søndag 18. januar 2009

Dag Solstad, tog og en liten bit av Europa

Jeg disser oftere forfattere jeg misliker enn jeg skryter av dem jeg liker (f.eks. her), så jeg tenkte jeg skulle si nå at jeg nylig har lest Dag Solstad for første gang, og jeg likte det, altså. Det er ikke første gang jeg har lånt noen bok av ham, jeg lånte Gymnaslærer Pedersen etter at jeg hadde sett filmen på kino, men jeg fikk liksom aldri lest den. Jeg har fortsatt ikke lest den, den jeg har lest nå er 16.07.41 (mm-hm). Som fortalt tidligere suger jeg i å beskrive bøker, i hvertfall de jeg liker, så... nei, hva skal jeg si? Jeg fikk enda mer lyst til å dra til Berlin (jeg har en konstant lyst til å dra til Berlin, jeg tror det er min favorittby, selv om første, eneste og siste gang jeg var der var da jeg var 12,13 år) og jeg fikk lyst til å ta toget, ja, ta toget fra en gammel, stor togstasjon, en sånn type togstasjon som finnes i de store byene nedover på kontinentet (hvor duene har flydd inn under tak, alle har det travelt og all verdens aviser står linet opp utenfor kioskene). Ja, nattoget fra Paris til Berlin! Jeg leste i en togbrosjyre en gang, jeg husker ikke i hvilken sammenheng, kanskje det var en Interrail-brosjyre, uansett, der leste jeg at det fantes et nattog som gikk fra Paris til Berlin. Nattog fra Paris til Berlin. Å, det høres fryktelig fint ut. Det har jeg lyst til en gang. Selv om togreising i Europa ikke er helt ukjent for meg. Jeg har aldri vært på Interrail, og for å være helt ærlig tror jeg ikke det er min greie. Jeg er altfor luksusdyr til det (det fant både Sofia og jeg ut at vi er da vi haiket til København i sommer). Men jeg har vært på utallige bilturer rundtomkring i Europa med familien - da jeg var yngre. Da kjørte vi av og til bilen opp i toget og tok toget et stykke. I Tyskland får man små rødvinsflasker på toget. I hvertfall på det toget vi tok fra toppen av Tyskland til Østerrike. Vi tok dem med i bilen, og det ble krise da en av dem knuste én uke senere inni en gloheit bil. Da var vi i en liten by i Slovenia, det var så varmt, så varmt og jeg kjøpte en RedBull i en dagligvarebutikk (som var mer som en krysning av Vinmonopolet og en kiosk) som jeg rakk og ta to slurker av max før mamma snappet den fra meg og hev den i søppelkassen fordi jeg opplyste om at den var forbudt i Norge.

Men, hva er det jeg gjør? Jeg forviller meg. Jeg skrev jo om Dag Solstad! Nå, han, ja, det er dét han også gjør i 16.07.41, hvis "forviller seg" er de riktige ordene. Det høres jo negativt ut, men det er absolutt ikke det. Bare les den, du.

Ingen kommentarer: