onsdag 16. september 2009

Om skatoller og ytringsfrihet

Vi tok bussen til byen så sent og bruktsjappa hadde stengt for noen minutter siden, men jeg banket på døren og spurte om jeg fikk se på et skatoll likevel (min kjæreste hadde funnet det noen dager før), og det sa de ja til, og jeg bestemte meg innen to minutt, tror jeg, ja, jeg vil gjerne kjøpe dette skatollet, trehundreogfemti kroner betalte jeg og vi bærte det til bussen, hvor jeg måtte bli med det alene videre, for han hadde noen andre ærender han måtte gjøre, og jeg tok det med, skatollet, det første møbelet jeg noensinne har kjøpt. Det er nesten så det er selvfølgelig at det ble et skatoll, jeg hadde et på rommet mitt hjemme som tenåring også, men det var ødelagt, likevel brukte jeg mange timer der, jeg gjorde lekser og leste til prøver (og belønte meg selv med biter fra en sjokoladeplate ved siden av) og jeg skrev brev, meter på meter med brevskriving, og kåserier og noveller jeg er flau over nå (selv om jeg var rimelig fornøyd med dem da), det skrev jeg. Jeg skrev om suicidiale gutter og jenter (av en eller annen grunn var det en fryktelig lett måte å få en femmer på på skolen), om hester, om folk, om Gud eller andre overnaturlige ting fantes eller ei (nå skriver jeg aldri om det lenger, det levner ingen tvil: jeg er blitt en kynisk ateist siden da) og om alle de uetiske sider ved å kjøre bil. Jeg hadde null fortåelse for at tenåringer på landet (jeg hadde nemlig en brevvenninne med Sp-mor og fjøs i hagen) trengte bil mer enn oss i byen, ta bussen, sa jeg (og ikke i helvete om ulven skal skytes), og nå har jeg altså blitt så svak at jeg hadde min første trafikalt grunnkurs-time i går, enda jeg er byjente med bussforbindelser til sentrum fire-fem ganger i timen (og om det blir krise og det er sent på nattestid, er det ingen krise å måtte gå). Men vent litt! Jeg skal likevel forsvare meg, jeg har jo forfatterdrømmer (som de fleste som kjenner meg litt vet) og derfor noen vage planer om å leie meg hus eller hytte i ingenmannsland nå og da i fremtiden, så ingenmannsland at kjedsomheten blir så stor at jeg skrive, og hvordan kan noe sted med bussforbindelse være øde nok til det? Derfor må jeg ta lappen. Og jeg liker å kjøre, jeg minnes utallige bilturer i Europa som liten, jeg kunne godt tenke meg å gjøre det igjen senere, jeg tviler sterkt på at jeg hadde sett så mange kriker og kroker på kontinentet om det ikke hadde vært for bilen, og jeg lover, lover at jeg aldri skal ta bilen til butikken, også litt fordi jeg også har tenkt til å aldri bli feit og få diabetes (jeg husker ikke om det er diabetes en eller to som skyldes feit livsstil).

Av og til er det merkelig hvordan man står så fast på noe som ung (rettelse: yngre. Jeg er da ung ennå), og kaster sine idealer på sjøen noen år senere, men det har nå ikke blitt så ille likevel riktignok, forrige uke forhåndsstemte jeg, jeg stod der i båsen og puttet en taktisk stemmeseddel inn i konvolutten, men ombestemte meg i siste liten, nei, jeg måtte stemme på det partiet jeg er mest enig med. Og det var mer radikalt enn de jeg var mest enig med som sekstenåring. Men nok om det, valget er over (og min taktiske stemme hadde ikke betydd noe, ser jeg), og de siste dagene har jeg vært mer provosert over bloggere som håner ytringsfriheten enn egoistiske partier. Det har seg nemlig sånn at en viss blogger med femhundre lesere på Bloglovin, fast besøkelsestid på topplister og nylig nevnt i en tosiders i en (muligens flere) av landets største aviser (javel, Bergens Tidende), ikke tåler konstruktiv kritikk, ja, faktisk sletter denne bloggeren mine kommentarer og har bedt meg om ikke lenger å kommentere på hennes blogg. Hun mener jeg skriver hånende og jeg forstår ikke det. Jeg har fulgt med på bloggen hennes i snart ett år nå, og jeg likte den godt i begynnelsen og jeg skrev sågar hyggelige kommentarer. De en-to siste månedene har jeg skrevet noen kommentarer hvor jeg har kommet med konstruktiv kritikk. En ting hadde det vært om jeg hadde vært anonym og skrevet trusselkommentarer og bare vært stygg (det har visst vært et par slike, i følge henne selv), men jeg skriver saklig med fullt navn. Om en blogg med hele TRETUSEN lesere på Bloggurat ikke takler det og må slette kommentarene mine, kan man jo nesten spørre seg hva som er vitsen med å ha blogg. For jeg skriver for å ta opp en diskusjon, og noen ganger har jeg bare skrevet at jeg er uenig i det og det, på samme måte som man skriver leserinnlegg i avisen. Det hadde jo vært helt på trynet om man ikke hadde hatt mulighet til å komme med sine synspunkter på en sak i avisen. Det er jo en selvfølge at man kan det.

