torsdag 27. august 2009

Da jeg var liten og når jeg blir stor

Da jeg var liten var flyplasser egne verdener som måtte utforskes, de var så spennende og fulle av liv, og når flyet tok takeoff kilte det i magen akkurat sånn som i karusell på tivoli. På skolen veddet jeg tre milliarder kroner med hver og en av venninnene mine at jeg aldri i livet skulle komme til å kysse noen, ikke en gang på kinnet, og jeg syntes matematikk var kjempegøy fordi jeg forstod alt og klarte leksene på ti minutt. Jeg trodde at det bodde monstre i dass, og i tidlig pubertetsalder forbannet jeg meg over at alle andre jenter i klassen hadde hofter bortsett fra jeg (jeg så ut som en anorektisk guttunge og alt jeg ønsket meg var at buksene skulle være tighte). I dag er jeg tyve og synes ikke det finnes noe mer stressende og jævlig enn flyplasser, jeg får vondt i hodet og sulter fordi jeg haster meg slik dit og det finnes ikke annet enn pølser og gravlaks å kjøpe (og det for så mye som en hundrelapp!), æsj!, og å fly gir meg hastig hjertebank og klamme hender (jeg vil ikke gå så langt som å kalle det dødsangst; bare at jeg liksom er blitt klar over at døden eksisterer). Jeg skylder flere milliarder kroner og alt jeg forstår av matte er det som har med økonomi og budsjett og studiegjeld å gjøre. Jeg tror ikke lenger på monstre i dass, men hadde heller foretrukket dem enn veldig mange menneskemonstre i denne verden, og jeg synes hoftene mine er altfor brede; skulle jeg fikset på én kroppsdel hadde det vært å gjøre dem mindre.

Men noen ting er sånn som det alltid har vært; lukten av storby, støv og asfalt i regnet er still en av de beste luktene i verden, hester er like vakre og mulene deres like fløyelsmyke mot hånda nå som da jeg kom traskende i støvler med gulrøtter, sukkerbiter og brødskalker som hestegal småpike, jeg spiser fortsatt ikke omelett (forskjellen er at da jeg var liten var jeg allergisk mot egg, nå har jeg rett og slett bare eggfobi), jeg har ennå ikke vært i New York (det gjør ikke noe, jeg venter til jeg blir minst tjueén år først), jeg skriver brev og pynter arkene med klistremerker og tusjer i alle farger som da jeg var kid, men de blir riktignok sendt mye lenger avgårde nå enn da jeg var liten (i går sendte jeg et til ei venninne i Amsterdam), og nå og da tar jeg meg selv i å begynne setninger med "Når jeg blir stor...".

Det var faktisk bare for noen dager siden jeg gjorde det sist, jeg sa at når jeg blir stor skulle jeg kjøpe meg et hus på landet med hage og veranda med søyler dekket av eføy, langt, langt vekk fra daglige "Hallo, ut og drikke øl i dag!?"-telefoner, at man ikke trengte å ha mann og barn for å gjøre det, bare se på Rocky/Martin Kellermann, han bor på en hytte på en øy, tegner serier og er fortsatt fet, men ingen trodde noe særlig på meg, "Du kommer til å dø av kjedsomhet etter en uke", og kanskje det var trøttheten min som snakket, jeg orket nemlig ikke mer rom & cola og cuba coffee i det jeg sa dette, og at jeg like etter sa at jeg skulle ønske jeg var en fifties housewife og slapp å jobbe annet enn å lage mat på kjøkkenet var i hvertfall trøttheten som pratet, jeg mente det slettes ikke (omg, liksom, da jeg var liten fikk foreldrene mine kjeft fra andre foreldre fordi jeg var så "vill", bare fordi jeg overkjørte guttungene deres. Men I guess, sånn er det å vokse opp i bibelbeltet hvor likestillingen er verst i landet), jeg liker jo å jobbe og jeg er svært fornøyd med at jeg denne uken (endelig, endelig) ble ansatt i mitt livs første heltidsjobb, hurra, hurra, hurra!

onsdag 26. august 2009

lørdag 22. august 2009

Første...andre...tredje...solgt!

