Darling River på Kuta Beach

I nærheten av Kuta Beach finner vi en bruktbokhandel med en hel hylle full av bøker på skandinaviske språk og med covere bleket av solen. En av bøkene jeg finner er Sara Stridsbergs Darling River på svensk, og selvfølgelig bare må jeg ha den med en gang; jeg har lest for mange engelske bøker på rad og er lei av det, sånn er det alltid, jeg orker ikke å lese for mange engelskspråklige bøker på rad, det kommer til et punkt hvor jeg føler jeg har lyst til å lese et språk som er litt nærmere, helst norsk, men svensk er ikke så langt i fra, og særlig ikke når vi snakker om Sara Stridsberg, en av mine litterærere heltinner. Jeg er faktisk overbegeistret over å ha funnet den, blar i den og finner et bokmerke ca. midt i, og det slår meg at denne bruktbokhandleren nok selger bøker som turistene har lagt igjen her på Bali, enten med vitende og vilje for å ha mindre i bagasjen hjem (slik som jeg la fra meg Paul Austers The New York Trilogy forleden) eller i glemsel, i hui og hast på vei fra strand til restaurant, og jeg tenker jeg håper det var sistnevnte hva angår Darling River, ingen som leser så langt som til halvparten av Sara Stridsberg avbryter midt der, gjør de?, eller kanskje er det så fælt at vedkommende ikke orket å lese mer, la den bare fra seg, eller kanskje glemte hun den på en bar i det noen australiere kom og forstyrret, og så går det opp for meg at jeg automatisk tenkte på den tidligere leseren av dette Darling River-eksemplaret som ei jente, hvorfor gjorde jeg det? Kanskje har det noe med at coverne til Sara Stridsbergs bøker er så rosa, så lilla, uten at det gjør dem til jentebøker i det hele tatt, eller kanskje tenkte jeg på min egen leseropplevelse med Sara Stridsbergs Drömfakulteten og så forestilte jeg meg i underbevisstheten en person lik meg selv, ei jente, men så tenker jeg at det kan jeg ikke ha gjort, hadde jeg glemt igjen en Sara Stridsberg for noen autraliere på bar, nei, det tror jeg neppe jeg hadde gjort, så uanstendig er jeg ikke.