Men å, ja, nå glemte jeg å ta i betraktning at denne bloggeren jo er perfekt. Så dum jeg er! Det går jo ikke ann å komme med kritikk til noen som er perfekte, verken saklig eller ikke-saklig. Jeg får vel bøte på det med litt cider og putte sløyfer i håret, det er jo fint, og i morgen skal jeg slå opp med kjæresten min, for i følge denne bloggeren burde man nemlig det hvis han ikke står opp midt på natten og baker brød til deg.

(Og ps: grunnen til at kommentarer på min side må bli akseptert av meg først er at jeg misliker at folk svarer på ting jeg har skrevet på deres blogg på min blogg. Sånne typer kommentarer har jo ingenting med innlegget mitt å gjøre. Jeg synes heller de burde svare på sin egen blogg, for hallo, jeg kommer jo tilbake for å se om jeg har fått svar. Så ja, jeg sletter sånne "SV/Svar:"-kommentarer, men resten aksepterer jeg).

22 kommentarer:

Julie sa...

Det heter fornektelse det. Å ikke ville se realiteten i øynene. Er jo litt synd på den bloggeren da. For hun kommer jo til å ha problemer hvis hun ikke greier å høre andres meninger eller se verden som den er. Ingen bor på et bare fint sted.

Så fint at du har blogget litt igjen forresten. ^^

Michaela sa...

du må poste bilde av dette fantastiske skatollet da!! hørtes stas ut :) og en smule tungt å flytte rundt på en buss med
Kan e spørre om dæ æ hjartesmilbloggen? :P sløyfer og cider hørtes kjent ut

Kathleen sa...

Julie: Ja, er mange som havner på en real knekk pga. år i fornektelse. Før eller siden må man jo se realitetene.

Michaela: Jeg er ikke så svak som jeg trodde! :P
Hehe, ja, det er Hjartesmilbloggen.

Må forresten tilføye at jeg er litt usaklig i nest siste avsnitt, men det er jo uansett bare en tilføyelse til forrige avsnitt, hvor jeg faktisk er saklig. Jeg måtte bare overdrive litt på slutten, akkurat som hun selv gjør.

Michaela sa...

hvem hadde trodd at en kunne bli sterk av veggismat :D
merke e fekk litt nytt syn på hu nå, utrolig teit å slette kommentaran dine. Og tilnærma frekt å nekte deg å kommentere no mer! E har sett noen tå døm kommentaran dine, fordi e kommentere litt sjøl. Og kan ikke si at e har sett no feil i noen tå døm. E hadde bare sletta en kommentar fra min blogg om noen faktisk va "stygge" i kjeften. Men kan jo være forskjellig hva folk definerer som å væra "stygg" i kjeften

Sofia sa...

Jeg skal bare gå og hente meg litt skyr, så skal jeg skrive en lang kommentar på dette innlegget. KØDDA! Sier bare: lol og enig og hvorfor i helvete finnes det ikke en eneste "toppblogger" i Norges land som ikke tar seg selv over gjennomsnittet høytidlig??? (Blir også satt ut av Marie Amanda som KLIKKER på leserne som antyder at jenta i dette innlegget: http://marieamanda.com/2009/09/16/comme-des-enfants-et-il-maime-encore-et-moi-je-taime-un-peu-plus-fort/ kler seg som en hver annen 14-åring.) Ingen av dem tåler konstruktiv kritikk. Ufatteleg lite sjarmerande... med sløyfe på toppen!