Ryggen er helt ødelagt etter en 13 timer lang serveringsjobb i går og jeg utsetter å bake sitronkaken til auksjonen Sofia og jeg skal ha i garasjen i morgen. Jeg er forresten blitt ferdig med å dekorere garasjen, trodde jeg, inntil det visste seg at det skulle vært semi-kolon der jeg hadde sprayet et punktum, da jeg var sikker på at gamle menn som Ivar Aasen ikke brukte det veldig unorske semi-kolon (jeg vet egentlig ikke så mye om semi-kolon, men jeg vet at jeg alltid fikk røde streker i norskoppgaver når jeg brukte det; godt jeg er ferdig med norskfaget, jeg elsker semi-kolon), men heller ikke det orker jeg å fikse til i morgen, så alle byderne (forhåpentligvis, vi vil ha mye action!) får nøye seg med punktumet, det er jo ikke akkurat sånn at sitatet blir feil, bare litt annerledes i takten.

Tilbake til auksjonen; vi har laget nummerskilt og skal auksjonere grønne, 70-tallsblomstrete, hvite og turkise Conversesko, høye hæler med leopardmønster inni, en mengde bøker (bl.a. Virginia Woolf og Tolkien) og skolebøker, kopper med boblemønster, rosa regnstøvler, en CD med hemmelig (men eksklusivt) innhold, en Audi-bil, en haug ubrukte Led Zeppelin musikk-DVD-er, en kasse med VHS-kassetter, Radiohead t-skjorter, lysestaker, Levi's, rosa smykker, Get Rich Or Die Tryin' (ja, den filmen med 50 Cent), leketøy, kjeledresser, silkeskjerf og hundre andre ting under hammeren (woho, jeg gleder meg til å klubbe), nesten alt med utropspris på fem kroner, og kaffe og sitronkake (jeg skal lage den) og kringle til en tier. Med andre ord: alle som har mulighet burde komme, det blir gøy, det blir klokken fem på Grim (Enrum) i morgen (men tingene kan sees fra en halvtime før), sees der, tjohei!

tirsdag 18. august 2009

Et PS på tirsdag kveld

Jeg må begynne å stå opp tidlig hver dag, jeg trodde jeg arbeidet best på kveldstid, men det er bare tull, konsentrasjonen er best om morgenen, ja, det er faktisk kveld nå og jeg er ikke sikker på hva jeg driver med. Hva er det jeg skal si? Skal jeg skrive at jeg lagde en grønn tagliatellerett med spinat, purre, hvitløk og sjampingjong stekt i valnøttolje, badet i kremost med urter og overstrødd med pistasjenøtter og frisk basilikum (jeg klarte ikke å la være å kjøpe en hel plante), servert med tilbehørende baguetteskiver med økologisk ekstra-god extra-virgin olivenolje og enda mer friskrevet basilikum, eller skal jeg skrive at jeg er misunnelig på alle som traff Jonas Gahr Støre i går? Vi var i samme by, jeg gikk mange ganger forbi Arbeiderpartistanden, frem og tilbake, frem og tilbake, men jeg så han likevel ikke (jeg så bare Jens), for ja, nemlig, Jonas er Norges kjekkeste mann, og eh, jeg kan ikke tro jeg skriver dette her, men jeg må bare likevel, det er jo ikke sånn at jeg har tenkt til å stemme Ap pga. det heller (jeg vet faktisk ikke ennå hvilket parti jeg skal stemme på den fjortende september, annet enn at det er på venstresiden, det er klart).

Eller om eplekake med nøtter og rosiner servert med vaniljeis og karamellsaus, tilslørte bondepiker (eplemosten hjemmelaget), ostepop, mørk Dronningsjokolade, sitronkake, cookies med sjokoladebiter og hasselnøtter, hjemmelaget potetchips med paprika- og sellerismak, mac'n'cheese (ja, jeg spiser faktisk det også, av og til) bløtkake med krem, banan og jordbær, uendelige mengder jasminte og ingen rom, det er alkodetox for alle penga, ikke noe mer ut før jeg slutter å hoste, nå er det nok, selv om det kribler i magen, jeg vil drikke rom og cola, det er en uke siden sist. Men nei, jeg får bare fortsette å holde meg oppi en sofa, lese den fæle, ekle (og uforståelige) Naken lunsj av William S. Burroughs, jeg holder meg for god til å slutte å lese en bok midt oppi (og ps: Lou Reed liker den).

mandag 17. august 2009

Spøkelsesbyer



Ekte spøkelsesbyer. De er så creepy (jeg tenkte på Battle Royale med en gang, en film jeg ble fysisk kvalm av), men fryktelig fascinerende. Disse bildene er fra øya Hashima i Japan, også kalt Gunkanjima, som betyr 'krigsskip. Les mer og se flere bilder på Unique Scoop.

lørdag 15. august 2009

Pytt i panne

Jeg gleda meg dødsmasse til å hente engangskamerabildene jeg hadde til fremkalling, men så viste det seg at veldig mange av bildene jeg husker jeg tok har blitt borte, og å ikke ha på blitz når man skal ha på blitz betyr ikke at bildet bare blir mørkt, men at bildet rett og slett blir helt svart (jeg har ikke fotoskilz whatsoever). Så jeg har ikke så mye å vise. Men noe. Og btw, perioden disse bildene er tatt spenner fra februar i år til for noen dager siden.



