onsdag 27. juni 2018

Podcastarbeid

Samlebåndsarbeid. 






















Har de siste dagene preparert 144 små plastposer med merkelapper, spikre, enda en plastpose oppi der igjen (med en liten bit fuktet kaffefilter, for at planteprøvene ikke skal tørke ut), en beholder med silikagel for DNA-prøver, og sikkert noe mer som jeg har glemt i skrivende stund. Repetitivt arbeid som ikke krever noe særlig tankekraft, og som ledet tankene mine til en roman av Michel Houellebecq, hvor han harselerer over forskere. For det kan kanskje virke mer spennende enn det faktisk er, det de driver med, disse DNA-analysene og bioteknologien, men egentlig er det samlebåndsarbeid akkurat som på et hvilket som helst fastfoodkjøkken.

Samlebåndsarbeid var det Houellebecq som skrev. Fastfoodkjøkken var det jeg som tenkte på, siden jeg har jobbet på et. Der hadde vi en sjef som hang over oss hele tiden samtidig som hun mente at hun visste bedre hvordan tingene skulle gjøres (selv jobbet hun aldri på kjøkkenet, hun hadde null idé om hvordan det var). Nå sitter jeg i fred og hører på podcasts dagen lang. Foruten flere episoder av The New Yorker Fiction Podcast, hørte jeg siste episode av Åpen bok på P2, om barnebøker. Det var helt fantastisk å høre på Vigdis Hjorth snakke om Jørgen + Anne = sant. Jeg lo for meg selv. I samme episode snakket de om dødens tilstedeværelse i barnelitteratur, og de syv dødssynder, noe som ledet meg til å tenke på hvilken dødssynd som er min. Det var minst fem kandidater (muligens seks)*, men da jeg var kommet hjem hadde jeg landet på sjalusi. Ingenting får fram verre ting i meg enn sjalusi. (Det kan dere f.eks. lese litt mer om her: Svartsjuke og andre ord.) Kjæresten min var helt enig. Jeg ledet ham ikke en gang til å synes det. Først spurte jeg ham om vrede var min dødssynd, men han avfeide det og foreslo sjalusi i stedet. Jeg kunne bare komme på én dødssynd som ville passet ham.

Deretter leste jeg om de syv hellige dyder**, og da hadde jeg bare én kandidat til meg selv (til gjengjeld en meget klar kandidat): Innsatsvilje. Eller diligence, som det heter på engelsk, og som jeg synes beskriver det bedre. Så tenkte jeg på hvilken dyd som ville vært kjæresten min sin, men klarte ikke å velge bare én, jeg stod med fem kandidater som alle beskriver ham like godt.

Med andre ord tenkte jeg på hvor til kort jeg kommer i forhold til mannen i mitt liv. (Uten at jeg fikk noen dårlig selvfølelse av den grunn, jeg tenkte mest på hvor heldig jeg er. Og at jeg forhåpentligvis selv blir et litt bedre menneske av å være sammen med ham.)

I dag har jeg imidlertid pakket og gjort oss klare til de neste dagenes feltarbeid. Vi skal nemlig til Foxdalen og bo på en hytte mens vi merker, samler inn prøver og kartlegger noen av de siste plottene. Krysser fingra for at det ikke regner. Jeg har nå lest alle bøkene jeg tok med meg fra fastlandet, men det er ingen grunn til å fortvile: jeg har med lesebrettet og har begynt på The Dying Animal av Philip Roth. Denne hovedpersonens dødssynd er garantert begjær. Dessuten har jeg vært på Bruktikken, hvor alt er gratis, og tatt med meg A Little Life av Hanya Yanagihara hjem, en murstein på over syvhundre sider. Får se om jeg orker å begynne på den, det er så mye annet jeg også gjerne skulle ha lest i sommer.

Nå er det jo snart juli allerede.



*De syv dødssynder er, for dere som ikke har oversikt: Begjær, hovmod, fråtseri, gjerrighet, vrede, sjalusi og latskap. 
**De syv hellige dyder er: Kyskhet, måtehold, barmhjertighet, innsatsvilje, tålmodighet, velvilje og ydmykhet. 

Ingen kommentarer: