Mer mann i monitor V

Jeg leste Den polske bokseren av Eduardo Halfon tidligere i år, og likte den svært godt, til tross for dens mannlige cockiness. Tok derfor med meg Halfons Signor Hofman hjem da jeg tilfeldigvis så den på biblioteket en regntung dag i forrige uke. Romanen, eller skal vi kalle også denne boka for en episodisk roman, befinner seg i samme landskap som Den polske bokseren. Den er altså mer av det samme, bare i et mindre format, kan man si: Mindre cocky (selv om den definitivt er mannete), ikke like far-fetched, ikke like mange underlige menneskemøter (selv om de for all del finnes) og ingen perfekt legekjæreste som tegner orgasmene sine i en notatbok(!). Interessant var det likevel, og jeg elsker hvordan Halfon forteller om ting som ikke synes å være noe mer en enn liten anekdote, for så senere, å la dem gi mening til helheten; plutselig ser man forbindelsen, og da skjønner man at det han skrev et sted for lenge siden jo måtte være der for at det man leser nå skal bli så sterkt. Det er noe essayistisk ved måten han gjør det på, men romanen selv er ikke essayistisk: Her skjer hovedpersonens tenkning og observasjoner i en klart håndfast verden; en safirgrønn Saab tar Halfon fra sted til sted. Vi følger Halfon sjeldent langt inn i tankerekker, sjeldent vekk fra der han befinner seg, hva han gjør og, ikke minst, hvem han snakker med. En av delene jeg liker best er der hvor Halfon gjenforteller hva menneskene under et besøk til en kaffeplantasje forteller ham. 

Jeg kan le litt av de mannete tingene i teksten, for så straks, i neste øyeblikk, igjen dras inn i observasjonene til hovedpersonen, som han forøvrig forteller med en helt riktig distanse. Her skal dere likevel få se, siden dette tross alt er et Mer mann i monitor-innlegg: 

Allerede på første side sammenlignes havet
 med "en naken og blendende nabodame". 

"Men da jeg så hvordan hun stakk en hånd 

under..." er begynnelsen av denne mannete setningen. 

Jada, jada, du stod der halvnaken
 da du åpnet døra for ei dame. 

Hva kan det være mon tro, det samme
 hun kanskje tenkte som deg. 

Dette sitatet bet jeg meg merke i ikke fordi
det var spesielt mannete, men fordi det
beskriver en baby i bæretøy, og det er jo litt fint. 

LANGT avsnitt om porno.

Etterfulgt av planer om litt røft runking.

Ville en kvinne skrevet "På en hylle sto det fullt av
parfymer og kremer og lotioner som kvinner bruker"?
 Nei? Eller tar jeg feil?

Utdragene til tross: Jeg har ikke blitt avskrekket fra å lese mer av Eduardo Halfon. Jeg lånte nemlig enda en bok av ham i forrige ike, Sorg, og kommer nok til å lese den også. Hvorfor ikke, når jeg fortsatt er under halvveis til å nå målet mitt om å lese 44 bøker av menn i år. (I skrivende stund tror jeg tallet ligger på tolv eller tretten; forrige uke leste jeg Nattskolen av Knausgård, og det hjalp jo litt.)

Mer mann i monitor IV

Hvordan går det egentlig med målet mitt om å lese minst 44 bøker skrevet av menn? Etter å ha lest ferdig David Nicholls Day One i går, ligger tallet på elleve. Jeg er altså så mye som tre fjerdedeler unna å nå målet. Hjelp. 

Som sagt fullførte jeg bare to bøker i juni, hvorav begge var bøker skrevet av kvinner. MEN jeg leste faktisk også One Day, jeg bare ble ikke ferdig med den før i går. En nokså atypisk bok for meg å plukke opp, men etter å ha sett serien på Netflix, som jeg bare må innrømme at jeg elsket (men hvem vet om det også var fordi Leo Woodall som spiller Dexter er helt sinnsykt pen), leste jeg altså boka. Da så jeg også at jeg hadde skrevet boka ned i min skal lese-liste for flere år siden, gudene vet hvorfor. Jeg vet ikke om jeg fikk så mye ut av å lese den, siden den lå så nær serien ble det mer som en slags reprise. Jeg synes imidlertid ikke den var så veldig mannete, og klarte å lese den uten å bli noe spesielt irritert på hvordan den var skrevet. (Dexter Mayhew, bokas mannlige hovedkarakter, var riktignok veldig opptatt av kvinner, men det var jo meningen, og jeg synes den kvinnelige hovedkarakteren i boka, Emma Morley, veide godt opp for den mannlige.) One Day var jo en kjærlighetsroman med veldig mange følelser, og noen vil kanskje si at det ikke er så veldig mannete? Jeg mener å ha lest i et intervju med Helene Uri om hennes nye bok, Jeg naken drakk, at følelser er noe flere kvinner skriver om enn menn. I boka har hun nemlig skrevet om resultatene fra da hun, med digitale metoder, undersøkte om menn og kvinner faktisk skriver forskjellig. Meget interessant, og jeg skal definitivt lese boka (og dermed lese enda en bok skrevet av en kvinne - på bekostning av en mann!). Vil jeg da få vite om jeg er helt på jordet når jeg foretrekker bøker skrevet av kvinner, eller er det noe i det at det finnes mannete litteratur? Den som leser får se! 

