tirsdag 30. september 2008

Trashy jenter på fest

...fikk ny betydning.

Unyttige studier

Mens vi er inne på det at jeg ikke skal studere videre, kan jeg jo fortelle dere hvorfor. Det er ikke det at jeg avskyr kunnskap og læring, jeg elsker å lære nye ting! Saken er bare at alt jeg synes er interessant, alt jeg har lyst til å studere virker så unyttig. Jeg aner ikke hva som er vitsen med studiene jeg kunne tenke meg. Hva kan man bli? Annet enn lærer i nettopp det faget eller forsker (men det går ofte hånd i hånd, gjør det ikke?)? Og opp igjennom årene har jeg jo hatt en tendens til å ombestemme meg ganske mye (alt annet enn forfatterdrømmen), så vil jeg ta sjansen på å oppdra meg et heavy studielån på noe jeg kanskje ikke har lyst til å drive med likevel? Men selvfølgelig kan det jo hende at jeg har vokst fra det nå som jeg snart er ferdig med tenårene.

Jeg skal nå utrede om alle studiene jeg kunne tenkt meg. Først ut er ernæring. Jeg kan først bare si at jeg trenger en masse realfag fra vgs for å i det hele tatt få lov til å søke på studiet, og det... kunne jeg jo godt gjort, men jeg hadde sikkert ikke kommet inn uansett, for jeg har altfor mange (andre) standpunktkarakterer under 5. I tillegg er det et vanskelig fag med fast camp i lesesalen, og sist, men ikke minst, gidder jeg å jobbe med idrettjocks?

Som fortalt før leser jeg nå på sosialkunnskap (SK3), altså jeg har hatt SK2 samfunnskunnskap - et veldig spennende fag som har fått meg til å tenke på studiet sosialantropologi. Foruten at Thomas Hylland Eriksen er underholdning, får man sikkert litt nytte av faget i dagliglivet. Men igjen, hva blir jeg av det?

Hva med kreativ skriving da, det virker jo helt perfekt for meg som elsker å skrive? Eh, jeg er faktisk ikke så sikker. Jeg gikk jo på musikklinja, det var sånn passe gøy å spille piano før det, men plutselig ble det satt krav, "alle andre øvde 3 timer hver dag" og man fikk lekser og siden det har det aldri vært noe stas å spille piano. Jeg slutta jo linja tilogmed. Tenk om det skjer sånn med skrivinga og? Da DØR jeg! Men på en annen side har mye av det beste jeg har skrevet (sett fra den alderen jeg var i) blitt til pga. norskoppgaver som vi fikk flere uker på, men som jeg aldri begynte på før kvelden før innleveringsdagen. Enda en bra ting er å få konstruktiv kritikk fra folk som har peiling, men tenk om læreren bare synes klisjéer er bra? Jeg har hatt et par av de norsklærerne. Uansett så garanterer heller ikke dette studiet noen jobb i fremtiden.

Hva med å lese litteratur istedet for å skrive? Men da hadde det i så fall blitt russisk litteratur, og hvor smalt er ikke det? Og tenk om bøkene blir ødelagte av overdreven analyse? Jeg har jo lest nok russisk litteratur til at jeg skjønner at her blir det vanvittig mye av det. Det er flere (norske) noveller og dikt som har blitt ødelagt for meg etter analyse-tortur på vgs. Forresten er jeg ganske sikker på at man må lære seg litt russisk også, og da vil jeg heller lære tysk flytende ass.

Noen ganger tenker jeg litt på at jeg skulle ha tatt fagbrev-vgs istedet, så hadde jeg sikkert kunnet gjort noe nyttig allerede nå. Dette her får man igjen for å være arrogant allmennfag-elev.

Uansett burde jeg kanskje konsentrere meg om sosialkunnskapen og gymteorien nå i stedet.

