Like sooo twothousandtandfive

Du har tidligere fått historien. Her kommer beviset!

Liveopptak (filmet av Crap TV) av A Tea Party under Kjellerrock høsten 2005, med andre ord: vi var seksten år (muligens Sofia var sytten). Jeg spiller el-gitar som likegodt kunne vært en akustisk. Og keyboard, med én finger (tro det eller ei, men piano var hovedinstrumentet mitt på videregående og jeg hadde allerede spilt det i sånn ca. 10 år. Kanhende det var fordi overgangen fra Mozart og Chopin til jazz/hip-hop/tull-ball ble for stor til at jeg klarte noe annet). Sofia spiller trommer. Uten visp. Den ene forsvant nemlig før jeg noensinne fikk sett den. Vi kunne ha brukt kakevisp, men gjorde det ikke. Den første sangen er en cover av en cover (Fiona Apples verson av Bill Withers Use Me), ja, dere kan jo bare høre hva Sofia sier om den. Den sangen Sofia ymter på at vi skal spille som next var ikke noe annet enn en heavy verson av Lisa gikk til skolen, som jeg midt på scenen akkurat der og da hvisket nei til å spille, for jeg var sykt nervøs og shaky (jeg frøs veldig mye på den tiden), så vi gikk rett over på vår egenkomponerte låt Fragile (Song for Mary-Kate) (Olsen, ja). Det dere går glipp av, dere som bare ser videoen er at en eller annen i publikum (ja, oppmøte for å se oss var forresten langt fra verst, men vi hadde sykt bra spilletid, kunne ikke ønsket oss bedre) roper "What about Ashley?!" i det vi presenterer sangen, og det er sykt gøy, hahaha, de sa ganske mye mer også, men jeg husker ikke alt, det er lenge siden. Husker derimot at det var fet med backstagepass (som var bånd fra tidligere Quart-festivaler).

Nå er dette fem år siden, jeg spiller ikke noe instrument lenger, jeg håper veldig jeg er litt mer rett i ryggen nå enn da, og jeg har mista den t-skjorten (vi lagde de gule Kill Your Idols- t-skjortene for anledninga fordi noen hadde skrevet Kill Tea Party på tavla i et av øvingsrommene på skolen), men det er fortsatt litt flaut, men litt gøy også, litt, ikke sant, Sofia?

Men ps, jeg digger fortsatt Mary-Kate. Dette er MK i 2005. Yeah!

Ps2: Sykt useriøs. Og jeg venter i disse dager forresten på min nye arbeidsmakker, en laptop altså, min egen, jeg har ikke hatt det siden godt før twothousandandfive. Forhåpentligvis blir bloggen litt mer livligere igjen da.

Totusenogni årskavalkade

Jeg orker ikke styre med bildeårskavalkade, jeg tror ikke en gang jeg har noen bildesamling, jeg er ganske gammeldags sånn sett, nei, ikke gammeldags, men som en indianer! Jeg husker ikke hvilken stamme, nei, kanskje det ikke en gang var en indianerstamme, uansett: det er et eller annet folkeslag som ikke vil bli tatt bilder av fordi de tror det frarøver sjelen (at de gjør det for penger for turister snakker vi ikke om), og det tror jeg litt på, eller, hvis man blir for opptatt med å ta bilder og fange det billedlige vakre, eller dokumentere ditt og datt, så går man jo glipp av det som skjer, og det blir jo på en måte "sjelløst". Skjønner? Så jeg har altså ikke tenkt til å diske opp med noen årskavalkade i bilder, jeg vil bare si at i januar totusenogni var vi feite og lagde titusen frityrretter; vi lagde våre egenlagde potetchips, pommes fries, løkringer, vårruller og falafler, og drakk strawberry daquiris for tjuefem kroner en tjuefemårsbursdag i Danmark, hvilket er noe vi snart akter å gjøre igjen (bortsett fra at bursdagsbarnet feier tjueseks år i år, naturligvis).

