tirsdag 24. august 2010

Vi tar oss en tur til Malmø

Å drikke Søbogaards myntesaft er som å drikke godteri, uten at det er ekkelt, mens å drikke Faxe Kondi minner meg for mye om å drikke Sprite, og det er ikke så veldig godt. Svensk sitronbrus derimot, er i en klasse for seg; dessverre fant jeg ingen svensk sitronbrus da vi her en dag tok oss en dagstur til Malmø. I stedet drakk vi kaffe i en rotete café, og teorien om at den var rotete, er at alle svenskene som kunne tenke seg å jobbe i en café er stukket av til Norge (og Danmark forsåvidt, men jeg legger ikke like mye merke til dem her som i Kristiansand og Oslo); det er simpelthen ikke så mange igjen av dem i Sverige. Det samme gjelder i butikkene, det var få folk som jobbet i dem i forhold til antall kunder i butikken. Anyways, vi drakk kaffe og vi drakk øl. Og apropos øl; etter å ha vært i Danmark i syv uker og kjøpt øl på nærmeste kiosk midt på natta for så å åpne en flaske øl på gaten like etterpå, er det litt sjokkerende å komme til Sverige hvor man ikke en gang får kjøpt øl på butikken før klokken åtte, men er nødt til å gå på Systembolaget, og der må man tilogmed være minst 20 år for å få kjøpt noe. Ergo finnes det et land med strengere alkopolitikk enn Norge og jeg visste forsåvidt dette med å måtte gå på Systembolaget for å kjøpe øl, men jeg visste ikke at man måtte være 20 år. Og siden jeg bare er 21 år, måtte jeg vise legetimasjon, og det er første gang i mitt liv at jeg har måttet vise legitimasjon for å kjøpe alkohol i utlandet. Jeg kom forresten på nå at hvis jeg hadde tatt meg en tur til USA om ikke så lenge, så måtte jeg vel vist leg der også. Der er det jo også ganske strengt. Der er det sikkert heller ikke lov til å drikke på gaten, det er det ikke lov til i Sverige i hvertfall, men det er sykt lov i Danmark (som sagt). I Danmark ikke bare drikker de i offentligheten, de også røyker diverse ting. Og ofte gir utestedene faen i røykeloven. Det er imidlertid ikke det som er grunnen til at København er sykt mye bedre likt i min bok enn Malmø; det er nemlig det at det slo meg hvor fargerik København er i forhold til Malmø. Ikke at en sammenligning mellom dem er rettferdig, de er helt forskjellige i størrelse; Malmø befinner seg i et land som har to byer som er større enn seg, København er en millionby og hovedstad i sitt land, det eneste de noenlunde har til felles sånn med det første er at de ligger på nesten samme sted i verden. Altså er min betraktning om at København er så utrolig mer fargerik ganske meningsløs. Dessuten kjenner jeg København bedre enn Malmø, jeg vet egentlig ingenting om Malmø, jeg er ikke i stand til å finne perlene der, mens de henger på en snor på denne siden av Öresund. Hvilket delvis er fordi vi har vært her i 7 uker mens Malmø bare var en dagstur. Men, bevare meg vel, nå virker det nesten som om jeg bare disser Söta Bror, hvilket slettes ikke var meningen. Jeg hadde tenkt til å skrive et ganske hyggelig innlegg om Sverige, så for å starte: jeg elsker Sara Stridsberg. Jeg fant hennes Drömfakulteteten i en hylle her for en bitteliten stund siden, ja, og jeg leste den fra perm til perm på et par dager, på svensk, det er den første boka jeg har lest på svensk og det gikk greit, det var ikke slitsomt, den var fantastisk, og forrige uke dro jeg ut på Lousiana Literature for å høre henne i samtale med en annen forfatter, muligens var det Mette Mostrup hun het, jeg husker ikke helt, i hvertfall: de snakket om Nabokovs Lolita og Lo i førstnevntes nyeste bok Darling River, og jeg lette etter Darling River i et knippe av Malmøs bokbutikker, for jeg tenkte at jeg sannelig kunne lese Sara Stridsberg på svensk igjen, det er jo originalspråket, og en skulle tro at svenskene var litt mer fornøyde med denne forfatteren (hun har jo vunnet Nordisk Råds litteraturpris) og satte bøkenes hennes framme, på samme måte som de i Norge alltid setter fram f.eks. Lars Saabye Christensen (og det enda han bare gjentar seg seg over and over again), men nei. Ingen Darling River ble med meg tilbake til København. Uansett, poenget er: jeg elsker Sara Stridsberg og hun er svensk. Andre svenske personer jeg elsker er Astrid Lindgren. Vel, og så kan jeg ikke komme på flere akkurat nå, men jeg kommer i hvertfall på gøye svenske ord. Som f.eks. glasögon i stedet for briller. Jeg bruker glasögon, hihi. Og polisen. Det er nesten like gøy som politzei. Og typ, tilogmed jeg bruker det ordet av og til. Også svenske spesialiteter. Vi hadde nemlig hørt rykter om at falafel i Malmø skulle være noe helt spesielt godt, så vi fant oss en falafelsjappe og bestilte en hver og satte oss i parken og spiste dem og kunne deretter bekrefte at ryktet er sant. Falafel i Malmö er supergodt. Det var andre grønnsaker oppi enn bare tomat og salat, pluss dressingen (som vi fikk velge) var dritgod og hvis man betalte 5 kr mer kunne man få fetaost oppi i tillegg. Eller hummus. Eller grillet aubergine. Noe jeg ikke så før det var for sent, men det gjorde ikke noe, falafelen var supergod likevel. Alle som skal til Malmø må spise falafel.



