Nybegynner-vindrikkere liker vinen søt, sa læreren på kurset i dag, og jo mer man drikker av vin, jo tørrere liker man vinen, og det sier jo litt om mine vaner når jeg kan fortelle at jeg liker vinen så tørr som mulig. Den vinen jeg drakk i går (det skulle 6 spiseskjeer tørr hvitvin oppi pastaretten, sammen med pærer og valnøtter, så vi måtte jo drikke opp resten) var lagd av den østerriske druesorten Grühne Veltliner, ypperlig til maten stod det i en hvitvinsbok, fordi den er så tørr. Og altså veldig god og nok om det og tilbake til vinsmakingen hvor jeg smakte bl.a. dessertvin (æsj, vinens svar på rusbrus i dagligvarebutikkalkoholsortimentet) og sherry, hvor jeg tenkte Å, dette var jo godt, jeg kunne godt drukket en flaske med dette på fest (det smaker langt i fra så ekkelt som det lukter, og det lukter ekkelt, ass, det lukter fjøs), som jeg nå må slå fra meg, det er jo bare gamle damer som drikker det, og selv om noen der ute (you know who you are) insinuerer at jeg har blitt det; nei.
Mens vi er inne på vin, jeg merker at jeg også har lyst til å drikke vin og spise ost og kjeks, men faen, jeg er veganer, dessuten har jeg lyst på laks med rømme og dill og agurk badet i eddik, og stekt makrell med poteter, sushi med wasabi, ørret med sitronbåter ved siden av, seibiff med stekt løk, makrell i tomat på brødskiven, plukkfisk i pannekaker, skalldyr, salat og loff, god, gammeldags, fiskesuppe (som det garantert er melk oppi), kveite og cremé fraiché mmmmmm, ja, selv fish'n'chips, fiskegrateng og fiskepinner. Jeg har tenkt på dette i flere uker, jeg blir helt gal, skal, skal ikke? Hvis jeg spiser noe av dette kommer jeg til å ha dødsdårlig samvittighet, ja, jeg kommer til å klandre meg selv og angre som en hund etterpå, Å, din idiot, og kanskje er det godt og nam akkurat da, men etterpå: Hvorfor gjorde du det, Kathleen? Men satan, jeg vil ha fisk. Fisk fisk fisk (+ litt rømme og ost).
torsdag 26. februar 2009
mandag 23. februar 2009
Våren starter offisielt om seks dager
I morges lå tåken tett, tett, tett, men jeg vet ikke helt om man kunne kalle det kysttåke. En gang ventet jeg på bussen i Søgne og man måtte høre på om bussen kom, for man så den ikke før den var én meter vekk fra busstoppet, knapt det en gang, den var nesten rett foran nesa mi før jeg fikk øye på den. Så tett var tåka, og da sa de at det var kysttåka. Tåken som kommer fra havet. For real poetisk.
Jeg holdt på å dette så veldig mange ganger i morges også, for det var isglatt nesten hele veien opp til Odderøya (Odder øe, som det står på noen skilt, er også veldig poetisk). Sorry, Kathleen, men du må nok vente noen måneder til før du kan gjemme bort boblejakka og de evinnelige ullgenserne, sa været, og da måtte jeg selvfølgelig tenke enda mer på tynne sommerkjoler og sandaler og ville døgnrytmer fordi man ikke vil sove bort sommernatten og det å ligge i gresset og brennende varm asfalt under bare føtter enn jeg allerede gjorde. Jeg falt på et tidspunkt i kurs-timen tilbake i en gammel vane, jeg fikk et spørsmål som jeg ikke kunne svare på, for jeg ble helt satt ut, jeg tenkte jo på noe annet, og det var jo ikke fordi det var så vanskelig, det hadde noe med arbeidssøknader å gjøre, og det kan jo jeg masse om, jeg har jo skrevet sånn i nærheten av førti stykk det siste halvåret (noen spydige frekkaser vil nok heller si at det heller tyder på at jeg ikke kan noe om arbeidssøknader), men det var nå så at jeg tenkte på noe helt annet. Det var antageligvis sommeren, eller kanskje jeg tenkte på om jeg får lov til å ta sikkerhetskurs i våpenhåndtering i dag eller ikke (jeg har ikke meldt meg på på forhånd), hvilke matvarer jeg skal bruke lønnsslippspengene jeg endelig har fått på (jeg har ikke hatt penger på konto siden i fjor sommer), eller på det jeg nettopp hadde lest i en bok i pausen (Nordkraft av Jakob Ejersbo, jeg kjøpte den for tyve kroner i en tegneserie/film/bok-sjappe i Aalborg, og ja, den er på dansk, men det er bare fint - veldig poetisk, det også), eller kanskje jeg rett og slett tenkte på noen jeg ikke har sett på en liten stund som jeg gleder meg til å se igjen.
