tirsdag 13. oktober 2009

Utdrag

Internett er ikke lenger noe som eksisterer i hverdagen min, den finnes blant ovnsretter (som f.eks. fiskegrateng, med poteter og tomater og ruccola), Jesper-kos, en veldig liten seng med en veldig liten dyne og en vaskemaskin, eller en gang i blant blant masse bøker og fremmede, med de resultater at jeg leser mer, skriver mer, kokkelerer mer, noe som igjen fører til at jeg skulle ønske noen kunne oppfinne en tidsmaskin slik at jeg kunne dra til Iran for femti-seksti år siden (jeg har lest Kader Abdolahs Huset ved moskéen, les den, les den, les den), at jeg er godt i gang med eksamenslesing (jeg fordyper meg i buddhismen i disse dager), -der er ingen dårlig samvittighet på meg, det kommer ikke til å bli noe skippertak-, og at jeg spiser den diggeste maten; vegansk sushi med peanøtter og marinert tofu, frisk koriander og korianderrøtter, vårruller, løkringer, hummus, ris og røde linser (det heter noe spesielt, heter det mujadarra?), marinert sjampinjong og pasta og valnøtter for å nevne noe, eeeehm, ok, da, det er vel stort sett Ea som står bak den, men det var her en dag jeg lagde soltørka tomatpesto, med basilikum fra planten som vokser i vinduskarmen, den bare vokser og vokser og vokser, til tross for sin altfor lille potte, eller kanskje den ikke er for liten, hva vet jeg, jeg har verken plantekunnskaper eller grønne fingre, bare røde og ørkenaktige, en pris jeg har måttet betale for den høyeste lønninga jeg noensinne har hatt på konto, det er faktisk så uvant å ha mer enn et firesifret beløp at jeg f.eks. ikke klarer å si femtentusen, det blir bare til at jeg sier femtenhundre, og i dag har jeg endelig fri til å faktisk bruke pengene (det stemmer ikke helt at jeg ikke har brukt litt av dem ennå, jeg har begynt å nedbetale gjeld og jeg har verdens fineste semskede vintersko), jeg skal ha lakrisbåter, kirsebær, en supergod kaldpresset ekstra-jomfru olivenolje (det høres så merkelig ut på norsk, det var derfor jeg måtte skrive det, for å se), kokosnøtter, garam masala, tamari, valnøttolje (det er altfor lenge siden den forrige flasken ble tom), grønn te, verdens beste frokostblanding med mandler og honning som de bare selger i den ene butikken og som jeg ikke har spist på mange år fordi jeg ble veganer og ikke ville spise honning, men som jeg vil nå, galangal, cashewnøttsmør, bokser på bokser på bokser med kikerter, spinat, fennikkel, sellerirøtter, pistasjenøtter, ja, jeg skal kjøpe alt synet mitt mener smaken vil ha, o, la, la. Og dessuten Zalo, first price-såpen vi har suger, ja, husholdningsting, det er første gang i mitt liv jeg kjøper zalo og toalettpapir og sånne ting for tiden, bortsett fra vaskepulver og håndsåpe, det kjøpte jeg da jeg gikk på folkehøyskolen (hm, eller var det sosialistpunktotenværingromkameraten min som tok seg av det?) -ugh, au, au, kroppen min har vent seg til å ikke sitte ved en data lenger, den har vent seg til penn og papir på skatollet, jeg kan ikke sitte her lenger, adios, adios, avis og superlang lunsj og svart kaffe venter.

4 kommentarer:

Uteerdetmelkehvitt sa...

åh, hvor er denne veggen? Du må ta bilder!

Jeg skal titte litt mer på siden din en dag jeg har bedre tid, scrollet litt nedover og så flere innlegg jeg har lyst til å se på nærmere.

Julie sa...

Whoa. Seriøst - hvis du skriver en bok på den her måten kommer jeg aldri i livet til å gidde å lese hele. :P Det går an å bruke punktum og vettu. ;P

Kathleen sa...

Haha, slapp 'a, Julie, nei, jeg skriver ikke bok på den måten. Men ja, skjønner godt hva du mener. Jeg er ikke så glad i å lese sånt jeg heller, men det er ok når det ikke er så langt, og så er det veldig gøy å skrive sånn!

(Men jeg skal altså ikke skrive laaangt sånn).

Uteerdetmelkehvitt: Den er overalt! Eller, dvs. den er veldig mange steder, spes i denne byen, men andre byer også, i mange farger.

Julie sa...

Haha. Jeg var ikke så stressa og oppgitt egentlig. Jeg bare tenkte at for din skyld så bør du være klar over det. Men du er det jo, så da gjør det ingenting.
Og ja - det er gøy å skrive sånn. Uten regler. ^^