Bøker lest i juni: Nesten ingen

En av tingene jeg driver med når jeg ikke
leser. 

Liten gutt som leker at han leser
voksenbøker. Bare å glede seg! sier jeg.

PROSA
1. BRÖD OCH MJÖLK av Karolina Ramqvist 

SAKROSA
2. THE EMOTIONALLY ABSENT MOTHER av Jasmine Lee Cori

I juni brukte jeg masse tid på å galoppere over tømmerstokker i skogen, rydde garasjen, og plukke markjordbær med barna, så jeg fikk bare lest ferdig to bøker. Det er lite, det! Til gjengjeld var begge bøkene gode bøker. Jeg tror Bröd och mjölk er noe av det beste jeg har lest om spiseforstyrrelser. Ramqvist får sagt så mye om familien sin ved å skrive om mat; boka handlet i grunnen mer om dem enn om maten, selv om det var mat hun skrev mest om, og er det ikke nettopp det spiseforstyrrelser egentlig er, de handler mer om noe annet enn om maten. 

Jeg har ennå ikke bestemt meg for hva jeg skal lese i juli. Kanskje den siste i Morgenstjerne-serien (men jeg kvier meg litt, er redd for hvor skummelt/ekkelt det skal bli) eller/og enda en psykologi-bok. Fullføre noen bøker jeg har begynt på, forhåpentligvis. I dag begynte jeg på Marjam Idriss' Halvt. Jeg håper i hvert fall at det blir mye bading. (I går fikk jeg badet hele to ganger - digg!) Bading, og bringebær og blåbær og pannekaker til middag, og at jeg får malt ferdig gjerdet. 

God sommer! 

Sommerlektyre?

Lyst til å lese De jordbundne i sommer? 

En roman som begynner om sommeren og slutter om sommeren, som handler om å få et barn og om å mangle et språk, om å bo i et (på flere måter) råttent hus, og om rotter;  rotter og grevlinger og gresshopper og geithams! Og også om vold og voldelige kvinner, om å vokse opp med religiøs dobbeltmoral, og kanskje litt om naturkrisa. 

Jeg gir bort et eksemplar om noen som leser denne bloggen har lyst på et. Førstemann til mølla! Skriv en kommentar under eller send en e-post til kathleen.rani.hagen[a]gmail.com, så tar vi det derfra. 

Bøker lest i mai: Østerrike, Thomas Bernhard og en poesivegg i Slovenia

En fornøyelig bok. 

SAKPROSA

1. AN ABBREVIATED LIFE av Ariel Leve

2. MINE PRISER av Thomas Bernhard

PROSA
3. BLOMSTERDALEN av Niviaq Koreliussen 

4. IS THERE STILL SEX IN THE CITY? av Candace Bushnell

POESI 

5. HJERTET ER EI RABIAT BIKKJE av Mira Hussain 

Siste halvdel av mai ble tilbragt på Europa-tur: Vi reiste gjennom Tyskland og Østerrike til et bryllup i Ungarn ved hjelp av ferje, tog og leiebil. Vi dro innom både Slovenia og Kroatia. I Østerrike besøkte vi både Wien og Salzburg, og vi kjørte blant annet forbi sjøgrønne Wolfgang See, som broren til Franz-Josef i Thomas Bernhards Utslettelse seiler på. Jeg hadde romanen med meg på reisen, men fikk ikke lest hele. Ikke en gang da vi på vei hjemover landet noen dager i leiligheten til et vennepar i München, og det stort sett regnte. 