PS:
Jeg skal forresten ta privatisteksamen i både muntlig og skriftlig VK2-engelsk også, men jeg hadde helt glemt det fordi jeg lot være å kjøpe skolebøkene til det faget. Hvorfor? Fordi engelskfaget tar faen meg opp de samme emnene hvert eneste jævla år på vgs. Det er grenser for hvor mange bøker jeg trenger for å skjønne hva den amerikanske melting pot'en er, og hvorfor skal jeg kjøpe en samling med utdrag fra bøker i den engelske litteraturen når jeg allerede har lest mange av bøkene perm til perm? Men jeg trenger likevel å komme i engelskmodus før eksamen, og den beste måten å komme i den på er å lese engelsk. Bokanbefalinger mottas derfor med takk!

mandag 29. september 2008

Ny runde

Jeg har nesten lyst til å tilbringe to uker i ingenmannsland igjen. Men jeg skjønner jo at det ikke bare dreier seg om å produsere en lang tekst, men også om å ikke være her og å ha en unnskyldning for at jeg ikke har jobb, annet enn at jeg i følge over 30 potensielle arbeidsgivere og flere bemanningsbyråer er helt ukapabel til å gjøre noe som helst nyttig. Og det kommer ikke til å fikse seg heller bare fordi jeg tar en time-out i to uker, så nei, jeg skal ikke gjøre det.

Arbeidet adler mannen, sa Karl Marx, jeg vet det. For jeg føler meg skikkelig useless uten en jobb og jeg hater det.

I dag har jeg vært på mitt ente jobbintervju, på Toys'R'Us (jeg får sikkert ikke den jobben heller), og søkt på enda flere jobber, og nå bare...

Æsj, det finnes ikke noe verre for selvfølelsen enn dette. Det er flaut å svare når folk jeg treffer på spør hva jeg driver med og jeg må si at jeg er arbeidsledig. Og jeg forstår virkelig ikke at det er noen i verden som har lyst til å leve på trygd. Tanken på det for meg til grøsse.

søndag 28. september 2008

M.I.A.-kjasing i Oslo


What Can I Get For Ten Dollar?


Everything You Want!

Kristiansand

Tre måneder, ser ut som det er standardtiden det tar for meg før jeg begynner å bli lei av steder. De tre første månedene på folkehøyskolen i Bergen var de beste, da alt var så nytt, man blir kjent med masse nye folk, noen kommer man til å henge masse med senere, noen ikke - men man vet ikke helt ennå hvem, og det er det som er deilig. Ikke er det lett å vite hvor de kuleste stedene å gå ut er heller, men man får teste det ut. Man vet liksom ikke så mye. Samme kan sies om da jeg begynte på vgs også, jeg kjente ingen der, og det var en lettelse. Ikke fordi mine gamle kjente var så fæle, men fordi jeg var lei.

Og nå har jeg vært her i Kristiansand i over tre måneder, ja, fire faktisk, men jeg har jo vært en god del på hytta og i Danmark også. Jeg er så lei av Challa, jeg er så lei av de samme folka hele tiden, og hvis du nå tror jeg er frekk og arrogant, så mente jeg at jeg fortsatt setter pris på alle folka, det er bare sammensetninga og settingen jeg er lei. Hallo, det er en grunn til at jeg f.eks. syntes det var hyggelig å treffe Helene og Anette (venner fra folkehøyskolen) da jeg var i Oslo denne uka og at jeg har tenkt til å besøke Sofia i London (hun dro i dag tidlig).

Jeg er så lei av den samme veien å gå, jeg er så lei av stamsteder... Stamsteder! Da har man grodd fast - uuuuæh! Jeg har ikke tenkt til å forbli her, jeg skal flytte når jeg endelig blir ferdig med studiekompetansen, selv om jeg ikke skal bruke den til noe annet enn å fylle hull i CV-en. Men jeg blir sikkert lei av den byen etter tre måneder også, kjenner jeg meg selv rett, selv om jeg akkurat nå elsker den (København, det vet dere jo). Jeg var jo sååå dritkeen på Bergen, men det ble en kortvarig affære. Jeg som hadde funnet drømmehjemmet mitt i Nøstet (jeg var aldri inne i huset, jeg gikk bare forbi). Kanskje jeg rett og slett burde skaffe meg hest og kjerre og leve et sigøynerliv og gjøre i det minste én ting jeg allerede har gjort i tre måneder nå: ta strøjobber rundtomkring?

