Gule romaner/en annen type påskelitteratur

Siden det er påskeferie og ypperlig anledning til å lese bøker (på enten hytta, i hagen eller ved en solvegg i byen) og jeg ikke leser noe særlig krim, tenkte jeg at jeg skulle anbefale noen gule bøker. Med andre ord blir det anbefalinger av litt av hvert som ellers ikke har noe særlig til felles annet enn fargen.

Aller først og skikkelig opplagt og aktuelt i disse dager, er Tore Renbergs Kompani Orheim. Den beste boka om Jarle Klepp spør du meg. Mye bedre enn både Charlotte Isabel Hansen og Mannen som elsket Yngve. Og fra en bok som har blitt til film til en annen: Populærmusikk fra Vittula av Mikael Niemi. Digger filmen, digger boka. Kjempemorsom. Glemmer aldri gutten som er innestengt i pipa.

En annen bok av en finskspråklig forfatter, som også er gul, er Baby Jane av Sofi Oksanen. Sterk bok om to jenter i Helsinki som knapt forlater huset de bor i og selger brukte underbukser for å tjene til livets opphold. Jeg har tidligere skrevet om boken her.

Fra Finland til Sverige: Kristian Lundbergs Yarden, om vikarbyråarbeidere på kaia i Skandinavias skumleste by, Malmø. Apropos lasermannen, her slenger jeg inn en filmanbefaling, den danske filmen Skytten fra 1977. Uansett, vikarbyråer er djevelens verk.

Fra Sverige til Norge: Coveret til Ruth Lillegravens Mellom oss er gult og så fint at da jeg leste boka måtte jeg av og til stoppe opp bare for å kikke på det. Det er et lite kunstverk som godt kan ligge på benken med tomme kaffekopper til du setter deg ned igjen. Også er den jo en god bok. I mai i fjor skrev jeg om leseropplevelsen.

Deler av handlingen i Mellom oss tar oss med til Sør-Amerika, mens Victoria Durnaks Deep shit, Arkansans foregår i Nord-Amerika. Jeg-personen er på besøk hos besteforeldrene sine i Arkansas. Også denne bokas cover digger jeg. Rosa ørkenlandskap. Vel, anyways, Deep shit, Arkansas er en roman-ish greie full av referanser til populærkulturen og det digger jeg. Ikke fult så mange referanser til populærkulturen er å finne i Frode Gryttens Bikubesong, men de er nå der. Morissey. Jeg trenger vel ikke å skrive noe mer om denne boka.

 

Tre gule novellesamlinger til: Miranda Julys No One Belongs Here More Than You ('Something That Needs Nothing' er favorittnovella mi), Kjell Askildsens Samlede noveller og Haruki Murakamis Etter skjelvet. I sistnevnte er novella om froskemannen min favoritt. Når jeg tenker på det som har gjort sterkest inntrykk i meg hos Murakami, så er det denne novella om froskemannen. En annen bok som handler om vesener jeg ikke helt skjønner, er Humle & Honning av Pål H. Christiansen; en liten, kjempefin bok om kjærligheten som er lest på nulltid. Skal du lese én (gul) bok denne påsken, kan du godt velge denne.

Foretrekker du noe annet enn romaner, kan jeg foreslå Joe Saccos korte grafiske roman War's End om krigen i Bosnia, og diktboka Hvorfor er jeg så redd? av Nils-Øivind Haagensen. Eller hva med en barnebok? Aimee Sommerfelts Veien til Agra, den leste jeg hundre ganger da jeg var liten. Hadde egentlig glemt den, men bokelskere.no minte meg på den da jeg scrollet meg gjennom bøkene jeg hadde lest for å se hvilke som var gule (selvfølgelig gjorde jeg det slik, jeg husker da ikke hvordan covere ser ut på egenhånd).

Mens vi befinner oss i andre verdensdeler vil jeg også anbefale Thornton Wilders The Bridge Over San Luis Rey. (Den leste jeg faktisk da jeg fysisk befant meg i en anne verdensdel i fjor sommer.) I denne veves flere menneskers liv inn i hverandre etter at de alle går på en hengebro over et stup og denne ryker (slapp av, dette er ikke en spoiler, hele boka begynner med ulykken på broen).

I Ingvar Ambjørnsens Den siste revejakta faller folk på en annen måte. Ingen faller i Siri Hustveds Sommeren uten menn, men jeg anbefaler den likevel. Selv falt jeg i søvn da jeg leste Jon Fosses Jente i gul regnjakke fordi den var så jævlig kjedelig og alt som stod i den var bare 'Ja', 'Nei' og 'Kanskje.' Denne anbefales aboslutt ikke. Lar du den bli igjen på biblioteket, skal du nok få en god påske.

Når jeg skriver på gamlemåten

Jeg har en haug med notatbøker. Jeg skriver ned bøkene jeg har lest, bøkene jeg skal lese (på bildene nr.7, 8, 9, 10 og 11 ser dere at den er lang som et vondt år), matoppskrifter, franske gloser, sitater, steder jeg skal dra; jeg tegner kart og dyr, idéer, skriver ting jeg skal huske og ting jeg siden finner ut av at jeg ikke ville huske likevel.

Bøkene jeg leste i mai, del 2

8. DEN ELSKELIGE GIFTBLANDERSKEN av Arto Paasilinna ¤ ¤ ¤ ¤
Denne lånte jeg fordi ei god venninne hvis boksmak jeg stoler på sa at den var kjempemorsom.Den handler om ei eldre dame som har en fæl slektning som kommer på besøk en gang i måneden sammen med kumpanene sine for å ta pengene hennes. Selv om jeg ikke lo høyt av denne, var den likevel gøy, og jeg leser gjerne mer av Arto Paasilinna neste gang jeg trenger noe lettleselig og underholdende.

9. WINKIE av Clifford Chase ¤ ¤ ¤
Denne boka handler om en bamse ved navn Winkie som blitt fengslet for terroranklagelser. Det høres litt teit ut, men akkurat dét er ikke det teite med denne boka. Det fungerer nemlig. Det er et godt bilde på hvor dumt det blir når noen skal bli dømt som skyldige for enhver pris og derfor med opplagte ulogiske argumenter. Det som er teit er det liksom-filosofiske opplegget som forfatteren prøver seg på. Det blir også en smule teit når Winkie føder en ny bamse. Ja, les setningen en gang til. Winkie føder en ny bamse. Når det er sagt må jeg si at boka ikke var så verst, den var underholdende nok, den.

10. MYSTERIER av Knut Hamsun ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Helt fra jeg leste utdrag fra Victoria i norskbøkene på ungdomsskolen har jeg likt Knut Hamsun. Jeg vet jo det, men jeg forbløffer meg likevel hver gang, også nå, det er som om jeg må gjenfinne ham for hver gang, og denne gangen tenker jeg at Mysterier må være den Hamsun-boka jeg liker best. Enkelte steder må jeg le høyt og jeg blir stadig vekk overrasket over hva Nagel finner på. Hver gang jeg tror jeg vet hva som kommer til å skje, så skjer det aldri. Hovedpersonene hans, de er så merkelige og rare og uforutsigbare. De er mysterier alle sammen. Det er også noe med denne stemningen som finns i alle Hamsun-bøkene jeg har lest, denne merkelige stemningen som jeg ikke kan sette fingeren på, annet enn at den kan kalles hamsundsk, den stemningen er her også.

11. THE HANGED MAN av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤
Jeg skriver ofte om hvor magisk verden blir med Francesca Lia Blocks ord. Hvor fint alt blir. Det jeg glemmer å fortelle er at hun også skriver mørkt. Hun skriver mørkt og dystert, ja, for eksempel i novellen Blue, hvor hovedpersonen Las mor begår selvmord. Eller i romanen Pretty Dead, hvor Claire, som er vampyr, er dømt til å leve for evig og er nødt til å oppleve gang på gang at de hun elsker dør fra henne. Men ingen av dem (eller noen andre) slår denne. Dette må være den mørkeste jeg har lest til nå. Jeg får den samme ekle stemningen som jeg fikk da jeg så filmen Mysterious Skin, en forferdelig, men estetisk, film jeg får helt vondt i hjertet av. Nylig snakket jeg med noen om denne filmen, hvorpå vedkommende sa hun hadde sett den flere ganger og jeg tenkte for meg selv at jeg ikke skjønte hvordan noen kunne orke å utsette seg for noe sånt. Og akkurat sånn, altså, er denne boken også.

12. YARDEN av Kristian Lundberg ¤ ¤ ¤ ¤
En arbeiderroman om å jobbe som timearbeider i Sverige, og fryktelig kjipt er det. I det jeg leser Kristian Lundbergs beskrivelser av arbeidsplassen sin Yarden, på havna i Malmö, tenker jeg at jeg håper jeg slipper dette. Noensinne. Jeg blir nemlig litt redd fordi han visstnok tidligere har vært en suksessrik krimforfatter, for så å likevel måtte ta denne lousy jobben, selv om jeg ikke helt skjønner hvordan en kan bli så fattig som han er, men så kommer jeg på at dette er i Sverige og ikke i Norge, at han har en sønn og en gjeld å betale tilbake. Denne gjelden skriver han ikke så mye om, men jeg mistenker at det er en forbruksgjeld, for han har visst levd over evne. Jeg lurer på hva han har gjort tidligere i livet som gjør at han må leve med denne nesten meningsløse tilværelsen etterpå. Han har ikke en gang råd til å ta bussen til jobb. Og ikke nok med de åtte timene han jobber på havna, så jobber han et par timer i en dagligvarebutikk på kvelden også. Ikke fordi han trenger noen ekstra slanter, men fordi han må. Han har ikke råd til annet. Det får meg til å grøsse (men ikke like mye som trygdesnyltere fyller meg med forakt).

13. OCEANEN av Göran Sonnevi ¤ (¤)
Å, så jævla lang. Så jævla langdryg. Så jævla tre måneder tok det å lese denne. Jeg fornyet den max antall ganger man kan fornye et bibliotekslån, på slutten der måtte jeg bare spurte gjennom de femti siste sidene. Og det var hardt, skal jeg si dere. Denne diktboka på over firehundre sider har Göran Sonnevi fått Nordisk Råds litteraturpris for, men jeg, jeg gir den ingen personlig pris. Den var så utrolig lang og kjedsommelig. Jeg tok meg selv et par ganger i å lese diktene høyt, for å liksom underholde meg selv med å snakke svensk samtidig som jeg leste. Jeg er så uendelig glad og lettet for at denne boka er over.

14. NYE RITUALER av Cecilie Løveid ¤ ¤ ¤ ¤
Å, jeg blir så glad når jeg oppdager fine, nye diktere. Ikke at Cecilie Løveid er ny som dikter, men ny i mitt litterærer univers. Jeg oppdaget henne da jeg leste et minneord over Sigmund Hoftun i Vinduet 1/11 - skrevet av henne. Det var så fint at jeg noterte meg navnet hennes og siden lånte Nye ritualer. Neste gang jeg er på biblioteket nå skal jeg låne enda en bok av henne

15. NOTES OF A DIRTY OLD MAN av Charles Bukowski ¤ ¤ ¤ ¤
En gang i februar fikk jeg en fin e-post fra ei som hadde lest bloggen min om blant annet at jeg burde lese Charles Bukowskis Notes of a dirty old man. Siden det var så innmari fint og fordi jeg likte Bukowskis Hot Water Music, bestemte jeg meg for å anskaffe meg Notes of a dirty old man, men av grunner som f.eks. at bokstabelen min er nærmest en meter høy, tok det litt tid før jeg fikk lest den. Nå har jeg imidlertid endelig fått lest den og det var så mange sitater jeg måtte spare på at jeg ikke kunne skrive ned alt, jeg måtte heller bare brette og markere med penn. I kombinasjon med at jeg har dratt den med meg i regnværet som har vært i det siste, ser det nå ut som om jeg har eid denne boken i ti år, og ikke bare i et par måneder. Notes of a dirty old man er en samling med korte tekster som Bukowski skrev for undergrunnsavisen Open City i Los Angeles. Det er interessant selv om menneskene i boka nesten konstant er drita. Neida. De spiller på hester og gifter seg med damer de bare har kjent i et par - tre uker også. Spesielt teksten om engelen som vil spille baseball likte jeg veldig godt. Og samtalen mellom han som skal til å tortureres og avhøreren. Her er litt av den samtalen:

" [...] you say you feel this madness. what do you do when it comes  upon you?
I write poetry.
is poetry madness?
non-poetry is ugliness.
what is ugly?
to each man, something different.
does ugliness belong?
it's there.
does it belong?
I don't know, sir.
you pretend knowledge. what is knowledge?
knowing as little as possible.
how can that be?
I don't know, sir.
can you build a bridge?
no, sir.
can you make a gun?
no, sir.
these things are the products of knowledge.
these things are bridges and guns."