Jeg holdt på å dette så veldig mange ganger i morges også, for det var isglatt nesten hele veien opp til Odderøya (Odder øe, som det står på noen skilt, er også veldig poetisk). Sorry, Kathleen, men du må nok vente noen måneder til før du kan gjemme bort boblejakka og de evinnelige ullgenserne, sa været, og da måtte jeg selvfølgelig tenke enda mer på tynne sommerkjoler og sandaler og ville døgnrytmer fordi man ikke vil sove bort sommernatten og det å ligge i gresset og brennende varm asfalt under bare føtter enn jeg allerede gjorde. Jeg falt på et tidspunkt i kurs-timen tilbake i en gammel vane, jeg fikk et spørsmål som jeg ikke kunne svare på, for jeg ble helt satt ut, jeg tenkte jo på noe annet, og det var jo ikke fordi det var så vanskelig, det hadde noe med arbeidssøknader å gjøre, og det kan jo jeg masse om, jeg har jo skrevet sånn i nærheten av førti stykk det siste halvåret (noen spydige frekkaser vil nok heller si at det heller tyder på at jeg ikke kan noe om arbeidssøknader), men det var nå så at jeg tenkte på noe helt annet. Det var antageligvis sommeren, eller kanskje jeg tenkte på om jeg får lov til å ta sikkerhetskurs i våpenhåndtering i dag eller ikke (jeg har ikke meldt meg på på forhånd), hvilke matvarer jeg skal bruke lønnsslippspengene jeg endelig har fått på (jeg har ikke hatt penger på konto siden i fjor sommer), eller på det jeg nettopp hadde lest i en bok i pausen (Nordkraft av Jakob Ejersbo, jeg kjøpte den for tyve kroner i en tegneserie/film/bok-sjappe i Aalborg, og ja, den er på dansk, men det er bare fint - veldig poetisk, det også), eller kanskje jeg rett og slett tenkte på noen jeg ikke har sett på en liten stund som jeg gleder meg til å se igjen.
torsdag 19. februar 2009
Utblåsning
Jeg blir provosert av veganere som synes det er OK å kjøpe en pakke nudler med kjøttsmak ("det går fint, jeg spiser bare nudlene, posen med kjøttsmak kaster jeg jo bare"), mens det nærmest er en dødssynd å spise opp brødskiven du allerede har tatt en bit av når du plutselig fant ut at den inneholder melk. Nei, da skal du ikke spise videre, da skal du hive den i søpla.
Hva støtter utnytting-av-dyr-industrien mest?
Å spise videre på brødskiven er ikke vegansk, men det hjelper ikke noen dyr å kaste den. Du har ikke støttet noen etterpørsel etter animalske produkter ved å spise den opp. Så du kan like godt gjøre det, mener jeg.
Å kjøpe nuddelpakka og bare spise nudlene, og ikke ha oppi kjøttsmaken, er vegansk, men ikke så riktig, vel? Du har jo faktisk betalt for et animalsk produkt, og dermed bidratt til videre etterpørsel etter kjøtt. Javel, og du kaller deg dyreverner?