Nei, Kristiansand, jeg har slått opp med deg, men dessverre kan jeg ikke flytte ut ennå.

tirsdag 23. september 2008

Oslo

Nå har jeg lagd matpakke: sandwicher med hjemmelagd hummus og tomat. Jeg elsker matpakke! Jeg har tilogmed ofte med meg matpakke i fylla, så slipper jeg å kjøpe ræva nattmat på 7-Eleven. Å, nei, vent, de har jo ikke noe mat for sånne som meg uansett. Og pommes fries blir man lei av.

Øh, nei, jeg er rett og slett gjerrig. Eller jodda, hummusen er god den.

Nei, jeg liker matpakke veldig godt, jeg hadde lagd det hadde jeg vært millionær også. Trikset er å skjære de doble brødskivene diagonalt, for da blir de seende ut som sandwichene man kjøper i butikkene, som f.eks. de på Pret A Manger (har de det andre steder enn i London/England?), hvor de hadde noen driiiitgode veganske sandwicher sist jeg var i London (som de ikke selger lenger, sa Sofia).

Uansett, grunnen til matpakken er ikke at jeg skal ta meg en nistepause utenfor biblioteket mellom to harde økter med gymteori og sosialkunnskap. Jeg skal heller ikke på fylla. Jeg og Sofia drar nemlig med bussen til Oslo i dag fordi vi skal se Immortal Technique (takk, EA!) på John Dee i morgen, og tenkte at siden vi uansett er i Oslo kunne vi likegodt hooke opp med østlandske venner, så i dag skal jeg treffe noen venner fra folkehøyskolen. Det gleder jeg meg også til!

mandag 22. september 2008

A Tea Party

En gang i tiden spilte jeg i band. Da var jeg 16, 17 år og det eneste som gjald var rock, rock, rock. Elektronikamusikk var techno og hip-hop var snakking. Velvet Underground, Led Zeppelin og Nirvana (for de uinnvidde så har jeg faktisk en hjemmelagd Nirvana-tattovering på håndleddet) var det som gjaldt. Jo, også K's Choice da (de har du sikkert ikke hørt om, så det var jo faktisk litt kred).


Våren 2005 gikk Sofia og jeg på Vågsbygd vgs i samme klasse på musikk-, dans- og drama-linja, men hadde knapt snakket sammen før. Sofia syntes jeg så ut som jeg var med i Jehovas Vitne fordi jeg alltid gikk i så lange skjørt selv om jeg nå hardnakket påstår at jeg gikk i et sånt skjørt kun én gang (men kanskje ligger det en sannhet i det, for alle vet jo at alle mine kjoler og kjørt siden den gang aldri har vært lengre enn rett over kneet), og jeg syntes Sofia var skikkelig overfladisk som leste kjendisblader hele tiden (mens jeg bidrog til undøvendig trehogst ved å få Natur&Ungdom-magasinet i posten hver måned uten å noensinne orke å lese det). Men det var før jeg ble dødsforelska i Jimmy Englehåret og Sofia i Mr.Blondes.


Jeg spilte trommer og Sofia spilte gitar, Jimmy Englehåret spilte gitar og Mr.Blondes trommer. Dere kan selv se at det hadde blitt helt feil hvis vi starta band med de instrumentene vi fra før av spilte, så vi var nødt til å svitsje. Sofia lærte meg å spille gitar (Fender! Det hadde Kurt Cobaiiiin!), og jeg lærte henne å spille trommer. Slik ble Tea Party dannet (vi fant ut litt senere at bandnavnet The Tea Party var tatt, så vi måtte altså bli A Tea Party).


Høsten 2005 fulgte noen konserter: en utendørskonsert hvor vi totally dreit oss ut foran hele Vågsbygd vgs og alle de hiiiippe MU-folka (musikklinja) lå på gulvet med krampelatter, KjellerRock (der spilte vi bl.a. en coverlåt som vi hadde fiksa om til jazz og hip-hop, de sjangrene vi "hata mest av alle sjangre") og huskonsert. Såååå... var det en ganske lang stund før vi våren 2006 spilte i Rådhuset på Kulturnatta (VilleVilleKulla-folka holdt arrangementet) i ført lyseblå, egensydde lampeskjermer og stripete gensere (hallo, tenk Kurt Cobain!). Dagen før skulle vi ha lydsjekk, og det var da vi fikk med bassist Ena i bandet (alle i bandet sang btw).