Ellers i Malmø så vi Kapten Röd spille konsert på Malmöfestivalen, og vi gikk på kino og så Ponyo på klippen ved havet (eller Ponyo på klippan vid havet rettere sagt) med en masse kids, og vi gikk forbi en gate som het Kärleksgatan og det fikk meg til å tenke på en viss spysøt blogger som gjør meg kvalm, og vi bladde i blader hos Pressbyrån som er det samme som Narvesen og der hadde de ikke den røyken jeg ville ha, men de forstod i hvertfall hva jeg sa, det gjør de ikke alltid i Danmark. Og vi spiste pizza med en slags sylta kålsalat på, noe de har stående fremme som man kan velge selv om man vil ha på eller ei, det er visst også typisk svensk og det smaker faktisk godt, pizzaen blir veldig fresh, og vi kjøpte spanske vaffler med krem og sukker fra en bod og det var merkelig, jeg har aldri sett det før, men det var godt, og donuts heter munker og krem på sprayboks heter grädde, men grädde betyr ikke krem, det betyr fløde, og jeg tenkte på grädost, betyr det fløteost? Men fløteost er jo noe kremete og fluffy noe, i hvertfall den fløteosten som er i kjøleskapet akkurat nå, og som vi kjøpte fordi vi skulle ha det i en portobellosopprett (som var kjempegod by the way), men ord betyr jo forksjellige ting på forskjellige språk, her griner de jo når de ler, og rar er fin/søt og tøs er et hyggelig ord. Og toget hjem var forsinket, men det gjorde ikke noe, vi leste i bøker og spiste sitronlakrisstenger og nå står det en masse øl vi aldri har smakt før i kjøleskapet; indisk, tjekkisk og svensk, for må man på Sytembolaget for å kjøpe øl, kan man likegodt kjøpe noe annet enn Carlsberg. Og i lommeboka er det en masse svenske kronor, men pytt, jeg skal alltid til Sverige en eller annen gang siden.

5 kommentarer:

Synne sa...

Åh, jeg elsker Miyazaki-film, og en vakker dag vil jeg ha en katt som lyder navnet Ponyo.

Banan og peanøttsmør har jeg ikke smakt, forresten - takk for tipset!

Kathleen sa...

Jeg vil ha en unge som heter Ponyo!

Kathleen sa...

:)

Anonym sa...

Fin overskrift i mega-størrelse, men jeg likte mellomdesignen bedre, blå skrift er vanskeligere å lese. Hilsen fra Ravnedalsveien 12

Kathleen sa...

Er den ikke svart? Jeg trodde den var svart. Er den svart nå da? Jeg prøvde å fikse det, men jeg skjønner ikke så mye av dette redigeringsprogrammet. Mellomdesignen? Mener du den jeg hadde før denne?