Senest i går så jeg Sex and the City -filmen. Det var første gangen jeg så den. Jeg "oppdaget" ikke serien før i vinter faktisk. Du ser, jeg trodde alltid det var noe teite greier, men jeg tok feil, for det er moro-moro! Det samme er alle disse lette high school-filmene, spesielt Mean Girls og New York Minute. Jeg må ha sett dem tuuusen ganger og det er like moro hver gang! Første gangen jeg så den førstnevnte syntes jeg den var dritteit, men da var jeg ennå i uuuuæh-jeg-ser-ikke-andre-filmer-enn-de-som-er-listet-opp-i-den-boka-med-Jack-Nicholson-på-forsiden-alderen.
Ikke så lenge etterpå endte jeg med Mary-Kate Olsen som stilikon og jeg fulgte med s
om faen på hva som var hipt og kult. Jeg la nøye flid i hvert antrekk. Jeg kjøpte minst ett plagg i uka. Jeg var litt sånn som jeg ser på alle disse mote-bloggene nå til dags (å, disse ungdommene!). Nå synes jeg det er gørrkjedelig og målet mitt er at alle plagg i garderoben skal være svarte, slik at jeg bare kan grabbe tak i hva som helst som ligger nærmest meg og det kommer til å se ok ut uansett. For svart passer svart, det vet jo enhver (eks-)(wannabe?-)fashionista. Nå kjøper jeg klær ol. ca. 2-3 ganger i året. Ja, jeg synes det er G-R-U-S-O-M-T å shoppe. Det er noe av det verste jeg vet, jeg kan ikke fordra det! Hvilket har resultert i at jeg må gå i bikinitopper istedet for bh-er fordi jeg ikke har så mange av sistnevnte som er brukelige lenger og jeg kvier meg fra å handle nytt. For ikke å snakke om alle de opprevne skoene jeg har holdt ut i! Heller det enn å shoppe nye. Jeg blir helt tullerusk i hodet av denne torturaktiviteten. Mens vi snakker om sko: Jeg har heller ikke skjønt det. Hva er greia med sko? Er det ikke nok med et par Vans/Converse/Nike/Adidas/whatever, et par stiletthæler og noen ballerinasko? I svart eller hvitt selvfølgelig. Kan noen fortelle meg hvorfor så mange jenter har skodilla??? Også vesker da. Samme greie. Er det ikke nok med én? Man går da ikke rundt med flere om gangen heller.
Også dette med sjokolade og bøtter med iskrem. Det verste er at jeg kjenner mange jenter som eeeelsker sjokolade. Det står ikke bare i bladene, det er sant. Jo, det er vel godt det, men jeg skjønner ikke avhengigheten. Og hadde jeg hatt kjærlighetssorg hadde jeg heller handla på polet enn på nærmeste kiosk.
Det som og plager meg litt er denne jeg-elsker-sjokolade-men-klager-stadig-vekk-over-at-jeg-ikke-er-tynn-nok-mentaliteten. Hold kjeft, du har deg selv å takke. Hvorfor tenker jenter så mye på det uansett? Og hallo, alle vet jo at lett-produkter smaker kjeeedelig i forhold til ekte vare. Og btw, karbohydrater er IKKE FIENDEN. Hvorfor tror de på Atkins og ikke det de selv leste i naturfag? Og hva skjer med å få dårlig samvittighet hvis man dropper treninga én dag? Øh. Generelt virker det som om jenter, i følge jenteklisjéen, går rundt med kjempedårlig samvittighet og lav selvtillit hele tiden. Og trang etter konstant bekreftelse. Også overanalyserer de alt, og det er her jeg føler meg truffet. Jeg overanalyserer absolutt aaaaaallt. Det er helt vilt! Det er skikkelig klisjé, men det er sant, og jeg vet at jeg ikke burde det. Jeg holder faktisk på å bli flinkere til å la være.
Og bryllupsdrømmen? Det er noe av det mest absurde jeg vet om. Blødkagekjoler og 276 gjester, for noe sprøyt! Se-alle-andre-kvinner-jeg-har-funnet-mannen-i-mitt-liv-og-det-skal-jeg-SKRYTE-av-fest burde det heller hete. Å, de er nå rare.
Ikke kan de noe om tekniske saker og duppeditter heller, og der rekker jeg opp hånda igjen. Jeg er helt blank på det. Til tross for at jeg var med i den tekniske komitéen på folkehøyskolen. Jeg tror øynene mine var tallerkenrunde den gangen jeg ble satt foran et lydbord for første gang og skulle ha styringa for hele første akt av en teateroppsetning. Jeg kjente angeren (og jeg angrer sjeldent!) bre seg, hvorfor meldte jeg meg på dette?