Skriveøvelser #14

Av og til var det så uutholdelig varmt ute at vi bare lå slengt i senga med vinduene åpne på vidt gap. Vi lå der som to slakt med dynene skjøvet bort til en klump i hjørnet. Han halvsov vel for det meste, mens jeg så opp på taket og tenkte at dette rommet hadde jeg alltid drømt om; et helt hvitt rom høyt under taket med en svær dobbelseng med hvite lakener. Og hvite gardiner. Av og til kom en bris og flagret i dem, en bris nesten like varm som lufta i seg selv. Det var så varmt at vi ikke kunne ligge inntil hverandre. Av og til leste jeg bøker, der ved siden av ham. Jeg ville ikke sove, og jeg tror ikke jeg ville klart det om jeg ville heller. Det var så varmt at stod jeg på kjøkkenet og stakk armen ut av vinduet var det som å stikke armen inn i en ovn. Det var det jeg sa til alle jeg hadde forlatt hjemme, og det var naturligvis en overdrivelse, men det var varmt. En gang ville jeg sykle på butikken og kjøpe noe, men jeg snudde nede på gaten, det gikk ikke ann, jeg kom tilbake og la meg ved siden av ham i senga. Han hadde knapt merket at jeg ikke var der. På slike dager gikk vi ikke ut før kvelden. Vi gikk ut i t-skjorte og sommerkjole. Av og til syklet vi, av og til gikk vi. Vi spiste mat ute for vi orket ikke å stå på kjøkkenet med ovnene på og bli enda mer varme. Vi satt ved slitte bord på shawarmasteder og spiste falafel med chilli og drakk øl mens han fortalte at falafelen i Malmö visstnok var kjent for å være veldig god, - backpackerkunnskap, sa han som aldri har vært backpacker selv, og så foreslo han at vi en dag skulle dra på tur dit. Det var bare tre kvarter unna med toget. Eller han tekstmeldet med mobiltelefonen eller leste i en avis og jeg rørte rastløst rundt i skålen med chilli som stod på bordet. Nå er det til å holde ut, sa han hver kveld.

En av de uutholdelige varme dagene foreslo jeg at vi kunne dra på et museum. Jeg sa at de alltid hadde aircondition på muséer, de vil jo ikke at alle de verdifulle tingene skal bli ødelagte, sa jeg og så dro vi på museum. Jeg sjekket på kartet hvor det var og så syklet vi dit. Det var det geologiske muséet, det var ikke så langt dit, og da vi kom hadde det ikke åpnet ennå så vi satte oss på et sted med skygge og tok oss en røyk i mangelen på noe annet å gjøre og det var egentlig ganske ekkelt fordi det var så varmt, og så åpnet muséet og aircondition hadde de ikke, jeg hadde tatt feil, men vi hadde allerede betalt søtti kroner hver for inngangen, så vi gikk rundt i varmen og drakk iste og så på meteorittene før vi gikk ut igjen og jeg sa ok, kan vi ikke bade da, men han sa han ikke visste hvor det gikk ann å bade og det visste ikke jeg heller, og han sa at hvis jeg ville bade kunne jeg jo bare dra på biblioteket og låne internett for å finne det ut, selv skulle han bare hjem og slenge seg, og jeg ble skuffet av giddeløsheten hans og jeg tenkte at jeg ikke orket å finne ut hvor man kunne bade, for så å sykle hjem og hente badetøy og så sykle videre. Kanskje var det tilogmed så langt vekk, badeplassene, at jeg måtte ta S-toget, og det var jo i hvertfall stress.

Jeg blir med hjem, sa jeg bare, og så syklet vi hjem og jeg så på taket kjempelenge.

Bøkene jeg leste i januar

Denne måneden ble jeg omsider student, etter mye om og men, som den Vingle-Petteren jeg er, og jeg har derfor brukt mye av min lesetid på pensum. Likegreit å få inn gode vaner med en gang. Jeg skulle derfor til å skrive at det er grunnen til at jeg ikke har lest så mye skjønnlitteratur denne måneden, men teller så bøkene og kommer fram til at det bare er tull. Jeg har ikke lest særlig færre bøker i januar enn de foregående månedene.

PSYCHE IN A DRESS av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤
Dette er gresk mytologi med en vri, skrevet på en lyrisk måte. Den handler om Psyche som har en far som er filmregissør, en stemor ved navn Aphrodite og en mor som dro sin vei for lenge siden, og Eros som Psyche elsker, men som blir borte fra henne når hun ser på ham i lyset, så hun blir sammen med Hades i stedet og gjennom hele boken føler jeg at vi er konstant på rømmen. Psyche leter etter noe i noen, men finner det ikke; blir kjent med nye mennesker som hun etter en stund igjen skilles fra, og på denne måten ligner Psyche in a Dress litt på FLBs Echo, men i enda sterkere grad i denne boken. Og jeg lurer på: hva er det vi løper fra, eller; hva er det vi løper etter?

