Statistikkord

I følge statistikken for uka som har gått dukker bloggen min opp når folk skriver disse søkene:

-fakta om finland.
(Det er nok pga. dette innlegget.)

-finsk sitronkake.
(Det er nok fordi jeg elsker sitronkake og Finland.)

-blåmuggost i kulden.
(Det er nok fordi jeg elsker blåmuggost.)

-"for så høgt har eg elska" litterær.
(Det er nok fordi jeg skrev ganske mye om en bok med den tittelen i forrige uke.)

- "for så høgt har eg elska" blogg.
(Det er nok av samme grunn som over her.)

-jordnøtter.
(Dette ordet blir min blogg ofte koblet til. Eventuelt ordet peanøtt og variasjoner av dem. Det er nok pga. dette innlegget.)

-tur i snøen.
(Å, så fint!)

-termodress.
(Det er nok fordi jeg har moteblogga om termodresser.)

-kathleen rani hagen.
(Ja, her vil jeg påstå at vedkommende som søkte fant det hun/han lette etter.)

-araberhest.
(Dette er også et ord min blogg ofte kobles til. Det er nok pga. dette innlegget. Eller kanskje pga. dette, det er jo nyere.)

-sukkerrør sunt.
(Bloggen min heter jo Sukkerrør.)

-frode grytten elsker.
(Seff kobles bloggen min til det, jeg elsker jo Frode Grytten!)

(Fint.)

100 ting som er BEDRE enn røyk

(Dette er en revidert utgave av den listen jeg skrev med penn på papir en morgen på kjøkkenet forrige uke, på dag fire eller fem frivillig uten røyk).

1. tørkede bananer.
2. myk hud.
3. å ri på hest.

















4. kokosmelkcurrys.
5. lakrisbåter.
6. lukten av høst.
7. trekkoppfly.
8. extra-virgin olivenolje.
9. å sykle.
10. vegansk white russian.
11. å skrelle mandariner.
12. tusjer i alle farger.
13. viewmaster.
14. sitronkake.
15. Tove Jansson-tegninger.
16. snø.
17. kyss.
18. lukten av kald, klar vinternatt.
19. lukten av vått gress og jord.
20. lukten av våt asfalt.
21. "a concise chinese-english dictionary for lovers".
22. å cruise med bil og høy musikk.
23. tindersticks "vertrauen II".
24. engangskamerabilder.


















25. lønnesirup.
26. glitrende iskrystaller i asfalten.
27. fylledansing.
28. Kjell Askildsen-noveller.
29. å sende brev.
30. hummus.
31. lunsjpauser.
32. kakao kokt på premiumsjokolade.
33. sand på våte føtter som nesten har tørka sånn at det nesten blir peeling.
34. vann.
35. strawberry daquiri.
36. ullgensere.
37. Tyskland.
38. junior boys.
39. skrivebøker.
40. vaniljefudge.
41. strømpebukser som ikke glir ned.
42. pikniker.
43. filmer med hester i hovedrollen.
44. "noe i nærheten av lykke".
45. brokkoli.
46. engelske sladreblader.
47. lukten av stall.
48. boller med kardemomme i.
49. tetris.
50. undervannsbilder.
51. London.
52. å lage toast i vaffeljernet istedetfor i toastmaskinen.
53. nyvaska sengetøy.
54. lønning.
55. kokebøker.
56. alt som er skrevet av francesca lia block.
57. mozarts requiem.
58. "den fabelaktige amelie fra montmartre".
59. Paris.
60. Victor Hugos "Ringeren i Notre-Dame".
61. ost og kjeks.
62. "duften av grønn papaya om morgenen".
63. My Little Pony.
64. bløtkake til frokost.
65. Alpene.
66. bussturen m/ferje mellom Stavanger og Bergen.
67. sex & the city-episoder.
68. fernetshots.
69. nyklippa hår.
70. den berømte hvitløksdressingen.
























