Bøkene jeg leste i mai, del 1

Til tross for at det har vært eksamener denne måneden, har jeg fått lest ganske mye. Jeg har forresten lagt merke til at når jeg er så heldig at ingen dårlige bøker kommer på min vei, så savner jeg å skrive om dem. Det er nemlig gøyere å skrive om en dårlig bok enn om en bra en. Det gjelder jo alt, forresten. Det er lettere å skrive et innlegg i mot noe eller noen, enn å skrive for noe. Det siste er det jo knapt noen som gjør.

1. FRIHET av Jonathan Franzen ¤ ¤ ¤ ¤
Dette var en skikkelig pageturner (nytt ord jeg har lært meg btw), men jeg mener jeg har lest at dette er tiårets bok eller noe og det er jeg ikke enig i. Men alksens folk har visst sendt denne til Barack Obama, så kanskje den er det likevel. Jeg ble i hvertfall glad for engasjementet til personen Walter (og Lalitha) hva angår jordas overbefolkning. Selv om han riktignok får to unger selv. Og sønnen av de to barna, Joey var navnet, er virkelig noe å lese. Og forholdet til Connie. Eller, nei, alle karakterene er interessante når jeg tenker meg om. Med unntak av Jessica, hun er litt anonym, er det et imponerende persongalleri i denne boka. Og forresten, ofte er det sånn at når jeg tenker tilbake på bøker i ettertid, så husker jeg aldri hva som skjer på slutten av dem, for det er liksom ikke like viktig som selve boken i seg selv, men slutten på denne boka, slutten på denne: Ååå!

2. MELLOM OSS av Ruth Lillegraven ¤ ¤ ¤ ¤
Leste Ruth Lillegravens diktsamling Store stygge dikt i vinter og likte den kjempgodt. Derfor måtte jeg jo lese hennes debutroman, og den var fin, den. Det er en fyr som stikker av til Sør-Amerika i denne og det fikk meg til å tenke litt på Bjørn Sortlands For så høgt har eg elska, men det er en tulletanke ingen skal bry seg om, for Sortlands bok er en møkkabok som ikke fortjener plass i noen bokhylle noe som helst sted i verden. Mellom oss fikk meg også til å tenke litt på Carl Frode Tillers Innsirkling, utelukkende fordi begge to har to alenemødre med; to alenemødre med barn som aldri får vite hvem fedrene deres er. Og det var alt de to bøkene hadde til felles, kom bare til å tenke på siden det ikke er så lenge siden jeg leste Innsirkling. Eller vent, jo, begge bøkene hopper fra forskjellige personers synsvinkel. Om enn på en forskjellig måte, men still. Mellom oss gjør det på en fin måte, men jeg føler ikke jeg blir like godt kjent med alle sammen. Jeg synes kanskje bestefarens synsvinkel er litt platt. Ikke så dyp. Ikke at det gjør noe for boken som en helhet. Og til sist: boken har kjempefint cover, jeg måtte av og til stoppe i lesingen bare for å se litt på coveret.

3. LA-LA-LAND: HVORDAN CALIFORNIA-DRØMMEN EROBRET VIRKELIGHETEN av Sindre Kartvedt ¤ ¤ ¤ (¤)
Seff måtte jeg lese denne, en bok skrevet av en nordmann som har bodd i LA i over tyve år. California-interessen min ingen enda tar. Boken er som et langt essay, med anekdoter og trivia. Ja, for det var morsomt å lese boka; mye gøy å lese om LA, som f.eks. at det knapt finnes kvinner der over 30 år, haha. Men det er nettopp det, den er for anekdotisk og triviell, jeg følte ikke jeg kom virkelig inn i dybden. Jeg fikk også følelsen av at LA er slik han opplever LA, uten at det lå skikkelig fakta bak. Jeg trenger nok en tyngre bok om dette landskapet. Eventuelt bøker som ser California fra en annen synsvinkel. Tror kanskje jeg skal lese Hunter S. Thompsons Hell's Angels next. Men først skal jeg lese Bukowski ferdig (han er forresten ikke alltid i LA, det siste jeg leste nå handler om at han fryser i Philadelphia).