STOCKHOLM SIER av Victoria Durnak ¤ ¤ ¤ ¤
Diktbok. Dikteren drar til Stockholm, skriver om at hvis det var Malmø hun skulle til kunne hun ha truffet den personen som flytter til København litt oftere, jeg har glemt hvem denne personen er, om han/hun i det hele tatt nevnes med navn, det er godt mulig, det er mange navn i denne boken: Vilde, Silje, Niklas, Linn, Mari, bare bl.a., og dessuten en som flytter til Australia, en golden retriever, ei på fest, en som lager kaffe og en bokhandler, også dette bare blant andre, og det er en søt bok, aldri for mye av verken det ene eller det andre, og det hele pakket inn i et cover jeg vanskelig ikke kunne hatt i bokhylla, om jeg så ikke likte boka, så fint er det nemlig. (Men det er jo en irrelevant tanke, for jeg likte jo denne boka.)

SAMTALER MED EN SAUEBONDE av Terje Thorsen ¤ ¤
Diktbok. Kan ikke si at den gav meg så mye; jeg står igjen med en ganske likegyldig holdning, bortsett fra til diktet en sauedrømmers geografi - et samtaledikt; etter at det sluttet lurte jeg på hvordan samtalen ville gått videre hvis det hadde vært noe videre.

EN DÅRE FRI av Beate Grimsrud ¤ ¤ ¤
Med denne boken er Beate Grimsrud nominert til årets Nordisk Råds Litteraturpris, ikke bare én gang, men to ganger, en nominasjon fra Norge og en fra Sverige. Dette er en pris som sykt mange kule forfattere (etter min mening) vinner/blir nominert til, og i tillegg leste jeg før jul veldig mange bokbloggeres positive omtale av En dåre fri. Terningene trillet og trillet og landet på bare seksere. Er det rart jeg måtte lese denne? Imidlertid ble jeg skuffet. Boka handler om ei jente ved navn Elins nesten livslange forhold til psykiatrien, og det er ikke akkurat lagt skjul på at Elin bare er et dekknavn for Grimsrud selv. Når folk skriver på den måten kan jeg ikke la være å tenke at de er fantasiløse; eller i hvertfall gjorde jeg det da jeg leste denne. Temaet er interessant, det, hvor vanskelig psykiatrien kan være, men jeg føler av og til at den er for spesielt interesserte (f.eks. all denne oppramsingen av medikamenter uten å gå videre inn på hva det dreier seg om, er det allmennkunnskap å vite hva som blir gitt en person som lider av schizofreni?) og jeg føler ikke at jeg kommer noe særlig inn på henne; jeg får vite hva hun tenker, men ikke hva hun føler. Videre synes jeg boka er langdryg, flere ganger kjedelig, og at språket ikke er noe særlig god litteratur; den er rett og slett middelmådig, eller faktisk tilogmed under det på skalaen. Jeg tror suksséen til denne boka ligger i forfatterens kjipe liv, ikke i at boka er bra (for det er den ikke, sorry). Tross alt dette var det likevel ting ved boka jeg likte, jeg likte f.eks. det hun skrev om å skrive, men alt i alt kan jeg ikke forstå hypen.

Og til sist: off topic: Denne boka har det styggeste omslaget (og layouten) jeg noensinne har sett, jeg blir pinlig berørt av å se på det. Omslaget sier "Jeg er en så dårlig bok at jeg ble utgitt av forfatterens eget forlag og hun fikk en arbeidsløs bekjent til å pynte meg!", til tross for at den er utgitt på Cappelen Damm (!), men helt feil tar jeg ikke - tror jeg - for inne i omslaget står det at forsideillustrasjonen er laget av en annen Grimsrud, og de er sikkert i slekt.

DEN LILLE PIKEN SOM ELSKET FYRSTIKKER av Gaétan Soucy ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
I høst en gang satt jeg på biblioteket og leste et portrett av Gaétan Soucy i Vinduet, og straks jeg var ferdig med artikkelen gikk jeg til hylla på S og begynte å lete etter bøkene hans og fant denne, men har ikke lest den før denne måneden. I begynnelsen skjønte jeg ingenting, jeg tenkte Hva er dette for noe? og deretter begynte jeg å tenke på William S.Burrougs (noe som ikke er første gang jeg har tenkt), men etterhvert, ganske snart, begynte jeg å forstå ting, og da ble jeg forskrekket, og det ble jeg igjen og igjen etterhvert som jeg-personen fikk skrevet ned tankene sine, liksom fortløpende, og jeg skjønte enda mer. Boken både sjokkerte og frastøtet meg, og sist, men ikke minst, så likte jeg det til tider merkelige språket kjempegodt.

