Et glass vann, takk

På Bøker & Børst snakket jeg med en mann i dokø, han spurte hva jeg holdt på med og da jeg sa at jeg stod i dokø sa han at det var jo opplagt, men hva holder jeg på med, og jeg dro ikke en løgn, for jeg drar ikke løgner, jeg drar overdrivelser; så jeg sa at jeg var forfatter, og han spute hva jeg skrev om, og jeg sa at jeg skrev om hverdagslige ting, og han sa er ikke det kjedelig da, å skrive om folk som står opp og drikker et glass vann?, og jeg sa at det hverdagslige er så mye mer enn å stå opp og drikke et glass vann. Siden fikk jeg ikke sagt mer i det han gikk inn på den ene doen med ei dame som plutselig dukket opp, liksom fra intet, og senere kom jeg til å tenke på at jeg dro en løgn likevel, for jeg skriver ikke spesielt hverdagslig, jeg heller nok mer mot ord som pompøs, dekadent og romantisk (uten at det nødvendigvis er så veldig positivt), jeg skriver ikke om folk som står opp og drikker et glass vann, jeg skriver om folk som står opp og kaster glass med vann på hverandre. Skjønner dere, det er en forskjell der, og så tenker jeg  apropos litt på Knausgård som jeg vil påstå skriver hverdagslig og alle elsker jo han, jeg gikk tilogmed forbi to jenter i Stavanger som snakket om Knausgård ("Nå har jeg lest Knausgård og han er så morsom!"), og jeg sa til kjæresten min, hørte du det, eller?, liksom for å vise ham at jeg ikke er den eneste som snakker om bøker, for ellers var det ikke så mye å fortelle, alle snakker jo om Knausgård, og så ble det ikke sagt så mye mer og vi gikk og spiste pizza, fyllesyke som vi var.