Jeg fullførte imidlertid en annen bok av Thomas Bernhard i løpet av måneden: Mine priser, som rett og slett er en bok hvor Bernhard skriver (eller skal vi si: klager) om priser han har vunnet. Hvert kapittel omhandler en ny pris, omstendighetene rundt prisen, hva han brukte prispengene til; jeg tror mitt favorittkapittel var kapittelet om Julius Campe-prisen, da han gikk inn i en bilbutikk og kjøpte seg en hvit Triump Herald for prispengene, for så, kort tid etterpå, å krasje med en jugoslav. Herregud, tenk å skrive en sånn bok. Jeg digger det! 

Ellers i mai svarte jeg på noen spørsmål om skriving i anledning opptaket i Forfatterforeningen. Apropos det at litteraturarrangementer er blitt så fokusert på forfattere fremfor boka, i følge Victor Malm. Vi kom hjem i juni, og jeg fikk se Elizabeth Strout i samtale med Kjersti Annesdatter Skomsvold på Litteraturhuset. Jeg må medgi at Malm har et poeng, de snakket mer å om skrive enn om bøkene i seg selv. Jeg vet forresten ikke hvor lenge jeg har hatt Olive Kitteridge liggende på kommoden uten å ha kommet meg noe videre etter første kapittel. Siden i fjor sensommer, kanskje? Jeg tror jeg ble litt mett på Lucy Barton, og så orket jeg ikke å lese Strout mer. Jeg kan ikke si at det har endret seg etter samtalen. 

Neste uke er det slippfest for det nyeste nummeret av tidsskriftet Mellom, som har som tema karibisk litteratur. Jeg har skrevet en anmeldelse av Jean Rhys God morgon, midnatt der, og gleder meg til å se hvordan resten av magasinet blir. 

En av tingene jeg gjorde i stedet for å lese: Hev
en mynt i en fontene i Schönbrunn, Wien. 

Svingte innom Ptuj, Slovenias eldste by.
Et fint og veldig hyggelig sted! 10/10

Ptuj hadde sin egen vin- og poesifestival. 

Bøker lest i april: Tøffe kjøretøy, Forfatterforeningen og Ali Smith på Munchmuseet

En ny biografi om Barbara Comyns utkom i
 april. Her er et bilde fra boka. 

Et veldig fint, og sant, sitat. 

To gutter som ikke kunne vente med å lese
  Tøffe kjøretøy til vi kom hjem. 

Dette skjedde strengt tatt ikke i april, men i dag
ble jeg altså medlem av Den norske
Forfatterforening!!! A dream come true!!!

PROSA
1. IDIOTENE av Mikkel Øyen 
2. FEMTEN ÅR av Vigdis Hjorth 
3. EMILY WILDE'S ENCYCLOPEDIA OF FAERIES av Heather Fawcett 
4. WILD GAME av Adrienne Brodeur 
5. I AM HOMELESS IF THIS IS NOT MY HOME av Lorrie Moore

SAKPROSA
6. BUT IT'S YOUR FAMILY... av Sherrie Campbell 
7. ADULT SURVIVORS OF EMOTIONALLY ABUSIVE PARENTS av Sherrie Campbell 
8. THE MOTHER KNOT av Kathryn Harrison 

I april fortalte jeg litt om lesevanene mine i Framtida. Jeg så Jon Fosses nye stykke Einkvan på Det Norske Teatret og jeg så Ali Smith på Munchmuseet. Hun var der i forbindelse med at hun hadde skrevet et essay til utstillingen Jordvingninger, og det var en glede å høre henne lese det (det går an å lese det i utstillingskatalogen). Alltid en glede å høre hva hun har å si. 

Den beste boka jeg leste var Femten år av Vigdis Hjorth. Romanen I Am Homeless If This Is Not My Home gav et gjensyn med Lorrie Moore, men jeg sier som den ene Goodreads-kritikeren så treffende sa det: manic pixie dream girl porn. Likte å lese romanen, men det er ikke tekster som denne som er grunnen til at jeg liker Lorrie Moore. Uansett bedre enn Emily Wilde's Encyclopedia... som jeg ikke skjønner hvorfor jeg plukket opp i det hele tatt? Av en nysgjerrighet gone wild, kanskje? Nei, da slår jeg heller et slag for Idiotene av Mikkel Øyen, som apropos var den eneste mannlige forfatteren jeg leste i april. Det går mildt sagt ikke rette veien i prosjektet å lese flere menn. Jeg skal prøve å komme i gang med Dickens, nå som jeg nylig har hørt Ali Smith snakke om ham og art badgers. (En i publikum spurte Smith om hun var en 'art badger', og det spørsmålet skjønte jeg ikke noe av, antagelig fordi jeg ikke har lest så mye Dickens.) David Copperfield ligger tross alt i stabelen min. 