Etter det ble det ikke så mye annet enn litt øving på bandrom på Samsen som vi leide i ett år. Jeg tror jeg var der ca. 5 ganger i løpet av året, og jeg brukte mesteparten av tiden på å prøve å prakke svensk punk på Ena (som synes punk er teit, "punkere kan jo ikke spille!" Det skal forøvrig nevnes at Ena ellers har veldig god musikksmak, det skal ikke være noe på det).

Det må også sies at innimellom her hadde Sofia og jeg et loppemarked utenfor det gamle Platekompaniet i Markens hvor vi solgte klær, rideutstyr, Dolce & Gabbana-solbriller (de var stygge ass!), hele min barndoms CD-samling og masse annet rask til inntekt for trommesett. Vi hadde også en helsiders i Fædrelandsvennen.

For mer facts, sjekk ut bandets profil på NRK Urørt.

PS:
Nei, vi fikk aldri Jimmy Englehåret og Mr.Blondes, og det var nok likegreit ser vi nå. Men de skal likevel takkes i både rulletekster og takkenotes i bøker. Bare vent og se!

lørdag 20. september 2008

Natalia Vodianova

...har helt siden jeg var 14 år vært den peneste dama i verden.


Bloggere


I mine små kjedelige stunder kan det hende jeg forviller meg inn i blogger jeg blir helt fascinert av. På en negativ måte. På hvor... teite de er. Blogger hvor eierne poster bilder av dem selv for å vise hvor hippe antrekk de har på seg den og den dagen. Det er ikke ofte antrekkene faktisk er hippe, eller de kan være hippe, men vi har jo sett dem noen dager før på bloggdronninga Cory Kennedy. Som jeg trodde tok av med bildene av seg selv, men ikke i forhold til noen visse norske bloggepiker (jeg er litt usikker på om jeg skal nevne navn høyt, det ville jo kanskje gitt meg reklame?). Jeg fatter ikke at de gidder å gå på fest og sørge for at det blir tatt tusenvis av bilder av seg. Liker de ikke å feste? For særlig fyllesyke dagen etter kan de jo ikke være når det første de gjør om morgenen er å sprette opp og laste opp bilder og poste på bloggen

De skriver ikke så mye da, de der. Men så finnes det en annen type blogg igjen - hvor chicksa forteller om at de akkurat har spist brødskiver med leverpostei, lufter hunden sin eller tar bilder av seg med webcam og skriver "sånn ser jeg ut nå". Javel. Jeg mener, de kan vel være hotte de, men webcambilder er dårlig kvalitet, hvorfor ikke bare lete opp porno i stedet?

Uæh, jeg rabler bare. Også skulle jeg til å linke til bloggen til frk Kennedy, men bloggen hennes er sperret - eller noe. Å, ja, jeg finner noe annet å linke til (for, hallo, det er ikke sikkert så mange bortsett fra hipster-bloggere vet hvem hun er - gjør de?), og jeg må uansett gå nå, for jeg har rundstykker i ovnen som jeg må ta ut.

PS:
Jeg liker jo Cory da. Men ikke tro at det er noe som ikke er litt pinlig å si.

fredag 19. september 2008

Jeg googla meg selv...

...og fant foruten bloggen min, denne:

Påkjørt i gangfelt av samme mann

Gratis øl!

Selvfølgelig tulla jeg bare. Vi drakk øl. I massevis. Vi fikk nemlig gratis øl i baren for hele kvelden i går fordi vi var DJer. Så jeg har skallebank nå og føler at nå begynner jeg å bli litt gammel. Før ble jeg aaaaaldri fyllesyk. Sånn da jeg var 16, 17 år. Eller, nei, ikke gammel, bare eldre egentlig.

Spillinga gikk greit, jeg synes det gikk fort - vips, så kunne vi ikke spille mer, stengetid, vi som hadde den fete låta vi skulle spille til slutt. Den gikk folket glipp av, too bad. Jeg har ikke tenkt til å røpe den heller, men her er et bildehint. Du som klarer å gjette dette... ja, hm, det hadde vært vittig!

torsdag 18. september 2008

Platespilling og matprat

Topp 5 matting denne uka - til nå:
-Garam masala (jeg hiver det på alt, jeg som før hata indisk mat)
-Sjampinjong (fikk en masse av det fra EA som skulle reise vekk)
-Olivenolje (som om det er noe nytt, alt jeg spiser svømmer i olivenolje og jeg må kjøpe en ny flaske annenhver uke)
-Te (kamillete og grønn te), fordi det er så kaaaaaldt i lufta nå
-Eplemost (som mamma lagde i går) med knust kavring og kanel (tilslørte bondepiker uten krem, vet det)

Ok, tenkte bare det var lenge siden forrige matnytt. Eller, det er jo ikke lenge siden jeg posta bilder fra buffeten på SuperSpeed, men øl er liksom noe helt annet. Dette har jo Sofia og jeg diskutert. Et gjennomsnittsmenneske burde få i seg 2000 - 2500 kalorier hver dag. Vi får i oss så mye kalorier bare på øl hver kveld på noen timer (og no way om jeg spiser så lite som 2500 kalorier på mat hver dag - jeg er jo et matvrak!). Uansett, poenget er: hvorfor ser ikke vi ut som Erna Solberg? Kanskje fordi vi drikker øl som vann, sånn at det funker som vann også? Uhum, bortsett fra at det er mye gøyere!

I dag skal vi derimot ikke drikke så mye øl, for vi skal være gjeste-DJer på en Bird Flu Crew-aften! Sist torsdag:
Sofia: Kan du spille den og den og den?
Ronny: Mm.
Sofia: Kan ikke bare jeg få spille så slipper du å høre på mine ønsker?
Ronny: Ok.

Vi skal spille de tre siste kvarterene. Såååå... ja, kom kom kom!

PS:
Det skal lages film om Facebook.

FilmWebs artikkel

PS 2:
Jeg har jo akkurat spist!

søndag 14. september 2008

Waltz (Better Than Fine)

If you don't have a song
To sing you're okay
You know how to get along
Humming
Hmmm

If you don't have a date
Celebrate
Go out and sit on the lawn
And do nothing
'Cause it's just what you must do
Nobody does it anymore
No I don't believe in the wasting of time,
But I don't believe that I'm wasting mine


If you don't have a point to make
Don't sweat it
You'll make a sharp one being so kind
And I'd sure appreciate it
Everyone else's goal's to get big headed
Why should I follow that beat being that I'm
Better than fine



Tekst: Fiona Apple

Daniels bursdag

Daniel hadde bursdag i går og den kvelden ble tilbragt hos Sofia med en én-liters flaske gin på 47,3 % (!) og tonic-vann og eplejuice lagd av epler fra Sydtyrol, selvfølgelig ute på verandaen som alltid, bare at nå kunnen vi faktisk merke at høsten er her og er kald og at det er deilig å vaske hendene i varmt vann etter å ha vært på dass sånn at de får bevegelighet i seg igjen og ikke blir fastlåse i holde-en-sigarett-stilling.


Omsider, etter å ha diskutert graffitti, kunst, nasking og røykeavhengighet med moren og stefaren til Sofia, spist litt av en av de fantastiske brødene de pleier å bake og båret Sofia til sengs etter at vi hørte et dunk utenfor verkstedet, og jeg med min maniske munndiaré fortalte Helene skrøner på hele veien ned til byen, kom vi oss endelig til et fullstappa Challa rett før stengetid.
Over til noe helt annet så hater jeg (som alle andre) det nye Facebook og apropos så sier Sofia at jeg bruker ordet "hate" litt for mye, og det er kanskje sant, så jeg skal prøve å la være. For jeg gjør jo ikke det, det er forskjell på å ikke like noe så godt og å hate, det vet jo alle. F.eks. så liker jeg ikke Björk så godt. Altså dama, men jeg liker musikken hennes ganske godt, siden jeg faktisk hører på henne akkurat nå. Ikke sånn supergodt, men akkurat nå hadde jeg lyst til å høre på henne. Apropos musikk, så hørte jeg på PJ Harveys (som forøvrig er en av mine favorittdamer, i motsetning til Björk) Uh Huh Her her en dag og ble litt paff over hvor fin plata er. Det skjer hver gang jeg hører på den etter å ikke ha hørt på den en stund, hvilket skjer hver eneste høst. Facebookstatus en gang i fjor på samme tid: Kathleen Rani Hagen is Uh Huh Her ♥ (min elefanthukommelse er syke greier).

