mandag 9. mai 2011

Skriveøvelser #14

Av og til var det så uutholdelig varmt ute at vi bare lå slengt i senga med vinduene åpne på vidt gap. Vi lå der som to slakt med dynene skjøvet bort til en klump i hjørnet. Han halvsov vel for det meste, mens jeg så opp på taket og tenkte at dette rommet hadde jeg alltid drømt om; et helt hvitt rom høyt under taket med en svær dobbelseng med hvite lakener. Og hvite gardiner. Av og til kom en bris og flagret i dem, en bris nesten like varm som lufta i seg selv. Det var så varmt at vi ikke kunne ligge inntil hverandre. Av og til leste jeg bøker, der ved siden av ham. Jeg ville ikke sove, og jeg tror ikke jeg ville klart det om jeg ville heller. Det var så varmt at stod jeg på kjøkkenet og stakk armen ut av vinduet var det som å stikke armen inn i en ovn. Det var det jeg sa til alle jeg hadde forlatt hjemme, og det var naturligvis en overdrivelse, men det var varmt. En gang ville jeg sykle på butikken og kjøpe noe, men jeg snudde nede på gaten, det gikk ikke ann, jeg kom tilbake og la meg ved siden av ham i senga. Han hadde knapt merket at jeg ikke var der. På slike dager gikk vi ikke ut før kvelden. Vi gikk ut i t-skjorte og sommerkjole. Av og til syklet vi, av og til gikk vi. Vi spiste mat ute for vi orket ikke å stå på kjøkkenet med ovnene på og bli enda mer varme. Vi satt ved slitte bord på shawarmasteder og spiste falafel med chilli og drakk øl mens han fortalte at falafelen i Malmö visstnok var kjent for å være veldig god, - backpackerkunnskap, sa han som aldri har vært backpacker selv, og så foreslo han at vi en dag skulle dra på tur dit. Det var bare tre kvarter unna med toget. Eller han tekstmeldet med mobiltelefonen eller leste i en avis og jeg rørte rastløst rundt i skålen med chilli som stod på bordet. Nå er det til å holde ut, sa han hver kveld.

En av de uutholdelige varme dagene foreslo jeg at vi kunne dra på et museum. Jeg sa at de alltid hadde aircondition på muséer, de vil jo ikke at alle de verdifulle tingene skal bli ødelagte, sa jeg og så dro vi på museum. Jeg sjekket på kartet hvor det var og så syklet vi dit. Det var det geologiske muséet, det var ikke så langt dit, og da vi kom hadde det ikke åpnet ennå så vi satte oss på et sted med skygge og tok oss en røyk i mangelen på noe annet å gjøre og det var egentlig ganske ekkelt fordi det var så varmt, og så åpnet muséet og aircondition hadde de ikke, jeg hadde tatt feil, men vi hadde allerede betalt søtti kroner hver for inngangen, så vi gikk rundt i varmen og drakk iste og så på meteorittene før vi gikk ut igjen og jeg sa ok, kan vi ikke bade da, men han sa han ikke visste hvor det gikk ann å bade og det visste ikke jeg heller, og han sa at hvis jeg ville bade kunne jeg jo bare dra på biblioteket og låne internett for å finne det ut, selv skulle han bare hjem og slenge seg, og jeg ble skuffet av giddeløsheten hans og jeg tenkte at jeg ikke orket å finne ut hvor man kunne bade, for så å sykle hjem og hente badetøy og så sykle videre. Kanskje var det tilogmed så langt vekk, badeplassene, at jeg måtte ta S-toget, og det var jo i hvertfall stress.


Jeg blir med hjem
, sa jeg bare, og så syklet vi hjem og jeg så på taket kjempelenge.

6 kommentarer:

Røsslyng - Dikt for dagen sa...

Ser du ynskjer slakt, men likte no teksten eg:) Heseblesande skrivemåte, men det er jo eit fint verkemiddel det, eg synest det funkar...

Ine S. sa...

Vet ikke om jeg har sagt det før, og eventuelt hvor mange ganger, men jeg elsker måten du skriver på!

Haruhi sa...

Ordet "skyvet" ødelegger hele teksten for min del, det er helt sikkert grammatisk korrekt og alt det der, men fyttifaen for et stygt ord. Jeg blir bare helt obsessed med å se for meg en bort skyvet dyne, og klarer ikke å lese resten av setningene riktig. Så leste jeg teksten en gang til, men hoppet glatt over dynetullet - og da likte jeg teksten, som fikk meg til å tenke på India, selv om det sikkert ikke stemmer en gang.

Kathleen sa...

Nå ble jeg flau. Skyvet er ikke grammatisk riktig, det skal være skjøvet. Men du hater kanskje ordet uansett? Jeg rettet det til skjøvet nå ihvertfall.

Jeg tenkte kanskje det kunne virke som menneskene er i et veldig, veldig varmt land, men de er i København, bare, Malmø er jo tre kvarter unna.

Haruhi sa...

Det er et ord jeg uansett ikke liker, men når det står skjøvet så merker jeg meg ikke så mye ved det at det ødelegger resten av teksten.

Ja, når jeg kom til den delen med Malmø så skjønte jeg at India var litt vel langt unna, men så likte jeg tanken så godt at jeg lot dem få bli i India allikevel. Men, det fantastiske er jo at den varmen der, den skikkelig drepende varmen, den får vi jo her hjemme også, og da kjennes det jo faen meg ut som om man er i India.

Emmas Bokhylla sa...

Du skriver himla bra, vet du det?
Jag gillar ditt sprak!