I mai reiser vi forresten til Wien! Og Ungarn og Graz og Salzburg og München og enda flere steder. Med tog, bil og ferje. Det gleder jeg meg til!

Bøker lest i mars: Gjentagelser og en lanseringsfest

PROSA
1. GJENTAGELSEN av Vigdis Hjorth 
2. VI ER IKKE HER FOR Å HA DET MORSOMT av Nina Lykke 
3. GOD MORGON, MIDNATT av Jean Rhys 

POESI 
4. VARMERE, NÆRERE, ÅPNERE, BREIERE av Kristian Bergquist 

SAKPROSA 
5. MOTHER HUNGER av Kelly McDaniel 

Tenk at dette finnes til salgs: Førsteutgave av Undsets eneste
diktsamling, med en dedikasjon til Undsets mor, fra Undset selv.
Dessverre blir det litt for dyrt for meg. 

Signerte bøker på lanseringsfesten. 

I mars så jeg Helle Helle på Litteraturhuset, jeg diskuterte Nina Lykke med bokklubben, De jordbundne fikk én god og én dårlig anmeldelse, jeg anbefalte Bohman til Framtidas lesere, og romanen hadde sin lanseringsfest på Cappelens Forslag. 

Den beste boka jeg leste var Gjentagelsen, og her forklarer anmelder Elise Winterthun ypperlig hvorfor. Selv brukte jeg deler av påsken til å anmelde God morgon, midnatt for Tidsskriftet Mellom. Det kan jeg fortelle mer om senere. En annen ting som hendte i påska var at jeg ble kastet av en våryr hest, og siden har jeg hatt vondt i ryggen. Jeg vet ikke om de to har noen sammenheng, eller om jeg bare kjenner på alderdommen. Nå er det april, og snart, følge værmeldingen, snør det igjen. 

"De jordbundne" har fått sin første anmeldelse

 ...hos Sørlandsbok. Her er et utdrag: Det er selve skrivestilen som gir denne boka nerve, med små skisser av fornemmelser og episoder som til sammen danner en fortelling. En lang sådan, på 456 sider.

Alle sidene er ikke fylt med tekst, men med små tekstavsnitt, noen av dem på størrelsen med et dikt. Denne tilnærmingen til stoffet gir fortellingen et poetisk preg. Og det er godt.  

Les resten her. 

Bøker lest i februar: En havmann, en polsk bokser og den russiske bygda

PROSA
1. EN ANNEN BARNDOM av Hilde Hagerup
2. CLEOPATRA AND FRANKENSTEIN av Coco Mellors
3. EN UNG LEGES OPPTEGNELSER av Mikhail Bulgakov
4. DEN POLSKE BOKSEREN av Eduardo Halfon
5. THE PISCES av Melissa Broder

SAKPROSA 
6. Å GI KJÆRLIGHETEN ET SPRÅK: SYV STUDIER I SIGRID UNDSETS FORFATTERSKAP av Anne-Lisa Amadou 

I februar kom De jordbundne til salgs i butikkene, men lanseringsfesten er ikke før neste uke: I bokhandeleren Cappelens Forslag*, onsdag 13. mars kl. 18.30. Velkommen dit! 

I Samtidens Derfor roman-spalte kan dere lese litt om romanen, bl.a. at en av ideene til romanen kom via et mammaforum, hehe. Apropos så skal jeg lese fra romanen på Deichman Tøyen førstkommende onsdag kl. 13, så hvis du, som hovedpersonen Kara, er i barselpermisjon, er det et tips til noe å gjøre. Eller hvis man av andre grunner har ledig tid midt på dagen, selvsagt. 

Ellers hadde jeg et essay hos Forfatternes klimaaksjon, og for endelig å si noe annet om meg selv, hørte jeg Helle Helle i samtale med Marie Aubert på Litteraturhuset i forrige uke. Det var fint og interessant, men jeg må innrømme at jeg liker de tidlige verkene til Helle bedre enn de senere årenes mer eksperimentelle romaner. Jeg får se hva jeg synes om Hafni forteller, men det blir nok en stujnd til for jeg har helt mistet roen til å lese de siste ukene, noe som antagelig skyldes lanseringen. Krysser fingrene for at leselysten kommer tilbake etter lanseringsfesten. 