---
Egentlig skrev jeg ganske mye mer nå, om flere ting jeg er provosert over (jeg har stort sett vært provosert -og sint- i hele dag), men jeg fikk en gang et råd om at man ikke burde skrive (og publisere det) akkurat når man er provosert, men la det roe seg litt først, og jeg tror det er veldig lurt. Jeg kan komme til å angre siden (sant, det har skjedd før).
Hva støtter utnytting-av-dyr-industrien mest?
Å spise videre på brødskiven er ikke vegansk, men det hjelper ikke noen dyr å kaste den. Du har ikke støttet noen etterpørsel etter animalske produkter ved å spise den opp. Så du kan like godt gjøre det, mener jeg.
Å kjøpe nuddelpakka og bare spise nudlene, og ikke ha oppi kjøttsmaken, er vegansk, men ikke så riktig, vel? Du har jo faktisk betalt for et animalsk produkt, og dermed bidratt til videre etterpørsel etter kjøtt. Javel, og du kaller deg dyreverner?
---
Egentlig skrev jeg ganske mye mer nå, om flere ting jeg er provosert over (jeg har stort sett vært provosert -og sint- i hele dag), men jeg fikk en gang et råd om at man ikke burde skrive (og publisere det) akkurat når man er provosert, men la det roe seg litt først, og jeg tror det er veldig lurt. Jeg kan komme til å angre siden (sant, det har skjedd før).
tirsdag 17. februar 2009
Matporno #1: Voodobaby
En av mine yndlingsforfattere, Francesca Lia Block, name-dropper mat hele tiden. Boka Witch Baby (Voodobaby heter den på norsk og gjør den dermed til et sjeldent eksempel på et navn fra engelskspråklig litteratur som faktisk har blitt kulere på norsk) starter med en fest i hagen til bungalowen til Weetzie Bat og My Secret Agent Lover Man. Der er bordet dekket slik: Under the twinkling trees was a table covered with Guatemalan fabric, roses in juice jars, wax rose candles from Tijuana and plates of food - Weetzie's Vegetable Love-Rice, My Secret Agent Lover Man's guacamole, Dirk's homemade pizza, Duck's fig and berry salad and Surfer Surprise Protein Punch, Brandy-Lynn's pink macaroni, Coyote's cornmeal cakes, Ping's mushu crepes and Valentine's Jamaican plantain pie.
Allerede i neste kapittel, når Witch Baby (Voodobaby!) skater på rulleskøytene sine i Los Angeles for å få være litt alene, dukker neste mat-dropping: Witch Baby passed Canter's, the all-night coffee shop, where a man with dirt-blackened feet and a cloak of rags sat on the sidewalk sniffing pancakes in the air. She only had fifty cents in her pocket, but she placed it carefully in his palm, then skated on past the rows of markets that sold fruits and vegetables, almonds and raisins, olive oil and honey. The markets were all closed for the night. So was the shop where Weetzie always bought vanilla and Vienna coffee beans.
Og siden jeg er så glad i avocado (nei, avhengig!), må jeg ta med dette utdraget: On the way to Santa Cruz Dirk and Duck stopped along the coast to surf. They stopped so many times to surf and eat (they finished the avocado sandwiches in the first fifteen minutes and bought sunflower seeds, licorice, peaches and Foster's Freeze soft ice cream along the way) that they didn't get to Santa Cruz until late that night. Dessuten heter to av søsknene til Duck Tahini og Granola, og dette gjør de i Santa Cruz: In Santa Cruz, Dirk, Duck and Darlene went for walks on the beach, hiked in the redwoods, marketed for organic vegetables and tofu and fed the chickens, the goat and the rabbit.
Witch Baby og hennes store kjærlighet Angel Juan gjør bl.a. dette: In the house they ate banana and peanut butter sandwiches, put on music and pretended to surf on Witch Baby's bed under the newspaper clippings. (Mm, jeg fikk lyst på sånne sandwicher nå, men jeg skal jo lage ingefærristede vintergrønnsaker til i middag i dag, så det får heller bli nistepakke i morgen) og They went to the tiny apartment where Angel Juan lived with his parents, Gabriela and Marquez Perez, and his brothers and sisters - Angel Miguel, Angel Pedro, Angelina and Serafina - and played basketball until it got dark, then went inside for fresh tortillas and salsa. Og, ååå, Witch Baby er forelsket! She liked tortillas with butter melting in the fold almost as much as candy, and she liked hot days and hibiscus flowers, mariachi bands and especially, now, Angel Juan.
