hun skriver om jacarandatrær og jeg vet ikke hva det er, men jeg kan forestille meg dem likevel

I dag hadde jeg eksamen i skriveteknikk. Jeg våknet opp og gikk syv km til universitetet mens jeg hørte på Veronica Maggios Satan i Gatan for sånn circa tjuesjette og tjuesyvende gang (kødder ikke, jeg elsker den plata, elsker den), mest fordi jeg er bankerott og ikke har råd til bussen, men også fordi jeg elsker å gå. Anyways, eksamen. Jeg hadde eksamen og ble ferdig i løpet av en halvtime og da jeg sa det til en av eksamensvaktene, sa hun at ingen kunne gå før klokka var blitt ti, så jeg måtte altså sitte der i en halvtime før jeg kunne gå ut i solen igjen, og da skrev jeg alle notatarkene fulle av drodledikt.

Hver gang jeg leser bloggen til Francesca Lia Block
får jeg lyst til å skrive på engelsk
et språk jeg ellers ikke tenker på som fint
not prettier than norwegian anyway
it also makes me wish I was in California
She writes about jacaranda trees
which I don't know what looks like, but I can imagine
them anyhow

Oslo danser i natten
under mørke himmelen
tar heisen opp
heisen med glassveggene
opp opp opp
med ørepropper i ørene
hun danser til musikk hun liker
got to get home alone today
good for her

dans dans dans
epler

dette diktet bare må ned
enda jeg ikke kan dikte
jeg skriver, men jeg er ingen poet
enda alle klærne mine er
svarte
som klærne til moren til La i novellen 'Blue' av
Francesca Lia Block
hun er poet
går med solbriller hele tiden fordi hun gråter like
mye
hele tiden
jeg husker ikke om hun bare går i svart
eller om det er noe jeg tror jeg kan huske
ser henne i hvertfall for meg slik
og tøy gjør deg selvsagt ikke til noe
eller?
klær skaper folk
svarte klær skaper poeter
mørke poeter med solbriller og arr i sjela
røyker sigaretter og drikker sin faste alkoholholdige
drikk (den er bar uten isbiter, selvfølgelig)
eller har jeg sett for mye på film
jeg vet ikke hvor det kommer fra
denne forestillingen
men jeg møtte en poet en gang
en som var veldig kjekk
en som diktet om kjærligheten
selvfølgelig av den ulykkelige type
som moren til La
som giftet seg med en litteraturprofessor
og fikk La
uten at det var noe
det var ikke noe
hun kuttet opp håndleddene sine på det mest klisjéfylte
vis
i badekaret

dikter dikter dikter dikter dikter
tull
og tøys
jeg skal til Paris
alene, skal ikke ha med kjæresten min og liksom
være romantiske på brosteinene
nei
jeg skal lese bøker i Luxembourg-parken
som Simone
og drikke kaffe og lese dikt
dikt som ikke bare er tull og tøys
og så skal jeg gå i bokantikvariater
og elske livet og kjenne sol eller regn på kroppen
og sitte i hagen til Versailles og lese flere bøker
hvis det er lov
helst på gresset
og spise oster og drikke vin og høre på duenes kurrelyder
og se på folk i Metroen

...og så kom det en eksamensvakt bort til meg og sa at jeg kunne gå.