71. bjellelyd.
72. vitenskaps-"se&hør"-magasiner.
73. fine kjoler.
74. tivoli.
75. kaninhoppespillautomater.
76. Adrian Lynes filmatisering av "Lolita".
77. å reise med tog.
78. København.
79. pannekaker.
80. "min nabo totoro".
81. kald øl.
82. avocado.
83. nye håndklær.
84. lettrømme.
85. å ligge under dynen når det er kaldt.
86. "tapt paradis"-diktet av andré bjerke.
87. makrell i tomat.
88. kirkeklokker som spiller melodier.
89. å kose med katten.
90. "Goodbye, Lenin!".
91. Yann Tiersen.
92. lyden av speilreflekskameraer.
93. Ronja Røverdatter.
94. å dusje så lenge og i så varmt vann at huden blir litt rød og jeg blir svimmel etterpå.
95. fyrverkeri.
96. frisk basilikum i vinduskarmen.
97. julebrus fra Sørlandet.
98. kaktus-te.
99. å finne bøker på bruktmarked som jeg har hatt lyst til å lese lenge.
100. "Bikubesong".


(101. at jeg befinner meg i Oslo neste helg sammen med gode venner jeg ikke har møtt på eeeeevig lenge!)

Hyttepåske

Etter bypåske(ferie) og tørr asfalt i Kristiansand og solskinn, dro vi med toget til hyttepåske på Østlandet. Der var det bittelitt snø.

Udyret.

Relativ tørr grus.
tursko

Tørr surfing.
surfer

Drar på solbrillene for å forhindre snøblindhet.



Kom over reservelageret til en råner.
bilpanser

Kjærestebilde av EA og jeg.
gjødsel

Vi gikk forbi et hundehalsbånd uten noen hund i. Den ble sikkert spist opp av en fugl.
ørn

Tømmerhogst.

Jeg vinner i Fantasi.
mime

Påskeservietter.
påskekylling

Påskenøtter. (Ja, stemmer det, sånn så en tv ut før.)

Gammel tomflaske.



Edderkopp.

En dag dro vi til Sverige og der tok vi ferje.

På ferja.
innsjø

Alle har vel sett Fucking Åmål? Jeg har sett den hundre ganger.
Lukas Moodysson

På butikken i Ed. Vi kjøpte en haug med kanelbullar og en berlinerbulle.



Frosne bær i løsvekt.

Ekstra lagret og eksepsjonell smakrik ost.
adjektiv

Skikkelig god pæredaimis som jeg spiste masse av i København i fjor sommer. Og så hadde de den i Sverige óg!
daim

Bil med tre hjul.
varseltrekant

EA's parfym & kläder.
erik

Anslagstavla.
oppslag

MC- og motormuseum. Tidligere het det Motorsagmuseum. Mye kulere. Bilkøen skyldes at Systembolaget er museets nærmeste nabo.
motorsag

Ut av Ed.

Polly rocks. Klattene med lakris smakte som lakrisen på Isabella-lakris-isen som ikke finnes lenger.
synd

Påskmust.
humle

Hjem fra Sverige.
norge

Gammelt landhandelskilt.

Kunstverket til broren min. Zalo og kanel.



Sitronkake.



Jeg leser i Jonathan Franzens The Corrections og har jordbærsyltetøyflekker på buksa etter belgiske vafler-spising.



Jeg lagde hodet til høyre i kunst - og håndverktimene på barneskolen. Alle tror alltid at jeg har prøvd å lage en Påskeøya-figur. Jeg derimot synes det ligner på sløydlæreren.



Skattejakt.

Mester-sudoku. Den som løser sitt først vinner en appelsin og MASSE ære. EA brenner sin i peisen og Karl gjør narr av innsatsen min. Ingen vinner ære.



Vi sender meldinger til Øystein og Rune.
nrk

små

Matpakke til togturen tilbake til Bergen og semesteroppgave.

Et PS på tirsdag kveld

Jeg må begynne å stå opp tidlig hver dag, jeg trodde jeg arbeidet best på kveldstid, men det er bare tull, konsentrasjonen er best om morgenen, ja, det er faktisk kveld nå og jeg er ikke sikker på hva jeg driver med. Hva er det jeg skal si? Skal jeg skrive at jeg lagde en grønn tagliatellerett med spinat, purre, hvitløk og sjampingjong stekt i valnøttolje, badet i kremost med urter og overstrødd med pistasjenøtter og frisk basilikum (jeg klarte ikke å la være å kjøpe en hel plante), servert med tilbehørende baguetteskiver med økologisk ekstra-god extra-virgin olivenolje og enda mer friskrevet basilikum, eller skal jeg skrive at jeg er misunnelig på alle som traff Jonas Gahr Støre i går? Vi var i samme by, jeg gikk så mange ganger forbi Arbeiderpartistanden, frem og tilbake, frem og tilbake, men jeg så han likevel ikke (jeg så bare Jens), for ja, nemlig, Jonas er Norges kjekkeste mann, og eh, jeg kan ikke tro jeg skriver dette her, men jeg må bare likevel, det er jo ikke sånn at jeg har tenkt til å stemme Ap pga. det heller (jeg vet faktisk ikke ennå hvilket parti jeg skal stemme på den fjortende september, annet enn at det er på venstresiden, det er klart).