Witch Baby skater enda mer: She passed rows of markets where old men and women were stooped over bins of kiwis and cherries. [...] At Farmer's Market she skated past stalls selling flowers, the biggest fruits she had ever seen, New Orleans gumbo, sushi, date shakes, Belgian waffles, burritos, and pizzas - all the smells mingling together into one feast. [...] Witch Baby knew she wouldn't find her mother here, eating waffles and drinking espresso in the sunshine. Dette er da hun blir borte fra familien sin, så når hun endelig kommer tilbake skal det selvfølgelig feires, og hallo, ingen feiring uten mat! Så: Dirk was preparing his famous homemade Weetzie pizza with sun-dried tomatoes, fresh basil, red onions, artichoke hearts and spinach crust.
Ellers vil jeg bare si at dette er nok grunner til å ville dra til Los Angeles (I wish!), så tenk deg da hvor fiiiiin hele boken er. Det er nesten så en av og til må mistenke Block for å være ansatt i turistnæringen i California.
Allerede i neste kapittel, når Witch Baby (Voodobaby!) skater på rulleskøytene sine i Los Angeles for å få være litt alene, dukker neste mat-dropping: Witch Baby passed Canter's, the all-night coffee shop, where a man with dirt-blackened feet and a cloak of rags sat on the sidewalk sniffing pancakes in the air. She only had fifty cents in her pocket, but she placed it carefully in his palm, then skated on past the rows of markets that sold fruits and vegetables, almonds and raisins, olive oil and honey. The markets were all closed for the night. So was the shop where Weetzie always bought vanilla and Vienna coffee beans.
Og siden jeg er så glad i avocado (nei, avhengig!), må jeg ta med dette utdraget: On the way to Santa Cruz Dirk and Duck stopped along the coast to surf. They stopped so many times to surf and eat (they finished the avocado sandwiches in the first fifteen minutes and bought sunflower seeds, licorice, peaches and Foster's Freeze soft ice cream along the way) that they didn't get to Santa Cruz until late that night. Dessuten heter to av søsknene til Duck Tahini og Granola, og dette gjør de i Santa Cruz: In Santa Cruz, Dirk, Duck and Darlene went for walks on the beach, hiked in the redwoods, marketed for organic vegetables and tofu and fed the chickens, the goat and the rabbit.
Witch Baby og hennes store kjærlighet Angel Juan gjør bl.a. dette: In the house they ate banana and peanut butter sandwiches, put on music and pretended to surf on Witch Baby's bed under the newspaper clippings. (Mm, jeg fikk lyst på sånne sandwicher nå, men jeg skal jo lage ingefærristede vintergrønnsaker til i middag i dag, så det får heller bli nistepakke i morgen) og They went to the tiny apartment where Angel Juan lived with his parents, Gabriela and Marquez Perez, and his brothers and sisters - Angel Miguel, Angel Pedro, Angelina and Serafina - and played basketball until it got dark, then went inside for fresh tortillas and salsa. Og, ååå, Witch Baby er forelsket! She liked tortillas with butter melting in the fold almost as much as candy, and she liked hot days and hibiscus flowers, mariachi bands and especially, now, Angel Juan.
Witch Baby skater enda mer: She passed rows of markets where old men and women were stooped over bins of kiwis and cherries. [...] At Farmer's Market she skated past stalls selling flowers, the biggest fruits she had ever seen, New Orleans gumbo, sushi, date shakes, Belgian waffles, burritos, and pizzas - all the smells mingling together into one feast. [...] Witch Baby knew she wouldn't find her mother here, eating waffles and drinking espresso in the sunshine. Dette er da hun blir borte fra familien sin, så når hun endelig kommer tilbake skal det selvfølgelig feires, og hallo, ingen feiring uten mat! Så: Dirk was preparing his famous homemade Weetzie pizza with sun-dried tomatoes, fresh basil, red onions, artichoke hearts and spinach crust.
