Max 3

ganger ut på byen og drikke i uken er et av mine nye mål, og jeg klarte det faktisk sist uke. Torsdag var planen å drikke vodka med Vilde, men det gikk heller slik at vi satt i uteområdet på Festningen, ble stengt inne (vi satt riktignok på bakken bak en benk, men likevel, jeg skjønner ikke at de ikke så oss før de låste) og ringte politiet - som ikke gadd låse opp før to timer hadde gått, sånn at alt vi rakk var én øl på Six Pence (stappfullt på Charlies!) før skjenkestopp (arrr, den nye tiden, kl.2, er teit, man rekker så vidt å dra ut fra vors før man må videre på nach).

Mm. Jeg har flere andre mål og, bl.a. skal sukker og peanøtter ut av kostholdet. Jeg mener altså de mest opplagte sukker-produktene, siden alt neste har sukker oppi. Peanøtter tåler jeg jo egentlig ikke, så jeg skjønner ikke at jeg ikke har sluttet med det før. Dessuten er jo bare første håndfull god.

Apropos mat, så har jeg prøvd å lage en matpyramide.

Jo, også skal jeg gjøre minst én kulturell ting i uka, men jeg tror jeg drøyer den til jeg faktisk får jobb og penger. Når det enn skjer. Jeg får høre fra Agder Taxi denne uken, jeg var på Manpower på fredag, jeg sendte en fantastisk fin søknad til en isbar i går og jeg har fortsatt ikke fått høre noe fra restauranten jeg håper jeg skal være kjøkkenassistent for. Stillingen i bokbutikken var allerede besatt, og jeg hadde tatt feil når det gjaldt jobben i gartneri: det var ikke noe gartneri, men en blomsterbutikk! Jo, også skal Sara anbefale meg til Steinerbarnehagen hun jobber i. Og SFO-en. Ehm, jeg lurer på om det kan være noe for meg. Barn er jo frekkaser. Ingen bitcher så mye som barn. Men jeg er faen meg desperat etter jobb nå (ok, ikke nok til at jeg tar telefonsalg), og man skal jo aldri si aldri. Jeg har jo ikke prøvd meg som barnehagetante før, kanskje barn faktisk er ok.

Jeg våknet forresten drittidlig i dag, av at søsknene mine skulle på skolen. Jeg har nemlig fått med meg at skolen begynner for veldig mange folk i dag. Jeg har faktisk tenkt på å komme meg ned til byen og handle skolebøker, og på onsdag kan jeg melde meg opp som privatist. Jeg skal lese selv, for jeg gadd ikke gå på Sonans likevel. Norsk, religion og etikk, gym, samfunnskunnskap og engelsk. Ja, jeg gleder meg faktisk til å lære ting igjen, etter sommerferie og 8 slappe måneder på folkehøyskole hvor jeg ikke kan si jeg lærte så veldig mye. Ihvertfall ikke faglig. Hm, ikke så mye annet heller. Hva skulle det vært? At folk er forskjellige? Det visste jeg jo. Kanskje jeg lærte at det er ålreit å ha et soverom for seg selv, litt private space (selv om det var folk ut og inn av rommet mitt hele tiden uansett)? Jeg trodde jeg lærte at jeg kan være venner med masse forskjellige folk, men ehm, så viste det seg at det ikke var helt sånn med alle likevel. Kanskje jeg lærte at folkehøyskole er en klisjé som halvparten av skolen passer inni, mens den andre halvparten er helt ute av det. Og at det er jævlig kjedelig å ha noen til å lage mat til deg hver dag.

Akkurat nå er det snart 1 år siden jeg dro til Bergen og 3 måneder siden folkehøyskolen slutta og jeg føler at de 8 månedene jeg var der nesten ikke tells. Hva skjedde?

Apropos, her er klassen min fra folkehøyskolen (sløveste klassen ever - hva gjorde vi? Ingenting! ), minus et par folk (fyllesyke?):

Å, by the way, agenten min har fått brev tilbake fra Aschehoug! Ok, var ikke noe viktig som stod, bare det at de hadde mottat manuskriptet på Ingenting og at de skulle lese det i løpet av 2-8 uker, og at det ble makulert hvis de ikke ville bruke det (sannsynligvis). Og underskrift - med penn! Likevel så er det litt artig at jeg faktisk har fått brev fra Aschehoug.