De aller beste bøkene jeg leste i februar var nok bøkene jeg skrev om i innlegget Mer mann i monitor III, altså hele to bøker skrevet av menn. Utrolig, verden står ikke til påske. Neida, det håper jeg jo den gjør, for da er forhåpentligvis både leselysten og våren tilbake. 

*Ikke til å forveksle med Cappelen Damms egen bokkafé, Halvbroren. 

Mer mann i monitor III

Siden sist har jeg lest enda flere bøker skrevet av menn, men i motsetning til den gang, skal jeg i dag ikke harselere så mye. Jeg har nemlig lest hele to bøker som jeg likte veldig godt, En ung leges opptegnelser av Mikhail Bulkakov og Den polske bokseren av Eduardo Halfon. En ung leges opptegnelser er en vidunderlig, liten bok om en nyutdannet lege som blir utplassert i praksis i et russisk ingensteds. Med noe som ikke kan beskrives som annet enn en skrekkblandet fryd, fulgte jeg legens kvaler og pinsler, plis la det ikke komme en pasient med brokk, og da boka var slutt, ville jeg bare lese mer. HELDIGVIS lå Mesteren og Margarita i en av stablene mine, så nå er jeg godt i gang med den. 

Den andre romanen, Den polske bokseren, var også en frydefull roman å lese, selv om fryden var iblandet mindre skrekk. Jeg likte godt oppbyggingen, en episodisk roman, som det stod på omslaget, hvor hvert kapittel nesten var som en novelle for seg, men med klart mer sammenheng enn en novellesamling. Boka var helt klart en roman, selv om jeg tror jeg ville fått noe ut av den bare ved å lese ett av kapitlene (eller ett av episodene, altså). Jeg er glad for at jeg kom borti denne romanen. MEN, en meget interessant roman til tross, var den ikke fri for tåpelige avsnitt som jeg føler bare en mann kunne ha skrevet: 

Kan du forestille deg en kvinnelig forfatter
skrive det motsatte dersom hun traff på en
sur, kvinnelig grensevakt? 

Her forklarer hovedpersonen, som er litteraturprofessor,
hvorfor han ikke har flere kvinnelige forfattere
 på pensum. Minner litt om Knausgårds infame
utsagn til Siri Hustvedt, eller hva?

Kanskje er det urettferdig at jeg drar fram en manns
seksuelle preferanser, men jeg synes ikke det er
 spesielt interessant å lese om. 

Barnslig, macho selvhevdelse.

Nei, ikke sant. 

Neida, jeg skal ikke skremme folk bort fra romanen. Alt i alt var det en god roman, og jeg vil til og med anbefale den! Derfor skal jeg balansere litt med følgende, fine utdrag: 

Ordflette = poesi. 

Fint sitat av Platon. 

Lanseringsdag!

Bøker lest i januar: Kakaduer og menneskenes evolusjon

Tiden flyr, januar er over allerede. Den beste romanen jeg leste var en roman jeg har lest før, Trollvinter av Tove Jansson. Ellers var det interessant å lese Anka Ryalls bok om Hanna Resvoll-Holmsen, og Anna Blix' bok om hvordan fødsler og svangerskap foregår hos andre dyr enn oss. Og hos oss, for så vidt. Vi mennesker har utviklet oss til å føde med hjelp fra andre, jeg lærte bl.a. at kroppene våre, slik de er i dag, ikke er laget for å kunne føde alene. Elsker å lese om hvordan biologien vår er så tett knyttet til samfunnet vi har laget oss. Kanskje fordi jeg stadig kommer bort i folk som argumenterer for "den sterkestes rett", og som unnskylder dårlig oppførsel, med (det de tror er) evolusjon som grunnlag, men jeg sier som Ygritte: You know nothing. Boka anbefales! 

Februar er like rundt hjørnet, og det betyr: BOKLANSERING. Min andre roman, De jordbundne, slippes mandag 19. februar. Jeg grugleder meg. Slippfest blir riktignok ikke før i mars. Imidlertid skal jeg lese fra boka på Deichman Tøyen den 14. februar kl. 19. Sees? 