I februar hang jeg i snøen i Bergen og spiste baba ganosch (jeg elsker det ordet!) på Café Opera og blødde i de skyhøye støvlettene på vei hjem fra fest, og off-topic: jeg lurer på hvorfor det er akkurat disse tingene jeg husker på først når jeg skal prøve å se for meg totusenogni, mon tro hva mars bringer frem i hukommelsen min? Jo, i mars jobbet jeg i en bank, ja, du hørte riktig, men så: ok, jeg jobbet i kantina til en bank, jeg stekte bacon og lagde omelett, begge deler er æsj-æsj, herregud, jeg husker faen meg bare mat, mmm, apropos, i denne måneden var jeg sykt hekta på majones, jeg spiste det heeeele tiden + remulade, eneste gang i mitt liv at jeg har digget majones (nei, jeg var ikke gravid eller noe).

I april hadde jeg på meg Sommerkjolen og var sikkert mye drita fordi det var påskeferie, men akk, jeg kan ikke huske så mye annet enn vorspiel hos Sara og Club Dynamight på Twist & Shout. I børsparken spiste vi børek med spinat og fetaost, mitt ettårige liv som fullblodsveganer var over og ut, men dog; i mai spiste vi veganske og vegetarianske burgere på Revolver i Oslo, dessuten første mai-frokost på Blitz etter å ha våknet opp i et rosa rom med bobler, som å være inni en cavaflaske, hvilket bringer meg over til juni og Hovefestivalen og Lykke Li som var så søt og flink at jeg også ville ha håret i en sånn tutt som henne, hvilket var noe jeg ikke kunne ha i juli, for det var den måneden jeg klippet håret, eller det vil si Sofia gjorde det, jeg tror det var da, for samme dagen kjørte vi rundt i den røde bilen til Roger, så det må ha vært sommer, det er jeg sikker på, men det kan selvfølgelig hende det var august. Noe jeg er helt sikker på skjedde i august var at jeg spurte Rimi-Hagen på en tilstelning om han ville ha hvitvin, men det ville han ikke, han ville heller ha Farris, takk. Det var forresten min siste strøjobb som servitør evvah, for i august hendte nemlig det at jeg fikk heltidsjobb, så i september flyttet jeg inn til min kjæreste og tegnte romskip på kjøleskapsdøren.

I oktober spiste vi enda flere veggisburgere, denne gangen i Brick Lane i London, og jeg hang med femtenåringer på trafikalt grunnkurs og lærte å legge folk i stabilt sideleie, jeg lærte aldri det i gymtimene på ungdomsskolen fordi jeg hatet kroppskontakt med andre, jeg hatet det så mye at jeg skulket de timene. Æsj.

I november gikk jeg rundt i trenchcoaten og lekte detektiv på vei hjem i de sene nattestimer mens jeg knipset bilder av grafitti med engangskamera og kastet røykpakka mi inn i en hage fordi jeg tenkte at nå er det faen meg nok, jeg skal ikke røyke lenger, hvilket er et løfte jeg delvis har holdt, jeg må nemlig innrømme at jeg festrøyker en gang i blant, ja, så sent som i går, selv om det må ha vært kulderekord og jeg døde nesten av å være ute og jeg kunne spart meg bryet med å ta på meg den glitrekjolen, jeg danset jo med jakka på uansett, wooops, jeg er i desember nå, en nesten bloggefri måned. Jeg kjøpte mitt livs første potteplante som ikke var basilikum, mynte eller persille, og jeg lagde gnocchi som ligger i fryseren og venter på en dag hvor jeg ikke orker å lage mat, men må ha det likevel. Sånn som i dag, bortsett fra at i dag skal vi spise tacorester fra vår sykt trashy, men digge nyttårsaftenmiddag, nuh, så godt nytt år, håper alle som leser dette drakk tre flasker sprudlevann hver (minst!), klinte klokka tolv og så glitterdryss på himmelen for mindre enn et døgn siden!