fredag 12. september 2008

Dagen derpå - typ jeg-skal-aldri-drikke-mer-i-hele-mitt-liv

Jeg våknet i dag og okket meg, så ille var det. Men jeg klarte å stavre meg på badet og ta en dusj og freshe meg opp før jeg dro på to jobbintervjuer - som begge gikk veldig greit. Ja, i dag er jeg så fyllesyk at Ibux er useless. Nei, jeg skal aldri drikke mer, ihvertfall ikke i dag (jeg har jo en liter gin fra Danskebåten under senga). I dag skal jeg bare drikke kald cola, cola, cola. Men jeg skal si deg det, det var verdt det!

Klokken 16.30 i går tok Sofia og jeg fergen til Danmark igjen. Vi er glad i Danmark! Og i den superstille "byen" Hirtshals drakk vi en Irish Coffee (én med krem og én uten, takk!) for 20kr før vi dro på båten igjen og satte oss i buffee-restauranten, hvor jeg for en gangs skyld ikke overlessa tallerkenen med mat og bare forsynte meg twice. Vi elsker jo buffeer, så hva skjer med det? Jo, fri tilgang til tappekraner på øl og vin! Hurra!




Og selv om dette ikke er en typisk blogg (det er jo nesten bare tekst her! Man leser visst ikke blogger, man ser på blogger), må vi jo ha et bilde av oss selv som spiser på restaurant og skal til å stikke gaffelen i munnen. Ingen blogger uten det!


Jo, og så viste det seg at Jens jobbet på kjøkkenet der! Men han fikk ikke lov til å sette seg ned med oss, så vi måtte bare late som om vi roste pommes frien opp i skyene.


Og selvfølgelig måtte vi ut og ta en røyk etter maten sånn at vi kunne gå inn igjen etterpå og være klare for enda mere øl, øl, øl (og litt hvitvin).


Mmmmmm, øl, øl, øl!



Sofia var i hundre!

...og tok med seg to hele brød fra buffeen, for man blir jo alltid sulten på nachspiel, ikke sant, og det er aldri noen som har spiselig mat på kjøkkenet. Som regel.



Rundt midnatt var vi i Kristiansand igjen - gode i formen stikker vi til Challa og jaaa, det var gøy gøy gøy!




torsdag 11. september 2008

Danmark igjen!

I dag har jeg allerede rukket å jobbe en del timer med å høytrykkspyle vekk graffitti fra garasjen. Hvilken ironi! Men altså, nå har jeg penger til å ta en harry svipptur med Sofia til Hirtshals i dag, kjøpe røyk og sprit nok til resten av helga, spise og drikke buffeet på båten på veien hjem og så stikke på Bird Flu Crew på Challa.

Og jeg har halt i land enda et jobbintervju i morgen, på bakeri! Trallala, tror de referansene gjorde susen, hvorfor tenkte jeg ikke på det før?

PS:
Hestegale kjendiser lizm

Hallooooo, jeg vil også være så rik og ha min egen, fine hest som jeg kan ri på når jeg vil! Sånn som denne f.eks.:

onsdag 10. september 2008

Frokostkokk 2

I natt sendte jeg jobbsøknad til et hotell nede i sentrum, og mens jeg ennå ligger i sengen i dag formiddag ringer de opp og spør om jeg vil komme på intervju på fredag. Jeg vil bli frokostkokk, men ligger og sover til lunsjtid.

Men uansett: jaaaaa! Denne jobben funker - ikke noe behov for lappen og ingen sykling i 2 timer, bare en 20 minutters gange fra hjem!

Jo, også har jeg bestemt meg for å skrive mer. Jeg må skrive en ordentlig tekst minst én gang i uka: leserinnlegg, kåseri... samma det, bare noe. Er det noen som har forslag til hva jeg kan skrive? Altså som i "hvor kan flest folk få lese det jeg skriver?". Vet du om noen steder som tar betalt for tekster? Eller steder hvor de ikke betaler? Det er ikke så viktig ennå. Jeg hadde så skrivekløe i natt at jeg satt og skrev bokanmeldelser for http://www.bokkilden.no/ for 20kr pr. stk., hahaha.

