Falurød, villbringebær og Lucy Barton (Litteratur i juni)

Romanutkast. 

Tok ikke bilde av en eneste bok i juni, så 
her er en liten gutt som spiser iskrem.

PROSA
1. ÅH, WILLIAM! av Elizabeth Strout
2. LØPE ULV av Kerstin Ekman
3. ET BARNS MEMOARER av Selma Lagerlöf
4. DAGBOK FOR SELMA OTTILIA LAGERLÖF av Selma Lagerlöf
5. GIRL, WOMAN, OTHER av Bernardine Evaristo

POESI 
6. ØST FOR VERDENS ENDE av Jon Ståle Ritland 

Juni begynte i den kalde vinden i Norfolk, og sluttet hjemme på Fagerstrand, hvor vi for tiden bygger og maler et gjerde i falurød. (Kanskje dere får se hvordan det blir i neste månedsoppsummering.) Passende nok var halvparten av bøkene jeg leste den siste måneden svenske, og jeg likte alle sammen. 

I skrivende stund er jeg midt i Elizabeth Strouts Jeg heter Lucy Barton, etter at jeg ved en tilfeldighet plukket med meg Åh, William! på bokbussen. Jeg ble så nysgjerrig på hva hovedpersonen Lucy Barton hadde holdt på med tidligere i livet, så jeg måtte lese mer. 

Girl, Woman, Other skrev jeg om i forrige måned. Den eneste boka av en mannlig forfatter jeg leste (eller egentlig en poet, da), inneholdt dette: 

hver sommer vokser lys opp fra bakken 
den dype og vennlige gulfargen i kantarell

villbringebærenes rødhet som mørkner
mens de modner, de fyldige blå plommene

får greinene til å bøye seg mot jorden, vi safter 
og sylter, konserverer lyset, sparer det 

til vinteren, slik at fargene kan få skinne 
på nytt, inne i kroppene [...]


Veldig fint det med å konservere lyset. 

Jeg leste faktisk én mann til i juni, eller jeg gav en mann i det minste et forsøk. Etter halvannet kapittel av Gjennom det store mørket av Seán Hewitt, orket jeg ikke mer. Dere som har fulgt denne bloggen en stund vet jo at jeg knapt leser bøker av menn, og det er muligens fordi menn skriver om så kjedelige ting*. Gjennom det store mørket er en homofil manns memoarer, og det ble rett og slett så mye mann at jeg holdt på å kjede meg i hjel, jeg måtte bare legge den fra meg. Gudene vet hvorfor jeg plukket den opp i utgangspunktet**. 

Anyways, jeg gav The Dawn of Everything til kjæresten i bursdagsgave, så jeg håper på å få lest den selv i løpet av juli. (Den er skrevet av ikke bare én mann, men to!) Og om noen dager utgis Eliza Clarks andre roman. Spennende!

Min andre roman kommer forresten neste vår, og det er også veldig spennende - i hvert fall for meg! Så i sommer skal jeg ikke bare lese, men også skrive en del, mellom Legoland og bading, oransjevin og langbordsmiddag, jordbær og Susanne Sundfør på festival. Første stopp er en hytte på en øy utenfor Tvedestrand, det gleder jeg meg til. 

Takk, forresten, til dere som kom med synspunkter på romanens tittel!

*Hehe, jeg vet ikke om jeg tuller, eller om det er sant - kanskje begge deler.

**Nåja, jeg tror det var fordi forfatteren var irsk og boka også handlet om katolikker. Apropos: Her er kort, liten podcastepisode om hvorfor man bør lese Kristin Lavransdatter.