Eller om eplekake med nøtter og rosiner servert med vaniljeis og karamellsaus, tilslørte bondepiker (eplemosten hjemmelaget), ostepop, mørk Dronningsjokolade, sitronkake, cookies med sjokoladebiter og hasselnøtter, hjemmelaget potetchips med paprika- og sellerismak, mac'n'cheese (ja, jeg spiser faktisk det også, av og til) bløtkake med krem, banan og jordbær, uendelige mengder jasminte og ingen rom, det er alkodetox for alle penga, ikke noe mer ut før jeg slutter å hoste, nå er det nok, selv om det kribler i magen, jeg vil drikke rom og cola, det er en uke siden sist. Men nei, jeg får bare fortsette å holde meg oppi en sofa, lese den fæle, ekle (og uforståelige) Naken lunsj av William S. Burroughs, jeg holder meg for god til å slutte å lese en bok midt oppi (og ps: Lou Reed liker den).

Første...andre...tredje...solgt!

Ryggen er helt ødelagt etter en 13 timer lang serveringsjobb i går og jeg utsetter å bake sitronkaken til auksjonen Sofia og jeg skal ha i garasjen i morgen. Jeg er forresten blitt ferdig med å dekorere garasjen, trodde jeg, inntil det visste seg at det skulle vært semi-kolon der jeg hadde sprayet et punktum, da jeg var sikker på at gamle menn som Ivar Aasen ikke brukte det veldig unorske semi-kolon (jeg vet egentlig ikke så mye om semi-kolon, men jeg vet at jeg alltid fikk røde streker i norskoppgaver når jeg brukte det; godt jeg er ferdig med norskfaget, jeg elsker semi-kolon), men heller ikke det orker jeg å fikse til i morgen, så alle byderne (forhåpentligvis, vi vil ha mye action!) får nøye seg med punktumet, det er jo ikke akkurat sånn at sitatet blir feil, bare litt annerledes i takten.

Tilbake til auksjonen; vi har laget nummerskilt og skal auksjonere grønne, 70-tallsblomstrete, hvite og turkise Conversesko, høye hæler med leopardmønster inni, en mengde bøker (bl.a. Virginia Woolf og Tolkien) og skolebøker, kopper med boblemønster, rosa regnstøvler, en CD med hemmelig (men eksklusivt) innhold, en Audi-bil, en haug ubrukte Led Zeppelin musikk-DVD-er, en kasse med VHS-kassetter, Radiohead t-skjorter, lysestaker, Levi's, rosa smykker, Get Rich Or Die Tryin' (ja, den filmen med 50 Cent), leketøy, kjeledresser, silkeskjerf og hundre andre ting under hammeren (woho, jeg gleder meg til å klubbe), nesten alt med utropspris på fem kroner, og kaffe og sitronkake (jeg skal lage den) og kringle til en tier. Med andre ord: alle som har mulighet burde komme, det blir gøy, det blir klokken fem på Grim (Enrum) i morgen (men tingene kan sees fra en halvtime før), sees der, tjohei!

