Rødsildre

Til tross for navnet finnes rødsildre i alle nyanser fra hvit til rød.
(Til og med enda hvitere og enda rødere enn disse to!)

Det aller første transektet, på Hotellneset.
 Legg merke til de snødektene fjellene i horisonten. 

Med denne utsikten ble dagens lunsj inntatt. 

I dag, etter noen dager med forberedelse og skytetrening (hvor jeg overrasket meg selv ved å skyte alle skuddene i midten av blinken på allerede fjerde forsøk - jeg har visst et ukjent talent)*, dro vi ut i felt og satte opp det aller første transektet. For de som ikke vet hva det er, er det en linje man legger langs bakken for å kunne undersøke vegetasjonen (eller noe annet) langs den. I dette tilfellet, i min masteroppgave, er poenget med transektet å merke opp et sted med masse rødsildre. Langs transektet, innenfor en ramme på 40 x 20 m, valgte jeg i dag ut femti planter tilfeldig**. Disse skal jeg følge nærmere med på. Til sammen skal jeg ha 15-20 transekter med ca. 50 planter i hver. Til sammen altså et sted mellom 750 og 1000 individer av rødsildre. Disse individene skal jeg følge gjennom hele sommeren. 

En slektning som er botaniker sa en gang til meg at han opprinnelig studerte biologi, men at han endte opp med å spesialisere seg på planter da han skulle skrive gradsoppgave fordi det var så mye lettere med planter enn dyr: man slipper å løpe etter dem. Jeg er også veldig glad for å kunne se studieobjektene mine hele tiden istedenfor å alltid lure på om viltkameraet har noe å melde, eller om dyra har lagt fra seg noe bæsj i løpet av uka, eller ikke. Men det er ikke først og fremst derfor jeg valgte å skrive masteroppgave om rødsildre. 

Høsten for snart to år siden leste jeg side opp og side ned om polyploidy, især hos hvete. Polyploidy er når organismer har mer enn ett sett med genomer. Vi mennesker har to, ett fra far og ett fra mor. De fleste pattedyr har det slik, vi er meget enkle vesener, på den måten. Planter derimot, de kan ha to genomer, tre genomer, fire genomer! Kanskje til og med mer! Hveten har tre, og se på den, som den rager over jorden. 

Jeg er veldig glad i hveten, men jeg er kanskje ikke så veldig glad i landbruksindustrien. Derfor bestemte jeg meg for at jeg heller ville studere polyploidy hos en vill plante, en plante som vi mennesker ikke har noen direkte nytte av. Et sted i verden som har særlig mange polyploide planter, er Arktis, og ikke bare det, men i Arktis er det mange arter som har indvider med ulike antall genomer. Innenfor arten rødsildre finnes det nemlig de som har et genom (diploide) og de som har to (tetraploide). Det som altså har bragt meg til Svalbard, er et ønske om å studere polyploidy hos en vill art. 

Før jeg kom hit grudde jeg meg til å dra, men nå som jeg er her hygger jeg meg veldig. Svalbard er så vilt, så spesielt. Det er så fint å være ute hele dagen. Etter at vi hadde vært i felt i dag og satt opp et transekt, var jeg skikkelig glad og fornøyd. Så ble jeg enda mer glad da jeg kom hjem og fant ut at det hadde blitt snakket entusiastisk om debutboka mi i dagens episode av Åpen bok på NRK P2. Marta Norheim nevner forresten at det i romanen blir skrevet om at hveten er hexaploid! (Det er når organismen har tre genomer.)

Så nå drikker jeg hveteøl. Fikk endelig summet meg til polet (Nordpolet) på vei hjem for å hente alkoholkortet mitt. For sånn er det her på Svalbard, det er bare lov til å kjøpe tjuefire øl i måneden. (Men det er lov til å kjøpe så mye vin og cider som man vil!)***

*Dette var ikke flaks, fordi skuddene kom nærmere og nærmere midten for hver gang. 
**Brukte Random Number Generator-appen for å få til dette. Alt hva man kan gjøre med en smarttelefon i disse dager. 
***Siden det ikke er skatter og avgifter på alkohol her, må drikkinga begrenses på en annen måte. Men så kommer spørsmålet: hvorfor er det da ingen begrensning på vin og cider?