ROMAN av Audun Mortensen ¤ ¤
Jeg har tidligere lest en diktbok av Audun Mortensen, en diktbok jeg likte veldig godt, men hovedgrunnen til at jeg leste denne boka var fordi den rett og slett er Nabokovs Lolita baklengs, og Lo/Lolita/Dolores er byttet ut med Ro/Roman/Raymond, og jeg-personen er ikke en mann, men en dame, og boka kan være interessant, men det redder den ikke fra å være dønn kjedelig og forferdelig rotete og stort sett meningsløs. Jeg måtte skikkelig tvinge meg selv gjennom den allerede før jeg var halvveis inn i boka.

UTSIKTEN FRA CASTLE ROCK av Alice Munro ¤ ¤ ¤ ¤
For omtrent et år siden leste jeg novellen The Bear Came Over The Mountain, det var mitt første møte med Alice Munro, og det var i overkant en fin leseropplevelse og jeg sa til meg selv at jeg måtte lese mer av henne, noe jeg ikke gjorde før Utsikten fra Castle Rock. Boka er en novellesamling i to deler; i den første delen handler novellene om forfedrene til forfatteren, i den andre delen handler novellene om hennes egen oppvekst og også om livet senere. Alle novellene er selvstendige, men de handler om de samme menneskene og er sortert i kronologisk rekkefølge, så jeg tenker at Utsikten fra Castle Rock er mer romanaktig enn en novellesamling. Uansett, novellene er fine og jeg liker ikke Munro noe mindre enn jeg gjorde.

STORE STYGGE DIKT av Ruth Lillegraven ¤ ¤ ¤ ¤
Store likandes dikt, litt om kjærligheten, litt om savn, litt om det å skrive, litt om en forfatter på Litteraturhuset, litt om en ølkasse, litt om tivoli, litt om foreldre, litt om iskrem og karneval, litt om MILLER, MAO OG FLODBØLGJA, som ble favoritten min. Og nå for tiden er hun romandebutant, Ruth Lillegraven, med Mellom oss, og den romanen gleder jeg meg til å lese.

COSMOPOLIS av Don DeLillo ¤ ¤ (¤)
Den handler om en riking som kjører limo gjennom New York en dag presidenten er på besøk der, så det går sykt treigt og limoen beveger seg circa én meter i halvtimen, og mens han venter på at sjåføren skal kjøre limoen framover, spiser han måltider i restauranter gatelangs med sin kone som han egentlig ikke kjenner, men er gift med bare fordi også hun er rik og de har en eller annen god idé med å slå sammen formuene sine som jeg ikke skjønner. Faktisk føler jeg at det var mye jeg ikke fikk med meg; småting som ble borte for meg. Kanskje var jeg ikke mentalt innstilt på denne boken da jeg leste den. Jeg har i hvertfall en følelse av at jeg må lese mer Don DeLillo, selv om jeg ikke lot meg begeistre så veldig av denne.

FORENKLING av Geir Gulliksen ¤ ¤ ¤
Kristin og Kim blir sammen, faktisk het ikke Kim Kim før de blir sammen, hva han het før de traff hverandre i skolegården på videregående, får vi aldri vite. De lever et liv for seg selv, i en eller annen by de flytter til - de bryter tilogmed all kontakt med foreldrene sine - jeg forestiller meg at det er Oslo de flytter til, fordi det er et sted de kan blande seg i sammen med mengden, og først minner boka meg om Pål H. Christiansens Humle & Honning, men det er før Kim blir så opptatt av at deres kjærlighet er så spesiell, alt de gjør sammen skal ingen andre kjærester ha gjort før, og Kristin er ikke akkurat uenig. Kim ananlyserer selv de enkleste gester. Videre blir Kristin gravid, det hadde de ikke tenkt kunne skje, men ikke at det gjør noe heller; de flytter fra sentrumsleiligheten til en hel etasje i en villa litt utenfor byen. De bor i førsteetasjen, mens barneløse Anna og Per bor i andreetasje, og så skjer det ting, og datteren som blir født er mer en alien enn et menneske, og hvis jeg skulle brukt ett ord på å beskrive denne boka, så hadde jeg skrevet intens. For den er virkelig intens, det blir nesten for intenst av og til. Og til tross for alle følelsene - å, så mange det er av dem - klarer jeg ikke å få sympati nok med Kim, og selv om boken er tynn som en flis, blir den rett og slett altfor mye for meg.