Opplesninger, fruktspising og den første høstforkjølelsen

Jeg liker ikke opplesninger. Sist jeg var på det datt jeg helt ut. Jeg var på et arrangement på biblioteket som handlet om døden i litteraturen, i henhold til oversettelse. Noen av dem snakket om litteraturen (det liker jeg), andre leste opp fra bøker, det var da jeg begynte å tenke på andre ting. Jeg begynte å tenke på mamma og at jeg måtte ta et bilde av der jeg bor og sende det til henne, kanskje, og jeg begynte å tenke på ei jente jeg hadde helt glemt bort bodde i Oslo og at vi kanskje kunne treffes til helgen; jeg begynte å tenke på kjæresten min og hvordan gjensynsmøtet vårt vil bli neste gang, kommer vi til å være sure og ikke høre på hverandre, eller kom det til å være hyggelig, selv om jeg alltid satser på at det kommer til å bli hyggelig og jeg gleder meg alltid; jeg lurte på om jeg etter siste forelesning på fredag kanskje ville rekke å ta en kaffe med A, eller om jeg etter forelesningen burde stikke hjemmom først og hva jeg skal ha med som niste på toget (smoothie og druer, kanskje sjokolade, det kommer jo til å være fredag); jeg kom på at jeg skylder noen penger og at jeg må huske å betale de tilbake når jeg får penger neste gang, som er på fredag, fjortende, det er femtende på lørdag. Før jeg prøvde å summe meg, her sitter jeg jo og hører, jeg hører om Cherry, hun skal bestille en time, til hva? En legetime? Jeg vet ikke. Jeg har ikke fulgt med. Han har lest skikkelig lenge nå, oversetteren av David Foster Wallace til norsk. Han har lest lenge opp fra Infinite Jest. Heter den det på norsk også? Hva betyr 'jest'? Er det sånn som man gjør med sitronen når man f.eks. baker sitronkake, når man skreller litt smått av skallet og tar det oppi røra? Lemon jest... nei. Det er zest, det. Lemon zest. 'Jest' betyr en slags spøk (forteller google meg siden). En evig spøk. David Foster Wallace ble aldri ferdig med boka. Den er ustrukturert, sa oversetteren før han begynte å høytopplese fra boka. Det er ikke noe vi kan gjøre med det. Hm, tenkte jeg. Gjorde ikke redaktøren til Jakob Ejersbo det med hans tekster, Afrika-trilogien, etter at han døde av kreft uten å ha fullført verket? Jeg mener å ha lest det. Vel, han hadde sikkert bed redaktøren sin om å gjøre det, han var jo syk, de visste han skulle dø snart. David Foster Wallace begikk selvmord.

Apropos så var det under en forelesning om modernismen forleden at vi hørte på et opptak med Tor Ulven. Han leste et  av sine egne dikt. Det likte jeg. Diktet handlet om å gå seg vill i skogen. Jeg skrev ned deler av det, sikker på at jeg ville klare å finne det igjen etterpå, men det gjorde jeg ikke. Det var synd. På overheaden var det et bilde av ham med årstallene for da han ble født og da han døde. Det var ikke mange årene. En fyr rakte opp hånden, han lurte på hva som skjedde med Ulven siden han døde så ung. Foreleseren sa at hun visste ikke helt. Det sa hun først. Da tenkte jeg: hæ, vet hun det ikke. Så sa hun: Jeg er ikke sikker på hva som feilte ham, men han begikk selvmord av det. Selvfølgelig visste hun det. Senere snakket vi om Karin Moe, Stein Mehren og Georg Johannesen, og jeg kunne ikke la være å tenke spydigheter om kommunister i hodet mitt. Jeg har kommunistforakt. Men jeg likte diktet vi leste. Og jeg var enig i mye av det han må ha ment etter tolkningen foreleseren gjorde. Jeg er heller ikke særlig fan av TV-auksjoner. Det er for folk flest å kjøpe seg fri fra en dårlig samvittighet, tenker jeg. Men jeg vet ikke akkurat heller, kanskje de pengene gjør mye godt, og da betyr det jo ikke så mye om hva som drev menneskene til å gi den. Det er som å si at det er lett for en mamgemillionær å gi bort hundretusen til veldighet og liksom pffte av det, men og så da, de som fikk de hundretusen ble jo glade de. Men dette er sikkert opplagt.

Jeg var på en helaften med poesiopplesning for ikke så lenge siden. Cappelen Damm arrangerte det i kjelleren til Centralteateret. Da leste bl.a. Jan Erik Vold opp dikt. Det likte jeg. Han stod ikke bare der opp og ned, det er det jammen meg mange poeter som gjør, og det er gørr kjedelig. Øyvind Berg f.eks., han er en poet som absolutt ikke gjør det. Han er gøy å se. Sist jeg så ham var på litteraturfestivalen i Lillehammer, i en bokbutikk, men jeg måtte gå før han var ferdig, jeg skulle rekke noe annet. Jeg tror jeg skulle se tre kvinnelige forfattere fra tre forskjellige tiår snakke om bøkene sine. En av dem var danske Josefine Klougart og hun ble jeg litt forelska i. Da jeg kom hjem igjen til Bergen måtte jeg google henne og fortelle om henne til min kjæreste som egentlig ikke er interessert i bøker, men hører på meg likevel fordi han liker meg så godt. Jeg viste ham også bilde av henne. Er ikke hun fin, eller, sa jeg. Så leste jeg en bok av henne og ble skuffet. Æsj, men kanskje leste jeg feil bok.