Kom igjen, gi lyyyyyd!

tirsdag 9. september 2008

Frokostkokk

Jeg skal på jobbintervju i morgen - til jobben som frokostkokk på Quality Hotell ved Sørlandssenteret.

Jaaaa!

Helt til det går opp for meg at jeg ikke har lappen og at jeg faktisk bor waaaaaay over på den andre siden av Varoddbroa, hvilket betyr at å sykle dit ville tatt to timer. Å gjøre det 5-7 dager i uken er urealistisk.

Åååå :-(

søndag 7. september 2008

Nå også med referanser

Da jeg kom hjem fra Danmark så jeg på http://www.nav.no/ at Markens Is & Godteri, som jeg var på jobbintervju hos for godt over to uker siden, hadde lagt ut en ny stillingsannonse. Så jeg fikk ikke den jobben heller, men hva annet var å forvente? Jeg er jo ingen blond videregående-jente.
Btw fortalte Ena meg at hun hadde ei venninne som også hadde vært på intervju der og fått spørsmål om sitt utenlandske navn, som om det var noe dumt. Hun fikk heller ikke jobben.

Jævla rasister.

Anyways, nå har jeg skaffet meg referanser og søkt på fire nye jobber:

-Renseri
-Fretex
-Bakeri - eh, jeg skal visst bare smøre brødskiver og trakte kaffe
-Kjøkkenet på Quality Hotell som frokostkokk

Ellåååårrrrs gleder jeg meg sykt til i natt, men hva som skjer er hemmelig. Det får dere se. Bare et knippe utvalgte vet. Noen vet og at Sofia og jeg har tatt opp bølleånden fra Tea Party-dagene, så til ære for det putter jeg dette bildet her. Vi var 16 år og det ser ut som jeg hadde afrosveis (hadde det vært så vel, sannheten er at jeg hadde en sveis som en lesbisk førtiåring).

Hva var det jeg sa?

FNs klimapanel sier vi bør spise mindre kjøtt.

Aftenpostens artikkel
Guardian UKs artikkel

fredag 5. september 2008

Brian Eno

I går var vi på Sørlandets Kunstmuseum på åpninga til Brian Enos 77 million paintings for Punkt og på Punkt Elope på Challa etterpå, hvor jeg sovnet til Jacon, ikke fordi det var kjedelig på noe vis, men det var bare rett og slett deilig å sove til. Jeg har ikke vært så trøtt på lenge som det jeg var i går. Jeg var så trøtt at jeg tilogmed tok siste buss hjem og dermed gikk glipp av siste band.

Jo, også er jeg syk da. Jeg er helt slapp og hele kroppen verker og jeg har vondt i hodet og jeg gidder ikke spise en gang og ja, jeg klager veldig, men det er så kjipt når jeg har en flaske med vodka å sprette og vil på så mange arrangementeer som er akkurat i dag. Åh. Det er ikke noe morro! :(

tirsdag 2. september 2008

Backpacking i Skandinavia

Vi er hjemme igjen! Til tross for det som skjedde på søndag.

Fredag drar vi tidlig avsted med to svære ryggsekker og matpakke. På danskebåten drikker vi drinker for å manne oss opp til å spørre sjåførene på trailerdekket om skyss nedover Danmark, men det hadde vi slettes ikke trengt, for første sjåføren vi spør får vi sitte på med ned til... litt forbi Aalborg. Videre haiker vi med tyskere i en hippie-bil og en dansk pige i en gul bil. Så er vi i København og tar en eller annen buss (vi tror går) til Nørrebro. Men hostellet vi ville bo på er fullt! Så vi må traske rundt i København etter ett ledig hostell, som er vanskelig. Og kjedelig. Og tidkrevende. Og slitsomt. Så vi tar taxi.

