mandag 30. november 2020

Litteratur i november


Fra Vårt underlige liv. 


PROSA
1. WEATHER av Jenny Offill 
2. SLADDEN VISER VEI av Maja Hagen Torjussen
3. PLAY IT AS IT LAYS av Joan Didion
4. PURPLE HIBISCUS av Chimamanda Ngozi Adichie
5. THE BLOODY CHAMBER av Angela Carter 
6. BISARRE FORTELLINGER av Olga Tokarczuk
7. AN INVITE TO ETERNITY av Marian Womack og Gary Budden (red.)
8. HØR HER'A av Gulariz Sharif


POESI 

9. VI OVERLEVER IKKE av Fatemeh Ekhtesari
10. JEG VIL VÅKNE TIL VERDEN av Karoline Brændjord
11. EKTESKAPET MELLOM HIMMEL OG HELVETE av William Blake, gjendiktet av Henning Hagerup

ANNET 
12. VÅRT UNDERLIGE LIV av Dagny Tante Lid


November. Det er ett år siden jeg fikk mitt eksemplar av antologien An Invite to Eternity i posten, og jeg ble ikke ferdig før nå. Det blir ofte sånn med antologier. Jeg tror min favorittnovelle fra den er 'Jackfruit' av Camilla Grudova.

Siden jeg ble avskjediget fra jobben som litteraturanmelder tidligere i år, har jeg bestemt meg for at nyttårsforsettet for 2021 skal være å ikke lese en eneste bok fra før år 2000. Jeg trenger ikke å følge med på "sensasjoner" eller bry meg om hva "alle andre leser". Fra før av har jeg jo befridd meg fra Instagram. Nå skal jeg befri meg ytterligere, og logge av Twitter. Dykke dypere ned i undervurderte britiske kvinnelige forfattere fra 1930-1960 (en av Leonora Carringtons romaner er i skrivende stund på vei). Endelig lese en hel roman av Steinbeck. Lese mer Angela Carter og Joan Didion (i går satt jeg oppe for lenge fordi jeg ikke klarte å legge fra meg Play it as it lays). Slutte å behandle litteratur som ferskvare. Handle brukte skatter i små bokhandler. Lese flere av bøkene som allerede ligger i hylla (tenk at Play it as it lays har ligget ulest av meg i hylla i to år).

De eneste gangen jeg skal gjøre unntak, er når bokklubben jeg er blitt med velger en bok. Da er det ok at den er ny. Og når det gjelder barnebøker, ingen regler der (men de snakker vi jo uansett ikke så mye om her på bloggen, selv om det er litteratur, det også).

Dette blir et aldeles vidunderlig nyttårsforsett. Livet mitt kommer til å bedres. 

søndag 15. november 2020

The land is always stalking people. The land makes people live right. The land looks after us. The land looks after people.
Annie Peaches

tirsdag 10. november 2020

Kvinner (og menn) i oktober

Hei og hopp, jeg har ikke glemt oktoberstatistikken! Her kommer den: 70 % kvinner, 30 % menn. En stor overvekt av kvinner i oktober, altså, men hjelper det om jeg sier at en mann stod bak en av de mest minneverdige romanene jeg leste? (Morgenstjernen av Karl-Ove Knausgård.) I tillegg hendte det i oktober at jeg hørte på en podcastepisode med to mannlige poeter og fikk lyst til å lese (en av) dem etterpå.* Kan dere tro det? 

Apropos kvinner og menn, jeg kan heller ikke la det passere at Louise Glück fikk Nobels litteraturpris: jeg ble så glad da hun fikk den. Sikkert fordi jeg føler at hun er litt "min". Det finnes ingen poet jeg har flere diktsamlinger av i hylla enn henne, og jeg siterte henne til og med i debutromanen min. Jeg elsker Glück. Jeg leser diktene hennes om og om igjen, spesielt The Wild Iris. Å lese Glück kjennes langt inn i sjela. Hør bare her: I couldn't do it again, / I an hardly bear to look at it— / in the garden, in light rain / the young couple planting / a row of peas, as though / no one has ever done this before (...) (som forøvrig er starten på diktet "The Garden"). 

Jeg kan også nevne at Facebook-gruppa Undervalued British Women Novelists 1930-1960 er et lite skattkammer på internett - der diskuteres bl.a. Barbara Comyns, Leonora Carrington og Dodie Smith (selv om hun kanskje ikke er "undervalued" akkurat, hun skrev faktisk The Hundred and One Dalmatinians) - og at jeg har funnet meg en bokklubb! Tilfeldighetene vil ha det til at det bare er kvinner i klubben (nei, det er faktisk ikke sant, vi fant hverandre gjennom en feministgruppe). Den første boka vi skal lese er Purple Hibiscus av Chimamanda Ngozi Adichie. Det gleder jeg meg til! 









*Den andre av dem har jeg allerede lest, for flere år siden. 

søndag 1. november 2020

Litteratur i oktober

PROSA
1. TIL SLUTT BLIR DU SELVLYSENDE av Marie Landmark 
2. GUL BOK av Zeshan Shakar 
3. MORGENSTJERNEN av Karl-Ove Knausgård
4. VÆRET OG UVIRKSOMHETEN av Fatou Åsbakk 
5. BEBO av Anne Helene Guddal 
6. I CAPTURE THE CASTLE av Dodie Smith 
7. VONDE BLOMAR av Gunhild Øyehaug

POESI 
8. VANNET BESTEMMER av Annabelle Despard 
9. DEN EGENTLIGE KOMMUNEN av Morten Langeland

ESSAY 
10. LEONORAS REISE av Susanne Christensen 


Denne uka så jeg en pingvin på veien i Frogn da jeg kjørte i skumringen, og jeg følte jeg nærmest var med i Morgenstjernen. Det var selvfølgelig ikke en pingvin, men en alkefugl på avveier, sannsynligvis en lomvie. Det har vært observert en del alkefugler ved Oslofjorden i det siste, men før jeg fant ut av det, trodde jeg nesten at jeg var blitt gal. Senere så jeg enda en, svømmende i sjøen ved Nesoddtangen. Jeg så den gjennom vinduet på Signalen Sjøbad, hvor vi feiret min manns doktorgrad. Først var lomvien langt borte, så kom den nærmere, og da var det ikke lenger noen tvil. Kort tid etter sank mørket seg, og ingen fugler var å se. Vinteren er like rundt hjørnet, og snart er det neste år. 



Dette leser jeg nå (mannen min
disputerte forrige uke, hurra!).

En morsom bok jeg leste i oktober.