Noen vil man så gjerne like. Ulven, som jeg allerede har nevnt, er en sånn. Jeg har lest mye av ham uten å like ham, før dette diktet jeg hørte opplest på forelesning. Jeg satt og drakk kaffe fra en termos. Jeg gjør alltid det. Men av og til føles det ut som om noen har puttet sovepulver i kaffen, uansett hvor interessant noe kan være. Du spiser ikke ordentlig, pleide kjæresten min og si. Du må ta Omega-3. Jeg nekter å ta tilskudd. Det betyr at man spiser galt, og da bør man heller rette på dét. Men hvordan spiser man riktig, jeg har ikke tid til å bry meg om det. Jeg tenker på Elizabeth Wurtzel som fikk A-er hele tiden samtidig som hun skrev for Rolling Stones da hun gikk på Harvard. Det klarte hun fordi hun var dopa på kokain og speed og jeg husker ikke hva (det er lenge siden jeg har lest både Prozac Nation og More. Now. Again.). Jeg har selvfølgelig ingen planer om det, jeg bare tenkte på henne. Sist jeg hørte noe om henne var hun så pro-Israel at jeg fikk litt avsmak.

Jeg var på et loppemarked forleden og møtte på T. Hun så at Prozac Nation lå på et av bokbordene, tok den opp (jeg elsker coveret) og sa se på denne. Jeg sa den var veldig bra, men at jeg hadde den fra før av. Jeg kjøpte den på et boksalg på biblioteket i Kristiansand, sammen med Henrik Wergelands samlede verker, under en kulturnatt. Det er kjempelenge siden, men jeg husker ennå hvilken kjole jeg hadde på meg. Den samme dagen spiste vi, familien, middag på indisk restaurant, og jeg ble så mett at... Ja, jeg ble veldig mett. Jeg var tidligere i livet ikke særlig glad i indisk mat, men nå har jeg begynt å like det. Jeg er veldig glad i spinatpaneer og mango lassi. Ok, hvem liker ikke mango lassi? Hvem liker ikke alt med mango? Hver gang jeg spiser mango, av og til spiser jeg en hel mango (og bare det) til frokost, lurer jeg på hvordan jeg kan finne på å spise noe annet. Jeg tror mango er det beste jeg vet. Jeg var i butikken en kveld for å kjøpe en pakke sigaretter, jeg var på vei ut for å drikke øl og gå på konsert, men jeg så en mango og måtte bare ha det også. En pakke sigaretter og en mango. Jeg la den i sekken og glemte den bort. Dagen etter ble jeg veldig glad for at jeg hadde en mango i sekken. Jeg har en mango i kjøleskapet nå, jeg har glemt den litt bort, tror jeg. Jeg kjøpte den i forrige uke. Det skjer alltid når jeg kjøper en mango. Jeg glemmer at jeg har den. Og når jeg kommer på det og så spiser den, skjønner jeg ikke hvordan jeg kunne glemme at jeg hadde en mango.

Jeg var på butikken her en dag i ens ærend å kjøpe halstabletter. Det hadde jeg ikke råd til, for jeg hadde ingen penger, var blakk, bortsett fra et par tiere. Jeg kjøpte noen appelsiner i stedet. Så syklet jeg hjem med appelsinene og kuttet en opp og spiste appelsin. Da tenkte jeg at det var så godt at jeg burde spise appelsin mye oftere. Tenk på C-vitaminene. Nå blir jeg kanskje ikke syk likevel. Disse to appelsinene skal redde meg, og teen med sitron i. Og den tykka jakka mi.