Jeg har forresten aldri vært på en skikkelig jentekveld, tror jeg. Så jeg kan forresten ikke svare på om jentene driver med putekrig eller ikke. Jeg var heller aldri en sånn jente som måtte gå på do sammen med veninnene mine på skolen, men jeg lurer på om jeg ikke har blitt litt skyldig i den i mine eldre dager... Men til tross for det tror jeg (som jeg tenkte) at jeg trygt kan konkludere at jeg grunnet bl.a. ikke-eksisterende behov for shopping, bryllupsavsky og minimal garderobe ikke passer særlig inn i klisjéen, og det gjør heldigvis ikke så mange andre jenter jeg kjenner heller.
6 kommentarer:
Likte innlegget! Eg er heller ikkje ei typisk sånn jente. Før var eg meir guttete, men ville aldri snakke om kliss, og unngår det som oftast den dag i dag òg. Å ha mange sko skjønar ikkje eg heller, mamma har tusenvis - kunne ha starta ein ny butikk. Vesker - tja, eg har vel 2-3 som eg brukar, alt etter kva eg skal bruke dei til (men nei, ikkje faen om eg legger ut tusenvis av kroner for ei veske!Mine er av det billigare slaget.)Sjokolade er godt, men eg trur eg likar det mest fordi eg eigentleg ikkje kan ete det, haha (and so on)
Ja, det finnest mange slike klisjèar, fint at det er nokon som seier at dei ikkje vil vere slik, som går ein annan veg. :)
Hmm.. jeg kjenner meg nok igjen i noen av de klisjeene. F.eks. så har jeg en ting for sko. Kan ikke få nok. Det samme gjelder klær. Jeg veit ikke hvorfor jeg er sånn. Har en teori om at jeg liker å omgi meg (og ha på meg) vakre ting, men heck.. No idea egentlig. Er vel bare litt shallow sikkert:P Men uansett. Det sjokoladehysteriet har jeg aldri skjønt meg på. Er ikke glad i sjokolade egentlig, men kan ta en bit nå og da. Syns nesten det er verre med alle de halvfeite ungdommene jeg ser på maccern hver dag. Da blir jeg forbanna. Sikker på at 30% av de ender på operasjonsbordet for å ta gastric bypass eller noe- som de har forårsaket selv og på statens regning. YAY.. det var da mine refleksjoner:P
Jeg er veldig lite "jentete". Jeg bruker skjørt ofte, men det er fordi det er så mye lettere å finne komfortable skjørt enn bukser for mine brede hofter. Ellers er jeg sjokoholiker, og har vært det siden jeg var bitteliten. (Alkohol drikker jeg så å si aldri, og har aldri vært full.)
Det er flere jenter som har sagt at jeg er så vanskelig å snakke med, siden jeg ikke interesserer meg for mote, hår, sminke etc og hver gang noen begynner å snakke om disse tingene soner jeg helt ut.
hilðe: haha, ja, jeg kan styre meg unna for følelsessnakk jeg også.
frketlie: ja, jeg tror det så gjerne når det gjelder de overvektige. De har seg selv å takke, og så skal staten betale for det senere. Jeg likte og å omgi meg med fine ting før, men så skulle jeg flytte hjemmefra og måtte rydde opp i alt, så jeg endte med å gi bort masse, og det føltes så sykt deilig å ikke eie så mye lenger. Så siden da har jeg eid minimalt. Jeg føler det gir meg en større frihet. (Hilsen Guru-talk-Kathleen).
heidi: jeg hater å bruke skjørt, MEN jeg elsker å gå i kjole! Jeg opplever forresten svææært sjeldent at vennene mine snakker om sånt, men det kan være noe jææævlig mas å gå rundt i butikker med dem altså (men nå er jo jeg ganske ekstrem da når det gjelder å unngå butikker - alt annet enn matbutikker. For DET er det gøyeste som finnes!).
Å ja, matbutikker er gøy!
Tihi. Supert!(regner med at jeg er en av de som ikke faller inn under jenteklisjeen...)
Sjokolade er tull. En bit er greit nok, men jeg fatter heller ikke hele stresset.
Sko derimot er jeg litt ambivalent på. Forstår ikke de som må ha maaaaaaange "hverdagssko", men jeg ser nytten i støvler, joggesko, treningssko, spinningssko, fjellsko o.l. Da er de nærmere en bruksnytte-gjenstand. Og det er fint. :)
Legg inn en kommentar