Kathleen sa...

Hahaha, leste Marie Amanda-innlegget. Men hun har i det minste ikke sletta kommentarene.

Utrolig nærpåtagne "toppbloggerne" er, ass.

Sofia sa...

Jo, Marie Amanda sletter kommentarene før de legges ut, så regner med at det var en del som var styggere enn de som er der nå. Uansett, hva er poenget med å angripe konstruktiv kritikk og alle som ikke er 100% enige med dem selv. Det skriker ikke akkurat RESPECT.

mariel sa...

det er faktisk en viss forskjell på en avis og en blogg. en blogg er personlig, det er ikke en avis. en forfatter av en blogg må få bestemme selv akkurat hvilke kommentarer som skal publiseres og hvem som slettes uten at noen blir fornærma sånn som du blir. og du behøver ikke å skryte på deg noe saklighet, eller konstruktivitet for den saks skyld. du mister litt troverdighet når du begynner å skrive tull og tøys om hvordan en person er, når du faktisk ikke har den fjerneste anelse. jeg blir flau av å lese sånne innlegg som dette, det er da vel ingen grunn til å begynne å gå til personangrep pga noen kommentarer som har blitt slettet? det er så fryktelig dumt og unødvendig.

Kathleen sa...

Mariell, står det ikke "Gjør mot andre det du vil de skal gjøre med deg" i kommentarboksen hos deg? Jeg var saklig, og ja, jeg er kanskje usaklig i nest siste avsnitt her, men det ble jeg ikke før du begynte å bli det.

Å bli flau over dette innlegget er ikke det eneste du tilsynelatende er flau over: du er jo flau over at det finnes noen som ikke er hundre prosent enig med deg også, så flau at du må slette kommentarene. Og jeg vet at en blogg er personlig, men du "bestemmer" jo hvordan ting skal være til jeg-vet-ikke-hvor-mange,-men-mange-nok jenter under tyve. Det kan nesten sammenlignes med bilder av retusjerte/tynne/pene jenter i et kvinnemagasin. Også der bestemmer redaktøren hvordan de vil fremstille virkeligheten, men de lar fortsatt lesere skrive inn innlegg om hva de synes om bildene. OG setter det på trykk.

mariel sa...

kjære deg, jeg er mariel og ikke mariell. vi er to forskjellige mennesker..

og bare så det er sagt: slutt å påstå at du er saklig. du misbruker begrepet.

Kathleen sa...

Haha, pinlig for meg. Uansett, gjør ikke så mye forskjell på det jeg skrev uansett, er jo (nesten) bare å bytte ut du med hun/henne.

Og bare så det er sagt: jeg står fortsatt på at det jeg har skrevet på hennes blogg er saklig. Kan du komme med noen beviser på at jeg ikke har vært det?

Mathilde sa...

Du er jo litt usaklig da, når du drar inn cider og sløyfer og det der...

Mathilde sa...

Å, nå ser jeg at du har forklart hvorfor...

Julie sa...

Det er naivt å tro at noe skal kunne være helt personlig på nettet.
Hvis man vil ha det helt personlig kan man skrive dagbok istedet. Selve bloggens popularitet kommer jo av at folk kan gi input også. Det er jo en måte å få folk engasjert på og mange bruker jo virkemidler som å stille spørsmål til leserene på slutten av hvert innlegg. Da har du åpnet døra, og dermed kan du ikke forvente å ha det helt personlig og etter din egen smak.
Selvfølgelig kan man være uenige, men det betyr ikke at man skal kunne slette alt som går imot sin egen mening. En ekstrem utgave av det fører deg jo til glasnost.
Kritikk er ingen fasit heller - man kan velge å være enig eller uenig. Men å sensurere blir bare patetisk fjortis-logikk...

mariel sa...

Vel, det er ikke veldig nødvendig å skrive negative kommentarer om andres lykke? At du tviler på mariell og josteins forhold/lykke/whatever, burde være mulig for deg å holde munn om. Jeg tror ikke det er noen som får noe godt ut av den typen kommentarer som du skriver, når mariell faktisk tar seg nær av det og blir såra. Det eneste jeg mener er at det burde være mulig å holde sånt for seg selv når det ikke kommer noe godt ut av det. Det er ikke sånn at man trenger å fortelle alt man mener om alle helt hemningsløst, når man ikke engang vet hva man prater om.

