Steder i Kristiansand #4: Shell i Elvegata

Forrige bensinstasjon i ilden var Parko, denne gangen er det Shell i krysset ved Elvegata og Dronningesgate (kebabgata). Av og til når man ringer etter drosje til Statoil helt i den andre enden av Elvegata, kommer taxiene hit i stedet. Eller hvis man avtaler å møtes på Statoil, så går man til Shell. For Shell er the bensinstasjon, den man går forbi når man skal til Lund. Forøvrig er det ganske jævlig der sent på lørdagskvelden. Don't ask why, men en lørdagskveld var jeg på Spot (hvor det ikke er en fullstendig vegg rundt guttedoen*, men et "vindu" med akvarium og gullfisker som er fine å se på) og da gikk omtrent hele klientellet i tog til Shell etter stengetid (hvis man ikke vil ha kebabmat eller stå på andre siden av veien utenfor Luga Grill pga. veldig lang kø, er dette det nærmeste stedet å gå til fra Spot). Herregud. Spot er jo et sted for lørdagsmennesker.

Ellers er Shell et yndet stoppested for å handle inn til koldtbord klokken halv fire på hyggelige sommernetter, før man hopper inn i taxien. Også har de god smoothie (i hvertfall med alkohol i blodet, jeg har aldri smakt den edru, men hvem kan si hva som er riktig her i verden, kanskje alt er en illusjon uansett, som Matrix-filmene påstår**), men ikke noe nattmat jeg kan spise (i hvertfall ikke da jeg var veganer, jeg tror ikke jeg har vært der siden det). Bortsett fra boller da (som jeg av og til pleier å spise som nattmat, når jeg får tenkt meg om). Uansett, når nattmaten er inntatt ferdig utenfor Shells butikk, eksisterer ikke lenger den farlige kombinasjonen ild+bensin i folks hoder, så de står der og tar seg en etter-maten-røyk. Og kanskje slår noen damer i korte dongeriskjørt på fyren sin med veska mens de hyler (av og til), eller noen spyr og hyler (ofte). Æsj. Og mens de står bak hjørnet og spyr (eller gjør andre ting) kan de se på dette (det er faktisk rett rundt hjørnet):


En kan kanskje si at jeg kompenserer med et helt hyggelig bilde for det bildet jeg fant av Shell med politiavsperringer etter et butikkran:


Apropos Shell, grunnet min store frykt for å noen gang å si sj-lyd i stedet for kj- (jeg gjør det noen ganger, men ikke fordi jeg ikke gidder å si si kj-, men rett og slett fordi jeg av og til glemmer hvordan ord staves i en brøkdel av et sekund før jeg sier det), sier jeg av og til Kjell i stedet for Shell. Det er jo også feil, jeg vet det, don't tell me. Enda en apropos: har du forresten tenk over at de ikke har kj-lyd i Danmark? Kærlighed og København.
Tilbake til Elvegata: Shell er et hyggelig nok stoppested på vei til nach og sånt, så lenge det ikke er på en lørdag rett etter stengetid på Spot, men siden det er så langt fra alle andre utesteder enn Spot, pleier det ikke å være så stappa der når man endelig kommer dit fra en tur på byen som ikke er på Spot (jeg har bare vært på Spot én gang, ok?), for da er jo det følget ferdig med ærendet sitt. Altså får også denne bensinstasjonen dette fjeset: :-)

PS: Disse fjesene er mulige å få:
:-D - herli'e land, dette æ feeeed!
:-) - fornøyd
:-/ - vi hadde jo muli'hed til å gå et anna ste' i stede' da
:-( - kjipt
:-X - for no' dødla driid, æ ska' aldri hid igjen



* Dette tok det lang tid for meg å forstå
**Ikke at jeg driver med filosofi, jeg synes det er teit og virkelighetsfjernt. Sorry, keep it real, biffen eksisterer.

I <3 hylleblomst

hyldeblomst

... Sambucus nigra, eller elderflower som det heter på engelsk. Fint ord. God smak. Hylleblomstsaft (varm og kald), hylleblomstis, hylleblomstdrops, hylleblomstsmoothie... Når de begynner å blomstre skal jeg plukke alle jeg ser og lage min egen hylleblomstsaft. Jeg leste forresten i et matmagasin at danske Søbogaard har begynt å selge sin økologiske saft i Norge, men jeg fikk ikke med meg hvor. Jeg fikk heller ikke med meg om det bare var hylleblomstsaften deres eller de andre smakene også. Håper det er alle og at de havner i nærbutikken. Jeg liker ikke standard husholdningssaft noe særlig godt, men ååå, Søbogaards sine er goooode!