Ellers vil jeg bare si at dette er nok grunner til å ville dra til Los Angeles (I wish!), så tenk deg da hvor fiiiiin hele boken er. Det er nesten så en av og til må mistenke Block for å være ansatt i turistnæringen i California.
fredag 13. februar 2009
Fredag den trettende
Det er fredag og jeg har kommet meg gjennom en hel uke på kurs. Eller, for å si det på en mer positiv måte, uken har flydd sin vei. For ikke nok med at jeg leser om mat, spiser mat, skriver om mat, lager mat, så begynte jeg på Hotell - og restaurantkurs nå på mandag, og det er kjempeinteressant og jeg liker å stå opp tidlig og til samme tid hver dag igjen, og for ikke å snakke om lunsjpauser! Matpakke og te som en fellow kursdeltager disker opp med, og røyk ute i sola og snøen etterpå. Det er som Pippi Langstrømpe sier: "Jeg vil også begynne på skolen, for jeg vil ha juleferie, påskeferie og sommerferie!". Og nå er det helg, og det er faktisk helg. Jeg skal lage en kjempegod middag (jeg kan ikke name-droppe den akkurat nå, for den er hemmelig for noen - yet) og sove så lenge jeg vil om morgenen og drikke verdens beste rom som jeg kjøpte i Aalborg av en ordentlig kjøpmann med forkle på som kunne prisen på de forskjellige årgangene utenatt, som pakket flasken fint inn i papir og tilogmed åpnet døren for oss da vi skulle gå.
Ai, livet er fint!
PS: Men jeg kommer aldri til å bli en sånn en.
Ai, livet er fint!
PS: Men jeg kommer aldri til å bli en sånn en.
onsdag 11. februar 2009
Steder i Kristiansand #3: Mega-butikken i Kvadraturen
Denne butikken ligger rett ved busstoppene i Vestre Strandgate hvor alle bussene stopper, hvilket gjør at den egner seg ypperlig som varmestue hvis det er altfor kaldt og altfor lenge til bussen din kommer. Likevel gjør jeg det aldri. Jeg er nemlig litt gammel-dame-aktig at selv om det er ti minutter (det er mye når gradene er under 0!) til bussen går, står jeg ute og venter på den. Tenk om jeg ikke rekker den 'a! Da må jeg jo stå enda lenger og vente.
Det viktigste jeg har å si om denne butikken er at de ikke selger peanøttsmør. Jeg hadde så lyst på peanøttsmør i går, men neida. Det hadde de ikke. Jeg måtte derfor kjøpe noe annet, for jeg tør nemlig ikke å gå ut av en matbutikk uten å kjøpe noe (med mindre jeg er sammen med noen). For tenk om de hadde trodd at jeg hadde stjålet noe! Hvor denne logikken kommer fra, aner jeg ikke. Å, apropos var jeg i en annen butikk i dag morges, hvor jeg gikk med en ryggsekk med et stort hull i, og det lå en pakke med uåpnede Polly Ristede Mandler (saltet og ristet i olivenolje. Mmmm!) oppi som jeg kjøpte på Mega dagen før istedet for peanøttsmøret. Dette visste jeg, så da jeg gikk rundt i butikken og sikkert så ut som en forloren fugleunge (altfor tidlig på morgenen) og prøvde å finne ut hva jeg skulle spise til frokost (dette tar tid i Kathleen-land: hva skal jeg spise? = livets store spørsmål, som alltid kommer på nytt og på nytt) og en butikkgutt plutselig stod stille og så bort i min retning og tok opp mobiltelefonen sin, fikk jeg nesten panikk for at han teksta med sjefen sin om at "Det er ei jente ved fruktdisken som har en pose uåpnede Polly Ristede Mandler i ryggsekken sin. Hun har sikkert stjelt den! Hva skal jeg gjøre?". Hjelp! Jeg måtte bare løpe av sted til kassen med havreknekkebrød og bananer og betale før butikkgutten fikk svar fra sjefen sin. Jeg hadde jo ingen kvittering fra Mega.