4. SOV ELLER SNAKK OM KJÆRLIGHET av Bjørn Esben Almaas ¤ ¤ (¤)
Hadde det ikke vært for at jeg skriver ned alle bøker jeg har lest, hadde jeg ikke husket denne. Jeg leste den på et par timer (kanskje mindre, husker ikke helt), og den forsvant like fort ut av min litterære sjel. Jeg husker knapt hva den handler om, bortsett fra at det er en fyr som mister hukommelsen (enda en bok som har noe til felles med Innsirkling!) og mennesker med rare sexpreferanser. Jeg skjønner liksom ikke helt hvorfor jeg skal lese dette. Hvorfor er dette noe jeg skal bry meg om? Hva er det Bjørn Esben Almaas vil? Jeg føler meg snytt for tid, lurt av en tittel som jeg tilfeldigvis kastet blikket mitt over på biblioteket, jeg som alltid lar meg fange av at ordet 'kjærlighet' finnes i tittelen, teit, jeg må slutte med det.

5. SUICIDE NOTES av Michael Thomas Ford ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg leste et blogginnlegg om denne boka på bloggen Om omgang med tyngre landbruksmaskineri. I tillegg er det slik at det finnes et ord ved siden av ordet 'kjærlighet' som fanger min interesse i titler, og det er 'selvmord.' Jeg må slutte med slikt, det er barnslig. Anyways, likte den som ungdomsbok. Vittig og sjarmerende og aldri too much, som jeg alltid er en smule redd for at det skal bli når jeg leser om temaet. Som for eksempel Paulo Coelhos Veronica vil dø. Det er den teiteste boka jeg har lest om selvmordsforsøk og påfølgende opphold på psykiatrisk sykehus.

6. NOE I MEG ER STERKERE ENN JEG av Astrid Høgevold ¤ ¤ (¤)
Tulla. Det er ikke bare 'selvmord' og 'kjærlighet' som fanger min interesse i titler, men også 'anoreksi.' Undertittelen på denne er nemlig En beretning om anoreksi. Jeg må gi meg nå. Jeg har lest haugevis av bøker om dette emnet og jo flere jeg leser, jo teitere føles de. For greit at de som skriver om sine selvopplevde erafringer nettopp har opplevd alt sammen selv og derfor vet hva anoreksi virkelig er, men de er ikke forfattere noen av dem. Jeg har lest så mange personlige beretninger om dette emnet, trenger vi virkelig flere? Er det ikke nok med én? De er nokså like alle sammen, skjønner dere. Det er mer interessant å lese ren faglitteratur. Uansett, Astrid Høgevold kverner om det samme om og om igjen, det blir overflødig, og hun skriver lite om hvorfor og hvordan det hele starter, hvordan begynner det? Hva er det som skjer når hun er tretten år? I stedet virker det som om anoreksien bare slår ned i henne som lyn fra klar himmel. Også leser jeg alt jeg føler jeg har lest tretti ganger før. Kanskje er det bare jeg som har lest for mye om dette tidligere til at jeg får noe ut av denne, kanskje folk som ikke har lest så mye om emnet før får noe ut av denne. Men jeg vil heller anbefale Maria Hedes Evelyn Spøkelse, den er forresten mer skjønnlitterær en en virkelighetsberetning.

7. UT OG STJÆLE FRA AMERICAN APPAREL av Tao Lin ¤ ¤ ¤
Jeg tenkte litt på Albert Camus' Den fremmede da jeg leste denne, bare at alt skjer i dagens hipstermiljø i New York istedenfor i Algerie i Camus' nåtid (han døde i 1960). Men mens jeg likte Den fremmede veldig godt, så er jeg heller usikker hva angår Ut og stjæle fra American Apparel. Jeg vet liksom ikke helt om jeg liker den eller ikke. Vet ikke helt om jeg skal avsky Sam (og vennene hans) eller om jeg skal omfavne denne plattheten hans på samme måte som jeg gjorde med Camus' Mersault. Det hjelper ikke en gang at Sam er poet og veganer og at han drømte om å bli marinebiolog da han var liten, vi har sååå mye til felles, men nei.