Her er tidligere innlegg hvor jeg har nevnt hylleblomst:

Mat

Backpacking i Skandinavia

Bare jeg som bruker et helt innlegg på å skrive om mat (igjen)

Ja, tilogmed profilbildet mitt her på blogspot er av hylleblomster!

Egg og banken

I en alder av tyve år har jeg kakket og skrelt et kokt egg for første gang i mitt liv, og ikke bare ett, men sikkert et dusin til. Dessuten er det meningen at jeg skal skjære i kylling og lage omeletter også, hvilket jeg heller aldri har gjort før. Jeg vet ikke en gang hvordan en omelett smaker, for det har jeg aldri spist (det nærmeste jeg kommer er den veganske spanish omelette jeg lagde en gang, men den telles ikke. Forøvrig var den veldig god, med made-from-scratch-saus lagd av stekt paprika til, mmmmm). Jeg har nemlig begynt å jobbe i kantine i en bank, hvor alle går med blå skjorter eller gensere. Jeg som trodde det bare var en myte. Det er ikke snakk om uniformer, må du forstå, for disse folka jobber på kontorer med bedriftskunder, ikke privatkunder, det eller aksjer, og hun jeg jobber med sier at de som jobber med aksjer er de bleke og tynne som bare svipper fort innom kantina før de stikker igjen. Og jeg kan ikke forstå at folk som jobber med penger ikke forstår at det ikke er det samme om de tar en eller to brødskiver (uten å betale for den andre), hvis alle skulle gjort det (og det prøver de seg på, men får kjeft), blir jo ett brød borte om dagen, og brød koster nesten 30 kr, og 30 kr fem dager i uka er 150 kr, og 150 kr ganger fire uker er 600 kr og det er circa en dagslønn (jeg jobber i i fire og en halv time), eller sytten avokadoer. Det lå så mange avokadoer her hjemme, og det er bare jeg som spiser dem, kanskje ikke så mange som sytten, men så mange at jeg ikke får spist dem alle før de blir ekle og brune, at jeg lagde en ansiktsmaske av den ene, og nå er trynet mitt skikkelig fresht. Leggene også. Snakk om hippie-ting å gjøre, men nå skal jeg steike lapskausblanding -det er min type fast food-, og det er ikke særlig hippie, og heller ikke det at jeg skal på skytetrening etterpå. Så, god tirsdag, og takk for at du besøker min blogg til tross for synkende blogginnleggstall og vrøvl!

To: Stranger somewhere

Et fremmed menneske i de forente stater, ja, California nærmere bestemt, har nå mottat et postkort fra Norge med bilde av den gule bussen til Vest-Agder Kollektivtrafikk kjørende i Kvadraturen, Kristiansand, sett fra et sted nesten inne i Posebyen med de hvite, små husene. Postkortet fant jeg tilfeldigvis i et brevholderstativ i entréen hjemme hos oss, det lå et hefte med postkort hvor alle bildene var av bussen på forskjellige steder i Vest-Agder og jeg tenkte at det var noen fine postkort, jeg elsker jo bussen, og at min første adresse på http://www.postcrossing.com/ skulle få et av disse kortene. Den neste adressen var i Kina, adressen var kjempelang og dette fremmede mennesket bor på rom nihundre-ett eller annet i Shanghai, jeg ser for meg hvor trangt hun bor og kanskje det at myndighetene leser postkortet mitt og kommer frem til at det jeg har skrevet er greit, de trenger ikke sensurere det (jeg har lest så mange artikler om sensur i Kina at det er det jeg forbinder med landet først, ikke vannkastanjer, vårruller, fyrverkeri og porselen), og jeg sendte henne et postkort med et kunstmotiv, faktisk et gratispostkort jeg rasket med meg fra København, men det var fint likevel, det var bl.a. malt en kaktus, og det fikk meg til å skrive om hun visste at tequila ikke er lagd av kaktus (det er jo mange som tror det), men av en lilje som ligner på en kaktus (eller var det en lilje som vokste sammen med kaktusen?)? Jeg lurer også på (for meg selv) om hun i det hele tatt vet om lille Norge, kanskje hun kommer til å se for seg at jeg er blond og blåøyd (eller kanskje amerikaneren tror det, for den saks skyld)?