Ellers går det ganske bra med nyttårsforsettet mitt om å lese flere menn. Jeg har faktisk klart å lese akkurat 50/50 kvinner/menn denne måneden. Tommel opp til meg selv! Og øverst i bunka ligger Jon Fosse,  Mikhail Bulgakov og Thomas Bernhard. Vi skal nemlig til Østerrike senere i år, så jeg tenkte at nå er det på tide å lese ham, Utslettelse og Gamle mestere har vært på leselista i årevis. Gleder meg til å lese dem alle sammen. 

Fortsatt god vinter! Kjør og gå forsiktig på glatta!

Slik blir omslaget!

En fiffig beskrivelse, fra romanen Cleopatra
and Frankenstein av Coco Mellors.  

En morsom anekdote om Selma Lagerlöf. 

PROSA
1. TOLLAK TIL INGEBORG av Tore Renberg
2. TROLLVINTER av Tove Jansson
3. STORKENES FLUKT av Walid Nabhan
4. ILD, TENNER, VANN, TUNGE av Nhu Diep 
5. STAMBOUL TRAIN av Graham Greene 
6. LUCKY JIM av Kingsley Amis

POESI 
7. FINANS av Martin Svedman 
8. NORSKE SKOGER av Nora Aschim 

SAKPROSA
9. HANNA RESVOLL-HOLMSEN av Anka Ryall 
10. 40 UKER av Anna Blix

Mer mann i monitor II

   

Mitt nyttårsforsett om å lese flere menn går strålende. Siden forrige innlegg har jeg lest enda tre bøker skrevet av menn. En av dem var Storkenes flukt av Walid Nabham. Jeg likte den ikke, bl.a. pga. den overveldende mengden beskrivelser av kvinnebryst, og mangelen på beskrivelser av kvinner som ikke enten handlet om at de var en søster, en mor eller en sexy person. Jeg tror ikke det var en eneste kvinne i romanen som ikke fikk utseende sitt beskrevet, hvis hun ikke var enten hovedpersonens søster eller mor.

Her kommer et utvalg sitater om bryster:  

Enda flere bryster, eller skal vi si lovens lange bryster: 

Nabham er også glad i å beskrive ting som om de var kvinner: 

Bokstaver er som kvinner! Jeg må bare le. 

Malta er en kropp. Ja, riktignok står det ingenting her om
at det må være en kvinnekropp, men et annet sted
 i boka beskriver Nabham Malta som en kvinne som stiller
seg på fire for å bli tatt bakfra av kristne Europa(!). 

Beirut er en brud. 

Malta kan også være en brud, eller kanskje en sirene? 

Og siden dette er et innlegg i en serie om bøker skrevet av menn, måtte jeg ta med følgende sitat, hvor hovedpersonen ramser opp sine store litterære helter: 

Ikke en eneste kvinne er å se!

Romanen inneholder også en historie om en mann som lager opptøyer ved å vise fram penisen sin, og det skal liksom være litt gøy? Jeg synes ikke det var noe spesielt gøy: 

Hovedpersonen stiller en kvinne han treffer et spørsmål for å finne ut hvor intelligent her. Bare en liten prøve, altså, som kvinnen må bestå for at han skal gidde å snakke videre med henne: 

Slenger med et utdrag om krig og knulling til slutt: 

Nei, dette var virkelig ingen høydare av en roman. Og jeg har ikke en gang nevnt de smått anti-semittiske holdningene hovedpersonen farer med. Han gis ingen motstand, holdningene hans blir aldri stilt spørsmål ved, og en leser kan jo spørre seg: er det greit at hovedpersonen ikke stilles til veggs fordi familien hans er blitt fordrevet fra landet sitt, moren hans er død og faren er blitt stum som en østers? I en enkel verden er det sikkert det, men jeg forventer mer av en roman. 

Generelt var Storkenes flukt en temmelig uinteressant, og til tider kjedelig, roman. (Det forklarer også hvorfor jeg brukte flere måneder på å komme meg igjennom den, jeg tror jeg begynte på den i oktober, november i fjor.) Det mest interessante leste jeg i forordet, hvor det stod at maltesisk (som romanen er oversatt til norsk fra) har sin opprinnelse fra arabisk. Det visste jeg nemlig ikke fra før. 

De andre bøkene av menn jeg har lest siden sist, er forøvrig Tollak til Ingeborg av Tore Renberg og Finans av Martin Svedman. Jeg skal ikke gå nøyere inn på de to, skal jeg nå målet mitt, kan jeg ikke skrive om hver eneste bok jeg leser. Førstnevnte ble dessuten godt og nøye diskutert i bokklubben - og jeg likte den forresten godt.