjem, hvor så jeg dagen etter sa til alle at jeg også jeg digget Ramones, og det var ikke løgn, for jeg trodde virkelig jeg gjorde det, trodde virkelig at jeg digget Ramones, men egentlig hørte det bare med forelskelsen. I det jeg sluttet å være avstandsforelsket i denne gutten, i det de isvannsblå øynene hans ble til allminnelige blå, opphørte trangen til å høre på Ramones, og det eneste jeg har jeg igjen er at jeg faktisk har hørt det meste av Ramones og at jeg kan utrolig mye om skating til hvor lite jeg faktisk har skatet i mitt liv.

Noen bøker er bare sånn. Jeg leser i dem og kjenner et sug i kroppen, det er det samme suget som da skategutten satt ved siden av meg i en norsktime og fortalte meg om T-skjorta han hadde på, at det var av merket Chocolat, det er et skatemerke visstnok, og jeg husker logoen ennå: hvitt på rødt med snirklete bokstaver og hvordan hjertet mitt banka litt fortere og jeg prøvde så nonchalant jeg kunne å si Jaha, sier du det, og jeg prøvde å skrive, jeg tror vi skrev på en oppgave, men jeg kan ikke huske hva det var og jeg fikk det garantert ikke til, men jeg måtte late som jeg skrev, jeg måtte bøye meg ned over arket og skjule meg bak mitt lange hår som jeg den gang alltid hadde løst, det var lenge, lenge før høy hestehale ble min signatursveis, takk gud for det, for jeg var sikkert helt rød i trynet, like rød i trynet som jeg sikkert var på biblioteket tidligere i dag, der jeg stod i skranken i kledd en altfor varm boblejakke, ullue og to skjerf for mye, med en pose dagligvarer i den ene hånden og et par skøyter i den andre og prøvde å stappe de femten bøkene og det franske språkkurset jeg nettopp hadde lånt opp i veska jeg holdt i den tredje hånda samtidig som kjæresten min ringte og lurte på hvor vi skulle møtes, og poff! havnet alle de femten bøkene (+ det franske språkkurset) ut over hele gulvet. Tjukke romaner, tynne novellesamlinger, diktbøker, kjærlighetsbrev. Ligger der og jeg er sikkert like rød som vinen jeg er nødt til å skyndte meg for å få kjøpt til i morgen.

Noen bøker er sånn. Jeg kan ikke slutte å tenke på dem, jeg tenker på dem når jeg ikke leser i dem, jeg tenker at jeg gleder meg til å lese videre i dem, og jeg snakker om dem. Da jeg var fjorten fortalte jeg min daværende bestevenninne alt om hva skategutten hadde hatt på seg den og den dagen, at han hadde sagt det og det og ledd av det og det (og jeg lo også), alt! Alt som egentlig ikke var noe interessant for andre enn meg selv, og sånn er disse bøkene; jeg snakker om dem, ikke til mange, bare til min kjæreste (det er som å tenke høyt), jeg snakker om disse bøkene på bussen på vei hjem, jeg snakker om dem når vi drikker kaffe og spiser ostekake på en kafé, jeg snakker om dem når vi egentlig burde sove, jeg snakker om dem mens vi lager middag og den hvite sausen til fiskebollene svir seg og blir brun saus i stedet, jeg snakker om dem når vi drikker en øl, jeg snakker om dem når han egentlig vil snakke om noe annet nå, men jeg bare mååå si det, jeg bare må si hvor fantastisk denne boka er, jeg bare må si det en gang til, sant, det er likesom jeg ikke kan legge den vekk ennå.

Noen bøker er sånn. Noen bøker er som avstandsforelskelser, og åå, så fælt det var når man fant ut at vedkommende for din beundring og nesten-tilbedelse allerede var sammen med ei annen, ei jente så mye mindre og søtere enn deg, med et hår du aldri har likt, men hvordan kan ditt hår måle seg med hennes nå?, ei med sprudlende latter, du har det nemlig ikke (den sprudlende latteren), du ler hest og grovt, ler du forresten i det hele tatt?, hva i verden skal du gjøre nå, alt er over, han er jo din store kjærlighet, han er den eneste ene; hva er vitsen med å leve nå, verden er sykt trist (hva visste du om han du kom til å møte fem år senere?). Denne følelsen, denne følelsen, den dukker også opp med disse bøkene. For jeg ikke bare elsker denne begeistringen for en bok noen har skrevet, jeg også hater den for den får meg til å tenke hva er vitsen med det jeg holder på med, jeg burde bare kaste alt jeg har skrevet i peisen, la det brenne opp alt sammen, til røyk; dra alle filer over i søppelkasse-ikonet og slette det fra harddisken og hive pc-en i gulvet, for hvorfor skulle noen gidde å lese meg når de kan lese dette jeg selv nettopp har lest? Hva er vitsen med å skrive lenger?, jeg kan hive denne forfatterdrømmen over borde, det er ingen vits. Og dette er en skummel tanke, for hva er jeg uten skrivingen? Jeg vet ikke hvem jeg er uten den. Jeg er ikke meg uten den. Og det er forferdelig deprimerende å havne i tvil, det er nok slik det må være for en prest å begynne å tvile på Gud, og jeg sier til kjæresten min der vi sitter og leser aviser: Jeg burde egentlig bare lese dårlige bøker fra nå av, og forfatteren Toni Morisson sa en gang: If there's a book you really want to read, but it hasn't been written yet, then you must write it, og når du akkurat har lest den, lest den boka du alltid har ønsket å lese, hva skal du gjøre da?

Sånn så Mary-Kate ut i 2010