Og i morgen skal jeg sende enda et kort av bussen, men på dette postkortet kjører bussen et sted på Tveit, ikke langt fra der hvor hesten min var på sommerbeite en gang tilbake i tiden og det var så fint at en skulle tro vi var med i en film eller i en Pennyklubben-bok der jeg satt barbak på hesten og red forbi hvite herregårdshus og epletrær. Nå, det er ikke avbildet på kortet, men det er derimot gress og trær; grønt, grønt, grønt, og det skal til ikke-så-veldig-grønne Australia. Dit har jeg sendt brev før, og mottat. Jeg kan ikke huske så mye av hva som stod i brevet, men jeg har det et sted. Jeg har bokser og skrin og skuffer FULLE av brev. På et tidspunkt i mitt liv hadde jeg femten brevvenner på en gang, sort of fremmede, men ikke helt. Det er annerledes med postkortene. Jeg liker at jeg bare har en liten firkant å skrive på, jeg må tenke meg litt mer om, selv om det jeg har skrevet er trivielt. Triviell. Jeg kommer ikke på noen som er mer trivielle enn meg. I dag gikk en dame forbi meg på bussen og hun luktet vaniljeiskrem og det luktet godt og jeg sitter her og skriver det. Og solen og våren er fin, -jeg bryr meg om været-, og for ikke å snakke om den nye sommerkjolen jeg kjøpte i dag, jeg skal gå i den hver dag i sommer, det gleder jeg meg til.

En gang i tiden hadde jeg gult hår

og rød kjole

I <3 verdensrommet

fint

Informasjon

Jeg er litt sliten og trøtt og hendene mine blir blå og trykker jeg huden inn, tar det evigheter før den glatter seg ut igjen, og det prikker under huden, ofte, ikke hele tiden, ikke når jeg bare lar armene dingle loddrett langs siden. Fascinerende, men også ekkelt, og kanskje ikke sånn det skal være, men jeg forstår ikke hvorfor, jeg har spist fisk og det er ikke så kaldt (i går var det så vår at vi gjorde som gamle damer og satt i stoler på rekke og rad langs veggen ute i solskinnet og drakk kaffe).

Også har jeg mistet styringa over ord, jeg klarer ikke helt å stokke dem, egentlig ikke nå heller. Det er frustrerende. Jeg har jo noe å si. Men nå ja, jeg glemmer dem ikke, jeg får spare dem til siden, langt fram. Kanskje jeg kan skrive dem når jeg blir femti. Hvis. Nå vil jeg bare lage meg enda en kopp med te. Mon tro mine hender blir gule igjen av det?

Smått, fint, onsdag, mars, bøker

Noen har studieuke denne uka, mens andre kaller en spade for en spade og har rett og slett vinterferie. Det har ikke jeg, men det gjør ingenting, jeg hadde jo nærmest sommerferie helt til for en måned siden. Dessuten gjør jeg ting jeg liker hele tiden uansett. I dag har jeg f.eks. vært i bruktbutikker og jeg kjøpte en bok av Elin Brodin (Den europeiske Dødebok) for 10 kr. Jeg forveksler henne alltid med Tove Nilssen, men det er fullstendig tullete. Selv om jeg liker begge to (nå, jeg er riktignok blitt litt lei av de nyeste bøkene til Tove Nilssen, det er grenser for hvor mye en tyveåring kan lese om skilte mødre i femtiårsalderen).