Å, ja, Mega, det var det dette innlegget skulle handle om. Jeg vet at gamlinger kaller stedet for Domus fordi det het det før (lenge før jeg fikk hukommelse). Jeg har aldri sett noen dagligvarebutikk som heter det før, men for ikke lenge siden leste jeg jo Frode Gryttens Bikubesong, og der handler han ene mannen på Domus! Han som blir forelsket i jenta med brillene som jobber på butikken. Da jeg leste det, forestilte jeg meg denne Mega-butikken. Hvordan kassene står, kiosken ved siden av hvor man kan kjøpe pølser, fargene i butikken og uniformene. Hun jenta med brillene hadde på seg en sånn Mega-uniform. I mitt hode. Det er pussig med sånt. Når jeg leser Harry Potter-bøkene og skal se for meg slottet de bor i, tenker jeg på den ene trappeoppgangen på barneskolen. Ikke slik de var på Steinerskolen, men på den vanlige skolen hvor jeg gikk senere. Hvor umagisk er ikke det? Skikkelig plaint og grått og skittent og med svære rammer med bilder av elever i 80-tallsklær på veggene.
Oppsummering? Konklusjon? Det gikk ikke så bra med han mannen som var forelsket i kassedama med brillene, skikkelig trist! Åh. :'-( Og peanøttsmøret må du kjøpe andre steder.
Fjes: :-/ (Ja, jeg hadde faktisk ett kvarter på meg på å løpe ti meter ekstra til Rema i stedet)
PS: Disse fjesene er mulige å få:
:-D - herli'e land, dette æ feeeed!
:-) - fornøyd
:-/ - vi hadde jo muli'hed til å gå et anna ste' i stede' da
:-( - kjipt
:-X - for no' dødla driid, æ ska' aldri hid igjen
Det viktigste jeg har å si om denne butikken er at de ikke selger peanøttsmør. Jeg hadde så lyst på peanøttsmør i går, men neida. Det hadde de ikke. Jeg måtte derfor kjøpe noe annet, for jeg tør nemlig ikke å gå ut av en matbutikk uten å kjøpe noe (med mindre jeg er sammen med noen). For tenk om de hadde trodd at jeg hadde stjålet noe! Hvor denne logikken kommer fra, aner jeg ikke. Å, apropos var jeg i en annen butikk i dag morges, hvor jeg gikk med en ryggsekk med et stort hull i, og det lå en pakke med uåpnede Polly Ristede Mandler (saltet og ristet i olivenolje. Mmmm!) oppi som jeg kjøpte på Mega dagen før istedet for peanøttsmøret. Dette visste jeg, så da jeg gikk rundt i butikken og sikkert så ut som en forloren fugleunge (altfor tidlig på morgenen) og prøvde å finne ut hva jeg skulle spise til frokost (dette tar tid i Kathleen-land: hva skal jeg spise? = livets store spørsmål, som alltid kommer på nytt og på nytt) og en butikkgutt plutselig stod stille og så bort i min retning og tok opp mobiltelefonen sin, fikk jeg nesten panikk for at han teksta med sjefen sin om at "Det er ei jente ved fruktdisken som har en pose uåpnede Polly Ristede Mandler i ryggsekken sin. Hun har sikkert stjelt den! Hva skal jeg gjøre?". Hjelp! Jeg måtte bare løpe av sted til kassen med havreknekkebrød og bananer og betale før butikkgutten fikk svar fra sjefen sin. Jeg hadde jo ingen kvittering fra Mega.