Jeg vil ikke dra denne diskusjonen lengre, jeg vil bare at du skal la være å kommentere hos mariell hvis du ikke har noe hyggelig å si, for du kjenner ikke jenta og vet ikke hvordan det påvirker henne.

annemes sa...

Hm, nå fikk jeg lyst til å kjøpe meg noen slags form for møbel også. Kunne kanskje trengt en ny hylle på rommet mitt. Hehe :)

Kathleen sa...

Mariel: Det er unfair å si at du ikke vil dra diskusjonen lenger når du kommer med en påstand om meg. Du gir meg ikke sjanse til å forsvare meg. Du påstår at jeg "skriver negative kommentarer om andres lykke". Når gjorde jeg det? Hva er det jeg har skrevet som tilsier det? Ikke noe jeg kan komme på. Jeg har aldri, aldri sagt at jeg tviler på forholdet til Mariell og Jostein. Tror du virkelig jeg leker gud og bedømmer forholdet til andre mennesker? Spesielt folk jeg ikke kjenner? Jeg har ikke kritisert noenting personlig ved Mariell i det hele tatt. Jeg har kritisert hvordan hun praktiserer sensur på sin offentlige blogg, og jeg har vært uenig i noe av det hun har skrevet. F.eks. det hun skrev om valget, om feminisme, om 'ekte kjærlighet'. Jeg fikk en følelse av at hun mente at alle som ikke har det like perfekt i forholdet som henne, rett og slett burde slå opp med kjærestene sine og det skrev jeg en kommentar på. Jeg skrev at det er fint for dem at de har det så fint, men at det ikke er fasiten, og at selv om andre folk ikke har det "like fint", så betyr ikke det at det ikke er "ekte kjærlighet" (et begrep hun ofte bruker i tilknytning til bilder av såkalte perfekte par).

Og OM det hadde vært slik at jeg skrev betvildene kommentarer (som jeg overhodet ikke har gjort), så fortår jeg ikke at Mariell blir såra av det. Burde ikke nettopp hun tro nok på forholdet sitt til å børste av slike kommentarer?

Og nei, jeg kjenner ikke jenta, og det er nettopp det: hvis hun ikke takler å høre (konstruktiv) kritikk, så burde hun heller ikke en offentlig, personlig blogg. Akkurat som det Julie sier her.

Michaela sa...

Æsj det her er jo bare teit. Klarer ikke Mariell å snakke for seg selv? Kathleen har i hvert fall skjønt konseptet og sletter ikke kommentarer andre legger inn. Ellers kunne hun jo helt greit ha sletta dine, som jeg mener er usaklige. "Du kjenner henne ikke" "Du tviler på Mariell og Jostein" høres ut som fjortisprat.

Jeg er for det meste uenig i at verden er så rosa og pen som Mariell vil ha det til, men det er fint å drømme. Derfor liker jeg bloggen, for å drømme meg litt bort. Men det må jo gå an å gi tilbakemeldinger? Ved flere anledninger ber hun jo også om folk sine meninger.

Anonym sa...

Bloggforfattere skylder ikke deg at kommentarfeltene deres skal være søppelkasse for din egen negativitet. Ytringsfrihet har du på din egen blogg.

Leste et bra innlegg om akkurat dette her: http://froemartinsen.blogspot.com/2009/07/kommentarer-pa-nett.html

Kathleen sa...

Anonym: Nei, bloggere skylder ikke MEG det, men de skylder sine oppslukende lesere å få høre flere sider av saken. Å leke tallsmann for noe og mene at en ting er det eneste rette er rene fascismen.

Sofia sa...

Eh, hallo (!!!), hvorfor har du ikke informert meg om denne heftige diskusjonen mellom deg og Hjartis? Da hadde jeg jo funnet frem både skyr og makroner og satt meg godt til rette i juryen. :p Noen tåler IKKE kritikk, herregud... Merker bare at jeg ikke kan fordra selvhøytidelige mennesker... Bortsett fra Karl Lagerfeld, hahaha.

Sofia sa...

Omg, jeg skjønte ikke før nå at mariel ikke var hjartesmil-mariell! Så dum kan man bli og så feil kan man ta. Jeg burde jo ha skjønt det da hun skrev på bokmål! Hjartis har i alle fall en stor fan og støtte i sin navnesøster. Kreds!