Apropos bøker har jeg i dag registrert to bøker på http://www.bookcrossing.com/ , og i morgen skal jeg slippe dem fri - in the wild. Håper noen finner dem og gidder å registrere det og eventuelt leser dem og sender dem ut igjen. Den ene boka jeg skal sende ut er skrevet på engelsk, så jeg har håp om at den skal komme langt i verden. Håper en utvekslingsstudent på UiA finner den og tar den med i bagen hjem til en annen verdensdel i påskeferien. Håper i hvert fall hun eller han som finner den ikke bare legger den i bokhylla si som pynt, selv om det er forståelig, for den er estetisk veldig fin. Et av de fineste bokcoverene jeg har hatt i bokhylla. Den er så fin at bare det er nok til at den fikk stå i hylla mi (ja, for innholdet er så som så), men nå skal jeg altså sende den ut likevel. Jeg har jo anskaffet meg nye bøker, ja, i tillegg til Elin Brodin-boka, også Fjodor Dostojevskijs Idioten og i morgen skal jeg kjøpe enda flere bøker, det er jo mammutsalg. Når jeg anskaffer meg nye ting må noe annet ut. Jeg takler ikke å eie for mye. Så jeg skal heller ikke kjøpe den fantastiske fine, røde skrivemaskinen jeg så i en av bruktbutikkene i dag, selv om den bare kosta 175 kr og jeg er i besittelse av penger mer enn nok. Det føles lettere å ikke eie så mye. Det er litt av grunnen til at nesten alle av mine kjoler er svarte, jeg kommer aldri til å behøve å anskaffe meg noen nye, hvis jeg ikke vil, de kommer aldri til å bli uakseptable å gå i. Selv om jeg har litt lyst på en sommerkjole med fine farger, men det er mest fordi jeg vil at det skal bli vår og varmt. Litt som i musikkvideoen til The Døs On My Shoulders. Jeg har nemlig ikke begynt å høre på dem før nå, jeg har hørt så mye om dem, så mye at jeg tenkte Æsj, sikkert enda et overvurdert indie-band, men nei, nei, jeg synes ikke det. Og mens vi snakker om band, dere må høre på det danske bandet Mor. Det er så moro!

I <3 reagensrør

og farger

Fisssssk

Nå har jeg spist fisk. Fredag, bittelitt skranten i formen etter noen øl med gode venner kvelden før, og rett etter å ha vært på omvisning på Hotel Norge, gikk jeg bort til Fiskebrygga og inn på Fiskebasaren og ba mannen bak den ene disken om to laksefileter, takk. Han svarte Du skal vel ha to biter av laksefileten, ikke to lakefileter? Og det stemte det han sa, for det var første gang i mitt liv at jeg kjøpte utilberedt fisk (jeg har jo kjøpt fiskemiddager på restaurant et par ganger før jeg ble veganer), så det var ikke så godt å vite. Så kjøpte jeg laksefilet da, og jeg hadde ikke noen dårlig samvittighet i det hele tatt, og den dukket heller ikke opp da jeg kjøpte creme fraiché litt senere, og heller ikke da den fantastiske gode middagen var inntatt: stekt laksefilet, tagliatelle, saus lagd av creme fraiché, spinat og valnøtter, og hjertesalat og tomater med valnøttolje. Why not? Her er hovedgrunnene (kort sagt) til hvorfor jeg valgte å ikke spise kjøtt, og hvorfor jeg ikke har brutt noen prinsipper*:

1. Jeg er i mot avl.
I følge denne er det ok å spise fisk og vilt (bortsett fra oppdrettsfisk).

2. Jeg er i mot den enorme ressursbruken det tar å produsere 1 kg kjøtt.
Fisken, bortsett fra oppdrettsfisk, blir ikke foret, så i følge denne er det også ok å spise fisk.

3. Jeg er i mot det unødvendige overforbruket av kjøtt her i Vesten.
Og dette kjøttet det er snakk om er hovedsaklig rødt kjøtt. Til frokost, lunsj, middag og kveldsmat. På McDonalds, Burger King og KFC osv. Fisk blir ikke brukt på den samme måten.

Så jeg fraskriver meg betegnelsene 'veganer' og 'vegetarianer' (og er herved degradert til 'pescetarianer' igjen). Ikke at jeg har tenkt til å legge om kostholdet og spise fisk hver dag, bare en gang i blant, det samme med melkeprodukter (hvem vet, kan godt hende det tar måneder før jeg spiser både fisk og melkeprodukter igjen). Rødt kjøtt, kylling og egg har jeg derimot ikke tenkt til å røre (nei, tagliatellen inneholdt ikke egg). Og nå gidder jeg ikke unnskylde meg lenger, god natt!




*Jeg er klar over at jeg ved å spise creme fraiché har brutt ihvertfall prinsipp nr.1, og hva skal jeg si til det? Ingenting. Jeg er bare et (dårlig) et menneske.