Sitroner

1. En dag går jeg forbi jordet der jeg bor og ser siloballene stå overalt, spredt. Det er varmt, jeg har på meg en sommerkjole, er på vei hjem fra en forelesning i naturforvaltning. Gående, jeg fikk så lyst til å gå i dag, høre på musikk, istedenfor å suse avgårde på sykkel. Jeg tar et bilde av jordet i det N kommer syklende forbi meg og tror at jeg tar en selfie. Jeg sier at sånt gjør jeg da ikke i offentligheten, før jeg sier at vi sees hjemme, jeg må på butikken. Jeg må på butikken og kjøpe egg, jeg har tenkt til å lage lemon curd. På fredag kjøpte jeg sitroner og smør. På lørdag kjøpte jeg sukker. I dag kjøper jeg egg. (Det er det som skjer når man bare skummer gjennom en oppskrift.) Jeg pleier sjeldent å kjøpe egg og blir stående og se på alle de ulike pakningene. Hvilke egg er de beste eggene? Jeg har hørt at økologiske egentlig ikke er så bra, kyllingene får riktignok leve lenger, men hva skal man med et langt liv når det ikke er godt? Jeg har hørt at frittgående høns hakker på hverandre, men han som sa det til meg kom fra en gård hvor de hadde hatt kyllingproduksjon. Han var medlem av Senterpartiet og var i mot ulv. Han visste at jeg var en naturverner, så vi lot temaet ligge. Men hvilke egg skal jeg kjøpe? Jeg kjøper de økologiske, og gulost og brunost på tilbud, fire øl.

Jeg leser om naturvern på verandaen. På verdensbasis blir det brukt seks milliarder dollar i året på naturvern på landområder, og Verdensbanken er den største sponsoren. Til sammenligning brukte USA i 2010 738 milliarder dollar(!) på militæret sitt. Ett eneste hangarskip koster seks milliarder dollar. Selv om jeg er voksen, rasjonell og ikke tror at fred i verden er mulig, er det vanskelig for meg å forstå disse tallene og jeg må lese dem mange ganger. 

Jeg bryr meg ikke så mye om penger, sa jeg en gang da jeg var yngre. Si det til noen som ikke har dem, sa mamma. Det jeg mener nå er at så lenge man har nok, får det holde. Men hva er nok, det kommer an på hvem en spør. Mye vil alltid ha mer, sier N. Vi snakker om kasjmirindustrien i Sentral-Asia og hvordan bøndene aldri kan få nok geiter. Jo flere geiter, jo mer kasjmir, jo mer fortjeneste. Dess mindre plass og planter til den utrydningstruede saiga-antilopen. Saiga-antilopen, arten hvis ene populasjon falt døde som fluer like før sommeren. På mystisk vis døde 134 000 saiga-antiloper i Kazakhstan i løpet av to uker. 

2. Menneskene er så redde for hverandre. Det de heller burde være redde for, er seg selv. 

3. Jeg hører på Kaja Gunnufsen mens jeg lager lemon curd på kvelden med verandadøren åpen. Hun synger sanger om å være singel og tragisk. Jeg blir nesten litt irritert. Synes slettes ikke det er noe stusselig ved et liv alene. Friheten er stor og vakker. Den er som et åpent landskap og en flokk ville hester. 

4. Neste dag lar jeg også sykkelen stå. Når jeg går hjem er jeg sulten og trøtt og ser at alle siloballene på jordet er borte. I løpet av et døgn er de blitt borte. Jordet ligger igjen ribbet for det gresset som vokste opp der i vår. Gresset som jeg har sett på nesten hver dag. Gresset som jeg har tenkt på hver dag de siste månedene. Jordet som jeg har fulgt med på i et år. Det er omtrent et år siden jeg flyttet til Ås. Da jeg kom hit så jordet akkurat slik som det ser ut nå. 

Jeg lager en mislykket frittata til middag, med eggene og eggehvitene som er igjen, kantarell fra i fjor, brokkoli, soltørka tomater, valnøtter og paprika. Har baileys med appelsinsmak i kaffen etterpå. Deretter drar vi ut. Jeg hilser på førsteårsstudenter og er glad det ikke er jeg som går usikker rundt. Herregud, for en lettelse det er, sier jeg til A. Det er hardt å være ny. Å ikke vite hvor stedene er. Å ikke vite hvor tingene ligger. Å måtte skaffe seg venner og en bekjentskapskrets. Det er hardt og vanskelig, sier jeg. Men man må bare gjøre det. Og det er jo litt gøy også, å bli kjent med nye mennesker. Faktisk er det mer enn bare litt gøy. Det er nødvendig. På sitt beste er det spennende, interessant og fint. 