Tekster som har noe med disse bildene å gjøre:
Andre engangskamerabilder:

fredag 14. august 2009

Et veldig random blogginnlegg, bl.a. om virus, stencilmaling og Mary-Kate Olsen

Jeg er svart av maling over begge armene og hendene, og jeg har ikke hjernen helt med meg, jeg malte garasjen, sprayet med stencil og holdt G-en feil mens jeg sprayet den og nå er den opp/ned og jeg må vente til den tørker før jeg kan male over med selve veggfargen (eggeskall?) og deretter må jeg igjen vente på at det skal tørke, sånn at jeg kan male G-en riktig. Og O-stencilen er ødelagt, så jeg må lage en ny, men jeg orker ikke akkurat nå, jeg er syk og hadde hosteanfall i natt, hvor jeg vurderte å gå på kjøkkenet og ta meg en slurk rom og legge meg ute i stuen på sofaen for å ikke vekke han jeg sover med, men det gikk greit (og jeg orket ikke å stå opp), og hva skjer med at man som oftest får hosteanfall midt på natten når man skal sove eller når man sitter på bussen? (Eller på en konsert med klassisk musikk, men det er mange, mange år siden jeg var på det sist - og det er ikke sånt jeg driver med lenger, så det bekymrer meg ikke.) Jeg følte folk tenkte at jeg satt der og spredde svineinfluensa, eller kanskje ikke. For det er jo ikke farlig og superspennende likevel. Langt i fra Resident Evil. Eller, vent nå litt. Der blir de jo zombier, men det er et virus med i filmen, sant? Jeg husker ikke helt, selv om jeg har sett den tusen ganger, si hva dere vil, jeg digger den filmen (og Milla Jovovich!), det er en av mine guilty pleasures, sammen med bl.a. Mary-Kate Olsen (jeg har fulgt med siden 2004 og jeg vet altfor mye om henne, jeg er obsessed), og apropos min post om falabellahester forrige uke: hvis Mary-Kate (og Ashley, forsåvidt, selv om hun er både høyere og litt større enn MK) hadde vært en hest, hadde hun vært en falabella. Bare se:

mandag 10. august 2009

søndag 9. august 2009

Om fotografering

Jeg har et engangskamera jeg har hatt siden februar og det er fortsatt to bilder igjen på det. Tre i går, men jeg tok et bilde i skateparken på vei hjem fra byen natt til i dag, etter å ha jobbet frivillig som bartender under åpningen av en kunstutstilling, performancen og festen etterpå, hvor jeg betjente en mengde herlig berusede mennesker og fikk ølhud på venstre pekefinger av å åpne boksøl (det er akkurat som gitarhud på tommelen).

Jeg tok det fordi det var noe som skulle dokumenteres. Alt jeg gjorde var å trykke på blitzknappen (for alt jeg vet burde jeg kanskje ikke hatt blitz på en gang) og så på ta-bilde-knappen. Det lå ingenting kunstnerisk eller kreativt bak selve fotograferingen. Det hadde jeg aldri klart uansett. Jeg kan ikke forstå fascinasjonen for fotografering (jeg har ikke nok fingre til å telle på hendene hvor mange jeg kjenner som har tenkt til å bli kunstfotografer, og ikke minst de enda flere som har fotografering som hobby). Jeg skjønner meg ikke på det å ha et kamera i hånden og få følelsen av å skape noe ved å ta et bilde. Når jeg har et kamera i hånden er det ren og skjær teknologi, et kunstredskap er det siste det er.
Å fotografere er så kjedelig og meningsløst og gir meg absolutt ingenting, jeg foretrekker heller å ta oppvasken (å ta oppvasken mens jeg hører på musikk er ganske avslappende og digg, så jeg burde egentlig ikke sammenligne fotografi med en slik trivelig aktivitet), løse regnestykker og pugge alle Norges kommuner og antall innbyggere i hver og en av dem (jeg har ikke gjort det, men det hadde vært mer nyttig enn å kaste bort tiden på å ta bilder).

