Bilder

Jeg skulle ønske jeg hadde en malerkost og at jeg kunne male fine ting, hvorsomhelst, der hvor det trengs. I billedlig forstand, for jeg hater egentlig å male. Jeg har ikke malt siden tvang på ungdomsskolen. Jeg hater hvordan akvarellfargene bare blir mikset sammen og hvordan hele papiret blir vått, som om jeg likegodt slapp arket ned i vann og lot den bli, snart oppløst til små papirartikler, eller hvis jeg klemmer den sammen: til pappmasjé, og den eneste fargen som blir igjen er brun, jeg hater at jeg ikke klarer å male rette streker og vinkler med en malerkost (da jeg gikk på Steinerskolen kunne jeg ikke det uansett, der er jo 90° bannlyst), jeg hater alt sølet og jeg hater å mikse gult, rødt og blått i det uendelige og aldri få en farge jeg blir fornøyd med, jeg hater alt rotet man må rydde opp etter seg etterpå, ja, jeg hater å male, kanskje er det fordi jeg føler meg som en neandertaler med penslene i hånda, ingenting blir som jeg vil uansett hvor mye jeg prøver. Jeg kunne selvfølgelig valgt å male abstrakt, men jeg takler det ikke, jeg vil mye heller bruke nyspissede blyanter og tegne ørsmå detaljer. Striper på gensere for eksempel. Og skolisser. Eller sko uten lisser, men med sløyfe på (sånne som pingviner bruker: tversover). Og hårstrå på ville veier. Jeg kan godt bruke penner også, det gjør ikke noe, tegner jeg noe feil er det bare å tegne tegningen om igjen - uten feilen. Eller dekke over på en eller annen måte, selv om det blir litt annerledes, ikke akkurat det jeg hadde tenkt, men ok, eller av og til tilogmed bedre, det er bare å prøve seg fram. Det gjør ikke noe om den ene armen er litt tykkere enn den andre, eller at den beveger seg umulig (eller ikke helt umulig, men i virkeligheten ville den altså vært brukket eller ute av ledd), jeg tegner jo stort sett for meg selv, det er ingenting å skryte av overhodet, men jeg liker det når jeg først går inn for det.