Jeg nevnte henne i forrige innlegg, og jeg har nevnt henne før det og. Forfatteren av bl.a. Prozac Nation, Bitch - In Praise of Difficult Women og More, now, again.
Jeg leste Bitch da jeg var 16 år og jeg digget den. Jeg var overbegeistret, utnevnte den straks til min bibel og syntes ikke lenger ordet "feminist" hadde negativ klang. Men som jeg og har nevnt før, mye av det jeg sa som 16-åring kunne jeg aldri ha sagt nå. Så jeg burde lese den på nytt og se om det stemmer, selv om jeg slettes ikke har glemt inntrykket jeg fikk av boken. Og det er uansett en ting som er sikkert og visst uansett: Elizabeth Wurtzel er ei av de hotteste damene i verden (på alle måter), og uavhengig om jeg er enig i Bitch nå, et av mine forbilder - både litterært og... ikke-litterært.
Wurtzel skriver så direkte og ærlig som man kan få det, hun gir blaffen i hva folk måtte synes, og hele skrivestilen generelt er drivende. Ok, jeg eier ikke kunnskaper nok til å beskrive skrivestiler bedre enn dette, og uansett så burde alle lese henne og sjekke det ut på egenhånd, for jeg skulle bare fortelle dere at denne dama er så jævla smart og kul og flink og til tider fryktelig irriterende, og jeg elsker henne! Dessuten gjør hun akkurat som hun vil.
Hvis jeg hadde kunnet velge ut fem personer i verden jeg kunne få møtt, hadde Elizabeth Wurtzel garantert vært én av dem! (De fire andre må jeg tenke litt på).
11 kommentarer:
Synes ikke hun er noe å bry seg om jeg. Begynte å lese Prozac Nation - og den var bare navlebeskuende og kjeeedelig etter min mening.
Men selvfølgelig - noen må jo like henne for at hun blir så kjent.
Holder meg heller til Gabriel Garcia Marquez jeg.
Jeg vet du ikke liker henne, og jeg vet at det er mange på din side.
Mister Marquez er jo en helt annen type forfatter enn Wurtzel, førstnevnte skriver jo skjønnlitteratur. Jeg har lest noen bøker av han, men jeg er ikke blodfan.
Vi er forskjellige, og bra er det.
Jeg synes også Bitch var veldig bra, husker jeg. Har den i hylla. Men Prozac nation fikk jeg ikke snøring på.
Jeg elsker Garcia Marques! Han har jo titler som inneholder hele historier.
Nå fikk jeg lyst til å lese Bitch. ^^
Ja, les den, hvis du ikke har lest den før! :)
Jeg har den ikke i hylla, men burde det, så absolutt.
Og Julie: jeg kom til å tenke på at hvis du hadde lest Bitch, så hadde du sett skikkelig ned på dama av de samme grunnene som hvorfor jeg ser OPP på dama, haha. Tror jeg.
5 damer jeg ville møtt:
elisabeth w
tori amos
camilla gibb
veronica i veronica desides to die (fiktiv person, i know)
tipptipptippoldemoren min - Hannah Winsnes
En Paulo Coelho-dame... jeg husker ikke hva som skjedde med henne, men jeg er ganske sikker på at hun ikke tok livet sitt likevel.
Men jeg misliker forfatteren uansett anyways.
Camilla Gibb vet jeg ikke hvem er.
Er ikke så glad i Coelho sånn generelt. Liker ikke alkymisten. men liker veronica og 11 minutes. camilla gibb har en bok som heter ord uten lyd. den er fælfin.
og du har rett. veronica tok ikke livet sitt allikevel.
Okey, jeg har lest begge; "Bitch" er en interessant bok, selv om den ofte er skravlete og ulogisk - og "Prozac Nation" gir jo stemme til en hel generasjon. Men å digge og beundre en person som er så selvdestruktiv, deprimert og syk som Elizabeth Wurtzel - det er bare et tegn på at man ikke har skjønt poenget med "Bitch". Wurtzel er en maniker, og det eneste man burde ha, er rett ogt slett medfølelse for dama."Bitch" handler om kvinner som har prøvd å være sterke og leve livet sitt på en annen måte enn det menn ville ha dem til - og ikke fått det til. That's all. Wurtzel er en interessant stemme, men ikke noe idol.Hilsen Mariam :-)
Mariam: Først vil jeg bare si at jeg ikke har nevnt Wurtzel som noe idol. Jeg sa at jeg digga dama, og det står jeg ved fortsatt. At noen er "selvdestruktive, deprimerte og syke" kan ikke ta fra dem at de er dyktige til noe, spesielt ikke når de faktisk er dyktige TIL TROSS for selvdesdruktiviteten osv., som i Wurtzels tilfelle er at hun er dyktig til å skrive, OG til å fortelle om depresjon på en "ekte" måte uten at hun maler et bilde på at selvmordsforsøk o.l. er noe vakkert og mystisk og at å gå til psykolog og poppe antidepressiva er hipt. I "Prozac Nation" klager og syter hun jo noe jævlig. Hun er rett og slett ærlig, og det synes jeg er tøft gjort, hun skal ha kudos for det.
Legg inn en kommentar