På folkehøyskolen hadde de mørkerom og kurs i å fremkalle egne analoge bilder, og jeg må være en av de svært få som ikke deltok. Det eneste som interesserte meg var selve kjemikalene som bildene badet i og det røde lyset og assosiasjonene til japanske skrekkfilmer. Apropos filmer, så synes jeg filming også er kjedelig. I 7.klasse hadde vi et stort prosjekt, vi ble delt i to hvor den ene halvdelen skulle lage film og den andre lage avis. Jeg meldte meg selvfølgelig frivillig til sistnevnte, og jeg husker filmfolka dissa oss fordi vi drev på med noe så kjedelig, en utrolig teit arroganse, for jeg synes faktisk penn og papir er mye gøyere enn et jævla kamera (men nåja, det var vi som dro inn gryn inn i klassekassa ved å få reklame inn i avisen. "Hvor mange penger tjente dere, egentlig?" gned vi inn under oppsummeringstimen, i full viten om at de bare hadde brukt masse penger). Noe jeg fikk bekreftet senere, under en slags prosjektuke på ungdomsskolen, hvor jeg og en liten gjeng andre bestemte oss for å lage skrekkfilm, hvilket jeg ikke skjønner at jeg havnet oppi da jeg misliker å samarbeide og faktisk hadde andre muligheter. Men jeg lærte, for året etter under samme prosjektuke brukte jeg heller tiden på å skrive en dritlang artikkel om filmhistorie.
(Men da jeg mange år senere skulle være med å lage musikkvideo, endte jeg opp med å ta jobben med å holde paraplyen over kameraet og kameramannen.)
PS: Jeg synes dette bildet er ganske kult, men det hele var bare et par venninner med rosa parykk og Borat-t-skjorte på et hotellrom i London og en god dose flaks, det skal jeg love dere.




fredag 7. august 2009

Om at jeg liker googleoversetteren, faktisk

Vet dere hva? Jeg fikk meg en ny hobby etter at jeg leste A Chinese-English Dictonary For Lovers, nemlig googleoversetting. Jeg kopierer tekstene mine inn i boksen og trykker 'translate to english' og leser mine egne tekster på gebrokkent engelsk og det er så sjarmerende og fint og noen ganger morsomt tilogmed.

Her er jeg faktisk en 'dagen derpå' og måtte ta nummeret på bussen (jeg har aldri hatt behov for å gjøre det):

Today, I am such a bad hangover as I rarely ever have been. All I have done is to lie in the double bed and eating vanilla yogurt nuts, drink mango & apple-juice and read the various free magazines. Around me I have tons of clothes I slammed around me yesterday before the hui and the urgent need to number the bus to town, in addition to concert posters I tore with me yesterday. The idea for Cola gets me to almost break me, the glass on the glass with Cola and whiskey in a hotel in the center. To my great astonishment, I have again two smoke packages (of the cheapest brands, though), how is it possible?

...fra Vinterferie i Bergen
Jeg har lært meg det søte ordet for loppemarked: 'jumble sale' og jeg har prostituert meg for å få penger, men stoppet ikke da jeg hadde fått dem:

We go with him to Christiania: blundering through a jumble sale in your way [...]

[...] but it ended really well and we got to prostitute us, and we have some money and still go on [...]

...fra Backpacking i Skandinavia

Jeg spanderer rompa di en kveld på 7-11:

I love lunch! I have even with my lunch in the drunk, so I'm buying your ass a night on the 7-Eleven.


...fra Oslo

Og her har jeg lært to nye ord for spy og vemmelse:

Hello, I'm not so old! Do I look like that out? Oh, horror and abhorrence!

...fra Når en som tenker for mye tar bussen

To obtain a beer takes forever long since I first need to track my way through the crowd, and from 7-Eleven, it extends a queue to the far out on the street where he Volcom-jumper spews on the sidewalk [...]

...fra Vi kan jo ta en kaffe...

Oi, 'palpitations', det virker jo plutselig kjempealvorlig med hjertebank:

She had dreamed and woke up with panic and rapid palpitations and was relieved when she woke up [...]


Click-rattling sounds of horseshoe against asphalt disappeared slowly but surely, and it was quiet again. She drew zippers in anoraks higher up (so she should not feel the air against your neck longer) and so on clockwise. She decided to go home again.

...fra Skriveøvelser #2: Pause

Her tar jeg med noe bare fordi jeg synes det er fint:

She had exactly the hair I've always wanted that I had (something like Jane Birkin in younger days), just the black boots I wish I had (I have them now), just the clothes that suited her (it was actually not so very special, but they just so special on her), an attitude and way to go on that would certainly seemed just arrogant and horribly on others [...]