Å, ja, Mega, det var det dette innlegget skulle handle om. Jeg vet at gamlinger kaller stedet for Domus fordi det het det før (lenge før jeg fikk hukommelse). Jeg har aldri sett noen dagligvarebutikk som heter det før, men for ikke lenge siden leste jeg jo Frode Gryttens Bikubesong, og der handler han ene mannen på Domus! Han som blir forelsket i jenta med brillene som jobber på butikken. Da jeg leste det, forestilte jeg meg denne Mega-butikken. Hvordan kassene står, kiosken ved siden av hvor man kan kjøpe pølser, fargene i butikken og uniformene. Hun jenta med brillene hadde på seg en sånn Mega-uniform. I mitt hode. Det er pussig med sånt. Når jeg leser Harry Potter-bøkene og skal se for meg slottet de bor i, tenker jeg på den ene trappeoppgangen på barneskolen. Ikke slik de var på Steinerskolen, men på den vanlige skolen hvor jeg gikk senere. Hvor umagisk er ikke det? Skikkelig plaint og grått og skittent og med svære rammer med bilder av elever i 80-tallsklær på veggene.
Oppsummering? Konklusjon? Det gikk ikke så bra med han mannen som var forelsket i kassedama med brillene, skikkelig trist! Åh. :'-( Og peanøttsmøret må du kjøpe andre steder.
Fjes: :-/ (Ja, jeg hadde faktisk ett kvarter på meg på å løpe ti meter ekstra til Rema i stedet)
PS: Disse fjesene er mulige å få:
:-D - herli'e land, dette æ feeeed!
:-) - fornøyd
:-/ - vi hadde jo muli'hed til å gå et anna ste' i stede' da
:-( - kjipt
:-X - for no' dødla driid, æ ska' aldri hid igjen
mandag 9. februar 2009
"Når vi likevel må spise og drikke for å kunne leve, hvorfor da ikke gjøre det hele til en hobby?"
Mat er det beste i verden, sier jeg, og H rister oppgitt på hodet fordi hun synes jeg er så low, så primitiv, så dyrisk. Mat befinner seg nemlig nederst i Maslows behovspyramide og det er bare noe kroppen trenger for å fungere. That's all. Jeg er et menneske og burde sette andre ting som "best i verden", ting vi ikke har til felles med dyr. Hva hvis jeg kaller det gastronomi da?, spør jeg, men det hjelper ikke (ikke 'kulinariske nytelser' heller). Mer får jeg ikke argumentert for påstanden min, da det er dekket på til et taco-måltid på bordet vi sitter ved og det er tid til å forsyne seg.
--
Egentlig vet jeg faktisk ikke helt hva gastronomi er, så jeg lånte en bok om det på biblioteket i dag, og i forordet var denne samtalen mellom A. A. Milnes Ole Brumm og Nasse Nøff sitert (fritt etter hukommelsen):
Nasse Nøff: Hva er det første du sier til deg selv når du står opp om morgenen?
Ole Brumm: Hva mon jeg får å spise til frokost?
Nasse Nøff: Jeg lurer på hvilke spennende ting som kommer til å hende i dag?
Ole Brumm (nikkende): Det er omtrent det samme.
Jeg elsker å gå langs mathyllene og handle mat, jeg elsker å smake på nye retter og smaker, jeg elsker å kokkelere (selv om jeg er en kløne) -både etter oppskrift og uten, jeg elsker å spise på restaurant og velge rett på menyen, få det servert og somle og prate og kanskje drikke vin til eller en kaffe etterpå, jeg elsker også lunsjpauser, det er lyspunktet i en arbeids-/skoledag, og noe av det gøyeste med å være i utlandet er dagligvarebutikkene. Jeg misliker hastespising og jeg synes det typiske "norske" kjøkken (i gåsetegn fordi jeg da mener alt det måtte innbære fra fårikål til pizza) er dølt. Jeg fnyser dessuten av folk som sier "maten er ekkel" og at de er kresne når de egentlig mener "Nei, jeg spiser bare Grandis og mammas kjøttboller". Og for ikke å snakke om folk som vurderer å bli vegetarianere, men som ikke tar steget fordi "det er ingen helsekostforretning i nærheten av der hvor jeg bor, så jeg får ikke kjøpt kjøtterstatninger". Kjøtterstatninger smaker jo som regel møkk uansett. Hva med å tenke utenfor kjøttstykke/kokte grønnsaker/poteter-boksen?
Jeg husker måltider jeg har inntatt for lenge siden. Jeg husker det verste måltidet jeg har spist, selv om jeg da må ha vært 10-11 år. Jeg husker restauranter jeg har spist på, restauranter jeg kun har vært i én gang, jeg husker tilogmed ofte hva jeg hadde på meg da jeg spiste det og det. Jeg kan også masse om ernæring og hvilke vitaminer og stoffer som er oppi den og den grønnsaken eller nøttetypen, jeg er miljøbevisst gjennom hva jeg velger å spise (eller rettere sagt ikke velger å spise), og etisk riktig, og dessuten, som sagt, så leser jeg faktisk bøker om mat.
Og skriver innlegg om mat.
Mat, bare drivstoff? Pfft!
--
Egentlig vet jeg faktisk ikke helt hva gastronomi er, så jeg lånte en bok om det på biblioteket i dag, og i forordet var denne samtalen mellom A. A. Milnes Ole Brumm og Nasse Nøff sitert (fritt etter hukommelsen):
Nasse Nøff: Hva er det første du sier til deg selv når du står opp om morgenen?
Ole Brumm: Hva mon jeg får å spise til frokost?
Nasse Nøff: Jeg lurer på hvilke spennende ting som kommer til å hende i dag?
Ole Brumm (nikkende): Det er omtrent det samme.
Jeg elsker å gå langs mathyllene og handle mat, jeg elsker å smake på nye retter og smaker, jeg elsker å kokkelere (selv om jeg er en kløne) -både etter oppskrift og uten, jeg elsker å spise på restaurant og velge rett på menyen, få det servert og somle og prate og kanskje drikke vin til eller en kaffe etterpå, jeg elsker også lunsjpauser, det er lyspunktet i en arbeids-/skoledag, og noe av det gøyeste med å være i utlandet er dagligvarebutikkene. Jeg misliker hastespising og jeg synes det typiske "norske" kjøkken (i gåsetegn fordi jeg da mener alt det måtte innbære fra fårikål til pizza) er dølt. Jeg fnyser dessuten av folk som sier "maten er ekkel" og at de er kresne når de egentlig mener "Nei, jeg spiser bare Grandis og mammas kjøttboller". Og for ikke å snakke om folk som vurderer å bli vegetarianere, men som ikke tar steget fordi "det er ingen helsekostforretning i nærheten av der hvor jeg bor, så jeg får ikke kjøpt kjøtterstatninger". Kjøtterstatninger smaker jo som regel møkk uansett. Hva med å tenke utenfor kjøttstykke/kokte grønnsaker/poteter-boksen?
Jeg husker måltider jeg har inntatt for lenge siden. Jeg husker det verste måltidet jeg har spist, selv om jeg da må ha vært 10-11 år. Jeg husker restauranter jeg har spist på, restauranter jeg kun har vært i én gang, jeg husker tilogmed ofte hva jeg hadde på meg da jeg spiste det og det. Jeg kan også masse om ernæring og hvilke vitaminer og stoffer som er oppi den og den grønnsaken eller nøttetypen, jeg er miljøbevisst gjennom hva jeg velger å spise (eller rettere sagt ikke velger å spise), og etisk riktig, og dessuten, som sagt, så leser jeg faktisk bøker om mat.
Og skriver innlegg om mat.
Mat, bare drivstoff? Pfft!
torsdag 5. februar 2009
Ute av KRS igjen
Å vente på toget i to timer i Drammen er ikke akkurat sånn som på kontinentet, men det hjelper jo at så straks jeg har satt meg og vist billetten til konduktøren på toget etterpå, at jeg sovner og ikke våkner før en time vekk fra Bergen (Voss, am I right?), spiser enda en fantastisk matpakke (denne gangen en salat bestående av salatblader, pinjekjerner, cherrytomater, kalamataoliven, soltørka tomater, alfaalfaspirer og makaroni med hasselnøttolje som dressing) og leser litt i Morgenbladet, før jeg -vips! - er fremme i Bergen og står med snø opp til knærne.
tirsdag 3. februar 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)