Svalbardvalmue

For noen år siden fant forskerne ut at det man tidligere trodde bare var én art Svalbardvalmue (eller polarvalmue), egentlig består av to arter: Papaver cornwallisense og Papaver dahlianum. De to kan skilles blant annet på antall pollenbærere og på hvordan frukten er formet. P. cornwallisense har færre pollenbærere enn P. dahlianum, i tillegg til en mer kuleformet frukt. For noen dager siden, da vi lette etter plot i Todalen, så vi en valmue som ikke hadde begynt å blomstre. Etterpå tenkte jeg at jeg gledet meg til å se den i blomst siden valmuer må være noe av det fineste som finnes. Og i dag så vi den! På denne solskinnsdagen på vei hjem fra Foxdalen etter å ha sett oss ut et tre plot der. Valmuen vi så var antagelig Papaver cornwallisense. Fin!

PS:
For dere som synes det blir litt for mye planter, Svalbard og masteroppgave for tiden, så slenger jeg ut at jeg nylig leste ut antologien Kollaps. På randen av fremtiden av Peter Bjerregaard og Kyrre Kverndokk (red.). Dette er en antologi hvor ulike folk fra akademia, særlig humanistiske fag (men også naturvitenskapsmann Dag O. Hessen), har skrevet om den økologiske krisen vi nå befinner oss i. Det er akkurat ting som dette jeg savnet da jeg selv studerte humaniora - hvor er bevisstheten om den økologiske endetiden vi befinner oss i? Som noen kanskje har lest, så slutta jeg jo å studere humaniora nettopp fordi økologi og klima var så fraværende. Nå som jeg studerer naturvitenskap, vet jeg jo at verden ikke blir noe bedre av den grunn. Som en av bidragsyterne, botanikeren Magnus Popp ved Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo), skriver i sitt essay: "Det som slo beina under meg, var at møtet ble åpnet av en kunnskapsminister som ga uttrykk for å være imponert over alt det vi, forskerne, fikk til, og som var overbevist om at vi ville klare å løse klimakrisen. Jeg ble helt knust. Forskere løser ikke klimakriser. Forskere redder ikke samfunn. Alt vi gjør er å beskrive, med stigende presisjon, hvordan alt går til helvete. Og imens kollapser samfunnet." I denne antologien viskes det løgnaktige skillet mellom natur og kultur ut. Anbefales, altså.