Innlosjert og nydusja (i en helt annen bydel enn vi hadde planlagt: Vesterbro) trasker vi ut for å slenge oss på en restaurant med gooood mat og drinker, men vi finner ikke noe billig/bra nok før sånt stenger, så vi ender opp med falafel og pommes fries i en kebabsjappe (SKUUUUFF!). Men, det vi ikke trenger å bekymre oss over er om alkoholsalget stenger snart, for det gjør det ikke, så vi drikker litt øl på et utested hvor Ian Curtis er malt opp på den ene veggen og den ene DJ-en er prikklik en viss Møller. Før vi stikker et annet sted og drikker en drink som smaker Repsils ved første slurk, men som så er dritgod, men så stenger det (det var visst bare en café) og vi går på et utested som driter i røykeloven og drikker gin & tonic og når vi bestemmer oss for å dra tidlig på morgenkvisten, driter vi i stramt budsjett og tar taxi tilbake til hostellet fordi vi har vondt i ryggen og føttene og har funnet ut da at vi ikke er ment til å være backpackere.

Lørdag stenger hostellet for sesongen, så vi må traske til et nytt ett. På veien dit treffer vi på en australier som jeg aldri skjønte hva het (vi vet det nå, for han lagret nummeret sitt på Sofias mobil) som skulle på samme hostell som oss, og vi endte med å henge med ham de to neste dagene. Vi drar han med til Christiania: snubler gjennom et loppemarked på veien dit, spiser hylleblomstis, drikker øl og litt av hvert og det er dritkoselig, før vi drar til sentrum igjen og drikker enda mer øl og spiser buffé på RizRaz Brun og jeg er veldig fornøyd for nesten alt der er vegansk (og ja, de tapte penger på meg).

Etter en lur på hostellet spretter Sofia og jeg opp gin-flaska og mikser gin & tonic og er godt på vei før en argentiner slår seg ned ved bordet (jeg vettafaen hva han het heller) og kan fortelle at i Argentina koster en pakke med røyk 1 EURO, og vi vet hvor vi skal dra på tur neste gang. Også blir gin-flaska tom og vi må drikke litt av vodkaen til australieren og Sofia og jeg tar på oss høye hæler og vi klarer å overbevise de andre om at budsjett er noe tullball og at Danmark er billig-billig, så vi tar taxi til Nørrebro og går på et utested hvor Sofia går bort til noen fyrer og prikker på nesene deres og sier "I bet you look good on the dance floor!" og jeg prøver å kjøpe meg en drink i baren, men nei, det var én pris for alkohol og én pris for blandevann, så... jeg ender med å ikke kjøpe noen drink i det hele tatt fordi jeg ikke skjønner hva jeg skal blande sammen til noe godt, og det er likegodt, for ikke så lenge etterpå må de andre praie en taxi til meg og jeg spyr i Københavns gater og sånn er det ALLTID når jeg er i utlandet. Damn billig alkohol.

Søndag er jo for dere ikke helt ukjent, men det endte faktisk bra og vi slapp å prostituere oss, og vi har litt penger likevel og drar på Tivoli og mellom klokken 19-20 er det Crazy Hours og alle fornøyelser i parken er gratis og hver gang vi setter oss i en "fornøyelse" sier vi "Dette er too much!!!" og "Jeg angrer!!!", men vi bare tuller, for det er veldig fornøyelig! Og vi slapp forresten å sove ute den natten, for vi krasjet hos en venn av en venn av en venn.

Mandag drar vi avgårde til Oslo, og bestemmer oss for å dra på overraskelsesbesøk til Daniel og Helene på folkehøyskolen deres i Buskerud, og blir satt av i et bekmørke og alle på bussen ser sympatiserende på oss i det den kjører bort og vi slentrer bort i mørket, før vi får haik med en fyr i lang kjortel - heeelt bort til Kroa som Helene sa på telefonen 5 minutter før "er det nye Six Pence" og da hun og trodde på at vi var i Gøteborg, til tross for min lille forsnakkelse om "Jodda, vi kom oss gjennom tollen til Norge".



I dag haiket vi nok en gang - vel, twice - fra folkehøyskolen og ned til Drammen, og skulle egentlig haike helt ned til Kristiansand, men de bussrutene på det busstoppet inderne satte oss av på kunne fortelle at det kom en buss til Kristiansand om femten minutt og... ja, det var litt deilig å bare ta bussen rett ned til Rutebilstasjonen her nede uten å måtte tenke på hvor langt de vi sitter på med skal, om vi får skyss videre osv osv.

Ja.

Så vi lever altså. I beste velgående.