Jeg forteller H mens vi sitter ute i augustnatten at jeg som oftest blir irritert når venner av meg prøver å spleise meg med noen de kjenner. Ikke fordi jeg synes det er irriterende å bli forsøkt spleiset, men fordi de som prøver seg på det alltid velger en person jeg så opplagt ikke vil like. Jeg blir fornærmet av at de i det hele tatt kunne tro at jeg ville finne denne andre personen spennende og verdt min tid. Jeg sier det fordi han prøver å ymte fram om en venn av seg. Det som skjer, skjer, sier jeg, man trenger ikke å tenke så mye på det. Det finnes to typer mennesker, sier jeg. De som leter etter en kjæreste, og de som aldri tenker på det å ha kjæreste før de faktisk møter et spesielt individ. Jeg er av den siste typen. Poenget er ikke å ha en kjæreste. Poenget er å være sammen med et meget spesielt menneske. Om det er for noen måneder, noen år eller mange spiller ingen rolle. Noen har kortere holdbarhetstid enn andre, men det betyr ikke at kaka var mindre søt, mektig, frisk, alt ettersom. (Med fare for å høres ut som noe fra et dameblad: Macademianøttpai eller sitronkake?)

5. Det lukter sitron i leiligheten etter at jeg lager lemon curd. Jeg vet ikke om jeg har klart å lage den riktig, for jeg har aldri laget det før og jeg har heller aldri smakt det før, som jeg kan huske. Jeg har ingenting å sammenligne det med. Jeg bestemte meg bare for å lage det. Jeg vet bare at de snakket om det på MasterChef hele tiden, at jeg elsker sitroner og at det stod en oppskrift i Morgenbladet, som fikk meg til å tenke på det igjen, som gjorde at jeg kjøpte en pose sitroner på butikken. Samme dag gikk jeg forbi en blomsterbutikk og kjøpte med meg tre planter. Grønne. Uten blomster. Jeg liker ikke å ha blomster. De bare dør og jeg må feie opp kronbladene som ligger tørket på gulvet. Etterpå ser det ut som om planten mangler noe. Det beste er å bare ha de utelukkende grønne med en gang. De som ikke blomstrer. Når jeg kommer hjem ser jeg at jeg ikke har nok potter. Men det gjør ikke så mye, det er plantene som er vakre. Da jeg var liten og mamma sa at jeg måtte vanne plantene sa jeg: Når jeg blir stor skal jeg aldri ha planter. 

Det er lenge siden jeg skjønte at ingenting er hugget inn i stein, heldigvis, men når sant skal sies glemmer jeg ofte å vanne plantene. Selv et lite tre i en krukke på verandaen har dødd i min varetekt. For cirka et år siden fikk jeg det av min mamma, nå står det der og er helt brunt og tørt. Når jeg siden treffer D som prøver å rekruttere meg til å delta i en øko-hage, sier jeg at jeg ikke har grønne fingre. Han skal si at det ikke gjør noe, det er ingen som har det, man lærer seg fram til grønne fingre. Jeg synes han er så hyggelig at jeg ikke har hjerte til å si at jeg ikke vil ha grønne fingre. Det vil si at det hadde vært gøy å klare å holde liv i planter og å dyrke dem, dersom det hadde kommet lett til meg, men når jeg skal være helt ærlig er ikke det å dyrke planter en ting jeg er særlig interessert i. Det er altfor mange andre ting jeg synes er mer interessant og som jeg heller har lyst til å bruke tiden på. Det er veldig fint å kunne dyrke sine egne grønnsaker, men jeg vil helst bare kjøpe dem. Jeg har rett og slett ikke tålmodighet til å stå i jorden og så. Jeg har ikke kjærlighet nok til å få noe til å gro. Jeg er totalt mislykket som et praktisk menneske. Men det sier jeg ikke til D. (Det er nemlig slettes ikke noe å skryte av.) Jeg sier heller at jeg skal komme på dugnad i kjøkkenhagen, dersom jeg har tid. Det er en slags løgn. Man har nemlig tid til alt man virkelig har lyst til, og jeg vet allerede når jeg sier det at jeg ikke kommer til å ha tid til å være med i en øko-hage.