Vannvogna

For now. I går.

Altså våknet jeg decent tidlig i min egen seng av at Jesper klorte på bena mine. Og jeg stekte løkringer med valnøtter og sitron til frokost - med ristede brødskiver. Nå er det kaffetid, men sigaretter har jeg ikke, for jeg er blakk. Jeg. Skulle. Ønske. Jeg. Hadde. En. Jobb. Nå. Men er det så at jeg faktisk ønsker det nok når jeg klarte å fucke opp et jobbintervju på mandag? Jeg er altfor vant til å gjøre edru-ting uten å være edru, som f.eks. å dra på skolen rett fra nachspiel, men jobbintervju er jo litt annerledes...

Ja, jeg er blakk, men det er alltid noen penger til øl. Og når jeg faktisk føler meg rik, er jeg snart blakk igjen, enda jeg bare bruker penger på øl og sigaretter. Hm.

Men siden jeg altså har våknet nå, skal jeg få gjort unna litt ting i dag. Vaske klær f.eks. (jeg har ikke flere rene bh-er igjen), printe ut CV-er og levere dem og diverse andre småting. Så kanskje klarer jeg å holde bekymringene på avstand enda litt lenger. Sånne bekymringer om at jeg burde få meg en jobb, at jeg burde få gjort noe fornuftig, at jeg burde jobbe mer med boka (jesus christ, jeg lurer på om jeg bare skal drite i å endre på den og bare sende den til forlag. Med en gang!), at jeg burde gjøre noe annet enn å drikke hele tiden, at jeg skylder mamma og pappa masse penger (men sist gang jeg skyldte dem 6000 kr, betalte jeg faktisk alt tilbake! Det var bare det at innen én uke hadde gått, var jeg igjen i gjeld...), at jeg burde begynne å trene igjen (men... jeg har jo vært syk siden første dag av Roskilde! Og alle vet jo at trening bare er slitasje på kroppen), at jeg bare har tulleplaner om kommende skoleår (eh, det eneste jeg har lyst til å studere, er fag hvor man må ha realkompetanse, og her sitter jeg uten vanlig studiekompetanse og bare en 3'er i 1mx og vet ikke helt hvilke fag jeg skal gidde å ta på Sonans)...

Av og til er min eneste bekymring at jeg burde bekymre meg mer, men som oftest bekymrer jeg meg ikke for noe. Jeg leser stadig vekk om stressa mennesker som burde slappe mer av, ta det med ro, gjøre mer av det de har lyst til, også tenker jeg at jeg har det motsatt. Jeg gjør alltid det jeg har lyst til. Jeg vet ikke helt om det er positivt eller negativt.

Så lenge jeg gjør litt, som å printe ut CV-er og gå på ett jobbintervju, lever jeg altfor lenge på det uten å bekymre meg. Jeg vet at etter det jeg får gjort i dag, kommer jeg til å leve ihvertfall én uke til uten å bekymre meg og uten å ha dårlig samvittighet.

For now.