IRL av Rannveig Revhaug ¤ ¤
Diktbok. Nokså meningsløs vil jeg selv påstå, men ikke helt uten interesse. Likte dog "dialogen" i diktet Warp Zone, jeg måtte tilogmed le litt. Kjente meg godt igjen fra forumene jeg hang i på tidlig 2000-tall.

ELSKAR, ELSKAR IKKJE av Johanne Algren, Jónina Leósdottir m.fl. (novelleantologi) ¤
Nå vet jeg hvordan det må være for en norsklærer på ungdomsskoletrinnet å lese gjennom en bunke skolestiler.

NEDE I HIMMELEN av Tove Nilsen ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Hvis du har lest Tove Nilsens Skyskrapersommer, Skyskraperengler og G for Georg og likte dem, så må du lese denne. Til de som ikke har lest disse bøkene, så lar det seg godt gjøre å bare lese Nede i himmelen alene. Jeg elsker Skyskrapersommer spesielt og gledet meg til Nede i himmelen og jeg ble ikke skuffa. Jeg synes nesten denne var bedre enn Skyskrapersommer (men tør ikke si det helt sikkert, det er jo noen år siden jeg leste den)! Skjønner ikke at en bok (og tre bøker før det igjen) om ei jente oppvokst i en drabantby utenfor Oslo på 60-tallet kan være så utrolig gøy; jeg smålo og koste meg glugg med denne boka som jeg ikke ville legge fra meg; jeg liker alle de små detaljene forfatteren har med, alle enkelthistoriene innimellom, som f.eks. den gamle skipsrederenken som skal på Muchmuséet, men som blir fortumlet av at det er så glatt ute sånn at Tove og Kristian må hjelpe henne tilbake til leiligheten og hun gir dem en valgfri bok fra hylla som takk, og sjarmen og all hjertevarmen og denne forfriskende ærligheten som aldri føles påtrengende og masete, og også tristheten (for alt er ikke fryd og gammen), og Tove Nilsen balanserer alt dette lekende lett, det er en fryd å lese denne boka, og det kommer jeg til å gjøre igjen.

JEG TRENGER DEG MER ENN JEG ELSKER DEG OG JEG ELSKER DEG SÅ HIMLA HØYT av Gunnar Ardelus ¤ ¤ ¤ ¤
Ved første gjennomlesing av tittelen fenget den meg nok til at jeg ville lese boka, deretter tygget jeg litt på den og tenkte at den ikke er noe fin, jeg mener, man skal da heller elske noen enn trenge noen. Å trenge noen bringer assosiasjoner til needy jenter og kontantkort brukt opp i løpet av en natt. Likevel leste jeg boka, og jeg må si at tittelen er en smule misvisende, for personene i boka er aldri irriterende. Kanskje rekker de ikke å bli det fordi boken er så liten, alle kapitlene er bare små avsnitt på mindre enn en halv side og de består for det meste av samtaler mellom Betty og Morris. Noen av dem synes jeg er riktig fine, men boka i helhet kan kanskje være litt grunn. Og dessuten synes jeg det virker unødvendig at faren til Morris har en psykisk lidelse, det er som om forfatteren bare har latt ham få en slik far for å rettferdiggjøre at Morris har det vanskelig (fordi det er litt vanskelig på hjemmebane pga. faren). Morris er en tenåring og dét i seg selv er god nok grunn til at Morris oppfører seg som han gjør. Alt i alt: Boka er lettlest og søt, og hvis du leser den og ikke liker den, har du max. kastet bort én kort time av ditt liv.

HVORFOR ER JEG SÅ REDD? av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg elsket Adressebøkene og tenke følgelig jeg ville like denne godt også, men til tross for at de er skrevet i samme stil, likte jeg ikke denne på langt nær så godt som førstnevnte. Forfatteren virker liksom litt mindre til stede i diktene her enn i Adressebøkene. Det er en slags distanse her som jeg ikke har lest tidligere, på en måte.

2010 årskavalkade

Årskavalkader blir liksom litt kjedelig hos meg, siden jeg aldri tar bilder (annet enn engangskamerabilder i ny og ne), men jeg skal prøve likevel.

I januar... var jeg sikkert på jobb hele tiden. For et trist liv.



I februar var det sykt mye snø i Kristiansand, men vi var en tur i Barcelona og der var det vår.



Og jeg ble starstruck, for jeg var på forfatterkveld med Kjell Askildsen, min største helt! (Jeg har ingen bildebevis, men dere kan lese om det her.)

I mars leste jeg Moby Dick og Ea, Sofia og jeg dro på beachferie til Lista. Der fant vi deler av et hvalskjelett.

Her er de to eneste bildene jeg har fra mars:




I april var jeg særdeles opptatt av hvaler og jeg leste en god del Françoise Sagan. Vi tok sikkert også årets første utepils, og det er litt klisjé, men alltid like fint hvert eneste år. Pluss jeg var på en haug med loppemarkeder og kjøpte kjoler og bøker.

I mai var det Kulturnatt i Kristiansand. Da var vi i jakt-og fiskebutikken og så på hvordan man lager agn til fluefiske:



Ikke bare det, men vi prøvde oss også på fluefiske på land!



Vi lagde snurrebasser på Kunstmuséet:



Og så på kunst (seff!):



Og vi var i Sprayboks Kunsthall og spiste grillspyd og så på graffitti:




Og vi drakk øl og spiste jungelnøtter ved bryggekanten. Dette er det eneste bildet derfra:



En annen dag i mai var vi på Vågsbygd Handy-konsert og drakk sykt mye cava:

Forresten var jeg sykt sprek i mai, for jeg morgenbada klokken seks om morgenen før jobb.

I juni slutta jeg i jobben og vi var på sykkeltur til et loppemarked hvor vi kjøpte en bok om fugler og en liten haug med National Geographic-magasiner med artikler om polområdene.

I juni hadde alle bursdag. En av alle var Tine. På hennes bursdag var vi på dagstur til Danmark og drakk ØkoThy og vegansk white russian på 1000fryd i Aalborg:




Og vi spiste jordbær ute:



I juli leste Ea og jeg Dødsranet. Veien til NOKAS. Og vi stakk til København og ble der til september. Der lå vi som slakt på en seng i flere dager fordi det var 35 grader C. Varmt vær er overvurdert. Vi prøvde å gå på det geologiske muséet for å få litt aircondition, for det trodde jeg alle muséer hadde, men nei. Der så vi på meteoritter og døde nesten fordi det var så varmt.

Dette er det eneste bilde jeg har fra juli:



Eller jo, her er et bilde til, av vår københavnske utsikt:



I august drakk vi myntesaft og tok en dagstur til verdens skumleste by, Malmø. Og vi hadde ikke lenger sykkel, så vi tok bussen (ikke til Malmø da, dit dro vi med Öresundstoget):



Om natten kjøpte vi pommes fries og majones på kababsjappene. Her er jeg på Sankt Hans torv med en pose full:



I august var jeg forresten på forfatterintervjuer med Sofi Oksanen OG Sara Stridsberg på Louisiana museum for moderne kunst utenfor København. Blant andre. Sykt fet. Sofi snakka om Utrenskning og Sara snakka om Darling River. Begge to står bak to av de beste bøkene jeg leste i 2010, for ikke å snakke om noen av de beste bøkene jeg noensinne har lest i løpet av LIVET. Sykt bra damer, de to.

I september dro vi tilbake til Kristiansand og jeg stod på longboard, spiste kokt torsk og leste Knausgård i parken.



Jeg var også i Oslo på innflyttingsfesten til Pernille, Sofia og Helene på Grünerløkka.



I oktober spiste jeg kongekrabbe for første gang i mitt liv og det var fra da av livretten min.

I november var jeg igjen i Oslo og da var jeg på thanksgivingmiddag hos Sofia, Helene og Pernille. Men først måtte kalkunen tines:



Jeg var også på besøk hos Kjersti et steinkast unna og spiste gulrotsuppe og sukkererter og jeg fant ut at jeg hadde webcam på datamaskinen:



I desember, som ennå ikke er over,var jeg på harrytur både til Danmark (fra Kristiansand) OG til Sverige (fra Fredrikstad)!!! Jeg hadde også bursdag og fikk sykt mange Francesca Lia Block-bøker <3 <3 <3 Dagen før det var vi på loppis og spiste kanelboller og på vei dit måtte vi over Lundsbroa og utsikten derfra er avbildet her:



Sykt fint spør du meg.

Nå er det bare litt igjen av desember og jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal på nyttårsaften. Argh.