...fra Fremmede mennesker

So I stand there and breeze while I read the front page of tabloid newspapers [...]

...fra Steder i Kristiansand #1: Parko

[...] and I had wanted to take the train, yes, take the train from an old, large train stations, such a type of train stations that are located in major cities is down on the continent [...]

...fra Dag Solstad, tog og en liten bit av Europa
I want me a big, white house with large windows, filled with dirty white lacy dresses, luminous globe, a chandelier in the ceiling, old cups and tubs, a wall covered by glossy photos, a tree right in the living room, where glass bottles with a shelf flower juice and cherry juice hang on the branches , a pink room, a bar with all the good rooms, a scene, glitter everywhere, a king-size bed, bookshelf on the shelf with books, write a living room, Lego, dancing skeletons [...]

...fra Følger av å ha lest for mange (jente-)bøker

In the washing machine down in the basement are white sheet and be clean. I wish it was summer and I could put them on the line out and we could sleep in clean sheets dried under the sun and with the window open.

...fra Skriveøvelser #6: Det var i går

Og, ehm...:

But they're good at school in Finland, then, very good, while we in Norway are some relax bastards.
But I have been in Finland, we drove through the desolate landscape where, on the way from Karasjok to Kirkenes, and we stopped at a gas station and I asked for stamps, but she knew not what I said, she is the girl in the shop, but he did the boy in the shop, and they were both very nice, I remember it even if I were ten years younger than I am now. I have actually very good memory, it should not take from me, yes, beer does not make it.

...fra Fakta om Finland
Varme ruller med smeltet Australia! Hakket mer spesielt enn ordinær ost:
[...] I whistle and murmurs together with the birds when I go home from the festivities early in the morning while my shoes rattling against asfalten, I eat my full on warm rolls with melted Australia, I get messages on my cell phone that I should taste shelf flower yogurt, it is known so well, I take pictures with disposable cameras [...]

...fra Litt om livet
Og til sist, her har jeg blitt lesbisk:
My girlfriend tells me that there are no submarines with glass windows , we just sit inside a big black thing that looks like a whale [...]

...fra Om farkoster undeKursivr vann

torsdag 6. august 2009

Om hvordan engelsk kan være simpelt (men likevel ikke), falabella og andre fine ord

Shivering er mitt nye yndlingsord, jeg brukte det tidligere i dag da jeg skrev en tekst på engelsk til tross for at jeg egentlig ikke er så glad i å bruke engelsk. Jeg har lest at engelsk er et språk rikere på ord, og det kan godt hende det, men jeg føler meg bundet, jeg får liksom ikke skrevet og uttrykt akkurat det jeg vil. Jeg er ikke fri. Men denne teksten måtte jeg skrive på engelsk. Jeg har fundert og ergret meg så lenge over dette komplekse temaet jeg skrev om, jeg har prøvd a million times, men jeg har aldri fått det til. Uansett hvor mye jeg utfolder språket og tar med alle synonymer jeg finner, så går det ikke. På engelsk ble det derimot ok, paradoksalt nok (olje fjerner olje og vann fjerner vann funker ikke alltid). Det ble ikke teit, for ordene var ikke like viktige for meg som på norsk. Men jeg tør likevel ikke poste teksten her. Aldri i livet. Hvis jeg noensinne poster den, skal jeg poste den under pseudonym.

Uansett, det var nå så at shivering er et av mine nye yndlingsord, skjelve, briste, ned i yndlingsordboksen sammen med bl.a. flaskegrønn (Tove Jansson beskrev bølgene som slo mot stolpene på brygga til badehuset med dette ordet), kjerub/cherub, vivid (første gang jeg gjorde meg en notis av dette ordet var i en Francesca Lia Block-bok), Edelweiss (det fins ikke noe finere ord på tysk, ikke en gang Mädchen slår det), octopus, bespectacled (hallo, det er et eget ord for å ha på seg briller!), anemone, korallatolle, eukalyptusbjørn og bambusbjørn. De to sistnevnte er å finne i gamle leksikon istedet for koala og panda. Jeg har sett det når jeg har vært bruktbutikker.

Apropos dyr og fine ord, dere vet at det finnes miniatyrhester? Ikke shetlandsponnier, de er liksom dverger i kroppen, nei, jeg mener falabellaer som er supersmå og likevel har samme kroppsbygning som en hest på normalstørrelse. Litt sånn forstørret barbiehest. Eller alvehest. Det er skikkelig fascinerende. Og de er fine (eller, ok, hvilke hester er ikke det?).