Det viktigste jeg har å si om denne butikken er at de ikke selger peanøttsmør. Jeg hadde så lyst på peanøttsmør i går, men neida. Det hadde de ikke. Jeg måtte derfor kjøpe noe annet, for jeg tør nemlig ikke å gå ut av en matbutikk uten å kjøpe noe (med mindre jeg er sammen med noen). For tenk om de hadde trodd at jeg hadde stjålet noe! Hvor denne logikken kommer fra, aner jeg ikke. Å, apropos var jeg i en annen butikk i dag morges, hvor jeg gikk med en ryggsekk med et stort hull i, og det lå en pakke med uåpnede Polly Ristede Mandler (saltet og ristet i olivenolje. Mmmm!) oppi som jeg kjøpte på Mega dagen før istedet for peanøttsmøret. Dette visste jeg, så da jeg gikk rundt i butikken og sikkert så ut som en forloren fugleunge (altfor tidlig på morgenen) og prøvde å finne ut hva jeg skulle spise til frokost (dette tar tid i Kathleen-land: hva skal jeg spise? = livets store spørsmål, som alltid kommer på nytt og på nytt) og en butikkgutt plutselig stod stille og så bort i min retning og tok opp mobiltelefonen sin, fikk jeg nesten panikk for at han teksta med sjefen sin om at "Det er ei jente ved fruktdisken som har en pose uåpnede Polly Ristede Mandler i ryggsekken sin. Hun har sikkert stjelt den! Hva skal jeg gjøre?". Hjelp! Jeg måtte bare løpe av sted til kassen med havreknekkebrød og bananer og betale før butikkgutten fikk svar fra sjefen sin. Jeg hadde jo ingen kvittering fra Mega.
Å, ja, Mega, det var det dette innlegget skulle handle om. Jeg vet at gamlinger kaller stedet for Domus fordi det het det før (lenge før jeg fikk hukommelse). Jeg har aldri sett noen dagligvarebutikk som heter det før, men for ikke lenge siden leste jeg jo Frode Gryttens Bikubesong, og der handler han ene mannen på Domus! Han som blir forelsket i jenta med brillene som jobber på butikken. Da jeg leste det, forestilte jeg meg denne Mega-butikken. Hvordan kassene står, kiosken ved siden av hvor man kan kjøpe pølser, fargene i butikken og uniformene. Hun jenta med brillene hadde på seg en sånn Mega-uniform. I mitt hode. Det er pussig med sånt. Når jeg leser Harry Potter-bøkene og skal se for meg slottet de bor i, tenker jeg på den ene trappeoppgangen på barneskolen. Ikke slik de var på Steinerskolen, men på den vanlige skolen hvor jeg gikk senere. Hvor umagisk er ikke det? Skikkelig plaint og grått og skittent og med svære rammer med bilder av elever i 80-tallsklær på veggene.
Oppsummering? Konklusjon? Det gikk ikke så bra med han mannen som var forelsket i kassedama med brillene, skikkelig trist! Åh. :'-( Og peanøttsmøret må du kjøpe andre steder.
Fjes: :-/ (Ja, jeg hadde faktisk ett kvarter på meg på å løpe ti meter ekstra til Rema i stedet)
PS: Disse fjesene er mulige å få:
:-D - herli'e land, dette æ feeeed!
:-) - fornøyd
:-/ - vi hadde jo muli'hed til å gå et anna ste' i stede' da
:-( - kjipt
:-X - for no' dødla driid, æ ska' aldri hid igjen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar